Selv husker jeg et par bøker som holdt meg oppe lenge om natten. Den ene var en samling spøkelseshistorier jeg hadde lånt på biblioteket. I den var det en spøkelseshistorie om en kvinne som gikk igjen på en myr. Jeg hadde tatt med meg boken på hyttetur i påsken. Hytta lå langt oppe på fjellet, og når det først ble mørkt ble det bekmørkt. Utedoen lå slik til at den vendte ut mot en myr og etter å ha lest den spøkelseshistorien tok det lang tid før jeg våget å gå på do alene. Fortsatt merker jeg noe av den samme engstelsen når jeg i dag er ute der på natten.
Jeg forsøkte meg også på Stephen Kings "Etter Midnatt" en gang på 90 - tallet, men også den gjorde meg så skremt at jeg ikke våget å lese den ut. Jeg torde heller ikke å la boken ligge fremme, for jeg tenkte vel noe sånt som at boken i seg selv var farlig.
Jeg husker veldig godt "Heksene" av Roald Dahl. Det var også skummel.
Uoppklarte mysterier var noe jeg ofte lånte bøker om, og som jeg hadde dertil mareritt om i etterkant. Jeg tror det var mest slike bøker og spøkelseshistorier som skremte meg mest, rett og slett ting som hadde skjedd eller som det ble sagt at hadde skjedd. Men kanskje jeg har fortrengt andre opplevelser? Jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne si at jeg hadde blitt liggende våken etter å ha lest Frankenstein eller Dracula, men det har jeg altså ikke. Når jeg tenker tilbake, ser jeg at jeg ble mest skremt av ting jeg så på fjernsynet. Og særlig husker jeg en episode fra "Brødrene Dal og spektralsteinene". Det var på en slott eller en herregård hvor øynene til et maleri fulgte brødrene. Det innslaget hadde jeg mareritt om lenge etterpå.
Jeg spør som den britiske bloggeren:
Hvilke(n) forfatter skremte deg mest da du var barn? Og ble du mest skremt av barnebøker eller bøker skrevet for voksne? Husker du noen spesielle fraser eller bøker som virkelig fikk pulsen din til å stige?
4 comments:
"Four after midnight" skremte vannet av meg også! Langoliers jaget rett i hælene på meg i ukevis... Det hadde vært mindre flaut hvis det hadde vært da jeg var skikkelig ung, men det var det ikke ;)
Jeg hadde også en samling korte grøsserhistorier som het "Thirteen tales of horror", og det var flere historier der som fikk meg til å kikke ekstra under senga en periode.
OG, jeg lar meg skremme av annet enn bøker også. Da jeg var femten spilte jeg Xbox-spillet "Fable" litt for lenge og litt for sent, og hadde mareritt om hvite varulver hele natta.. Creepy.
Jeg er ganske sikker på at det var Langoliers jeg ble så skremt av også. Jeg har ikke lest boken på nytt igjen i dag, men det bør jeg kanskje etter hvert :)
Helt opp til jeg ble voksen våget jeg faktisk ikke ligge med føttene utenfor dyna, selv ikke sommerstid ;)
Fable har jeg ikke vært borti, men når man spiller lever man seg jo også intenst inn i handlingen så jeg skjønner at det er noe man lett kan få mareritt av.
Jeg leste Eksorsisten da jeg var 13 - liggende under sofaen. Selv mens jeg leste visste jeg at dette var skikkelig dumt, men jeg bare måtte lese den ferdig ... Stephen King måtte jeg rett og slett vokse meg til å lese. Nå er jeg stor fan, men det tok lang tid før jeg kunne lese bøkene hans uten å ha lyset på hele natten. Mener å huske at Langoliers var en av de skumlere historiene, ja.
Exorsisten har jeg aldri lest. Jeg fant en norsk utgave på en bruktbutikk for en tid tilbake, men har ikke begynt på den enda. Filmen har jeg derimot sett og den var skummel.
Post a Comment