I dag har jeg den store ære å ønske Jan-Erik Fjell velkommen til bloggen min.
Foto: Lånt av Juritzen.no)
Jan-Erik Fjell debuterer som kriminalforfatter denne høsten med "Tysteren", som lanseres i dag. Det knytter seg store forventninger til boken og Stavanger Aftenblad har alt slått fast at Fjell skriver bedre enn Jo Nesbø. Karakteristikker som "imponerende", "velskrevet" og "beste kriminalroman jeg har lest" går igjen hos andre som har lest boken. Førsteopplaget er alt solgt ut. Fjell er imidlertid ikke ukjent med forfatterlivet. Han debuterte med underholdningsromanen "Pus" i fjor. Fjell er født og oppvokst i Fredrikstad, er utdannet innen IT, kontor og administrasjon og har tidligere jobbet i radio.Nå skriver han på heltid.
"Tysteren" er en kriminalroman med to parallellhistorier. I New York på 1960 - tallet må Vincent Giordano drepe en tyster når han tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli. I Fredrikstad i 2009 drepes en av byens mektigste menn, og politiet mistenker at drapet er økonomisk motivert.
Arve Juritzen trodde han var utsatt for en spøk da han fikk manuset til "Tysteren" i hendene.
- At en 28-åring uten litterær erfaring kunne skrive en så god kriminalroman, trodde jeg rett og slett ikke noe på. Her var det noen som hadde sendt oss et tidligere utgitt manus for å se hvor lett det var å lure en nyetablert forlegger. Vel, jeg bet ikke på og satte våre beste folk til å grave fram sannheten. Nå kjenner vi den, og det er bare å la seg imponere over krimdebutanten Jan-Erik Fjell, skriver Juritzen i en pressemelding.
Her kan du lese hva Jan-Erik Fjell selv tenker om debutromanen sin, og hvor han har hentet ideen til å skape den:
Jan-Erik Fjell, du utkommer med romanen ”Tysteren” i dag. Kan du fortelle litt om boken?
Den suksessrike petroleumsingeniøren og industrieieren Wilhelm Martiniussen blir funnet drept i sin fasjonable leilighet i Fredrikstad. Kvalt med strengen fra et flygel. Det lokale politiet ber om bistand fra Kripos, og overbetjent Anton Brekke – som er hovedpersonen – kommer til Fredrikstad for å etterforske drapet. Anton har mange år bak seg som drapsetterforsker, og forstår raskt at dette er utført av det han kaller en fagmann; ikke en førstegangs drapsmann. Kort etter at Anton har besøkt åstedet kommer en amerikaner til byens akuttmottak, livstruende skadet. Snart viser det seg at amerikaneren ikke er en ordinær turist, og Anton Brekke står overfor en sak som viser seg å ha forgreninger til mennesker han tidligere bare har lest om.
Hvordan oppstod ideen til ”Tysteren” og hvor lang tid har du brukt på å utvikle og skrive boken?
Ideen kom veldig sakte. Bit etter bit. Strek etter strek på whiteboard-tavla. Jeg hadde kun skrevet en ren underholdningsroman fra før, og det eneste jeg visste var at jeg ville prøve noe nytt. Min første bok fungerte godt på sine premisser, men jeg ville (klisje!) ha en litt større utfordring. Derfor bestemte jeg meg for å hoppe ut i havet av krim. Men hva i all verden skulle den handle om? Hva var ikke blitt skrevet om før? – En vaskeekte mafioso på besøk i Norge. Det var alt jeg visste jeg ville ha med. Jeg jobbet med ideen i 3-4 måneder før jeg skrev de første ordene. Selve skriveprosessen brukte jeg 7-8 måneder på. I løpet av de månedene kunne det gå dager uten at jeg fikk ned et eneste ord. Men så var det heldigvis gode dager også, hvor jeg skrev hele dagen og halve natten.
Handlingen i ”Tysteren” beveger seg mellom to historier: en handling i nåtiden og en fra mafiamiljøet i New York på 1960 – tallet. Gangstere er ikke akkurat vanlig kost i norske kriminalromaner, hvorfor har du valgt å ta med dette som en del av handlingen i din roman?
Det er helt riktig. Gangstere, i hvert fall de som går under begrepet mafia, er ikke vanlig i norsk krim. Og det var hovedgrunnen til at jeg ville skrive om nettopp det. Jeg følte ikke bare at jeg burde – jeg følte jeg måtte skrive om noe nytt, annerledes og ukjent for å pirre interessen hos redaktøren. I tillegg kan jeg ett og annet om emnet, og følte jeg kunne skrive en god og troverdig historie.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Tysteren”?
Det vanskeligste var overraskende nok politidelen av historien. Før jeg startet, var jeg sikker på at det ikke ville by på noen utfordringer. Så selvsikker var jeg. Jeg hadde da sett nok politiserier til å vite hvordan politiet jobbet! Jeg tok feil. Siden dette er en kriminalroman, så var jeg opptatt av at etterforskningsmetodene til Anton Brekke var realistiske. Jeg har fått kjempegod hjelp av to gode venner som begge jobber i politiet, og det fortjener heder og ære for.
Overbetjent i Kripos, Anton Brekke og politistudent Magnus Torp, er hovedpersonene i denne krimromanen. Hvordan har du gått frem for å utvikle disse karakterene, og kan du fortelle litt om dem?
Her er vi litt tilbake på det jeg har vært inne på tidligere. Som nevnt måtte historien min være noe nytt. Det finnes altfor mange tørste, slitne litterære etterforskere. Jeg ville aldri våget å forsøke å kopiere noen av dem. Å la Anton Brekke gå i alkoholfellen var derfor aldri aktuelt, men han måtte jo ha en last. Mannen kunne jo ikke være lykkelig gift! Det tror jeg ville blitt kjedelig å lese om. I hvert fall kjedelig å skrive om. Anton er ikke særlig begeistret for alkohol, han kan ta seg en øl eller to, men sjelden mer enn det. Spill er han derimot veldig glad i. Spill om penger. Det spiller ingen rolle om det er poker, tipping eller veddeløp. Er det en sjanse for at han kan vinne noen kroner, så er han med. Om det foregår på lovlige Bjerke travbane eller på en ulovlig pokerklubb spiller ikke noe rolle for ham. Ingenting gleder ham noe mer enn å vinne. I tillegg er han, på godt norsk, full av faen. Han kan slenge med leppa – han liker det faktisk – og noen vil kanskje oppleve han som direkte ufin, men han er veldig god på bunnen. Det vil også leserne erfare.
Politistudent Magnus Torp visste jeg tidlig i planleggingsfasen at jeg ville ha med. En overivrig student som gjør alt for å imponere veteranene, og da spesielt mesteren fra Kripos, Anton Brekke. I Tysteren får Torp til tider gjennomgå voldsomt av Anton Brekke, men Anton mener det er det som må til for å gjøre en god politimann ut av ham.
Boken din har fått svært gode skussmål fra bokhandlere allerede før den er utgitt, skaper dette nerver under lanseringen?
Jeg er fryktelig spent! Når man endelig er ferdig med et manus, så er det deler av det man er mer fornøyd med enn andre. Men selv ikke etter at jeg skrev disse delene som jeg var ekstra fornøyd med og som jeg virkelig følte var gode, ville jeg turt å håpe på slike tilbakemeldinger som jeg har fått. Det har vært over all forventning. Det varmer masse og inspirerer utrolig mye til å begynne å skrive videre med en gang.
Hvilket spørsmål skulle du ønske at journalistene stiller deg når de intervjuer deg i forbindelse med denne boken, og hva ville du svare?
Den var vanskelig. «Hvilken av karakterene i Tysteren er favoritten?»
– Hvis jeg setter Anton Brekke til side, så er det en bitte liten bikarakter som heter Peter Jäckel. Han er min «Hannibal Lecter». Og med det mener jeg at han har en liten, men svært essensiell rolle. Han er en av karakterene som falt ned i fanget på meg mens jeg skrev, og nok et bevis på at historien på en måte skriver seg selv. For min del, så ville ikke Tysteren vært like god om Peter Jäckel ikke var en del av den. I tillegg til Anton Brekke er Jäckel en karakter som fort kan dukke opp igjen.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem har du lært mest av?
Er veldig glad i Harlan Coben. Han er spenningens mester. Føler at jeg har lært mye av ham. På en veldig god nummer to, ligger John Grisham.
Hva slags opplevelse ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter at de har lest boken din?
Det viktigste for meg er at de ikke føler de har kastet bort tiden sin. At de føler boken de har kjøpt er verdt pengene, at de kanskje har lært noe nytt, men det viktigste: At de setter pris på historien og finner den underholdende – og selvfølgelig at de venter på en ny!
Ja, kan vi vente oss flere krimromaner fra din hånd?
Det er planen. Er i gang med å legge grunnsteinene for neste bok om Anton Brekke i disse dager.
Hvis du kun skulle lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge deg?
«Caught» – Harlan Coben.
«Fedrenes løgner» – Tom Egeland.
«Lakunen» – Barbara Kingsolver.
Tusen takk Jan-Erik Fjell for at du hadde tid til å komme innom bloggen min og snakke litt om boken din.
"Tysteren" er altså ute i butikkene i dag, og skal man tro de anmeldelsene som alt er kommet vil dette bli en av de heteste kriminalromanene i høst. Du kan lese fyldig anmeldelse av boken her på bloggen min om ikke lenge. Labels: 1960-tallet, bokelskerinnen intervjuer, fredrikstad, jan-erik fjell, krim, mafia, tysteren
