Thursday, 21 August 2014

Bokelskerinnen intervjuer: Gøril Emilie Hellen

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Gøril Emilie Hellen velkommen til bloggen min:
Foto: Julie Pike
Gøril Emilie Hellen vokste opp i Trondheim, og er i dag bosatt i Sandefjord med mann og tre barn. Hun har studert journalistikk ved Universitetet i Nordland, og har mellomfag i drama, film og teater fra NTNU. Her har hun også studert sosialpsykologi, sosialantropologi og religionshistorie. Gøril har arbeidet som journalist og tekstforfatter i en rekke år, og vært ansatt i mediebyrå. Hun har også vært med på å skrive tekster til tv2-serien Hotel Cæsar.

Skriving og kreativitet har alltid vært viktig for Gøril, og hun har drømt om å bli forfatter siden hun var liten. I 2003 skrev hun en egen reisehåndsbok om Trøndelag for Aschehoug i serien Opplev Norge. Denne høsten gjør hun sin debut som skjønnlitterær forfatter med romanen Veien over klippene
I Veien over klippene møter vi Lucia, som lever sammen med sin forlovede Jack i London. Lucia er flau over sin herkomst, og ønsker ikke at forloveden skal være med henne hjem på ferie til Helgelandskysten. Hun forteller ham derfor at moren er syk, og tilfeldighetene vil ha det til at Lucias mor død. Lucia bestemmer seg for å reise til Italia for å sette ned morens urne her.

I dette intervjuet kan du blant annet lese om hvordan Gøril fikk ideen til denne romanen, og hva hun tenker om at boken hennes nå ligger på bestselgerlisten til Ark bokhandel:

Du debuterte nylig med Veien over klippene. Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Ideen til romanen fikk jeg da min mann og jeg var på bryllupsreise ved Liguriakysten i 2006. En av hovedkarakterene, Raffaela, kom til meg som et sterkt visuelt, indre bilde, og jeg visste med én gang at hun var starten på en historie. Først noen år senere, da jeg bestemte meg for å si opp den faste jobben min for å kunne realisere forfatterdrømmen, fikk jeg det praktiske og følelsesmessige rommet jeg trengte for å begynne på historien. Ved siden av nesten full jobb som frilansjournalist, familieliv og andre forpliktelser, tok det drøyt fire år å komme i mål.

Du har vokst opp i Trondheim, men har lagt deler av handlingen i romanen din til Helgelandskysten og London. Hva er bakgrunnen for dette?

Jeg har en forkjærlighet for det nordnorske landskapet etter å ha bodd der et par år, men valget av Nord-Norge er også en konsekvens av selve historien. Hoveddelen av historien utspiller seg i Italia, og jeg lette etter en forbindelse mellom Norge og Italia. Nord-Norge og tørrfiskproduksjonen kom som en naturlig konsekvens, for mye av tørrfiskeksporten går nettopp til Italia. Slik ble Liguriakysten og Helgeland knyttet sammen i romanuniverset. London, derimot, representerer et miljø som er radikalt annerledes enn miljøet på den karrige øya der hovedkarakteren Lucia vokste opp, en avstand som også representerer den følelsesmessige avstanden Lucia har valgt å ta til sin egen bakgrunn.

I romanen beskriver du en kvinnes leting etter seg selv og sitt opphav. Hva er årsaken til at du valgte nettopp dette temaet for boken din?
Vi tar hele tiden valg – men hvorfor velger vi som vi gjør? Mange av oss tar valg basert på ytre kriterier, eller kanskje basert på hva andre mener er riktig for oss. Konsekvensen kan være at vi lever et liv som er ytre drevet, der vi risikerer å gå på akkord med våre innerste behov. Hovedkarakteren Lucia har i stor grad tatt sine valg basert på slike ytre kriterier, men er også drevet av et behov for å ta følelsesmessig avstand fra det hun vokste opp i, blant annet fordi morens undertrykte sorg ligger som et ubevisst avtrykk i henne selv.

Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?

Det meste utfordrende har vært å stå i den krevende prosessen det er å skrive en roman samtidig som jeg har hatt nesten full jobb som frilansjournalist og et familieliv med svært aktive barn. Jeg er stolt over at jeg ikke ga opp, at jeg stolte på min egen drøm om at denne romanen kunne bli en realitet. Det er utfordrende og krevende å stå ved store drømmer, men av respekt for meg selv kunne jeg ikke la det være uprøvd.

Du har en veldig kreativ bakgrunn, og har blant annet studert teater og arbeidet som journalist. Hvordan har dette hjulpet deg i arbeidet med romanen?

Den viktigste erfaringen fra andre prosjekter, og som jeg har tatt med meg inn i skriveprosessen, er vissheten om at kreativitet først og fremst er et resultat av målrettet og fokusert innsats, sjeldnere gylne bobler av inspirasjon. Når flyten og inspirasjonen er der, er det fantastisk, men som regel er det som en konsekvens av å ha jobbet hardt og ploget vei inn i det ukjente.

Boken føyer seg inn i rekken av liknende romaner fra storheter som Kate Morton og Katherine Webb. Hva tror du er årsaken til at disse romanene er så populære? 


Både film og litteratur gir oss en mulighet til å legge ut på reiser inn i andre menneskers liv, erfare sider av livet vi ellers ikke ville fått mulighet til. Mange av disse romanene våger seg inn i de store følelsene, og jeg tror vi kan lære mer om det å være menneske ved å våge å kjenne på disse følelsene. Vi lever i et utpreget hodesamfunn, der vi i stor grad er styrt av fornuft og intellekt. Slike romaner gir kanskje et pusterom fra fornuftsbaserte hverdagskrav, for ikke alt trenger å være så dyptpløyende og flinkt. Personlig har jeg jobbet mye med meg selv for å fjerne meg nettopp fra det ”flinke”, det hodestyrte. Romaner av nevnte forfattere, min egen roman inkludert, er historier som leses med hjertet. Den som ikke våger å åpne opp for den følelsesmessige reisen de byr på, vil sannsynligvis ikke ha noe særlig utbytte av slike bøker.

Din roman er også populær, og har gått inn på bestselgerlisten til Ark. Hadde du ventet at boken din skulle slå så godt an?
Jeg er positivt overrasket over mottakelsen, selv om forlaget har sagt at boka har potensial til å treffe en bred lesergruppe. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lesere som ikke har klart å legge fra seg boka, folk i ulike aldre, menn og kvinner, kjente og ukjente, som har latt seg rive med av historien. Men slikt vet man aldri på forhånd, og jeg er ydmykt takknemlig over alle som har glede over å tre inn i mitt romanunivers.

Har du noen råd til andre forfatterspirer som drømmer om å skrive og bli utgitt i samme sjanger som deg?

Mitt beste råd er å innstille seg på en skikkelig lang og hard arbeidsøkt, være forberedt på at det krever til dels store forsakelser. Kanskje er det sant som det sies, at det handler om10 prosent talent og 90 prosent hardt arbeid.

Og helt til slutt: Hvilken bok/bøker skal du lese denne høsten? 

Jeg leser alltid flere bøker samtidig, både skjønnlitteratur og sakprosa. Akkurat nå leser jeg Raushetens tid av Cathrine Aspaas og Det du tror på av Zoë Heller. Liv etter Liv av Kate Atkinson og Monstermenneske av Kjersti Skomsvold ligger klare på nattbordet. Stoner av John Williams står på vent. Det samme gjør 33 av Kjersti Skomsvold og de siste utgivelsene til Anne Gavalda og Alice Munroe. Listen er lang, for det er så mange bøker jeg gjerne vil lese!

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Gøril Emilie Hellen.

Veien over klippene har, som jeg skriver, gått inn på bestselgerlisten til Ark bokhandel denne uken. Jeg kommer tilbake med min omtale av romanen senere.




Wednesday, 20 August 2014

Kjapp omtale: Underworld London, Catharine Arnold

Forlag: Simon & Schuster
Utgitt: 2012
Sideantall: 340 (Pocket)
Sjanger: Sakprosa
Kilde: Kjøpt selv
Verdt å vite: Britiske Catharine Arnold er journalist, og utdannet innen English og psykologi.  Hun har skrevet tre historiske bøker om London.

Kjapp omtale:
Jeg er veldig interessert i Londons historie, og siden jeg i tillegg liker å lese krimhistorie virket denne boken midt i blinken for meg. Gjennom 16 kapitler tar forfatteren oss med på en reise til mørkere deler av Londons underverden. Vi kan lese om forholdene ved beryktede fengsler som Newgate Gaol og Old Bailey, om lommetyver og landeveisrøvere, Scotland Yard, gjengkriminalitet og gangstere. Vi får historier om henrettelser ved Tyburn og andre grusomme straffer som myndighetene har tildelt dømte personer.

Boken er lett å lese, interessant og en sidevender. Arnold har funnet frem til mange interessante historier, og har fokus på mennesker og menneskeskjebner. På den negative siden er ikke dette en bok som går spesielt i dybden. Den forteller, mer enn den forklarer. Du vil nok også få større utbytte av lesingen dersom du, som meg, kjenner endel til Londons historie fra før. Den er endel rå beskrivelser her, så boken er ikke for dem som har vanskeligheter med slikt. Skjebnene man leser om berører.

En helt grei bok som henvender seg til det bredere lag av befolkningen, og som kan gi litt lærerikt grøss i høstmørket. Passer for deg som har sans for bøker som Torgrim Sørnes' sine om de henrettede i Norge.



Monday, 18 August 2014

Bokanmeldelse: Avsporet, Michael Katz Krefeld

Forlag: Schibsted
Sideantall: 368
Utgitt: August 2014
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Verdt å vite: Michael Katz Krefeld er en av Danmarks bestselgende krimforfattere. Han har skrevet fire krimromaner siden debuten, og fikk Glassnøkkelen i 2012. Hans debut, Før stormen, har tidligere vært utgitt på norsk hos Aschehoug. Avsporet, hans nyeste roman, er solgt til 18 land og kommer ut på Schibsted. Oppfølgeren kommer på dansk denne høsten, og forfatteren har sagt at han planlegger hele 11 bøker i Ravn-serien. Forfatterens hjemmeside finner du her.

Ny krimserie

Jeg har hatt en liten periode med manglende leselyst, og tenkte at denne krimmen kanskje ville være det som skulle til for å få opp gløden igjen. Selv om forfatteren har vært utgitt på norsk tidligere, kjente jeg verken til ham eller noen av bøkene hans.

I Avsporet blir vi kjent med kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt (Ravn) som arbeider ved en spesialenhet i dansk politi i København. Når boken går i gang er han imidlertid sykemeldt og gjør sitt beste for å drikke seg i hjel. Han sliter fortsatt med ettervirkningene etter at han fant sine kone drept i deres hjem. Da han blir kontaktet med forespørsel om hjelp til å finne en ung, savnet kvinne, er han skeptisk. Han lar seg likevel engasjere, og sporene leder ham til Stockholms underverden. I Stockholm går det dessuten en seriemorder løs, en som stopper ut ofrene sine og etterlater dem på byens søppelfyllinger.

Avsporet fortelles gjennom flere synsvinkler. Vi følger historien til prostituerte Masja, som blir solgt til en hallik for at kjæresten hennes skal dekke spillegjelden sin. Salget innebærer starten på et helvete for kvinnen, og det eneste som holder henne oppe er håpet om at hun en dag kanskje skal få se moren sin igjen. Vi følger også historien til en ung gutt og hans familie på slutten av 1970-tallet i Sverige, og den siste synsvinkelen står naturligvis Ravn selv for.

Historien er fortalt i en ganske effektivt språk. Det er imidlertid noe forskjell på språket mellom de ulike kapitlene. Delene med Ravn er de aller svakeste. Her er det lite skildringer sammenliknet med Masjas kapitler, som er de som fenger mest og er best skrevet.  Kapitlene i seg selv er forøvrig relativt korte, og sidene vendes raskt. For meg var dette akkurat en slik bok jeg trengte for å komme inn i lesingen igjen.

Avsporet er tidvis spennende, og har en historie og et budskap som delvis engasjerer. Katz Krefeld er ikke den første krimforfatteren som setter søkelys på trafficking og prostitusjon. Her i Norge kunne vi for eksempel lese om dette i Sidsel Dalens Riverton-nominerte 21 dager. Selv om Katz Krefeld ikke tilfører sjangeren noe nytt, behandler han likevel temaet på en god og direkte måte. Det er tydelig at han har satt seg godt inn i omfanget av prostitusjon og trafficking i Sverige i dag, og han har sterke meninger om dette, og om loven mot kjøp av sex.

Selve krimhistorien og bokens helt, Ravn, er som jeg skrev bokens svakere deler. Ravn er en karakter som nok vil bli interessant bare han får satt seg litt mer hos leserne, og vi får kommet litt mer i dybden på ham. I denne boken må han finne seg i å stå i skyggen til Masja. Ravn har noe litt Harry Hole - aktig over seg. En litt ensom ulv som tar opp kampen mot urettferdighet helt på egen hånd, og ikke gir seg selv om han står overfor farlige hindringer. Krimplottet i romanen er helt ok, men ikke det mest spennende. Jeg lurte innimellom på om boken ville blitt mye bedre om forfatteren hadde kuttet ut akkurat det, og heller fokusert på Masja og hennes historie. Det gir mer enn nok spenning og handling til en hel roman, fremfor at seriemorder-plottet blir noe halvveis og ikke like spennende som det kanskje kunne ha vært.

Det er tydelig at det også er planlagt en oppfølger, og at spørsmålet om hvem som drepte Ravns kone vil bli sentralt i fremtidige bøker.

Avsporet er en helt grei tidtrøyte som er fort lest, og som fungerer bra som samfunnsaktuell underholdningskrim hvis man ser bort fra bokens svakheter. Det er ikke en krim som skiller seg veldig ut blant annen skandinavisk krim.





Related Posts with Thumbnails
 
Blog designed by Dreamy Blog Designs using Kimla's Storytime kit.