Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall: 463
Format: Innbundet
" Møt Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Halv norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Hun er politietterforsker i Oslo. En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund. Hun er naken og lukter av en ubestemmelig kjemisk væske. I armen står en kanyle. Dødsfallet er starten på en grusom sak som bare vokser og blir den mest krevende i etterforskerens karriere. Elli finner spor som tyder på at saken har forbindelse til prostitusjon og kanskje trafficking. Hun vikles inn i et livsfarlig spill der ingenting er som det ser ut til å være. Sporene indikerer en eller flere svært kalkulerende og hensynsløse mordere. Hvor nært vil hun kunne komme inn på mistenkte før hun selv bli et offer?" (Beskrivelse hentet fra Haugenbok)
Troverdig og spennende krimdebut
"De ingen savner" er en meget god krimdebut av en forfatter vi helt sikkert kommer til å høre mer fra i årene som kommer.
En ung jente blir funnet død på en gravlund i Gamlebyen i Oslo. Ved første øyekast ser det ut til å være en overdose, men Elisabeth Sunee Rathke, eller Elli som hun kalles, får en følelse av at det ikke er så enkelt. Obduksjonen av liket stadfester hennes mistanke om at dette er mord, og den videre etterforskningen viser at et tidligere dødsfall, som også ble antatt å være en overdose, kan ha sammenheng med saken.
Hanssen har valgt et meget aktuelt emne for sin krimdebut, prostitusjon og trafficking, og han briljerer når det kommer til kunnskap om emnene som beskrives. Ikke bare viser forfatteren at han har satt seg gått inn i problematikken knyttet til de aktuelle emnene, han viser også at han har gjort gode undersøkelser rundt politiarbeid og drapsetterforskning - kort sagt det meste han er innom i løpet av historien. Det gjør boken meget troverdig.
Elli er heller ikke den typiske kvinnelige helten vi finner i en norsk kriminalroman. Hun er halvt norsk og halvt thai, og er mer maskulin enn feminin selv om hun helt klart har sine sårbare sider. Skal jeg sammenligne med noen, må det bli med Hanne Wilhelmsen i Anne Holt sine bøker, men det er i så fall en temmelig vag sammenligning. Det er uansett forfriskende å lese om en kvinnelig etterforsker skildret med pennen til en mannlig forfatter.
Elli fungerer godt som hovedperson i "De ingen savner". Hennes barske væremåte er med på å drive handlingen fremover. Hanssen faller heller ikke i den samme fellen som mange andre krimforfattere, ved å la privatlivet til Elli ta for stor plass. Tvert i mot, i "De ingen savner" er det kriminalsaken som står i sentrum. Det lille vi får vite om Elli og hennes fortid er så godt porsjonert ut at det snarere skaper en interesse etter å bli bedre kjent med henne.
Bokens anslag er godt og kaster meg rett inn i handlingen:
"Denne gangen var det lukten. En søt, ubestemmelig, kjemisk lukt. Alle dødsfall - drap eller ulykker - hadde sin spesielle signatur som klistret seg fast i hjernen i løpet av de første sekundene på et ulykkessted eller drapssted. Senere lå førsteinntrykket der som en trigger i underbevisstheten..."
Handlingen i resten av boken er fint bygd opp, med en blanding av korte og lengre kapitler og ledetrådene porsjoneres fint ut underveis. Om man skal komme med noen form for negativ kritikk, er det at noen av frampekene kunne vært tonet ned. Sitater som "Han kunne ikke vite hvor rett han hadde i nettopp den antakelsen" er ment å skape spenning, men blir noe outrert i mine øyne og burde vært luket ut.
En annen ting som kan bemerkes er at de mannlige karakterene blekner i forhold til Elli.
"De ingen savner" er en vellykket, om enn noe mørk kriminalroman som fortjener et stort publikum. Jeg ser frem til å lese en ny bok fra forfatteren og ikke minst bli enda bedre kjent med Elli som jeg likte kjempegodt. Men vær advart: dette er ikke en bok for sarte sjeler. Hanssen er svært så direkte når han skildrer miljøene i denne boken - det er brutalt og gruoppvekkende.
"De ingen savner" har også en god porsjon samfunnskritikk, og også her er det tydelig at Hanssen vet hva han skriver om. Det bare styrker boken i mine øyne.
Forlaget skal dessuten ha ros for å ha valgt et iøyenfallende omslag, som skiller seg ut ved siden av andre kriminalromaner.
Labels: De ingen savner, Eystein Hanssen, krim, terningkast 5
