Bokelskerinnen intervjuer: Carolina de Robertis

I dag har jeg den store glede av å ønske Carolina de Robertis velkommen til bloggen min:
(Foto: Schibsted)

Carolina de Robertis vokste opp i England, Sveits og California. Foreldrene hennes er fra Uruguay, og under hele oppveksten hennes fortalte de henne historier fra sitt fødeland. Disse historiene festet seg hos Robertis, og skulle komme til å danne grunnlaget for hennes debutroman "Det usynlige fjellet."
"Det usynlige fjellet" ble utgitt i 2009, og fikk raskt en stor leserskare. Den er oversatt til en lang rekke språk og har fått en rekke hederbevisninger. Og det er ikke uten grunn. Boken er helt fantastisk, og har en mektig historie som spenner over hele 90 år.

Rett etter at jeg hadde lest boken ferdig, tok jeg kontakt med Carolina de Robertis for å høre mer om hvordan hun hadde gått frem for å skape denne perlen. Her kan du lese resultatet av det intervjuet, og til store glede for meg og andre fans av debutromanen hennes røper hun også at hun snart kommer med sin andre roman.

Hvordan vil du beskrive historien i "Det usynlige fjellet" for lesere som ikke er kjent med boken?

Det usynlige fjellet skildrer 90 år av Uruguays historie gjennom øynene på tre generasjoner kvinner: Pajarita, Eva og Salomé. Hver av kvinnene forsøker, mot alle odds, å skape seg et ordentlig liv: enten det er som en sterk mor, en innbitt poet eller som medlem av en undergrunnsgerilja i de revolusjonære sekstiårene. Romanen er et portrett av en unik familie - men den er også et portrett av den lille nasjonen Uruguay som blir stående midt i stormene fra det tyvende århundre.

Hvordan fikk du ideen til denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?


Helt siden jeg var tolv år har jeg vært tiltrukket av tanken på å fortelle en episk historie om Uruguay gjennom flere generasjoner. Jeg er et barn av immigranter, og dette var min måte å skrive meg tilbake til herkomsten min på, utforske den dypt og bringe den til live på en ny måte. Vi skriver de bøkene vi selv hungrer etter å lese. Jeg bar på den spirende ideen, som skulle bli denne boken, frem til jeg var 25 år. Så brukte jeg 8 år på skrive romanen.

Kan du fortelle litt om prosessen fra du først fikk ideen til "Det usynlige fjellet", og til den var endelig utgitt.


Gjennom hele oppveksten min, fortalte foreldrene mine meg om Uruguay. De snakket om landet med en dyp kjærlighet og nostalgi, og samtidig var jeg omgitt av mennesker som aldri hadde hørt om Uruguay og ikke en gang visste hvor det lå hen på kartet. Jeg personlig så på landet som et mystisk, fjernt sted, og samtidig var det så velkjent og en viktig del av den jeg var.

Da jeg endelig begynte med å skrive "Det usynlige fjellet", krevde det veldig mye undersøkelser for å bringe hver historiske æra til live, og hver eneste del av disse undersøkelsene representerte en  magisk oppdagelsesferd for meg. Men jeg visste selvsagt ikke hva jeg gjorde, jeg fulgte bare drømmen min og det kan fortone seg som å hoppe rett ut i mørket. Det var mange, mange omskrivinger før boken kunne bli utgitt.

Har du alltid drømt om å bli forfatter?

Absolutt! Helt fra barndommen av har bøker gitt meg så utrolig mye, jeg kunne ikke tenke meg noe mer fantastisk enn å forsøke å gi tilbake et lite fragment av det jeg selv har mottatt.

Du vokste opp i en uruguyansk familie, som immigrerte til England. Sveits og California. Er noen av historiene i denne boken basert på din egen familie?

Ja. Pajarita og Eva er inspirert av min egen oldemor på morssiden, og min farmor. Jeg blandet historier fra begge sider av familien min for å skape en ny og innbilt familie i Firelliene. Når det gjelder Salomé, var hun inspirert av en venn manna hadde på high school - en ren A - student som det senere viste seg gjemte pistoler under madrassen i påvente av revolusjonen. Hun ble fengslet av diktaturet. Jeg lurte veldig på hvem denne jenta var og hva hennes historie sier om Uruguays historie.

Du har vært en sterk forkjemper for kvinners rettigheter, og i "Det usynlige fjellet", møter leserne sterke og selvstendige kvinner som alle opplever personlige kriser. Er du inspirert av faktiske hendelser du kjenner til, og var det meningen å skrive en bok som berører andre kvinner så sterkt som det denne boken gjør?


Jeg har rådgitt over tusen voldtektsofre, men jeg har ikke brukt noens spesifikke historie. Jeg har dyp respekt for konfidensialitet. Når det er sagt, har jeg lært mye ved å være så priviligert å få lytte til disse kvinnene ( og av og til mennene), ikke bare om smerte og traumer, men også om den utrolige styrken som ligger i menneskets sjel. Så ja, hendelsene i denne boken er opplyst av mitt arbeid og hvis resultatet er at boken rører ved kvinner, føler jeg meg dypt beæret. 

Karakterene i boken skildres med så mye respekt, lidenskap og kjærlighet at de blir veldig virkelige for leseren. Hvordan gikk du frem for å utvikle disse karakterene?

Tusen takk! De utviklet seg over tid, gjennom mange utkast. Jeg spurte dem spørsmål, og forsøkte å lytte etter svarene.

Hva har vært den aller største inspirasjonen bak denne boken?


Min kjærlighet til Uruguay er en av dem. Min lidenskap for mennesker en annen. Men menneskeheten er også av en slik art at den knuser hjertet mitt hver eneste dag, jeg tror mange personer føler det slik.

Hvordan er en vanlige skrivedag for deg?

Hvis det er mulig, foretrekker å skrive i lange strekk selv om det betyr at jeg ikke får skrevet hver eneste dag. Jeg elsker de dagene hvor jeg bare kan forsvinne inn i historien min i time etter time. Verden rundt meg forsvinner, og jeg føler at jeg virkelig har levd.

Du underviser i kreativ skriving ved to universiteter. Hvor lenge har du gjort dette, og hva er dine beste råd til mennesker som drømmer om å bli forfattere?

Jeg har undervist i mange år, når det gjelder skriving har jeg undervist i rundt ti år. Her er mitt beste råd: Ikke gi opp. Sats med alt du har. Følg dine mest ambisiøse, absurde og spektakulære visjoner, og stol på at de har kommet til deg av en grunn. Ikke vær redd for å jobbe til du nesten stuper. Ikke vær redd for å ha det moro - skikkelig moro - mens du skriver. Les, les og les - særlig forfattere du beundrer og som utfordrer deg til å se på litteraturen på nye måter. Ikke vær redd for at utkastene dine ikke er bra nok. Finn tid til å skrive, stjel tid til skrivingen og hengi deg til dette. Sørg for at du har støtte av andre,  ha tillit til prosessen - hvis du ikke har tillit til den så sørg i hvert fall for at du ikke faller av.  Uansett hva du gjør, ikke gi opp!

Hvem er dine favorittforfattere, og hvilke bøker har betydd mest for deg gjennom ditt liv?

Det er så mange. Noen av de forfatterne jeg returnerer til igjen og igjen, som setter meg i fyr og flamme igjen og igjen, er: Virginia Woolf, Garbiel Garcia Marquez, Toni Morrison, José Saramago, Italo Calvino, Walt Whitman.I år har to bøker stjålet hjertet mitt;  "Oscar Waoss korte, makeløse liv" av Junot Diaz og "Mitt navn er Karmosin" av Orhan Pamuk. Begge bøkene er brilijant komponert og syder av mening og følelser.

"Det usynlige fjellet" har blitt en internasjonal bestselger, og er oversatt til mange språk. Hvordan føles det?

Det er helt utrolig og ikke noe jeg egentlig klarer å venne meg til. Det overrasker meg gang på gang at jeg ikke lenger er den samme kvinnen som skriblet i sin lille leilighet bare for noen få år tilbake. Det som rører meg mest, er tanken på at folk over hele verden ikke bare blir kjent med fortellingen i denne boken, men også historien til Uruguay og landets rike men lite verdsatte kultur.Vi er så vant til å bli glemt og oversett, så vant til å bli forvekslet med Paraguay eller Argentina, eller at folk ikke vet noe om oss. Det at denne boken kan bringe en liten del av Uruguay inn i hodene og hjertene til folk, det er et lite mirakel. 

Jobber du med en ny roman nå?

Ja! Jeg holder på å gjøre meg ferdig med min andre roman som handler om datteren til en argentisk marinekaptein som, tyve år etter diktaturet, oppdager gjenferdet til en av de forsvunne i stuen sin, og blir tvunget til å konfrontere hemmeligheten som binder dem sammen.

Hvis du bare kunne lese tre bøker denne høsten, hvilke tre bøker ville du da valgt deg?

Å hjelpe meg, for et vanskelig spørsmål. Jeg har lenge tenkt på at jeg har lyst til å lese noe av Shakespeare igjen. Det er alltid så mye gull begravd i Shakespeare. Det er altfor lenge siden jeg leste Hamlet. Etter det? Jeg vet ikke helt, jeg hungrer etter å lese så mye. Jo mer jeg leser, jo mer gjenstår det å lese. En deilig, men på samme tid fryktelig tanke.

Helt til slutt: Er det noe du har lyst til å legge til?

Tusen takk for disse inspirerende spørsmålene. Og til dere som har lest hele intervjuet og svarene mine: tusen takk for at dere har lyttet til meg - og takk for den kjærligheten dere har til bøker.

Tusen takk for at du stilte opp til dette intervjuet, Carolina de Robertis. Jeg tror "Det usynlige fjellet" kommer til å bli en av de mestselgende bøkene denne høsten når flere og flere får øynene opp for denne fantastiske historien. Boken er allerede trykket i et opplag på 10 000 eksemplarer og VG trillet en sekser på terningen da de anmeldte den. Det samme gjorde jeg i min anmeldelse av romanen.


Vil du vite mer om forfatteren, kan du besøke hennes hjemmeside her.



Labels: , ,