Sunday, 14 September 2014

Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn vant Bokbloggerprisen 2013

Det har blitt en årlig tradisjon at norske bokbloggere har treff under Oslo Bokfestival. Bokbloggere fra fjern og nær flyr, kjører og toger til hovedstaden for en helg helt i litteraturens tegn. Vi snakker om litteratur, deler entusiastisk tips om bøker vi liker, snakker om blogging generelt og egne tanker rundt dette, henger i bokhandlere og har det rett og slett knakende fint.

Bokbordet er blitt en fast foreteelse på bokbloggertreffet. I år valgte vi å la være å ta i mot anmeldereksemplarer fra forlag, og tok heller med bøker selv som vi la på bordet. Vi ønsker å vise vår uavhengighet og vil ikke oppleve at bøkene som hadde ligget på bordet hadde styrt hva bokbloggere leste det neste halve året.

Årets bokbloggertreff var ikke bare det tredje i rekken, men hadde også en helt spesiell stemning over seg for denne gangen skulle vi dele ut Bokbloggerprisen for første gang, etter at vi hadde bokbad med de nominerte forfatterne. Ideen til prisen fikk vi som organiserer bokbloggertreffet på vårt julebord i 2012, og inspirasjonen var hentet fra svenske bokbloggere. Vi hadde lyst til å gjøre noe som kunne samle de norske bokbloggerne, og samtidig sette søkelyset på norsk litteratur og norske forfattere.  Som Line Tidemann sa det i talen sin under utdelingen:

-Vi ønsket å øke engasjementet for norsk samtidslitteratur blant oss bokbloggere, til å diskutere hva vi leser av norske bøker. Hva vi synes er bra. Hva vi synes er mindre bra. For en del av oss er nok ikke norsk samtidslitteratur det som frister mest i bokhandelen. Når norsk samtidslitteratur nevnes i kommentarfeltet på min blogg, er det ofte med et negativt fortegn; at den mangler humor, er besatt av nære relasjoner, har navlebeskuende hovedpersoner, mangler gode historier og i bunn og grunn er veldig lite spennende. Nå hadde vi muligheten til å oppdage gode norske bøker som vi kanskje ellers ikke ville ha lest, fortalte Tidemann.

Bokbloggerprisen går til bøker utgitt på norsk for første gang året før, så i janur i år åpnet vi for nominasjoner til årets pris. 57 bokbloggere nominerte til sammen 145 bøker fordelt på kategoriene Årets roman og Åpen klasse:

67 bøker var nominert til Årets roman.
78 bøker var nominert i Åpen klasse.
23 av 67 romaner var krim.
28% av stemmene i Åpen klasse gikk til barne- og ungdomslitteratur.
28% av stemmene gikk til dokumentar.
13% til lyrikk.
8% til novelle- og essaysamlinger.

De bøkene som fikk flest stemmer ble satt på en såkalt longlist, og dette skulle fort vise seg å bli veldig spennende.  - Den aller siste stemmen som kom inn i januar endret på longlist, da Gaute Heivoll dyttet ut Cecilie Enger. Denne siste stemmen kom for sikkerhets skyld inn siste kveld kl 23.59, fortalte Tidemann.

Noen uker etter nominasjonene gikk vi ut med kortlistene over hvilke bøker som skulle samleses det neste halvåret, og kortlistene så slik ut:

Åpen klasse:
Lisa Aisato: Fugl
Siri Pettersen: Odinsbarn
Ruth Lillegraven: Urd
Årets roman:
Roy Jacobsen: De usynlige
Agnes Ravatn: Fugletribunalet
Herbjørg Wassmo: Disse øyeblikk

De tre nominerte bøkene til Årets roman fikk 8,5% prosent av stemmene i nominasjonsrunden. Bøkene på shortlist i Åpen klasse gjorde det enda bedre, og fikk hele 25% av stemmene.

- Vi har tenkt på samlesingen som det viktigste med prisen både for bloggerne og de nominerte forfatterne.Vi har ikke så mye å tilby forfatterne som vinner. Vi har ingen sponsorer som kan gi pengepremie, og bokbloggere har ikke høy nok status til at vi kan tilby vinnerne prestisje. Men så er det jo ofte sånn med andre priser, at det er gøy for forfatterne å vinne, men enda mer gøy hvis det betyr at bøkene deres får mer oppmerksomhet fra lesere og når ut til flere. Så kanskje kan vi si det sånn at Bokbloggerprisen hopper over pengepremie, heder og ære, og går rett på den staselige bonusen: Massevis av oppmerksomhet fra leserne! fortalte Tidemann.

Lisa Aisato og Siri Pettersen var begge nominert til Bokbloggerprisen 2013 i Åpen klasse.

Vi i komiteen brukte mye tid på å diskutere i forkant hvordan vi skulle legge opp prisen, og vi var usikre på om det var noen vits å ha samlesing i det hele tatt. Vi tenkte at bokbloggerne trolig ville stemme på de samme bøkene som de nominerte, og at plasseringene ikke ville endre seg, men der tok vi veldig feil, og det synes vi er moro. Samlesing av bøker har en hensikt. - Ingen av de seks bøkene har beholdt plasseringen de fikk i januar. Det som er veldig pussig, er at bøkene har flyttet seg helt likt i begge kategorier. Førsteplassene har rykket ned til tredjeplass, tredjeplass opp til andreplass, og andreplass opp til førsteplass, fortalte Tidemann, og kom med en avsløring:- Etter nominasjonsrunden i januar var vinneren i kategorien Årets roman Roy Jacobsens De usynlige. Den fikk aller flest poeng i sin kategori, og den fikk aller flest poeng av de seks bøkene på shortlist. Etter den endelige avstemningen i august var resultatet faktisk snudd på hodet. De usynlige fikk totalt 30 poeng, og havnet på sisteplass både blant romanene og på hele shortlisten, sa Tidemann.

Da stemmegivingen tok til i august i år ble det veldig spennende, og det var fryktelig jevnt. Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo og Fugletribunalet av Agnes Ravatn byttet på å ligge i tet etter hvert som flere bokbloggere stemte på sin favoritt i kategorien Årets Roman. -Det var umulig å si noe sikkert før den siste dagen, altså 20. august. Da hadde vi en andreplass som hadde fått totalt 44 poeng, og en førsteplass som hadde fått 48 poeng, fortalte Tidemann, før en rørt Agnes Ravatn ble utropt som vinneren i Årets roman.

Fugletribunalet av Agnes Ravatn er norske bokbloggeres romanfavoritt fra 2013.

I Åpen klasse var det også veldig jevnt, og det viste seg fort at denne kategorien skapte aller størst engasjement blant bokbloggerne. -Om det var jevnt mellom Wassmo og Ravatn, var det enda jevnere mellom første- og andreplassen i Åpen klasse. Aller siste stemme avgjorde, og ga et endelig resultat der andreplassen fikk 54 poeng og vinneren hele 56 poeng.Det betyr at vinneren i Åpen klasse fikk aller flest stemmer av de seks bøkene på shortlist. Boken som har vunnet i Åpen klasse var den boken som overbeviste, begeistret, engasjerte og berørte flest bokbloggere, fortalte Tidemann, før Lillegraven ble utropt som vinneren.

Ruth Lillegravens Urd har begeistret norske bokbloggere. Foto: Rose Marie Christiansen

Begge de to vinnerne fikk, ved siden av blomster, utdelt en liten bok hvor vi har samlet alle bokbloggtekster om bøkene deres, samt kommentarer på innleggene. Det som varmet et bokblogghjerte var å se hvor glade forfatterne ble for prisen. Lillegraven sa sågar at prisen nesten betydde mer for henne enn Brageprisen, fordi Bokbloggerprisen er lesernes pris. Det er også utrolig morsomt at to bøker på nynorsk stakk av med seieren. Det blir skrevet og sagt mye om norske bokbloggere i offentligheten, og mye av det som ytres er generaliseringer tuftet på myter som ikke stemmer. Bokbloggerprisen viser for alvor at norske bokbloggere langt fra leser og elsker lette underholdningsromaner og krim. Faktisk var det lite krim på listene over de nominerte. Det at en diktsamling fikk aller flest stemmer er veldig morsomt.

De to vinnerne av Bokbloggerprisen 2013. Foto: Rose Marie Christiansen
Bokbloggerprisen har engasjert norske bokbloggere gjennom hele året, og den fortsetter å engasjere. Etter prisutdelingen i går ble det mye snakk om litteratur og 2014 - utgivelser. Det ble delt tips om hvilke av årets diktsamlinger det kan være verdt å merke seg, debutanter som virker spennende og utgivelser som har fått lite omtale i pressen, men som virker veldig gode, samt mange samtaler om bokhøsten og hvilke bøker vi har mest troen på der.

Jeg håper og tror at Bokbloggerprisen kan fortsette å løfte frem god, norsk litteratur, engasjere norske bokbloggere og gi lesetips til alle dere der ute som ikke blogger selv, men som leser norske bokblogger fordi dere vil finne tips til gode bøker. I en tid hvor mange, meg selv inkludert, leser mye på engelsk er det viktig at vi samtidig ikke mister fokuset på den norske litteraturen. Og i en hverdag hvor bestselgerne får stadig mer fokus, slik en artikkel i magasinet i Dagens Næringsliv lørdag viste, er det viktig at vi får fremhevet og satt fokus på bredden i norsk litteratur. Det føler jeg vi så langt har oppnådd med Bokbloggerprisen, og jeg håper det vil fortsette.

Thursday, 4 September 2014

Bokanmeldelse: One Kick, Chelsea Cain

Forlag: Simon & Schuster
Sideantall: 306
Utgitt: August 2014
Sjanger: Krim
Kilde: Leseeksemplar
Verdt å vite: Chelsea Cain debuterte med Hjerterått i 2007, den første boken hvor vi møter seriemorder Gretchen Lowell og etterforsker Archie Sheridan. Siden da har hun skrevet 6 bøker i denne serien. Tanken er å alternere mellom å skrive på den serien, og å skrive på den nye hvorav første bok utkom nå i august. Skaperen av Dexter planlegger forøvrig en ny tv-serie basert på bøkene om Kick Lannigan. Aschehoug utgir Cains bøker i Norge.

Psykologisk og spennende

Med One Kick har Chelsea Cain tatt et stort skritt opp som forfatter. Boken er blant de beste hun har skrevet til nå.

Kick Lannigan var syv år gammel da hun ble kidnappet fra sin familie av en pedofil mann. I årene hun levde sammen med sin kidnapper, lærte Kick egenskaper som få unge piker kan. Hun ble ekspert på å dirke opp håndjern og låser, kan lage bomber og rømme fra de mest umulige situasjoner. Alt dette egenskaper hennes kidnapper lærte henne. Etter hvert blir Kick reddet av FBI, og da bokens hovedhandling tar til er hun 21 år og bruker fortsatt mye tid på å perfeksjonere seg innen aktiviteter som kampsport, pistolskyting, knivkamp og flukt. Ingen skal få gjøre henne til et offer igjen.

Overlevelse er ikke det eneste Kick bruker tiden sin på. Hun følger også nøye med hver gang et lite barn forsvinner, og håper at hun kan bidra til å finne ungen. Da en liten gutt og pike blir borte, blir Kick spesielt engasjert. Snart blir hun kontaktet av en mystisk og rik mann som kaller seg Bishop. Han tror Kick har det som skal til for å finne de forsvunne barna. Under letingen må Kick konfrontere demoner fra sin egen fortid.

Det krever en del av en forfatter som bestemmer seg for å skrive om temaer som barneporno og pedofili, og med tanke på de bøkene Cain har skrevet tidligere er det lett å bli skeptisk. Hun har veltet seg i sadisme og hjerterå beskrivelser av Lowells bedrifter. I denne boken er Cains skrivestil nesten ikke til å kjenne igjen. Hun har latt de direkte skildringene ligge, og antyder mer enn hun beskriver,  spesielt når det gjelder det Kick har opplevd. Ikke bare gjør det at man unngår noe av sjokkeffekten, men det skaper også et par spørsmål underveis hos leseren.

Der jeg kjenner igjen Cain fra tidligere bøker, så er det i hennes måte å skape en sidevendende historie på. Hun er god på spenningsoppbygging, på å porsjonere ut ledetråder og overraskelser underveis. Kapitlene er korte, og det er lite dødpunkter. Dette er en type bok man lett leser ut på en kveld.

Et annet tilbakevendende tema hos Cain er relasjonen mellom offer og overgriper. I bøkene om Gretchen og Archie blir dette viet mye plass, og i One Kick er det relasjonen Kick har til Mel, mannen som kidnappet henne. Ting som Stockholmsyndromet er lett å tenke på. I likhet med de forannevnte bøkene er uansett dette en relasjon som gir boken en nifs undertone. 

En annen av Cains styrker er karaktertegningene, og hennes evne til å beskrive menneskelig psykologi. Kick Lannigan er en heltinne det skal bli svært interessant å følge med videre. Cain lar oss bli kjent med henne lag for lag, og hun gjør en formidabel jobb med å skildre en ung kvinne som har gått gjennom traumatiske opplevelser og forsøker å stå på egne bein etterpå. Kick fremstår som svært troverdig og på samme tid veldig menneskelig. Likevel, når det kommer til talentene hennes for å overleve, får hun av og til mer et preg av superheltinne. Ivrige krimlesere vil kunne trekke assosiasjoner til Lisbeth Salander. For min egen del fikk jeg også assosiasjoner til flere av karakterene i Gillian Flynns tidligere bøker.  Forholdet mellom Kick og Bishop er også godt tegnet. Han er en mann som skjuler mye, og det skaper ekstra spenning i boken. 

Jeg nevnte troverdighet. På det psykologiske plan er boken troverdig, men når det kommer til Bishop og hans kontakter er det et par elementer jeg hadde vanskelig for å svelge. Jeg skal ikke si mer for ikke å røpe for mye av handlingen. Uansett er ikke dette en så stor greie at det ødelegger for leseopplevelsen.

One Kick handler om overlevelse og hvor mye et menneske kan tåle. Det er en bok om indre demoner og om søken etter rettferdighet.

Tittelen One Kick har forøvrig flere betydninger: Det kan hentyde på at det ikke finnes noen som Kick, at man bare får en sjanse til å overleve/komme seg unna, samt at begrepet også er brukt innen kampsport.

One Kick er en godt skrevet, medrivende og psykologisk interessant thriller. Jeg tror dette er boken som vil ta Cain ut til enda større lesermasser. Jeg fant meg i hvert fall i å være hele oppslukt mens jeg leste.

Thursday, 21 August 2014

Bokelskerinnen intervjuer: Gøril Emilie Hellen

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Gøril Emilie Hellen velkommen til bloggen min:
Foto: Julie Pike
Gøril Emilie Hellen vokste opp i Trondheim, og er i dag bosatt i Sandefjord med mann og tre barn. Hun har studert journalistikk ved Universitetet i Nordland, og har mellomfag i drama, film og teater fra NTNU. Her har hun også studert sosialpsykologi, sosialantropologi og religionshistorie. Gøril har arbeidet som journalist og tekstforfatter i en rekke år, og vært ansatt i mediebyrå. Hun har også vært med på å skrive tekster til tv2-serien Hotel Cæsar.

Skriving og kreativitet har alltid vært viktig for Gøril, og hun har drømt om å bli forfatter siden hun var liten. I 2003 skrev hun en egen reisehåndsbok om Trøndelag for Aschehoug i serien Opplev Norge. Denne høsten gjør hun sin debut som skjønnlitterær forfatter med romanen Veien over klippene
I Veien over klippene møter vi Lucia, som lever sammen med sin forlovede Jack i London. Lucia er flau over sin herkomst, og ønsker ikke at forloveden skal være med henne hjem på ferie til Helgelandskysten. Hun forteller ham derfor at moren er syk, og tilfeldighetene vil ha det til at Lucias mor død. Lucia bestemmer seg for å reise til Italia for å sette ned morens urne her.

I dette intervjuet kan du blant annet lese om hvordan Gøril fikk ideen til denne romanen, og hva hun tenker om at boken hennes nå ligger på bestselgerlisten til Ark bokhandel:

Du debuterte nylig med Veien over klippene. Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Ideen til romanen fikk jeg da min mann og jeg var på bryllupsreise ved Liguriakysten i 2006. En av hovedkarakterene, Raffaela, kom til meg som et sterkt visuelt, indre bilde, og jeg visste med én gang at hun var starten på en historie. Først noen år senere, da jeg bestemte meg for å si opp den faste jobben min for å kunne realisere forfatterdrømmen, fikk jeg det praktiske og følelsesmessige rommet jeg trengte for å begynne på historien. Ved siden av nesten full jobb som frilansjournalist, familieliv og andre forpliktelser, tok det drøyt fire år å komme i mål.

Du har vokst opp i Trondheim, men har lagt deler av handlingen i romanen din til Helgelandskysten og London. Hva er bakgrunnen for dette?

Jeg har en forkjærlighet for det nordnorske landskapet etter å ha bodd der et par år, men valget av Nord-Norge er også en konsekvens av selve historien. Hoveddelen av historien utspiller seg i Italia, og jeg lette etter en forbindelse mellom Norge og Italia. Nord-Norge og tørrfiskproduksjonen kom som en naturlig konsekvens, for mye av tørrfiskeksporten går nettopp til Italia. Slik ble Liguriakysten og Helgeland knyttet sammen i romanuniverset. London, derimot, representerer et miljø som er radikalt annerledes enn miljøet på den karrige øya der hovedkarakteren Lucia vokste opp, en avstand som også representerer den følelsesmessige avstanden Lucia har valgt å ta til sin egen bakgrunn.

I romanen beskriver du en kvinnes leting etter seg selv og sitt opphav. Hva er årsaken til at du valgte nettopp dette temaet for boken din?
Vi tar hele tiden valg – men hvorfor velger vi som vi gjør? Mange av oss tar valg basert på ytre kriterier, eller kanskje basert på hva andre mener er riktig for oss. Konsekvensen kan være at vi lever et liv som er ytre drevet, der vi risikerer å gå på akkord med våre innerste behov. Hovedkarakteren Lucia har i stor grad tatt sine valg basert på slike ytre kriterier, men er også drevet av et behov for å ta følelsesmessig avstand fra det hun vokste opp i, blant annet fordi morens undertrykte sorg ligger som et ubevisst avtrykk i henne selv.

Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?

Det meste utfordrende har vært å stå i den krevende prosessen det er å skrive en roman samtidig som jeg har hatt nesten full jobb som frilansjournalist og et familieliv med svært aktive barn. Jeg er stolt over at jeg ikke ga opp, at jeg stolte på min egen drøm om at denne romanen kunne bli en realitet. Det er utfordrende og krevende å stå ved store drømmer, men av respekt for meg selv kunne jeg ikke la det være uprøvd.

Du har en veldig kreativ bakgrunn, og har blant annet studert teater og arbeidet som journalist. Hvordan har dette hjulpet deg i arbeidet med romanen?

Den viktigste erfaringen fra andre prosjekter, og som jeg har tatt med meg inn i skriveprosessen, er vissheten om at kreativitet først og fremst er et resultat av målrettet og fokusert innsats, sjeldnere gylne bobler av inspirasjon. Når flyten og inspirasjonen er der, er det fantastisk, men som regel er det som en konsekvens av å ha jobbet hardt og ploget vei inn i det ukjente.

Boken føyer seg inn i rekken av liknende romaner fra storheter som Kate Morton og Katherine Webb. Hva tror du er årsaken til at disse romanene er så populære? 


Både film og litteratur gir oss en mulighet til å legge ut på reiser inn i andre menneskers liv, erfare sider av livet vi ellers ikke ville fått mulighet til. Mange av disse romanene våger seg inn i de store følelsene, og jeg tror vi kan lære mer om det å være menneske ved å våge å kjenne på disse følelsene. Vi lever i et utpreget hodesamfunn, der vi i stor grad er styrt av fornuft og intellekt. Slike romaner gir kanskje et pusterom fra fornuftsbaserte hverdagskrav, for ikke alt trenger å være så dyptpløyende og flinkt. Personlig har jeg jobbet mye med meg selv for å fjerne meg nettopp fra det ”flinke”, det hodestyrte. Romaner av nevnte forfattere, min egen roman inkludert, er historier som leses med hjertet. Den som ikke våger å åpne opp for den følelsesmessige reisen de byr på, vil sannsynligvis ikke ha noe særlig utbytte av slike bøker.

Din roman er også populær, og har gått inn på bestselgerlisten til Ark. Hadde du ventet at boken din skulle slå så godt an?
Jeg er positivt overrasket over mottakelsen, selv om forlaget har sagt at boka har potensial til å treffe en bred lesergruppe. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lesere som ikke har klart å legge fra seg boka, folk i ulike aldre, menn og kvinner, kjente og ukjente, som har latt seg rive med av historien. Men slikt vet man aldri på forhånd, og jeg er ydmykt takknemlig over alle som har glede over å tre inn i mitt romanunivers.

Har du noen råd til andre forfatterspirer som drømmer om å skrive og bli utgitt i samme sjanger som deg?

Mitt beste råd er å innstille seg på en skikkelig lang og hard arbeidsøkt, være forberedt på at det krever til dels store forsakelser. Kanskje er det sant som det sies, at det handler om10 prosent talent og 90 prosent hardt arbeid.

Og helt til slutt: Hvilken bok/bøker skal du lese denne høsten? 

Jeg leser alltid flere bøker samtidig, både skjønnlitteratur og sakprosa. Akkurat nå leser jeg Raushetens tid av Cathrine Aspaas og Det du tror på av Zoë Heller. Liv etter Liv av Kate Atkinson og Monstermenneske av Kjersti Skomsvold ligger klare på nattbordet. Stoner av John Williams står på vent. Det samme gjør 33 av Kjersti Skomsvold og de siste utgivelsene til Anne Gavalda og Alice Munroe. Listen er lang, for det er så mange bøker jeg gjerne vil lese!

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Gøril Emilie Hellen.

Veien over klippene har, som jeg skriver, gått inn på bestselgerlisten til Ark bokhandel denne uken. Jeg kommer tilbake med min omtale av romanen senere.




Related Posts with Thumbnails
 
Blog designed by Dreamy Blog Designs using Kimla's Storytime kit.