Wednesday, 17 June 2015

Bokanmeldelse: Stygg kjærlighet, Colleen Hoover

Forlag: Gursli Berg Forlag
Sideantall: 347
Utgitt: April 2015
Sjanger: Romantikk / New Adult
Kilde: Leseeksemplar
Verdt å vite: Colleen Hoover er en av de mestselgende forfatterne innen New Adult - sjangeren i USA. Hun debuterte i 2012 med New Adult - romanen Slammed, som hun selvpubliserte. Boken ble fort en suksess, og Hoover fikk kontrakt med et forlag samme år. Hun har så langt skrev ni romaner. Stygg kjærlighet er under filmatisering, og filmen har premiere i USA 1. februar 2016.

Realistisk kjærlighet

Første gang Tate møter flygeren Miles Archer, full og sovende foran døren til hennes brors leilighet,  er forelskelse det siste hun føler. Etter hvert som de to ser hverandre mer våkner en sterk, gjensidig tiltrekning som kulminerer i dampende sex. Miles er ikke klar for noe forhold, og Tate har ikke tid til å ha kjæreste. De bestemmer seg derfor for å bli "good fucking friends", og Miles setter to regler: Tate må ikke spørre ham om hans fortid, og hun kan ikke vente seg noen fremtid. Tate går gladelig med på reglene, men det skal vise seg å bli alt annet enn enkelt å overholde dem.

Jeg har som mål å gjøre meg kjent med New Adult -sjangeren i år, og har allerede lest Hoovers debutroman Slammed. Den fristet til mer lesing av samme forfatter, så da Stygg kjærlighet ble oversatt grep jeg muligheten.

Boken fortelles gjennom tre ulike synsvinkler, hovedsaklig alternerer det mellom Tate og Miles. Bruken av jeg-forteller er mer regelen enn unntaket innenfor New Adult, og medfører at teksten fremstår enda nærere for leseren, og det gir en fortettet stemning. Et av fareelementene ved å skildre begge hovedpersonenes tanker i jeg-form er at spenningen kan utebli da vi alt vet hva de tenker. I denne romanen bidrar det til å øke spenningen vet at forholdet dem i mellom virker håpløst, samtidig som vi aner at det ligger mer mellom linjene. Som leser ble jeg veldig opptatt av å finne ut hva som er årsaken til at Miles har blitt slik som han er.

Hoover skriver enkelt og effektivt, og av og til poetisk. Hun er glad i å sette opp deler av teksten på kreativt og lyrisk vis, og måten hun skriver på gir et melodiøst og rytmisk språk som fører til at sidene vendes raskt.

Tate og Hoover har egenskaper som gjør at målgruppen for denne sjangeren lett vil kunne kjenne seg igjen i deres tanker og følelser. Sistnevnte er også noe av bokens styrker. Mange har vært i Tates sted, håpløst forelsket og villige til å klare seg med smuler bare for å få noen fine øyeblikk med gutten de er forelsket i. Vi kan gjenkjenne forelskelsens lengsler og nag. Frykten for fremtiden. Hjertesorgen. Hoover er god på å skildre realistiske mennesker som treffer leseren.

Dette er en realistisk kjærlighetshistorie, men boken tar også opp andre temaer. Det handler om sorg og tap, fremtidsfrykt og ønsket om å bli voksen samtidig som man sliter med å gi slipp i det som har vært.

Stygg kjærlighet er en helt ok bok i den sjangeren den er skrevet for. Språket gir ikke mye motstand, og jeg syntes den norske oversettelsen tidvis var for preget av anglisismer i tillegg til at det var flere skrivefeil og ord som manglet. I tillegg byr ikke boken på de største overraskelsene hva gjelder historien. Det er en type bok som fungerer fint som tidtrøyte og virkelighetsflukt, men ikke en bok som setter spor lenge etterpå. Jeg leste den da jeg hadde lesesperre, og i så måte bidro den til å vekke leselysten min igjen.Jeg tok meg i å bli engasjert i karakterene og historien deres, selv om jeg ante hvordan det ville ende. Og jeg hadde vanskeligheter med å legge boken fra meg.

Stygg kjærlighet passer like godt for voksne som vil mimre tilbake til hvordan det var å være ung, samtidig som den passer målgruppen.


Monday, 4 May 2015

Bokanmeldelse: Judaskysset, Eirik Husby Sæther

Forlag: Gyldendal
Sideantall: 320
Utgitt: Januar 2015
Sjanger: Krim
Kilde: Leseeksemplar fra
Verdt å vite: Eirik Husby Sæther har studert kriminologi, og arbeider til daglig ved Krimvakta i Oslo. Han debuterte på Juritzen forlag i 2012 med Lobotomisten, som senere fikk en oppfølger med Heksedoktoren. Nå har Sæther byttet forlag til Gyldendal, og Judaskysset er første bok i en planlagt krimserie med Mikael Wulf i hovedrollen.

Oslo Noir


Erik Husby Sæthers forlagsbytte kan ha bidratt til forfatterens litterære utvikling. Judaskysset er en mer velskrevet bok enn forgjengerne.

Mikael Wulf er politimann på Grinelaget ved krimvakta i Oslo, og rykker ut på likfunn, dødsfall og voldtekter. Mikael fosterbror, dopselgeren William, har rotet seg opp i en alvorlig situasjon - kidnappet og bedt om å svare for hvor et stjålet parti heroin befinner seg. Da en død narkoman blir funnet på Oslo S blir Mikael tilkalt, og snart forstår han at broren er i alvorlig fare. Det blir et kappløp mot tiden for å finne William før det er for sent.

Judaskysset er en mørk og rå kriminalroman. Forfatterens hang til det nifse og makabre har fulgt ham også inn i denne boken. Han går ikke av veien for å beskrive groteske detaljer. Av og til har han en tendens til å bli litt overforklarende, noe som bremser spenningen i boken. Sett bort i fra detaljene ligger Sæthers talent i skildringene, og her har han hatt en stor utvikling siden debuten. Han er svært god på å skildre mørke og håpløshet, og mennesker som befinner seg helt på bunnen. Han er en god menneskelig observatør, byr på gode metaforer og bilder, og interessante refleksjoner. De gangene han stanser opp og maler ut et øyeblikk er boken på sitt aller beste. Skildringene er også det som hever boken fra det mer gjennomsnittlige, og som gjør at jeg ser frem til å lese mer fra forfatteren senere.

En annen styrke ved boken er at den gir innblikk i et miljø som svært få av oss kjenner fra før. Det er sterkt, men også interessant, å lese om livet til rusmisbrukerne rundt Oslo S og hverdagen til politimennene ved Krimvakta i Oslo. Sæther gir oss et blikk inn mot en rå og annerledes verden, og han gjør det med tyngde og troverdighet.

Judaskysset handler om død og fordervelse. Om mennesker som straffer seg selv og som går med en Judas inni seg. De mørke tunellene under Oslo S, som er en stor del av handlingen, kan stå som en metafor for vandringen i karakterenes egen mørke psyke. Men i enden av en tunell befinner det seg ofte et håpets lys, så også i denne boken.

Terningkast 4

Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk i Bok og samfunn.

Thursday, 16 April 2015

"Noen kjenner mitt navn" er blitt tv-serie

Lawrence Hills roman om Aminata, som kidnappes og ender opp som slave i USA, ble en suksess i Norge da den utkom for flere år siden. Forfatteren og boken var faktisk en av årsakene til at jeg startet med forfatterintervjuer her på bloggen.



Lawrence Hill  har vunnet flere priser for boken internasjonalt, og det har lenge vært kjent at den skulle filmatiseres. Denne våren debuterte miniserien The Book of Negroes på kanadiske tv-skjermer. Clement Virgo, som blant annet har regissert et par episoder av tv-serien The Wire, står for regien.


Kritikerne har vært blandet i sine tilbakemeldinger. Det pekes på at historien bruker litt tid på å komme i gang, og at historien faller mot slutten. Hovedrolleinnehaver Aujanue Ellis får strålende tilbakemeldinger, og skal visstnok bære hele serien. The Book of Negroes blir også sammenliknet med tv-suksessen Roots fra 1970-tallet.


Hvis du bor i Norge og har lyst til å se serien, er det mulig dersom du har en amerikansk versjon av apple-tv. Serien kan også kjøpes for streaming hos Amazon, eller du kan rett og slett kjøpe dvd' en som utkom 7. april i Canada.


Her er trailer for serien:



Related Posts with Thumbnails
 
Blog designed by Dreamy Blog Designs using Kimla's Storytime kit.