Bokelskerinnen intervjuer: Tom Egeland

I dag har jeg den store ære av å ønske Tom Egeland velkommen til bloggen min.

 (Foto: Raymond Mosken)

Egeland er blitt en av våre mest folkekjære forfattere siden han debuterte med "Stien mot fortiden" i 1988. Med spenningsromaner som "Sirkelens Ende", "Ulvenatten" og "Lucifers Evangelium" har han befestet plassen på bestselgerlistene i Norge. Bøkene hans er oversatt til 20 språk , "Ulvenatten" er blitt spillefilm og tv-serie og i mars i år vant Egeland også Rivertonprisen for "Lucifers Evangelium".

Ni bøker har det til sammen blitt for den iderike forfatteren og i dag lanseres den tiende: "Fedrenes Løgner".

"Fedrenes Løgner" utgis i et førsteopplag på 40.000 eksemplarer og i motsetning til Egelands tidligere bøker er ikke dette en spenningsroman, selv om mysterier og hemmeligheter står sentralt også her. I intervjuet jeg har foretatt med Egeland kan du lese mer om romanen som lanseres i dag, og hvordan Egeland har gått frem for å skrive den:

Fedrenes Løgner er altså tittelen på romanen din som utkommer nå i august. Kan du fortelle kort om boken?

Det er en frittstående skjønnlitterær roman, altså ingen krim eller tradisjonell spenningsroman, men jeg håper jo den er spennende. Du kan godt kalle den en slektskrønike, selv om det bringer tankene hen på tykke russiske romaner med ti tusen personer. Denne historien er mer konsentrert. Boken er – i fiksjonen – skrevet av 30-åringen Victor Scott i 1970. Han har fått i oppdrag å skrive om sine tre berømte forfedre: Faren Carl Christian, en polarforsker som forsvant i Vestisen i 1950, farfaren William, som var krigshelt og ikke minst en verdensberømt forfatter som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1935, og oldefaren Alexander, en naturvitenskapsmann som i Charles Darwins kjølvann endte opp som skipbrudden på en øde øy i Stillehavet. Der bodde han i tjue år – en norsk Robinson Crusoe – og der skrev han "Øya ved verdens ende" som gjorde ham til en internasjonal celebritet. Opp mot disse formidable forfedrene føler Victor seg som en døgenikt.

Du har sagt at deler av boken kom til deg i et vulkankrater i Nonnenes dal på Madeira, men at du også har båret på mange av historiene i flere år. Hvordan har du gått frem for å forene alle ideene til det som er blitt romanen ”Fedrenes Løgner”?

Det du spør om nå, er jo nettopp "hemmeligheten" ved å være forfatter … Hvordan? Noe av det er ren teknikk og "mekanikk" – du må se hvordan handlingsløp og litterære skikkelser spiller sammen, hvordan mange ulike historier kan veves sammen til én, hva som må til for at leseren ikke skal miste tråden eller interessen. Når det er sagt, får jeg skynde meg med å tilføye at jeg ikke aner om jeg har lykkes. Først når jeg får lesernes og anmeldernes reaksjoner vet jeg jo om jeg har klart det.

Du har tidligere hatt stor suksess med bøkene dine innenfor krimsjangeren. Hva er grunnen til at du nå velger å forsøke deg på noe helt annen enn krim?

Det lyder kanskje som en klisjé, men jeg liker å utfordre meg selv. Å teste mine egne grenser. Etter åtte spenningsromaner, én barnebok og ett spillefilmmanuskript hadde jeg lyst til å se om jeg i det hele tatt klarte å skrive en frittstående skjønnlitterær roman. Samtidig synes jeg det er viktig at forfattere – eller kunstnere generelt – ikke stivner i former. Hvorfor skrive den samme boken om og om igjen? Jeg vil ikke "bare" være krimforfatter – selv om jeg i all hovedsak skriver krim og spenning – jeg vil skrive akkurat den boken jeg til enhver tid har lyst til å skrive. Å låse seg til én sjanger føles helt feil.

Vil du si at det har vært mer utfordrende å skrive en roman som ”Fedrenes Løgner” enn en krimroman? Og er det forskjeller i måten å arbeide på når man skal dyrke frem og skrive henholdsvis en krimroman og en roman som ”Fedrenes Løgner”?

Krimromaner er som urverk der hvert tannhjul griper inn i det neste, og du har visse sjangerkonvensjoner – altså en uskreven avtale mellom forfatter og leser. En krimroman der morderen ikke avsløres, vil være et brudd på denne konvensjonen og leserne vil hate deg. Når det er sagt, synes jeg ikke det var så forskjellig. Jeg står friere når jeg skriver frittstående skjønnlitteratur.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med å skrive ”Fedrenes Løgner?”

Dels å gjenskape fortiden – hovedhandlingen foregår i 1970, andre deler strekker seg helt tilbake til 1870-tallet – var en utfordring. Men det vanskeligste var kanskje å forme figuren Victor Scott, bokens forfatter og hovedperson, fordi jeg ville skape en litterær skikkelse som ikke var udelt sympatisk, men som leseren likevel skulle fatte sympati for. Victor er nokså tilbakelent og full av seg selv. Han ser ut som Robert Plant i Led Zeppelin og har følgelige et utrolig dametekke. Men under arrogansen er han jo et menneske som alle andre, og denne tosidigheten var vanskelig å skape.

Fedrenes Løgner er en slektskrønike med handling fra blant annet 1970 - tallet. Dette krever jo litt i forhold til historiske detaljer. Har du gjort mye forarbeid til denne romanen når det gjelder det historiske? 

Enhver roman krever mye research, så også denne. Jeg var 11 år i 1970, så det er grenser for hva jeg husker. Men jeg har prøvd å lese meg opp. Ikke minst var "Hvem hva hvor" nyttig for å finne tidskoloritten. Ellers har jeg fått god hjelp av gode kilder. Mye tid brukte jeg på å finne ut når ordet "tjall" (hasj) kom i bruk. De fleste jeg spurte, mente begrepet dukket opp midt på 70-tallet. Men med hjelp blant annet fra min danske oversetter, fant jeg ordet i bruk i Danmark i 1967. Så siden Victor var en del i Køben, er det ikke usannsynlig at han brukte "tjall" om hasj i 1970. Men jeg tipper at en eller annen anmelder vil påstå at ordet er en anakronisme.

Du skriver svært åpenhjertig og utfyllende om arbeidsprosessene dine fra ide til ferdig manus på bloggen din. Har du noen faste skriveritualer? 

Ja. Jeg skriver. Det er det eneste som hjelper. Den som setter seg ned og venter på inspirasjon, kommer ingen vei. Jeg setter meg ved pc-en i ni-tiden – med en nytraktet kopp espresso – og så skriver jeg. Målet er å skrive tusen ord om dagen. Noen dager blir det færre, andre dager blir det flere. Men "tusen ord om dagen" er et godt mål og en god målestokk. Når råteksten – kladden – er ferdig, bruker jeg vanvittig mye tid på redigering og polering.

Du har flere ganger sagt og skrevet at du er glad i Stephen King, og du er på mange måter Norges svar på ham, synes jeg. For i likhet med King har du kommet opp med historier fra flere sjangere (inkludert grøss), skriver stilsikkert og besitter en idérikdom og en fortellerglede som gjør at bøkene dine blir stor underholdning. Er det noen andre forfattere som inspirer deg i arbeidet, og som i særdeleshet har inspirert deg i arbeidet med ”Fedrenes Løgner?”

Jeg oppdaget Stephen King lenge før andre i Norge ble oppmerksom på ham. Jeg synes hans tidlige 70-tallsromaner er strålende. Dessverre begynte han – i mine øyne – å skrive på tomgang fra slutten av 80-tallet. Så nå leser jeg ham bare sporadisk. Han lærte meg først og fremst å komponere romaner med mange figurer og handlingsløp. Men jeg har mange litterære idoler. Alt fra Hamsun og Hemingway til Nabokov og Styron. Peter Høeg, Kerstin Ekman – nei, listen er altfor lang. Enhver god bok, enhver god forfatter, vil inspirere meg. Deler av Fedrenes løgner er åpenbart inspirert av Robinson Crusoe og også Fluenes herre, andre deler inspirert av Hamsun, noe av William Styron, litt Herbjørg Wassmo, men det blir feil å liste opp alle. Enhver bok er inspirert av andre bøker, men forhåpentlig forvalter forfatteren inspirasjonen på sin høyst egne måte, om du skjønner. Å bli inspirert av betyr ikke å kopiere, men å lære noe av dem du beundrer og å omsette i din egen litterære stil og stemme.

Hva er den beste slektskrøniken du selv har lest? 

Det var et vanskelig spørsmål. Du har selvsagt de russiske klassikerne. Du har de amerikanske. Men hvis du kan kanskje kalle "Hundre års ensomhet" en slektskrønike, vil jeg kanskje holde en knapp på den. Ellers er Fedrenes løgner et slags maskulint motstykke til Wassmos "Hundre år". Og også min bok favner ganske nøyaktig hundre år. Dette har faktisk ikke slått meg før nå.

Hvis du kun fikk muligheten til å lese tre bøker den kommende høsten, hvilke bøker ville du da valgt?

Jeg er nysgjerrig på mye mer enn tre bøker. Men jeg leser jo Knausgård, og jeg er nysgjerrig på Saabye Christensens nye og på Henrik Langelands kommende. Og det var tre. Men jeg kommer jo til å lese mange flere bøker enn dette i høst.

Tusen takk, Tom Egeland, for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene mine.

Selv venter jeg altså  i spenning på at "Fedrenes Løgner" skal komme i postkassen min. Bokklubben har alt vært ute og karakterisert romanen som en "eventyrlig fortelling" og bloggeren Ann Helen Haugen har på sin blogg kalt den for "en veldig god bok" og skrevet at hun håper Egeland skriver flere romaner i fremtiden. 

Går du også og gleder deg til å lese "Fedrenes Løgner?" Da kan du kose deg med den nye boktraileren som er sluppet for romanen. Den gir ikke mindre forventninger:

Cover - rasisme i USA

En spesiell sak har satt sinnene i kok hos amerikanske bokbloggere. Det dreier seg om omslaget til boken "Silver Phoenix" av Cindy Pon. Det opprinnelige omslaget på den innbundne boken så slik ut:

Forlaget mente imidlertid at en asiat på omslaget ikke ville selge så mange bøker, så de endret omslaget til dette når paperback boken var ute:

Jeg skal ikke skrive så inngående om denne saken, det gjør de amerikanske bokbloggerene best. Du kan finne innlegg på bloggene "Reading in Color" og "Steph Su Reads".

Saken har fått meg til å tenke: eksisterer det lignende holdninger i den norske forlagsbransjen? Jeg prøver å tenke ut i fra hva slags omslag som finnes til ulike bøker, men jeg aner ikke om dette er en problemstilling som også eksisterer her. Er det i det hele tatt sånn at det nesten bare er hvite mennesker å finne på våre omslag også? Eller er det mer sammensatt enn som så?

Uansett er det en viktig sak, og det blir spennende å følge utviklingen på dette via de utenlandske bokbloggene.

Lara Adrian: Kiss of Midnight

He watches her from across the crowded dance club, a sensual black-haired stranger who stirs Gabrielle's deepest fantasies. But nothing about this night--or this man--is what it seems. For when Gabrielle witnesses a murder outside the club, reality shifts into something dark and deadly. In that shattering instant she is thrust into a realm she never knew existed--a realm where vampires stalk the shadows and a blood war is set to ignite.

Lucan Thorne despises the violence carried out by his lawless brethren. A vampire himself, Lucan is a Breed warrior, sworn to protect his kind--and the unwitting humans existing alongside them--from the mounting threat of the Rogues. Lucan cannot risk binding himself to a mortal woman, but when Gabrielle is targeted by his enemies, he has no choice but to bring her into the dark underworld he commands.
Here, in the arms of the Breed's formidable leader, Gabrielle will confront an extraordinary destiny of danger, seduction, and the darkest pleasures of all . 
(Hentet fra bokens omslag)

Boktrailer finnes her.

"Kiss of Midnight" er første boken i serien "The Midnight Breed". En serie som hittil består av syv bøker, bok nummer åtte kommer nå i august. Adrian startet serien i 2007 og den har gjort det svært godt. Flere av bøkene har vært inne på de store bestselgerlistene i USA, og har også gjort det godt på boklister internasjonalt.

I "Kiss of Midnight" blir vi kjent med "the Breed" - en egen rase vampyrer som har levd skjult blant menneskene i uminnelige tider. Høyest på rangstigen hos disse står en egen orden, sammensatt av fryktløse krigere som gjør det som skal til for å sørge for at vampyrene fortsatt kan leve skjult. Dette innebærer å jakte på og ta livet av de vampyrene som har måttet gi etter for lysten etter blod og har blitt ville (rogue).

Lucan Thorne er lederen for denne gjengen av krigere, og denne første boken er i all hovedsak viet ham. Vi blir også kjent med Gabrielle, som via en tilfeldighet blir vitne til et angrep utført av de ville vampyrene. Lucan får i oppdrag å finne ut nøyaktig hva Gabrielle har sett og dysse ned saken, men befinner seg etter hvert i en situasjon hvor hans tiltrekning til Gabrielle kan sette hele "The Breed" i fare.

Dette er en skikkelig dampende, het bok. Det er smektende følelser, svulmende opphisselse og sterke behov. Forholdet mellom Lucan og Gabrielle er det sentrale i boken, ved siden av "The Breeds" kamp mot de ville vampyrene. Men det er også andre små plot her, blant annet får vi flere glimt inn i fortiden til flere av hovedkarakterene, noe som bidrar til å øke interessen for dem.

Jeg synes boken minnet veldig om bøkene til J.R. Ward. Jeg vil tro fans av den serien også vil like verdenen som Lara Adrian har skapt i serien om The Midnight Breed. Jeg synes boken var helt grei underholdning, selv om den ikke er det mest spennende og medrivende jeg har lest. Men den har gjort meg nysgjerrig på flere av karakterene og jeg vil følge serien videre.

Vil du lese en liten smakebit fra boken, kan du gjøre det her.

Trailer Tirsdag: Tom Egeland

Dagens trailer er ingen trailer i ordets forstand, men et lite forfatterportrett av Tom Egeland og romanen "Fedrenes Løgner". "Fedrenes Løgner" kommer meget snart i bokhandelen og handler om dette:

En spennende familiekrønike - En handlingsrik bok om fire menn, deres liv og dramatiske skjebner En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Det oppsiktvekkende funnet kaster nytt lys over forsvinningen til klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere. Funnet blir også et vendepunkt for hans sønn, journalisten Victor Scott, som strir med egne problemer og livsvalg. Victor blir bedt om å skrive en bok om sine berømte forfedre: Faren som forsvant sporløst, farfaren som fikk nobelprisen i litteratur, oldefaren som bodde tjue år på en øde øy. For å samle informasjon legger Victor ut på en verdensomspennende reise som skal endre livet hans. Fedrenes løgner er en episk og handlingsmettet roman om fire menn, deres liv og dramatiske skjebner.
(Hentet fra Haugenbok)




Hvis du følger meg på bloggen min fremover, vil du kunne lese noen ord fra Egeland selv her når boken er ute i handelen.

Ann Helen på "Migrating Coconuts" har allerede anmeldt boken her.

Fakta på fredag: Boost din vitalitet

Fakta på fredag er en ny spalte her på bloggen. Jeg anmelder i all hovedsak skjønnlitteratur, men hver fredag fremover vil jeg presentere dere for en faktabok jeg liker. Det kan være en jeg nettopp har lest eller en som jeg har stående i hyllen og liker godt.

I dag anbefaler jeg denne boken:

Thorbjørg Hafsteinsdottir har skapt seg et navn på sunnhetshimmelen med sine tidligere bøker "10 år yngre på 10 uker" og "Spis deg yngre". Hun sverger til et kosthold fritt for blant annet sukker og gluten, og er opptatt av anti-aging.  Hun har også samarbeidet med Ninka-Bernadette Mauritson som står bak konseptet "Kjernesunn familie".

Boost din vitalitet består av 68 oppskrifter på smoothies og drikker du kan lage selv, felles for dem alle er at de er supersunne. Oppskriftene er delt inn i kapitler, hvert kapittel har oppskrifter som passer til et enkelt område; for eksempel smoothies som gir økt energi, vitalitet, stabiliserer blodsukkeret eller renser kroppen.

Boken har oppskrifter som passer for de fleste, enten du skal ha smoothie som et eget måltid, eller bare for kosens skyld. Selv synes jeg smoothies kan være et flott alternativ til enkelte måltider, spesielt om sommeren. Jeg har prøvd flere av oppskriftene allerede, og kan skrive under på at mange av dem er gode.
Honning Bie og Finn Roen er mine favoritter. Alle oppskriftene er akkompagnert av flotte og fristende bilder, som gir deg lyst til å hive deg over blenderen med en eneste gang.


Denne boken har rett og slett blitt helt uunværlig for meg. Jeg bruker den flere ganger i uken. Det eneste minuset er at enkelte av oppskriftene har ingredienser som kan være vanskelige å få tak i, men ikke vanskeligere enn at du finner dem i godt assorterte helsekostbutikker. Denne nettbutikken har mange av produktene.

"Stormens tid" er blitt tv - serie

Denne høsten kommer Ken Follett med en ny, storslagen roman. "Kjempenes fall" har lanseringsdato 24. september, om du vil lese den i norsk språkdrakt.

Historiske romaner er ikke noe Ken Follett er ukjent med. Eposet "Stormenes tid" ble første gang utgitt i 1989, og handler om byggingen av en katedral i England på 1100 - tallet. I 2007, 18 år etter ugivelsesdatoen, inntok verket igjen bestselgerlistene da Oprah presenterte det i sitt talkshow. Og nå er "Stormenes tid" filmatisert for tv. TV serien har blant annet Donald Sutherland i en av hovedrollene, og blir forløpig på i alt 8 episoder.

Og her er traileren:


Jeg innser at jeg snart må fiske frem disse bøkene fra bokhyllen og endelig få lest dem. Forhåpentligvis vil serien bli utgitt på dvd etter hvert.

Trailer Tirsdag

Dagens trailer er for boken "Radiance" av Alyson Noel. Serien er en "spin off" fra The Immortals og hovedpersonen er Ever sin søster Riley. Omslagsteksten på boken:

Riley has crossed the bridge into the afterlife—a place called Here, where time is always Now. She has picked up life where she left off when she was alive, living with her parents and dog in a nice house in a nice neighborhood. When she’s summoned before The Council, she learns that the afterlife isn’t just an eternity of leisure. She’s been assigned a job, Soul Catcher, and a teacher, Bodhi, a possibly cute, seemingly nerdy boy who’s definitely hiding something. They return to earth together for Riley’s first assignment, a Radiant Boy who’s been haunting a castle in England for centuries. Many Soul Catchers have tried to get him to cross the bridge and failed. But all of that was before he met Riley . . .

Og her er den utrolig søte traileren. Jeg falt pladask:

Midnight Alley av Rachel Caine

Claire har lovet evig troskap til Amelie, for å beskytte vennene sine mot de andre vampyrene. Hun får imidlertid fort merke at det også kan være farlig å innlate seg med sjefsvampyren. Det går ikke upåaktet hen at Amelia har gitt Claire sin beskyttelse, og Claires tidligere uvenn Monica viser seg fra en helt ny side. Eve derimot frykter sin bror, som nylig er løslatt fra fengsel. Michael har tilsynelatende akseptert sitt nye liv, men når flere kvinner blir funnet drept begynner Claire å lure på om ondskapen har flyttet inn til "The Glass House".


"The Midnight Alley" er den tredje boken i serien om Morganville vampyrene, og i motsetning til bok nummer to er den også skikkelig spennende. Forfatteren har lagt ut flere løse tråder, som alle medfører at du vender sidene raskt for å finne løsningen på dem. Vi får også vite enda mer om Amelie og vampyrene. Nå skal det sies at dette serien i hovedsak er myntet på ungdom, og det bærer selvsagt bøkene preg av. Det er mye "puppy love" her og kjærlighetsintrigene som oppstår ville neppe funnet sted i en bok befolket med eldre karakterer, som var myntet på en annen målgruppe. Men tar man boken for det den er, er den underholdende. Så langt er den også et klart høydepunkt i denne serien! Jeg ser frem til neste.

Ny blogg :)

Da var designet på bloggen min ferdig, takket være flinke Daniela på Dreamy Blog Design.

Den norske bloggen er, foruten språket og tittelen, helt identisk med min engelske blogg som jeg snart kommer til å poste jevnlig fra. Den engelske heter forøvrig Norwegian Book Girl. På sistnevnte er det litt flikking igjen, flytting av "sidebars" og liknende, men den er også snart oppe og går.Jeg kommer for det meste til å poste de samme anmeldelsene begge steder, så sant boken er å få tak i på engelsk. Jeg synes også en engelsk bokblogg kan være en glimrende anledning til å spre litt blest om alle de flotte forfatterne som finnes her i skandinavia.

En strålende sommer ønskes dere alle.

Oppdatering

Dere vil sikkert legge merke til at det er endel oppdatering rundt om på bloggen min nå. Bloggen er i ferd med å redesignes helt, med ny header og helt nytt design. Jeg hadde litt lyst på noe som var helt unikt for meg og om litt vil dere få se det ferdige resultatet.

Jeg benytter samtidig anledningen til å takke alle de andre flotte bloggerne der ute, som jeg leser med stor interesse og å takke for alle de fine kommentarene dere har lagt igjen på bloggen min så langt.
Håper dere alle har en flott sommer!

The Dead Girls Dance av Rachel Caine

I bok nummer 2 i serien om Morganville vampyrene starter vi der hvor bok to sluttet. Shanes far og hans motorsykkelkompiser er kommet til byen, og det fører til en rekke negative hendelser. Det er ingen hemmelighet at vampyrer ikke står høyt i kurs hos Shanes familie, og når en vampyr blir funnet torturert og død, er veien til å utpeke skyldige kort. Clarie Danvers og hennes venner må kjempe en kamp mot klokken for å redde de menneskene de bryr seg om fra vampyrenes vrede.

Jeg synes fortsatt denne serien er mye mer velskrevet enn for eksempel Twilight. Og jeg synes også den fortsatt er original. Det universet Caine har bygget opp er interessant og gir muligheter for mange spennende intriger og hendelser.

Når det er sagt, jeg synes ikke denne boken er like god som forgjengeren. Den bruker for mye tid på det jeg opplever som uinteressante ting. Det blir først ekstra spennende mot slutten. Jeg synes også Michael er en mye mer spennende karakter enn Shane. Hvorfor er det for øvrig slik at Michael er et så vanlig navn å bruke på plagede unge menn i paranormale serier? Jeg peker bare på Michael i Anne Rice sin serie om Mayfair heksene.

The Dead Girls Dance er lettlest underholdning, jeg fordøyde den på cirka et døgn. Men helt til topps når det ikke. Den legger imidlertid ut flere tråder som blir spennende å følge videre i neste bok.

Terningkast: 4 (svak)

#Tagget : Om favoritter, omslag og ferielektyre

Jeg har blitt tagget av Christine.  Her kommer mine svar på spørsmålene du kanskje har sett rundt på flere blogger i dag:


1. Hvilke bøker leser du akkurat nå?
Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg store problemer med å holde meg til en bok. Det blir ofte flere på en gang. Nå for tiden leser jeg Midnight Alley, bok nummer 3 i serien Morganville Vampires av Rachel Caine. Jeg har også begynt på Bloody Bones av Laurell K. Hamilton, Rises the Night av Colleen Gleason, Frelseren av Jo Nesbø og et par serieromaner.

2. Hvor liker du best å lese?
Jeg liker aller best å lese hjemme, og favorittstedet mitt er leselenestolen mitt som jeg har på kontoret mitt. Der kan jeg sitte, omgitt av bøkene mine, og bare nyte historiene som forfatterne har skapt mellom to permer. Jeg liker best å ha fred og ro rundt meg når jeg leser, skal jeg lese på offentlig kommunikasjon velger jeg alltid svært lett litteratur.


3. Hvilken bok skulle du ønske ville bli filmatisert?
Ikke hvilken, men hvilke: Sagaen om Isfolket, helt klart. Og forhåpentligvis får jeg ønsket mitt oppfylt etter hvert. Andre bøker jeg gjerne skulle sett festet på lerretet: The Gardella Vampire Chronicles ( har bare lest en bok så langt, men jeg tenkte faktisk at jeg gjerne ville sett den i en film). The Witching Hour, Lasher & Taltos av Anne Rice. Disse bøkene kalles også for "The Lives of the Mayfair Witches" og er en slektskrønike stappfull med spenning og overnaturlige elementer.


4. Hva er favorittboken din? 
Jeg kan ikke nevne en, har mange. Kan for eksempel nevne Fluenes Herre av William Golding og Stormfulle Høyder av Emily Brontê.

5. Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Det er veldig mange bøker jeg ser frem til. I det hele tatt er det en skikkelig sterk bokhøst i år. Jeg ser frem til Fedrenes Løgner av Tom Egeland, Sukkerdøden av Unni Lindell, Menneskefluene av Hans Olav Lahlum, Verdensmestrene av Henrik Langeland, Silhuett av en synder av Leonora Christina Skov, En hjelpende hånd av Trude Teige og den nye romanen til John Ajvide Lindqvist dersom den utkommer på norsk i år. Og biografien til Margit Sandemo så klart, det står høyt på ønskelisten min.
Av bøker på engelsk ser jeg frem i mot Dark Flame av Alyson Noel, Beautiful Darkness av Stohl & Garcia og Torment av Lauren Kate. Jeg er også fryktelig spent på Halo av Alexandra Adornetto. 

6. Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Cover og omslag er noe som opptar meg. Jeg synes Fallen og Torment av Lauren Kate har helt fantastiske omslag. Jeg er også veldig glad i omslagene i serien Penguin Classicshttp://www.penguinclassics.co.uk/.
Bokbindersken av Belinda Starling hadde også et flott cover som appellerte til meg.

De tre bloggerne jeg tagger for å svare på de samme spørsmålene er:
Bokdama, Norunn og  Stine

Trailer tirsdag

I anledning min anmeldelse av "The Rest Falls Away", som jeg publiserte for litt under en uke siden, kan det vel ikke passe bedre enn å legge ut traileren på bokserien.

Kos dere:

Tess Gerritsens bøker blir tv-serie

Tess Gerritsen har i flere år levert spennende krimbøker med høy sidevendingsfaktor og spesielt gjelder dette bøkene hvor vi møter detektiven Jane Rizzoli og patologen Maura Isles. Så langt er det utkommet åtte bøker i denne serien:

The Surgeon
The Apprentice
The Sinner
Body Double
Vanish
The Mephisto Club
The Keppsake/Keeping the Dead
Ice Cold/The Killing Place


Jeg har hittil lest de tre første og anbefaler dem varmt. Jeg vil også anbefale The Bone Garden, som er en enkeltstående bok med handling fra Boston på 1830 - tallet.
Men det var likevel ikke bøkene hennes dette innlegget skulle handle om, men den kommende tv serien som skal begynne og rulle på kanalen TNT i USA i kveld.
På bloggen hennes kan du lese mer om serien. Og her er promoen:

På toppen av listene (2)

Her er noen av de bøkene som blir lest mest i sommervarmen.
Hvis du vil sammenligne med forrige ukes lister, finner du dem her. 

I Norge holder fortsatt Victoria Hislop stand på toppen av listen, mens Tom Kristensen har tatt et skritt opp og puster henne i nakken:

1. Hjemkomsten av Victoria Hislop
2. Dypet av Tom Kristensen
3. Panserhjerte av Jo Nesbø
4. Salvadorena av Cecilia Samartin
5. Min Kamp: femte bok av Karl Ove Knausgård

I Sverige har jeg kun funnet en oppdatert liste for juli. Den har selvsagt ikke endret seg siden forrige uke.

Danmark:
1. Skrig under vand av Øbro og Tornbjerg
2. Graffitimordene av Varg Gyllander
3. Hypnotisøren av Lars Kepler
4. Havets Katedral av Ildefonso Falcones
5. Håndbog for halvgamle mænd av Schilling og Vølver

The NYT Bestseller list:
1.  Private av James Patterson og Maxine Paetro
2.  Sizzling Sixteen av Janet Evanovich
3.  The Girl who kicked the Hornets Nest av Stieg Larsson
4.  The Overton Window av Glenn Beck
5. The Help av Kathryn Stockett

Storbritannia:
1. Picture Perfect av Jodi Picoult
2. Play Dead av Harlan Coben
3. The Return Journey av Maeve Blinchy

Smakebit på søndag - gratis bok

Oppdatering 15.juli: Linken jeg har lagt inn er ikke lenger fungerende, da bokmanuset er fjernet. Boken ble for kort tid siden kjøpt opp av et britisk forlag, så det varer nok ikke så lenge før den er i salg i innbundet format.  Du kan også lese om dette på Cathrines Univers. 

Opprinnelig innlegg:

Denne spalten har jeg tidligere lest om hos Ladybug på Underhold meg.
Kort fortalt handler det om å presentere en smakebit fra en bok man for eksempel leser for tiden. I dag vil jeg imidlertid gå litt lengre enn det og presentere dere for en hel bok.

"The Shadow Girl of Birch Grove" er skrevet av Martha Acosta, men du får ikke tak i boken i en vanlig bokhandel. Boken er heller ikke til salgs i innbundet form, den finnes kun ute for gratis nedlasting via nettet.
- Jeg skrev The Shadow Girl mellom flere prosjekter, men elsket den gotiske historien om en fosterjente som inviteres til å bli elev ved "Birch Grove Academy for Girls". Boken har ikke funnet en utgiver enda, men jeg ønsket å dele den fordi jeg tror andre også vil elske Jane og hennes verden, skriver Acosta på sin hjemmeside.

Her er mer om hva boken handler om:

Jane Williams has suffered personal tragedy and learned to survive by hiding in the shadows of life.  She thinks she will never escape the misery of her foster home when out-of-nowhere she's offered a full-scholarship  at an elite academy.  The school even offers Jane a place of her own to live, the old groundskeeper's cottage in a dense grove of birch trees. The very pale and very elegant headmistress, Mrs. Monroe, is especially kind and suggests that Jane earn spending money by tutoring her son, gorgeous pale and blond Lucky.  A popular group of girls take Jane into their circle. It seems too good to be true.  It is. Mrs. Monroe's elder son, Jack, bothers Jane in ways she doesn't understand and then an unknown enemy begins threatening her.  The more she learns about the school and the headmistress, the more she believes that they are hiding dark secrets. And she begins to suspect that a former scholarship girl didn't just leave the school on an extended trip. Why exactly was Jane, who has no family or connections, brought to this school, and what will she risk to stay at Birch Grove?

Og hvis du altså vil ha litt gratis sommerlesing i varmen, finner du hele boken her.
Og her er en anmeldelse av den.

Sagaen om Isfolket blir TV - serie!

Bloggen bokmerker.org var det første stedet jeg leste denne spennende nyheten. Og for en spennende nyhet det er! Et islandsk filmselskap, Pegasus Pictures, ønsker å spille inn en serie basert på alle de 47 bøkene av Isfolket og de ser for seg at det skal bli totalt 200 episoder.Regissøren på prosjektet er Garun Danielsdottir.

NRK har skrevet om dette og det samme har Aftenposten.

Selv har jeg lest hele serien syv ganger og det er få bøker som har fengslet meg slik som det Sandemo sine har gjort. På arrangementet på Litteraturhuset nå nylig, viste Sandemo at også hun som person makter å fascinere, og jeg ser veldig frem til biografien hennes kommer i høst.

Og nå har jeg altså enda mer å glede meg til. Jeg krysser fingrene for at dette prosjektet går i orden og vi endelig kan få alle bøkene festet til filmrullene. Det vil bli helt fantastisk tror jeg, om man også tenker på den historiske læreverdien som ligger i dette prosjektet, tatt i betraktning at Sandemo har vært igjennom svært mange historiske epoker i serien. 


Her er forøvrig min favorittkarakter i Isfolket:

Sniktitt på Torment:

Det er ikke så lenge til 29. september og utgivelsen av "Torment", bok nummer to i serien til Lauren Kate. Den forrige boken, "Fallen", har gjort mine forventninger til oppfølgeren store. Min anmeldelse av den kan du forøvrig lese her. 

På hjemmesiden til Lauren Kate er det lagt ut en liten sniktitt på "Torment". Har du lest "Fallen" og har lyst til å få stilnet din nysgjerrighet noe,kan du lese utdrag av "Torment" her.

Her kan du også lese om planene om å gjøre "Fallen" til en film.

Skremmende bøker i barndommen

Vi har sikkert alle barndomsminner om bøker som skremte oss. I blogginnlegget "How Edgar Allan Poe scared the bejesus out of my childhood heart" skriver den britiske bloggeren om hvilke bøker hun fant skremmende da hun var yngre.

Selv husker jeg et par bøker som holdt meg oppe lenge om natten. Den ene var en samling spøkelseshistorier jeg hadde lånt på biblioteket. I den var det en spøkelseshistorie om en kvinne som gikk igjen på en myr. Jeg hadde tatt med meg boken på hyttetur i påsken. Hytta lå langt oppe på fjellet, og når det først ble mørkt ble det bekmørkt. Utedoen lå slik til at den vendte ut mot en myr og etter å ha lest den spøkelseshistorien tok det lang tid før jeg våget å gå på do alene. Fortsatt merker jeg noe av den samme engstelsen når jeg i dag er ute der på natten.

Jeg forsøkte meg også på Stephen Kings "Etter Midnatt" en gang på 90 - tallet, men også den gjorde meg så skremt at jeg ikke våget å lese den ut. Jeg torde heller ikke å la boken ligge fremme, for jeg tenkte vel noe sånt som at boken i seg selv var farlig.

Jeg husker veldig godt "Heksene" av Roald Dahl. Det var også skummel.

Uoppklarte mysterier var noe jeg ofte lånte bøker om, og som jeg hadde dertil mareritt om i etterkant. Jeg tror det var mest slike bøker og spøkelseshistorier som skremte meg mest, rett og slett ting som hadde skjedd eller som det ble sagt at hadde skjedd. Men kanskje jeg har fortrengt andre opplevelser? Jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne si at jeg hadde blitt liggende våken etter å ha lest Frankenstein eller Dracula, men det har jeg altså ikke. Når jeg tenker tilbake, ser jeg at jeg ble mest skremt av ting jeg så på fjernsynet. Og særlig husker jeg en episode fra "Brødrene Dal og spektralsteinene". Det var på en slott eller en herregård hvor øynene til et maleri fulgte brødrene. Det innslaget hadde jeg mareritt om lenge etterpå.

Jeg spør som den britiske bloggeren:
Hvilke(n) forfatter skremte deg mest da du var barn? Og ble du mest skremt av barnebøker eller bøker skrevet for voksne? Husker du noen spesielle fraser eller bøker som virkelig fikk pulsen din til å stige?

Nytt i bokhyllen (5)

Dette er det nye tilskuddet i bokhyllen min:

Og dette står på baksiden av boken:
A sacred oath, a fallen angel, a forbidden love...This darkly romantic story features our heroine, Nora Grey, a seemingly normal teenage girl with her own shadowy connection to the Nephilim, and super-alluring bad boy, Patch, now her deskmate in biology class. Together they find themselves at the centre of a centuries-old feud between a fallen angel and a Nephilim...Forced to sit next to Patch in science class, Nora attempts to resist his flirting, though gradually falls for him against her better judgment. Meanwhile creepy things are going on with a mysterious stalker following her car, breaking into her house and attacking her best friend, Vi. Nora suspects Patch, but there are other suspects too - not least a new boy who has transferred from a different college after being wrongly accused of murdering his girlfriend. And he seems to have taken a shine to Nora...Love certainly is dangerous...and someone is going to have to make the ultimate sacrifice for it.

Har lest mye om denne boken på ulike blogger, og er spent på å lese den selv. 

Bokanbefaling: The Rest Falls Away av Colleen Gleason

Victoria Gardella Grantworth er klar til å gjøre sin debut blant sosieteten i 1800 - tallets London, men det er ikke bare jakten på en verdig beiler som skal prege dagene hennes. Victoria tilhører nemlig en lang slekt hvor en person i hver generasjon blir plukket ut som "Venator" - en person som jakter på og dreper vampyrer. Med valget om å bli en "venator", følger også mektige krefter. Victoria skal måtte oppleve å bli trukket mellom ønsker og forpliktelser, kjærlighet og spenning. 

Første bok i serien som har fått tittelen "The Gardella Vampire Chronicles", The Rest Falls Away, er en forfriskende og spenstig opplevelse. Forfatteren, Colleen Gleason, tegner et godt bilde av heltinnen, Victoria, og har gjort henne akkurat så passe følsom og sterk som en heltinne i en slik fortelling skal være. Hun er også en person leseren lett får sympati med og ønsker å lese mer om. Boken har både romantikk, litt erotikk, spenning og mysterier. Den er lettlest og passer perfekt på late sommerdager.

Jeg synes også den skilte seg ut fra mye av den andre vampyrlitteraturen som er på markedet i dag. Det at forfatteren har valgt å legge handlingen til 1800 -tallets London, er et stort pluss for meg, det gir boken en helt egen stemning. Og ikke minst skaper det rom for mye dramatikk; det er slettes ikke lett å skjule at man er en kvinnelig vampyrjeger i et samfunn hvor kvinnene ble overvåket av sine menn og helst ikke skulle gå alene uten anstand.

Forfatteren har latt flere av karakterene bli innhyllet av mystikk, det er ikke øyeblikkelig klart hvem som er de gode og de onde, og det er et lurt trekk. Jeg ble nysgjerrig på flere av dem.

The Rest Falls Away kan beskrives som Buffy møter Dracula, og jeg storkoste meg med boken. Jeg skulle ønske noen ville lage film av serien. For det er en serie på tilsammen fem bøker. Den neste boken, Rises the Night, er alt påbegynt av meg.

Anbefales til alle som liker paranormal romance og vampyrlitteratur. På forfatterens hjemmeside her, kan du lese et utdrag av hver bok i serien.

Terningkast: 5

Trailer Tirsdag: Beautiful Darkness

Kaster meg litt på trenden med å legge ut en trailer denne tirsdagen. Her er en liten smakebit på den kommende boken "Beautiful Darkness", oppfølgeren til "Beautiful Creatures" skrevet av Stohl & Garcia:

På toppen av listene (1)

Hver mandag framover bringer jeg en oversikt over hvilke bøker som topper salgslistene i Skandinavia og utlandet.

Her hjemme er det Victoria Hislop som ligger øverst blant de mestselgende, innbundne skjønnlitterære bøkene:
1. Hjemkomsten av Victoria Hislop
2. Min Kamp: femte bok av Karl Ove Knausgård
3. Dypet av Tom Kristensen
4. Panserhjerte av Jo Nesbø
5. Salvadorena av Cecilia Samartin

Svenskene er tydeligvis glade i krim, for samtlige av de fem mestselgende bøkene i vårt naboland, er en kriminalroman:

Sverige: 
1. Den farliga leken av Mari Jungstedt
2. Pansarhjärta av Jo Nesbø
3. De ensamme av Håkan Nesser
4. Blodläge av Johan Theorin
5. Vårlik av Mons Kallentoft

Danmark: 
1. Skrig under vand av Øbro og Tornbjerg
2. Hypnotisøren av Lars Kepler
3. Hvium Romanerne av Isa Jessen
4. Havets Katedral av Ildefonso Falcones
5. Julie av Anne Fortier

The NYT Bestseller list:
1. Sizzling Sixteen av Janet Evanovich
2. The Girl who kicked the Hornets Nest av Stieg Larsson
3. The Overton Window av Glenn Beck
4. Family Ties av Danielle Steel
5. The Lion av Nelson DeMille

Storbritannia:
1. The Return Journey av Maeve Blinchy
2. Play Dead av Harlan Coben
3. The Short Second Life of Bree Tanner av Stephenie Meyer

Her er min lesepersonlighet

Norunn på bloggen "Bibliotek og labyrinter" har lagt ut en form for quiz om hva som er din lesepersonlighet. Elin på bloggen "Av en annen verden" og Marielle på "Marielle's verden" er noen av dem som har svart.

Her er mine svar på de samme spørsmålene:

1) Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Nei, som regel ikke. Jeg har altfor mange bøker som ligger på vent til at jeg tar meg tid til å lese noen av de andre jeg har om igjen. Men det finnes unntak: Sagaen om Isfolket har jeg lest flere ganger. Det er en stund siden sist nå. Derimot hender det at jeg oppsøker noen av bøkene mine for å lese avsnitt og kapitler jeg synes er ekstra fine. Men jeg leser sjelden hele boken på nytt igjen.

2) Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Ja. Jeg tar alltid av omslaget om jeg leser en innbundet bok, da jeg ikke vil at det skal bli opprevet og stygt. Det gjør jeg også om jeg låner bort boken. Men jeg behandler nok de innbundne bøkene mine bedre enn pocketbøkene.

3) Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Ja, opptil flere. Jeg har en liste over klassikere jeg vil lese, en over bøker jeg ønsker meg og skal kjøpe og en over bøker jeg eier som jeg skal lese. Jeg har en tendens til å fortsette å kjøpe bøker selv om jeg har veldig mange hjemme jeg ikke har lest,derav behovet for en liste som kategoriserer dem. Jeg fører også inn anmeldelser av bøkene i word, i en lesedagbok og her på bloggen.

4) Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Det varierer veldig. Hvis det er snakk om bøker jeg har her hjemme,velger jeg som regel etter dagsform og humør. Jeg hadde for eksempel planlagt å starte på "Mørkets Symmetri" i helgen, men så fikk jeg et overveldende behov om å lese noe fra victoriatiden og endret bok på grunn av det. Når jeg kjøper en bok på nett eller i en fysisk bokhandel, kjøper jeg boken alltid på bakgrunn av vaskeseddelen. Hvis boken har noen gode "blurbs" og har fått høye terningkast, kan det også bidra til at jeg kjøper den. Også tiltrekkes jeg lett av et vakkert omslag. "Fallen" av Lauren Kate er et eksempel på en bok som fanget meg pga omslaget.
Jeg er også veldig opptatt av forfatter. Hvis jeg ser en bok av en forfatter som jeg tidligere har lest en god bok av, er sjansen stor for at jeg kjøper den. På samme måte skal det litt til at jeg kjøper en bok av en forfatter som jeg tidligere har lest en bok av jeg har opplevd som dårlig. Og til sist betyr jungeltelegrafen litt. Om vennene mine skryter av en bok, er sjansen stor for at jeg kjøper den. Og denne sjansen vokser om den aktuelle vennen har flere favorittbøker som er sammenfallende med mine.
Jeg kjøper også bøker basert på anmeldelsene og omtalene de får i ulike blogger.


5) Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?
Nei, jeg leser kun bøker basert på det jeg skrev over. Og har jeg først bestemt meg for å lese en bok, leser jeg den selv om den er blitt slaktet av anmelderne. Jeg har lest bøker jeg har elsket, som i pressen har fått lave terningkast. Derimot kan for mye profilering av en bok gjøre meg så lei boken og navnet på den at jeg rett og slett ikke ønsker å lese den. En epostkampanje Font Forlag hadde for boken Nordavinden, opplevde jeg som så irriterende at jeg som følge av det ikke kommer til å lese boken.

6) Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Ja, etter hvert så gjør jeg den. Men da har jeg nok latt den ligge en stund. Hvis en bok ikke engasjerer meg hopper jeg fort over på neste.
 
7) Hvor mye leser du hver dag?
Det varierer. I snitt leser jeg nok 1 - 2 timer, jeg leser nemlig alltid fast på sengekanten. Det er min meditative stund. Men i tillegg til denne tiden, kan jeg fort lese i flere timer ellers også. Jeg har alltid nesen i en bok om jeg kjører tog eller buss, venter på tog eller buss eller er i andre situasjoner hvor jeg skal slå ihjel litt tid. Også leser jeg heller en bok, fremfor å se på tv. Og da blir det fort endel timer.

8 ) Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ja, men da som regel at jeg tenker at jeg vil lese enda mer enn jeg allerede gjør. Og at jeg vil gjøre enn innsats for å lese andre sjangere. Jeg har lett for å bli opphengt i en sjanger over en periode. Nå har jeg for eksempel som mål å lese enda flere såkalte klassikere. Men jeg tenker aldri at jeg skal lese mer. Da tenker jeg heller at jeg skal kjøpe mindre bøker, ikke alltid noe som er like lett å overholde.


9) Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.
Ja takk, begge deler. Her igjen avhenger det av min dagsform og hvor jeg er. Hvis boken er med meg ut av huset, velger jeg ofte lett underholdning. Det ultimate er om både handlingen er spennende og underholdende, og språket drivende godt.


10) Regner du mer enn 60% av din lesertid som avslapning?
Ja.


11) Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt?
Alt sammen :)


12) Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Nei. Jeg bryr meg ikke noe hva andre mener om det jeg leser, like lite som jeg dømmer noen på bakgrunn av hva de har i bokhyllen sin. For meg er det viktigste at folk leser og lar seg underholde av bøkene de har satt seg ned med, enn hva de leser. Hvs jeg liker en bok, ser jeg ingen grunn til å skjule det. 


Jeg fikk dette resultatet på denne quizen:

What Kind of Reader Are You? Your Result: Dedicated Reader You are always trying to find the time to get back to your book. You are convinced that the world would be a much better place if only everyone read more.
Obsessive-Compulsive Bookworm
Literate Good Citizen
Fad Reader
Book Snob
Non-Reader
What Kind of Reader Are You? Quiz Created on GoToQuiz

Nytt i bokhyllen (4)

Nok en gave som jeg hadde ønsket meg:

Denne boken var på bokbloggturne tidligere i år, og med alle de flotte anmeldelsene er det absolutt en bok jeg gleder meg til å lese.

Bokanbefaling: Marekors av Jo Nesbø

Ferien har senket seg over Oslo og en hetebølge har inntatt byen. Det har også en seriemorder. Flere mennesker blir funnet drept, og det finnes få likhetstrekk mellom de drepte. Oslopolitiet stamper i blinde, selv om en egen gruppe av etatens beste etterforskere er satt på saken. Og temperaturen stiger ytterligere når Tom Waaler og Harry Hole blir nødt til å samarbeide.

Jeg kan like godt slå det fast først som sist: Jo Nesbø er intet mindre enn en mester i å skrive kriminalromaner og skape sinnrike plott. Og Marekorset er et nytt mesterverk. Igjen er jeg fristet til å si at boken er den beste han har skrevet. Og en av de beste kriminalromanene jeg har lest.

"Marekorset" starter med en av de beste innledningene jeg noensinne har lest i en kriminalroman, jeg blir hekta, og boken bare fortsetter å stige helt til den sinnsykt spennende avslutningen, hvor Nesbø viser at han nok en gang har spart det beste til slutt.

Som i beste kriminalroman-stil doseres hint og ledetråder gjennom boken, og du sitter der og tror at du er like smart som forfatteren når du endelig oppdager litt logikk i det du leser. "Her har vi morderen", tenker du og jo mer du leser, jo sikrere blir du. Helt til du til slutt oppdager at Nesbø har snurret deg rundt lillefingeren, igjen.

Jeg kunne tatt fram mange detaljer fra bok og handling for å vise nøyaktig hvor godt dette egentlig er. Men jeg nøyer meg med å gjenta anmelder Terje Stemland i Aftenposten:
"Det skrives ikke bedre kriminalromaner her til lands - eller andre steder." 

Hvis du noen gang har ambisjon om å bli kriminalforfatter: Les Marekorset og lær! Og hvis du kun leser kriminalromaner for å bli underholdt: Les og nyt! Det blir ikke så mye bedre enn dette.

Jo Nesbø er forøvrig en av flere bestselgende forfattere som får nok av oppmerksomhet i media hver gang han slipper en ny bok, og de havner alltid på toppen av listene. I Nesbøs tilfelle er det også vel fortjent!

Terningkast: 6

Skinndød av Thomas Enger

Et enslig telt på Ekebergsletta rommer liket av en halvt nedgravd kvinne. Hun er steinet til døde, hun har piskemerker på ryggen, og den ene hånden hennes er hugd av.Nett-journalisten Henning Juul mistet sin sønn i en brann for to år siden. Nå er han tilbake på jobb, og blir satt på Ekeberg-saken. Det tar ikke lang tid før politiet har en mistenkt, men Juul forstår raskt at det hele er langt mer sammensatt. I sin jakt på svar havner han i brutale menneskers søkelys. Da et nytt drap finner sted, blir det klart for Juul at han må finne sannheten før enda flere liv går tapt. Inkludert hans eget.
(Hentet fra omslaget)

Gyldendal forlag har gått sterkt ut for å promotere Thomas Engers forfatterdebut. ”Det beste manuset vi noensinne har mottatt fra en debutant” er bare noen av lovordene forlaget har spandert på seg. Han har til og med blitt sammenlignet Jo Nesbø. Slikt skaper selvsagt forventninger og jeg er ikke så sikker på om det er til Engers fordel.

La det bare være sagt: Skinndød er en helt kurant krimdebut. Anslaget er svært godt og gir lyst til å lese videre. Boken er inndelt i korte kapitler, noe som gir godt driv og bidrar til at boken ikke er fullt så lett å legge fra seg. Det er bare det at den helt store spenningen uteblir. Det var først i de siste kapitlene jeg virkelig klarte å engasjere meg i boken.

Enger er på sitt beste, også språklig, når han skriver om Henning Juul. Men hver gang handlingen skifter til politimannen Brogeland eller de andre journalistkollegaene, skjer det noe både språklig og handlingsmessig. Jeg blir rett og slett ikke like engasjert. Jeg synes heller ikke noe om måten Brogeland skildres på. Jeg skjønner at det er gjort med intensjon, men mange av tankene hans oppleves bare som vulgære og slitsomme.

Det skal sies at Juul utviser stor kunnskap om det han skriver om, og det er alltid et pluss. Plottet som sådan er helt greit, verken mer eller mindre. Selv gjettet jeg hvem gjerningsmannen var, lenge før det blir avslørt i boken.

I det hele tatt er ”Skinndød” en helt ok leseropplevelse, selv om boken for meg ikke nådde de helt store høydene. Og det skylder jeg på forlaget for. De hadde skrudd forventningene mine på maks med måten de har markedsført ”Skinndød” på, og disse forventningene ble ikke innfridd.

Jeg regner med at Thomas Enger blir et krimnavn å regne med de neste årene, og jeg ser frem til de neste bøkene. Det er blitt varslet at det skal komme totalt seks stykker. Men jeg håper, for hans skyld, at han vil slippe et like stort forventningspress neste gang. For hvis du åpner boken og tror at du skal lese en ny Jo Nesbø, vil du som sagt bli skuffet. Men åpner du boken i den tro at du skal lese en god, norsk kriminalroman, tatt i betrakning at det er forfatterens første bok, da vil du nok kose deg.

Jeg tror nok også at boken vil vurderes ulikt alt ettersom hvor mye erfaring du har fra krimuniverset. For min egen del er det innenfor denne sjangeren jeg har lest flest bøker, og da skal det utrolig mye til for å overbevise meg - både når det gjelder plottet og boken som helhet.

Terningkast 4