Bokelskerinnen intervjuer: Hans Olav Lahlum

I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Hans Olav Lahlum velkommen til bloggen min.


Hans Olav Lahlum er kjent som Haakon - Lie biografen, han har gitt ut bok om Oscar Torp, arbeider med biografien til Reiulf Steen og har skrevet en god bok om USAs presidenter. Han er kjent som historiker, politiker og sjakkentusiast. Denne høsten er han aktuell med to bøker: "Noen av oss har snakket sammen" og kriminalromanen "Menneskefluene", og det er sistnevnte det skal handle om her. Menneskefluene er akkurat sendt ut til butikkene, og det knytter seg svært store forventninger til boken som alt er blitt godt omtalt i både aviser og fjernsyn.




"Menneskefluene" er en klassisk kriminalroman hvor leserne presenteres for et godt, gammeldags lukket-rom-mysterium. Lahlum har hentet inspirasjon fra storheter som Agatha Christie og Arthur Conan Doyle i sitt arbeid med boken. I "Menneskefluene" forsøker han å gjøre det Agatha Christie aldri forsøkte på selv, nemlig skrive en historisk kriminalroman med spennende menneskeskikkelser fra en spennende historisk periode i vårt lands historie.

Her kan du lese mer om boken, Lahlums arbeid med den og hvilken bok han selv mener er tidenes beste, norske kriminalroman:

Du har akkurat utkommet med ”Menneskefluene”. Kan du fortelle litt om boken?

Min skjønnlitterære debut ”Menneskefluene” er en klassisk krimroman, stilistisk plassert nærmest den britiske krimtradisjonen fra Arthur Conan Doyle og Agatha Christie. Men samtidig er det også en historisk norsk roman. Jeg har forsøkt å gjøre det Conan Doyle og Christie egentlig aldri prøvde på i sine krimromaner, nemlig samtidig å skrive om engasjerende menneskeskjebner. I så måte ligner ”Menneskefluene” kanskje mer på noen av romanene til en av de legendariske franskspråklige krimforfatterne, belgieren Georges Simenon. Så jeg håper det er blitt en spennende klassisk krimroman, men samtidig også en historisk roman med litterære kvaliteter. Å få til begge deler samtidig er selvsagt en krevende skjønnlitterær balanseutfordring; det blir spennende å se om jeg har lyktes med den.

Hvordan oppsto ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Ideen til hovedpersonene og plottet kom som en eurekaopplevelse under en togtur mellom Oslo og Gjøvik en vinterdag i 2008-09, mens jeg reflekterte over noen spennende menneskeskjebner fra krigen som jeg hadde lest om i et ukast fra en historikervenn. Da var jeg imidlertid i gang med en krevende langspurt på Haakon Lie-biografien, som helt dominerte mitt arbeidsår i 2009. Jeg fikk i fjor bare skrevet førsteutkast for noen få kapitler av krimromanen.

Det var først over nyttår 2010 jeg var ferdig nok med Haakon Lie-biografien og oppfølgingen av den, til at jeg for alvor kunne gå i gang med romanskrivingen. Da gikk det uventet raskt fremover, og alt i mars hadde jeg klart et komplett førsteutkast for denne romanen. Siden har jeg arbeidet hundrevis av timer med å bearbeide det videre, mye ut fra tilbakemeldinger mottatt fra forlagsredaktører og rundt femten personlige rådgivere som har lest manuset på ulike stadier. Slik sett er også skriveprosessen på denne romanen noe utradisjonell. Det er nok blant skjønnlitterære forfattere, og i hvert fall blant krimforfattere, uvanlig at man underveis lar så mange rådgivere med så ulik bakgrunn lese manuset.

Handlingen i ”Menneskefluene” utspiller seg våren 1968, med flere forhistorier til 2. verdenskrig. Har du gjort mye research til denne romanen og har du støtt på noen problemer i informasjonsinnhentingen?

Jeg har brukt mye tid på kildearbeid også til denne historiske romanen. Blant annet har jeg da gjennomgått aviser fra den aktuelle tidsperioden. Jeg har her også hatt nytte både av min historikerutdannelse, og av erfaringene fra arbeidet med mine tidligere bøker. Dette sagt krever en skjønnlitterær roman uten kildehenvisninger heldigvis mye mindre kildearbeid enn en historisk biografi. Jeg har dessverre ikke støtt på noen spesielle kildemessige utfordringer jeg kan skylde på i tilfelle historiske feil og mangler i romanen avsløres…

Du har tidligere vært ute med debattinnlegg om behandlingen 2. verdenskrigs historie har fått/får i Norge. Hvorfor engasjerer dette deg så sterkt?

Nå er det vel fem år siden jeg var ute i offentlig avisdebatt om det temaet, så det er ikke det som har engasjert meg aller sterkest. Men okkupasjonsårene under 2. verdenskrig var en svært dramatisk og viktig periode i Norgeshistorien, som på godt og/eller vondt fikk enorm betydning for mange ulike menneskers videre liv og ettermæle. Personvernhensyn så vel som grunnleggende juridiske prinsipper er det derfor særlig viktig å være seg bevisst i senere omtale av denne perioden. Det er nærliggende å tro at min bevissthet om dette har økt i forlengelsen av de siste års avsløringer om livet til min ”dobbeltspiongammeltante” Dagmar Lahlum. Min første roman er tilegnet henne, og delvis inspirert av hennes skjebne.

Kan du fortelle litt om hovedpersonen i ”Menneskefluene”, og hvordan skiller denne karakteren seg fra hovedpersoner i andre kriminalromaner?

Jeg har i ”Menneskefluene” en todelt etterforskerduo. Den offisielle etterforskeren er en relativt tradisjonell ung mannlig førstebetjent – dog uten alkoholproblemer eller andre store personlige problemer som jo ofte har vært karakteristisk for etterforskerne i norsk krimromanserier. Den uoffisielle etterforskeren, som i realiteten er avgjørende for alle gjennombruddene i denne mordetterforskningen, skiller seg ut fra den tradisjonelle norske krimetterforskeren litt med at hun er kvinne og litt mer ved at hun er svært ung (atten år ved første romans start), men mest ved at hun er funksjonshemmet.

Det er altså en både ung og sammensatt etterforskerduo jeg starter opp med i 1968. Jeg har noen ideer om å følge dem videre fremover mot vår tid, men nå får vi først se om det er interesse for mitt krimromankonsept der ute…

Du er svært aktiv innen norsk sjakk, har det å være sjakkspiller og trener vært en fordel når tråder og brikker skal flyttes rundt i en krimroman?

Jeg har hatt stor nytte av min erfaring som sjakkspiller gjennom hele mitt universitetsstudium og senere forfatterskap. Det handler dels om metodikk, og dels om strategisk tenkning. Jeg tror kanskje erfaringene der har vært enda nyttigere i arbeidet med mine historiske bøker, men det har klart vært relevant også for denne romanen. Som det et sted tidlig i romanen sies, kan handlingen forstås som et sjakkparti som gjennom ni dager bølger frem og tilbake mellom morderen og den uoffisielle etterforskeren – uten at de underveis er direkte i kontakt med hverandre.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen skriveritualer?

Egentlig har jeg ingen spesielle skriveritualer. Jeg skriver under mine reiser på både lesesaler og hotellrom, i nødsfall også på toget. Best skriver jeg nok her, midt i min boksamling i mitt hjemmekontor på Gjøvik. Men det skyldes mindre omgivelsene enn at det går mye bedre når jeg kan sitte uforstyrret og skrive mange timer på rad. De siste par årene er det blitt en utfordring å få konsentrert meg til å skrive nye bøker, samtidig som jeg får fulgt opp tidligere utgivelser med foredrag, medieopptredener og lignende.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem inspirerer deg mest?

Jeg er av natur sjeldent noen ukritisk fan, men har selvsagt en lang rekke forfattere jeg leser med stor interesse innenfor ulike sjangre. Når vi her snakker om krim, har jeg hentet ulike typer inspirasjon fra ulike typer krimforfattere. De tre viktigste modellforfatterne har altså vært internasjonale klassikere i betydningen Arthur Conan Doyle, Agatha Christie og Georges Simenon.

Blant dagens norske krimforfattere er jeg mest inspirert av Gunnar Staalesen. Han regner jeg ikke bare som Norgeshistoriens beste krimforfatter, men også som en av vår tids store sosialrealistiske forfattere. ”Menneskefluene” er særlig inspirert av en av Staalesens første Varg Veum-romaner, som også har forhistorie fra 2. verdenskrig. Blant tidligere tiders norske krimforfattere vil jeg nok plassere meg selv nærmest Andre Bjerke, som jo for øvrig også var sjakkspiller…

Hvilket spørsmål skulle du ønske du ble stilt i forbindelse med intervjuene til denne romanen, og hva ville du i så fall svare?

”Hvilke egenskaper og erfaringer hos deg er det som gjør at du har klart å skrive en så drivende spennende og engasjerende krimroman på første forsøk?” Men hva angår svaret får vi avvente anmeldere og andre leseres dom, og se om spørsmålet noen gang blir stilt av noen…

Hvis du kun skulle lest tre bøker denne høsten, hvilke tre bøker ville du da valgt?

Hvilken forferdelig tanke! Jeg regner med å lese 30-40 bøker i løpet av høsten. Men hvis du tenker på høstens nye norske bokutgivelser er jeg vel liksom en tredel krimforfatter og to tredeler historiker nå. Så da får jeg nevne Gunnar Staalesens ”Vi skal arve vinden” som det forventede høydepunktet på krimhøsten, og i tillegg to historiske biografier fra Cappelen Damm som ligger nært opp mot mine faglige interesseområder: Bernt Rougthvedt om nazisten Jonas Lie, og Iselin Theien om skuespillerinnen Sonja Wigert.

Tusen takk for at du tok deg tid til å komme innom bloggen min. Hans Olav Lahlum.

"Menneskefluene" er altså å få kjøpt i bokhandelen nå, og anses som en av krimhøstens mest spennende utgivelser. Hvis du er nysgjerrig på boken, kan du lese et utdrag fra den
her.

Labels: , , , , , , , , , , ,