I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Mikael Godø velkommen til bloggen min:
(Foto: Aschehoug)
Mikael Godø er nok en journalist som har gjort krimforfatter av seg. Han arbeider i Dagbladet, hvor han blant annet skriver filmanmeldelser. Han har tidligere studert idéhistorie og litteraturvitenskap på Blindern. Forfatterdebuten gjorde han unna i 2002, med romanen "Galleri Oslo", en samfunnsrefsende bok om Oslos utelivsmiljø.
Nå er det krimsjangeren som står for tur, i boken "Skitne penger".
"Skitne penger" handler om økonomijournalisten Bendik som får snusen i et ran av svarte penger, mens han er i ferd med å gjøre undersøkelser til et portrettintervju. Vi møter også juristen Marianne og gründeren Kenneth. Forfatteren har vært opptatt av å ikke skrive noen vanlig, tradisjonell krim men en bok som skal skille seg litt ut fra sjangeren.
Her kan du lese mer om hvordan Mikael Godø har arbeidet frem boken, og hvorfor han nettopp ønsket å være litt utradisjonell i sin skrivestil:
Du har akkurat utkommet med romanen ”Skitne penger”, kan du fortelle litt om den boken?
Jeg har tre hovedpersoner. Bendik er økonomijournalist og skal intervjue Oslo-milliardæren Finn Grua. Kenneth er en noe mislykket gründer som ønsker å hevne seg på Grua. Det samme gjør Marianne, en jurist som er blitt sextrakassert av en sjef i Grua-selskapet. Marianne og Kenneth får ferten av noen eks-soldater som skal rane et utested i Oslo der millioner av narkokroner oppbevares. Som de hevngjerrige amatører de er, bestemmer Marianne og Kenneth seg for å undersøke saken nærmere. Samtidig snuser journalisten Bendik seg fram til hva de driver med. Forviklinger oppstår, kan du si.
Hvordan fikk du ideen til å skrive denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg brukte sju måneder på å skrive romanen. Ideen oppsto fordi jeg irriterte meg over hvordan visse typer kriminalitet, for eksempel gjenger, forstørres i offentligheten, mens hvitsnippforbrytere raner fellesskapet for mye større beløp, uten at det lager på langt nær det samme oppstyret.
I ”Skitne Penger” har økonomijournalisten Bendik en av hovedrollene. Hvordan har du gått frem for å utvikle ham som karakter, og har du gjort mye research underveis?
Jeg lar plottet bli til mens jeg skriver. Så går jeg tilbake i teksten, hvis noe må rettes på fordi handlingen endrer retning. Men karakterene driver handlingen framover og research gjør jeg underveis, når det dukker opp ting jeg vet for lite om, det være seg hvitvasking, designermøbler, albanske etternavn eller hvilken modell av Pontiac GTO som er lekrest, -67 eller -68.
Du har tidligere utgitt en skjønnlitterær roman, Galleri Oslo, og nå kommer det altså en krim. Hva er bakgrunnen for at du ønsket å bytte sjanger?
Bakgrunnen er at jeg er innmari glad i krim som filmsjanger, særlig filmer som har en perfekt miks av smart dialog, interessante karakterer og spenning. Og jeg digger visse romanforfattere innen sjangeren såpass sterkt at jeg tenkte: dette ser morsomt ut, jeg tror jaggu jeg prøver meg.
Du har uttalt at du ikke forholder deg spesielt til norsk krim, når du selv skriver innenfor sjangeren. Hva er grunnen til at du ønsker å bryte litt med de tradisjonelle, norske sjangerkravene?
Jeg liker visse krimforfattere som skriver det vi noe sleivete kan kalle ”funky prosa”. Jeg snakker da om forfattere som skriver svært troverdig dialog og som gjør karakterene levende gjennom måten de snakker og tenker på. Den store mesteren her er Elmore Leonard.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Skitne Penger”?
Det vanskeligste er også det morsomste: å skrive godt, få teksten til å svinge, snu om på setninger og sløyfe ord og setninger for å skape den gode flyten og en viss dybde i den tilsynelatende lettheten.
Hva vil du si er det aller beste med ”Skitne penger”, om du skulle skryte litt av romanen din?
Jeg ville prøve å skrive en type krim jeg savner i Norge, der synsvinkelen hele tida ligger strengt hos en karakter av gangen og veksler mellom karakterene i korte kapitler. Dermed ser vi de samme begivenhetene gjennom ulike sinn og ”fyller ut” handlingen og karakterene parallelt. Denne skriveteknikken gjør at teksten glir umerkelig inn og ut av det man kaller ”indre monolog” og det er en stor utfordring. Dette høres muligens noe nerdete ut, men det er grunnleggende viktig for hvordan en roman ”låter” og skaper sin egen virkelighet.
Vil det komme flere krimbøker fra deg i fremtiden?
Jeg har begynt på en oppfølger og synes det er gøy å skrive. Mer er det ikke mulig å si om framtida foreløpig.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem inspirerer deg mest?
I tillegg til dem jeg nevner andre steder i intervjuet, må jeg ta med ”The Great Gatsby” av F. Scott Fitzgerald. Ellers blir jeg ofte inspirert av film: gode politiske thrillere, actionfilmer som Bourne-trilogien, Hitchcock, Scorsese, Michael Mann. Den finnes mange helter å stjele fra der ute.
Hvis du kun skulle lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge deg?
Richard Prices siste roman, ”Lush Life”, som jeg håper noen oversetter til norsk snart. Elmore Leonards nye, ”Djibouti”, som kommer i oktober. Og så leser jeg gjerne om igjen Hunter S. Thompsons ”The Rum Diary”, som kommer i filmversjon med Johnny Depp seinere i høst.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette, Mikael Godø.
Skitne penger er ute i butikkene nå og er altså en litt utradisjonell krimbok som forsøker å utfordre sjangerkravene. Jeg synes dette virker veldig spennende og skal definitivt få lest boken. Det Godø har fortalt om den så langt, pirrer min nysgjerrighet.
Er du også nysgjerrig på boken, kan du lese et utdrag av den her.
