Wednesday, 19 August 2015

Bokbloggerprisen 2014 er avgjort...

Men hvilke 2014 - utgivelser de norske bokbloggerne likte aller best forblir en hemmelighet frem til lørdag 12. september. Da vil det arrangeres bokbad av de nominerte forfatterne på kortlisten på Cappelen Damm-huset i Oslo, og alle som vil kan komme og se på. (Et arrangement som forøvrig ikke er sponset av Cappelen Damm på noe vis, vi bare låner lokalene). Etter bokbadet vil vi utrope vinneren av Årets roman og Åpen klasse. 

Jeg kan røpe at avstemningen i år som i fjor har vært uhyre spennende. De seks forfatterne som pryder kortlistene våre fortjener alle som en plassen der. Norske bokbloggere har funnet frem til seks svært gode bøker. Hvis du ikke alt har lest dem, anbefaler jeg å ta utgangspunkt i kortlistene og gjøre det.

Bøkene på årets kortlister forteller ulike historier fra ulike tidsperioder. Aina Basso skriver om en romanikvinne som begynner å arbeide som tjenestepike hos en far og to sønner på Finnskogen på 1800-tallet i Finne ly. Ida Hegazi Høyers roman handler om et forhold mellom en mann og en kvinne fra nåtiden, og det er kvinnen i historien som henvender seg til leseren og forteller historien om hvordan de møttes og utviklingen av forholdet deres. Unnskyld er tittelen på boken. Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz er historien om to søsken, hvor den ene blir narkoman.



På kortlisten finner vi også novellesamlingen til Ingvild H Rishøi, Vinternoveller, tre noveller som finner sted i et Norge av i dag og beskriver mennesker som på en heller annet måte har falt litt utenfor. Simon Strangers sterke ungdomsroman De som ikke finnes handler om papirløse flyktninger, og Ida Jackson har basert sin bok, Morfar, Hitler og jeg på sin egen familie. Hun fant ut at morfaren hadde vært SS-soldat under krigen, et faktum som senere hadde blitt fortiet, og hun tar utgangspunkt i egne tanker og tvil i den svært personlige beretningen.


Ulike historier til tross: vi har å gjøre med seks sterke bøker, for det er betegnende for årets nominasjoner at dette er historier som alle, hvert på sitt vis, berører og beveger leseren. Det er umulig å forholde seg likegyldig til noen av fortellingene. De må leses, fordøyes og reflekteres over. Til syvende og sist handler de alle om relasjoner og hva det vil si å være et menneske.

Håper vi sees på bokbad og prisutdeling.


Monday, 10 August 2015

Disse 10 norske romanene bør du lese i høst... det skal jeg.

Denne uken starter de norske forlagene med pressekonferanser hvor de presenterer høstlisten sin. Listene er fulle av spennende titler, kjente forfattere og interessante debutanter. Hvis du ønsker den fulle oversikten over hva som kommer, kan du sjekke ut mine poster på romaner og krim hos BOK365 her. I dette innlegget har jeg plukket ut de ti titlene som jeg mener du bør sjekke ut denne høsten, titler jeg også skal prioritere å lese selv.


Maja Lunde: Bienes historie (Aschehoug)
Dette er Lundes debut for voksne, og det har vært buzzet om den i flere aviser i sommer fordi den ble forhåndssolgt til 7 land før lanseringen i august. Anmelderne har så langt hentet frem høye terningskast og flotte ord. Jeg leser den akkurat nå, og liker den godt så langt.

Birger Emanuelsen: Historien om et godt menneske (Tiden)
Birger Emmanuelsen har fått svært god mottakelse for sine to foregående bøker, og han er blitt tildelt flere priser. I den nye romanen skriver han om en kulturjournalist som plagierer sitater - en bok som er blitt høyst aktuell tatt i betraktning sommerens avsløringer fra norsk presse her hjemme.

Marit Eikemo: Alt inkludert (Samlaget)
Dette er Marit Eikemos fjerde roman, og her tegner hun i følge forlaget et skarpt bilde av Norge av i dag. Forfatterskapet hennes har blitt kalt "oppsiktsvekkende", og boken er en av satsingene til Samlaget denne høsten.

Sigrun Slapgard: Maleren (Cappelen Damm)
Sigrun Slapgard har utgitt flere romaner på nynorsk. Denne er på bokmål, og handler om forholdet mellom Sigrid Undset og maleren Anders Castus Svarstad. Denne relasjonen inspirerte visstnok Kristin Lavransdatter. Slapgard har tidligere skrevet biografi om Undset.

Kari F Brænne: Himmelfall (Aschehoug)
Jeg likte Brænnes forrige bok, Under de dype skyggene av løvtunge trær, kjempegodt og har ventet på nytt fra henne. I Himmelfall har hun basert seg på en stor, historisk myte: overlevde tsardatteren Anastasia massaskren på hennes familie?

Christer Mjåset: Det er du som er Bobby Fischer (Kagge)
Mjåset har tidligere utgitt på Gyldendal, og bøkene hans har fått fine anmeldelser. Denne boken er den første han skriver utenom legemiljøet. En mann tenker tilbake på en tragisk hendelse fra barndommen.

Pål Gerhard Olsen: Bålet (Gyldendal)
I likhet med Mjåsets roman tar også denne romanen for seg mørke hemmeligheter i fortiden, nærmere bestemt fra en russefeiring i 1981. Olsen er litteraturkritiker i Aftenposten, og har skrevet en lang rekke romaner tidligere - også krim. Jeg er veldig spent på denne romanen.

Roskva Koritzinsky: Flammen og mørket (Aschehoug)
Koritzinsky fikk fantastike kritikker for sin debut, en novellesamling, og hun spås en lysende, litterær karriere. Nå har hun skrevet en roman som handler om en filmkritiker som tar for seg selvmordet til en filmskaper. Måten forlaget beskriver romanens oppbygging gir meg assosiasjoner til Nattfilm av Marisha Pessl. Den norske romanen jeg gleder meg aller mest til denne høsten.

Leonard Ibsen: Jar (Tiden)
Norske forfattere er glade i å skrive biografisk, og i denne debutromanen tar også Ibsen utgangspunkt i sitt eget liv. Forlaget hevder at dette er en av de mest selvutleverende norske romanene på lenge, i så måte blir boken interessant å sjekke ut.

Christelle Ravneberget: Jeg gidder ikke leve uten deg (Aschehoug)

Nok en debut, denne er fra et Oslo før røykeloven kom. Jeg bodde også i Oslo på den tiden og det faktum koblet med at jeg synes forfatteren virker som en skikkelig kul kvinne med snert i replikken, og at jeg har lyst til å lese en litt mørkere kjærlighetshistorie, gjør at jeg ser frem til denne romanen.

Det kan også være verdt å sjekke ut utgivelser fra Ketil Bjørnstad, Lars Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Linn Ullmann, Karl Ove Knausgård, Beate Grimsrud, Edvard Hoem, Johan Harstad og Liv Køltzow - for å nevne flere av de store navnene som er romanaktuelle i høst. I tillegg kommer Bokbloggerpris-nominerte Ida Hegazi Høyer med en ny roman, også et navn som er verdt å sjekke ut. Jeg er forøvrig verken sponset av Aschehoug eller Tiden selv om deres romaner dominerer listen min. Aschehoug har rett og slett en utrolig sterk høstliste jeg kunne nevnt enda flere titler fra, og Tiden har som regel alltid god kvalitet på sine utgivelser.





Wednesday, 5 August 2015

Om lesesperre, leselyst og gode bøker du må lese


Jeg har hatt en travel vår og sommer, ved siden av at jeg hadde en periode hvor jeg leste mye mindre enn jeg pleide, og det har ført til at denne bloggen har kommet litt i andre rekke. Nå er det imidlertid tid for å oppdatere den igjen. Jeg slet en lang periode med å finne bøker som ga meg den leselysten jeg lette etter, og jeg ble en mester i å starte en bok for så å legge den fra meg. Den boken som fikk meg i gang igjen var denne:




Paula Hawkins’ Piken på toget har blitt en av de mest solgte bøkene her til lands i sommer, men også internasjonalt har den gjort det skarpt det siste halve året. Handlingen kretser rundt Rachel. Hun er alkoholisert og forsøker å holde livet sitt sammen etter at hennes partner forlot henne for en annen kvinne. Rachel har et fast rituale, hver morgen tar hun 08.04 – toget til London. På veien kjører hun forbi et hus hvor hun ofte observerer et par. For Rachel representerer synet av dem hver dag noe trygt, men en dag får hun øye på noe som bryter idyllen. Så forsvinner kvinnen, og Rachel bestemmer seg for å finne ut hva som har hendt med henne.

Piken på toget er en skikkelig sidevender. Jeg leste ut halve boken den kvelden jeg startet på den. Paula Hawkins er god til å bygge opp spenningen, og porsjonere ut ledetråder gradvis. Hun har også skapt en svært interessant karakter i Rachel. Tatt i betraktning Rachels alkoholisme er vi aldri helt sikre på om hun faktisk er en forteller vi kan stole på.

Hawkins har blitt sammenliknet med Gillian Flynn, men jeg føler ikke at den sammenlikningen er helt på sin plass. For det første gjettet jeg løsningen i denne boken midtveis i handlingen. For det andre er Flynn mørkere og skriver råere enn det Hawkins gjør. Uansett, dette er en flott bok for sommerlesingen, eller hvis du trenger en bok for å sparke i gang leselysten igjen.

For noen år siden var jeg til stede på Book Expo America i New York. Under en paneldebatt snakket en redaktør hos Simon & Schuster om en forfatter man burde merke seg. Da var det ikke så lenge siden de hadde mottatt debutmanuset til Jessica Knoll, og redaktøren sa at dette kom trolig til å bli en stor bok. Jeg merket meg navnet den gangen, og da boken kom denne våren var jeg klar for å lese. Jeg har senere anbefalt den i diverse intervjuer for sommerlesing.



Luckiest Girl Alive handler om Ani FaNelli som har greid å skaffe seg en prestisjefylt jobb i et kvinnemagasin. Hun lever tilsynelatende et liv mange kan misunne henne, har en dyr garderobe og en kjekk forlovede. Men Ani bærer på noe fra fortiden, og en kommende dokumentar kan true det livet det livet hun lever.

Denne boken er visstnok basert på en sann historie, og fortellerperspektivet alternerer mellom Ani av i dag, og Ani som ungdom. Hun fremstilles som svært usympatisk, og gradvis avdekker forfatteren hvorfor hun har blitt slik - og leseren ser henne med andre øyne. Boken har mørk humor og et noe skarpt blikk på dagens status-samfunn – Knoll skildrer hva det vil si å være en kvinne av i dag og hva som forventes av en. Jeg synes at Knoll er god til å skildre og observere mennesker.

Jeg er for øvrig heller ikke her helt enig i sammenlikningene med Gillian Flynn. Jeg tror noe av bokens mørke har bidratt til den karakteristikken, ved siden av at det helt klart er et ønske om å selge flere bøker fra forlagets side, men Knoll mangler råheten og «edgen» som Flynn skriver med. Boken er en lettvekter sammenliknet med Flynn sine bøker. Deler av den kan betegnes som mørk click-lit med dybde. Boken er fin sommerlesing med et alvorlig tema i bunnen. Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene.

Golden Son av Pierce Brown var også med på å vekke leselysten min til live igjen. Dette er den andre boken i trilogien som startet med fantastiske Red Rising. Jeg lå til langt på natt og leste, og det føles ulidelig å skulle vente til siste bok og konklusjonen på serien i januar 2016.




Golden Son er, om mulig, en dypere bok som har enda flere lag enn forgjengeren. Mye av fokuset dreier seg om krigføring, strategi og allianser. Samtidig er det også en dypt menneskelig historie i bunnen her. Brown skildrer svik, overraskelser og sorg. Selv om bøkene hans er samfunnskritiske og tar for seg hvordan makt kan korrumpere, dreier de seg vel så mye om hva det vil si å være et godt menneske. Darrow utvikler seg enda mer som karakter i denne boken, han har mange sider og fremstår mangefasettert og godt skapt. Han er ikke en helt som er bare god, og nettopp det gjør ham menneskelig.

En annen stor styrke Brown har er hans evne til hele tiden å snu handlingen og overraske leseren. Det er mange "twists and turns" i denne boken, tror du at du vet hvor handlingen går må du ofte tro om igjen. Dette er en serie jeg anbefaler på det varmeste. Den er skrevet med intelligens og stor fantasi. Golden Son kommer også på norsk denne høsten.






Related Posts with Thumbnails
 
Blog designed by Dreamy Blog Designs using Kimla's Storytime kit.