Operakrim i Dan Brown - stil

Jo Nesbø har gjort det, Jan Simonsen har gjort det og det samme har blant andre Trude Teige. Jeg snakker selvfølgelig om det å allerede være et kjent navn før man gir ut en krimbok. I år er turen kommet til tenor Øystein Wiik. Wiik er et kjent navn i det internasjonale musikalmiljøet og fikk sitt gjennombrudd som Jean Valjean i Les Miserables på Det Norske Teatret i 1988. Ved siden av å stå på scenen, har han fått utløp for sin kreativitet ved å skrive musikaler og nå har altså turen kommet til krimuniverset.

"Dødelig applaus" utgis på Aschehoug forlag og beskrives som en "operakrim".



I boken møter vi Tom Hartman som eier et eget operamagasin og er lidenskapelig interessert i denne musikkformen. Magasinet går imidlertid ikke så godt, men håpet er å rette opp dette ved å få et intervju med den anerkjente stjernen James Medina etter at han har opptrådt i Operaen i Oslo. Slik skal det ikke gå. Med flere tusen publikummere som tilskuere, blir Medina drept for åpen scene og Tom Hartman kastes inn i et virrvarr av hendelser som etter hvert skal få store, personlige konsekvenser for ham.

Det er tydelig at Øystein Wiik skriver om et miljø han kjenner godt til. Både bygninger, intern sjargong, sedvaner og operastykker er beskrevet nærmest på millimeteren. Boken vitner også om en stor lidenskap og fascinasjon for operafaget som sådan. Ved siden av dette viser Wiik at han også behersker krimsjangeren. Han har valgt å dele opp boken i små kapitler, hvor handlingen hopper mellom fortid og nåtid, noe som gjør boken til en pageturner det tidvis er vanskelig å legge fra seg.

Jeg opplevde boken som en krysning mellom Tom Egeland og Dan Brown, og det er ikke dårlig for en debutant. Det legges ut mange løse tråder, som Wiik klarer å turnere på mesterlig vis. Noen av gåtene går det an å gjette seg frem til på egen hånd, mens andre er overraskende. Alt i alt er dette blitt en svært så underholdende leseopplevelse, som jeg anbefaler. Jeg ser frem til neste bok fra Wiiks hånd.

Labels: , , , ,