I dag har jeg den store glede av å ønske Cecilia Samartin velkommen hit til bloggen min.
(Foto: Juritzen forlag)
Cecilia Samartin har vunnet hjertene til de norske leserne med sine herlige, hjertevarme og rørende historier.
Samartin er født på Cuba, men familien flyktet til USA etter revolusjonen i 1961 og Samartin bor fortsatt der i dag. Hun er utdannet familieterapeut, og debuterte som forfatter med "Drømmehjerte" i 2004. Arve Juritzen fikk nyss om forfatterskapet hennes og innlemmet henne i forfatterstallen til nyoppstartede "Juritzen forlag". Det skulle bli starten på en suksess nesten uten sidestykke i Norge. De første eksemplarene av "Senor Peregrino" solgte ikke så mye, men så fikk bokhandelansatte øynene opp for boken, begynte å anbefale den og suksessen var et faktum. Bøkene hennes har vært fast inventar på de norske bestselgerlistene i flere år.
Nå er hennes nyeste roman, "Mofongo", akkurat lansert på norsk.
"Mofongo" er en magisk roman som handler om kjærlighet og lengsel, døden og ikke minst om mat. Vi møter Sebastian som drømmer om å kunne være lik andre gutter, men som ikke kan det på grunn av en hjertefeil. Og vi blir kjent med Sebastians bestemor, Abuela Lola, som er en mester i å tilberede retter fra deres hjemland, Puerto Rico.
Her kan du lese Cecilia Samartins egne ord om romanen og en avsløring om at hun har begynt å jobbe med en ny, spennende historie som har relasjon til "Senor Peregrino":
"Mofongo" er altså den norske tittelen på din nye bok. Kan du fortelle oss litt om den?
Jeg vil gjerne begynne med å si noe om selve tittelen. ”Mofongo” er en tradisjonell rett fra Puerto Rico, laget av platanos, bacon, hvitløk og olivenolje. Den symboliserer flere av temaene som går som en rød tråd gjennom romanen, inkludert det å være samlet som en familie.
"Mofongo" er en historie om en ti år gammel gutt, Sebastian, som er født med en hemmende hjertefeil. Han blir et lett offer for skolens bøller og det gjør livet hans til et mareritt, men han finner fred og salighet sammen med sin bestemor, Abuela Lola, som, etter at hun mistet sin ektemann, har trukket seg tilbake og lever et relativt kjedelig liv. Både Sebastian og Abuela Lola forsøker i utgangspunktet å unngå smerte som best de kan, men så skjer det noe bemerkelsesverdig som, med hjelp av nydelig mat fra Puerto Rico, endrer alt for Sebastian, Lola og hele deres familie.
”Mofongo” er også en historie om å skape himmelen her på jorden, å danse med døden og å drømme om det umulige.
Hvor fikk du ideen til denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Mange av ideene mine kommer til meg midt på natten, og det var også det som dannet grunnlaget for denne romanen. Jeg har av og til problemer med å få sove, og istedenfor å bli frustrert bruker jeg denne tiden, hvor de ubevisste tankene er så nært oppe i overflaten, å reflektere over ideer for historier og karakterer. Jeg visste at jeg ville skrive en roman hvor mat spilte en sentral rolle, og min bestemor var en av de beste kokkene jeg noensinne har kjent, så det var et naturlig sted å starte her. Jeg har arbeidet med "Mofongo" i cirka to år.
Mofongo handler om hvordan mat kan gi folk styrke, særlig hvis man bruker kjærlighet som hovedingrediensen. Hvorfor valgte du å skrive om nettopp dette?
I dagens moderne verden er vi så travle hele tiden, konstant distrahert og blir trukket i så mange retninger samtidig som vi glemmer noen av de gammeldagse måtene vi pleide å forholde oss til hverandre på - det som gjør livet verdt å leve. Det å lage mat sammen, samle seg rundt et bord og nyte et langt, avslappende måltid mens vi samtaler og deler våre historier krever i dag både tid og krefter å få til, men samtidig mener jeg at dette er en av livets store nytelser og også noe av det mest helsefremmende og positive vi kan gjøre for oss selv.
Ditt norske forlag, Juritzen, utgir også en kokebok med dine egne, personlige oppskrifter. Kan du fortelle litt om ditt forhold til matlaging, og hvorfor oppskriftene i denne boken betyr så mye for deg?
Da jeg skrev romanen, forestilte jeg meg aldri at det også skulle komme en kokebok. Jeg fokuserte på den maten jeg vokste opp med og det frembrakte en lengsel og et velvære i meg. Disse følelsene hjalp meg med å komme under huden på karakterene mine og skape den emosjonelle tonen jeg ønsket å oppnå i denne romanen. Ved siden av skrivingen, elsker jeg å lage mat, spise og dele god mat sammen med familie og venner. Det er en av de beste tidsfordrivene jeg vet om, og jeg nøt å kunne koble dette sammen med min kjærlighet for det å skrive. Rettene i denne kokeboken er smakene fra min barndom, mine besteforeldre og nostalgien som alltid vil leve i hjertet mitt.
I romanene dine kan vi lese om mennesker som opplever ulike former for kriser i sine liv. Er det en grunn til at du har valgt å fokusere på nettopp dette i bøkene dine?
Jeg har arbeidet med folk i krise i mer enn tyve år, som familieterapeut., Vi møter alle på ulike kriser i livene våre, og selv om de kan være smertefulle representerer de også muligheter for vekst og lærdom. Jeg mener at dette er et viktig aspekt å ta opp, både i det virkelige liv og i litteraturen - at selv om lidelse er uungåelig, trenger den ikke være ufølsom og den slutter faktisk å være den når vi forstår hva lidelse egentlig betyr, og hvilken betydning den har i våre liv. Dette budskapet er gjennomgående i alle mine romaner.
Bøkene dine har blitt omfavnet av de norske leserne, og de beskriver dem som magiske og hjertevarme. Hvor finner du inspirasjonen til å skrive slike historier som rører ved så mange mennesker, og har du gjort deg noen tanker om hvorfor dine bøker har oppnådd så stor suksess?
Jeg har fått det spørsmålet mange ganger, og har enda til gode å komme opp med et ordentlig tilfredsstillende svar. Jeg tror at en av årsakene til at nordmenn lar seg bevege av historiene, er fordi historiene mine tilbyr et intimt portrett av den latinske kulturen, og jeg har opplevd at nordmenn er åpne mennesker som er genuint opptatt av kulturer som skiller seg fra deres egen. Den andre årsaken er fortsatt et mysterium selv for meg, men jeg er åpen for forslag andre måtte ha om dette.
Jeg henter inspirasjon fra alle de årene jeg har tilbrakt med å lytte til utrolige historier fra mine klienter, fra entusiasmen leserne mine gir meg og fra min egen tro på en uendelig kjærlig og medfølende Gud.
Du har sagt at du føler at det er et kall for deg å skrive. Har du følt det sånn hele livet, eller var dette noe du oppdaget som voksen?
Jeg begynte faktisk ikke å skrive før jeg var i midten av tredveårene. Dette er fordi det ikke var før da jeg følte at jeg hadde noe å si som var verdt andres tid og penger. Jeg anser mine år innenfor psykologien som min egen læringskurve når det kommer til det å skrive. Hvis man kan si at historier representerer en modell over den menneskelige psyke, slik noen hevder, har måten jeg har lært håndverket på vært høyst relevant, om enn ukonvensjonell.
Hvordan er en normal skrivedag for deg?
Veldig hverdagslig, er jeg redd. Jeg står opp rundt 6.30, drikker kaffe, går en tur og tar en rask dusj før jeg starter med å skrive klokken 8.00. Hvis skrivingen går bra, slutter jeg ikke før klokken 14.00 og undrer meg på hvor tiden ble av. Hvis skrivingen ikke går så bra, føles hver time som fire timer og jeg kan plutselig komme på at jeg må vaske klær, gå i butikken eller sjekke e-posten min. Det er en konstant kamp for å holde seg fokusert på arbeidet som ligger foran en, men i likhet med mange andre ting, minner jeg meg selv på at disiplin og kontinuerlig skriving er nøklene til suksess. Så selv når min muse har bestemt seg for å ta dagen fri, gjør ikke jeg det.
Et spørsmål jeg vet mange norske lesere lurer på: jobber du for tiden med en ny roman?
Ja, jeg arbeider alltid med noe, hvis ikke føler jeg ikke at jeg er lojal mot meg selv. Jeg elsker skriveprosessen like høyt som jeg elsker å lage mat og å spise, kanskje nesten mer. Jeg befinner meg i startgropen på et prosjekt kalt ”La Peregrina”, en "prequel" til ”Senor Peregrino”. De som her lest ”Senor Peregrino”, vil kanskje huske Rosa, den mest mystiske karakteren i denne romanen. Mitt nye prosjekt handler om henne.
Det å befinne seg i de begynnende fasene av en ny roman er alltid det jeg synes er vanskeligst, men jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg hører karakterenes stemmer og det er veldig bra fordi det er de som skriver historien.
Akkurat nå befinner du deg på en rundreise i Norge, hvor kan leserne dine møte deg?
Jeg skal besøke mange steder denne høsten, hvor jeg håper å møte leserne mine, dette inkluderer: Oslo, Strømmen, Asker, Sandvika, Mysen, Mosseporten, Moss, Horten Sjøsiden, Sandefjord, Nesodden, Kristiansand, Fredrikstad, Bergen, Flam, Lillehammer, Gardermoen, Haugesund, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Ski, og Strømstand. Jeg vil avslutte rundreisen på den nye operaen i Oslo.
Hvem er dine favorittforfattere, og hvem inspirerer deg mest?
Min favorittforfatter er Graham Greene, fordi ham er så dyp, morsom, konsis og produktiv. Min favorittbok av ham er ”Monsignor Quixote”. Boken som hadde størst innvirkning på mitt eget liv er ”Man’s Search for Meaning” av Victor Frankl. Boken jeg har lest flest ganger er ”Jane Eyre” av Charlotte Bronte. Den mest inspirerende historiefortelleren jeg noensinne har kjent, var min egen bestefar, Abuelo Antonio, som lærte meg at de beste historiene er de som kommer fra hjertet.
Hvis du kun skulle lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge deg?
Akkurat nå har jeg ”Stormenes tid" av Ken Follet på nattbordet. Hvis jeg blir ferdig med den før jul, vil jeg virkelig føle at jeg har utrettet noe. Utover det, har jeg ingen anelse.
Helt til slutt: er det noe du har lyst til å legge til eller si til alle dine norske lesere?
Ja: kom gjerne og hils på meg når jeg nå besøker Norge. Dere er min inspirasjon og jeg lengter etter å dele en smak av ”Mofongo” med dere.
Tusen takk Cecilia Samartin for at du tok deg tid til dette intervjuet.
Hvis du vil vite hvor du kan treffe Cecilia, kan du gå inn her . Selv hadde jeg gleden av å møte forfatteren på Strømmen Storsenter i går, og jeg var ikke den eneste. Køen for å få en signert bok og et bilde sammen med forfatteren var lang, og jeg overhørte mange kommentarer om hvor herlige og fantastiske bøker Cecilia skriver.
Cecilia Samartin har rørt ved mange mennesker, og hennes nyeste roman "Mofongo" er ikke noe unntak. Her viser hun nok en gang hvorfor hun er blitt en så høyt elsket forfatter i Norge.
Cecilia Samartin signerer bøker på Ark Strømmen.
(Foto: Bokelskerinnen)
Cecilias hjemmeside finner du her.Labels: bokelskerinnen intervjuer, Cecilia Samartin. Mofongo, drømmehjerte, hjertevarme, juritzen forlag, ken follett, magi, Senor Peregrino
