BOKELSKERINNEN: Bokanmeldelse: The Haunting of Hill House

Four seekers have arrived at the rambling old pile known as Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of psychic phenomena; Theodora, his lovely and lighthearted assistant; Luke, the adventurous future inheritor of the estate; and Eleanor, a friendless, fragile young woman with a dark past. As they begin to cope with chilling, even horrifying occurrences beyond their control or understanding, they cannot possibly know what lies ahead. For Hill House is gathering its powers – and soon it will choose one of them to make its own.

Fantastisk spøkelseshistorie

The Haunting of Hill House er en av de beste spøkelseshistoriene jeg har lest.

Doktor i filosofi, Dr. John Montague, har studert antropologi og bruker utdannelsen sin for å undersøke overnaturlige fenomener. Han leier Hill House, som er kjent for å være hjemsøkt, og sender invitasjon til en rekke mennesker som har opplevd overnaturlige fenomener tidligere. I fellesskap skal de undersøke historiene som eksisterer om huset. Blant dem som svarer finner vi Eleanor Vance og Theodora. Luke Sanderson er nevøen til kvinnen som eier huset og skal være med av den grunn. De vet ikke hva de har begitt seg ut på.

Shirley Jacksons klassiker var helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, men romanen fanget meg fra første side. Innledningen er noe av det beste jeg har lest i en bok noensinne:

No live organism can continue for long to exist sanely under conditions of absolute reality; even larks and katydids are supposed, by some, to dream. Hill House, not sane, stood by itself against its hills, holding darkness within; it had stood so for eighty years and might stand for eighty more. Within, walls continued upright, bricks met neatly, floors were firm, and doors were sensibly shut; silence lay steadily against the wood and stone of Hill House, and whatever walked there, walked alone.

Fortellingen kretser i all hovedsak rundt Eleanor Vance, og det er gjennom hennes øyne vi opplever det meste av handlingen. Eleanor har brukt de siste elleve årene på å ta seg av sin invalide mor, og er henrykt over muligheten til å reise til Hill House, møte nye mennesker og oppleve noe helt utenom det vanlige. Gjennom presentasjonen av henne, sørger Jackson for at vår sympati ligger hos Eleanor Vance noe som er viktig for fortellingens videre utvikling.

Spenningsoppbyggingen foregår sakte. Vi får en rekke antydninger om huset og dets historie, men det tar likevel en god stund før noe faktisk skjer. Det gjør ingenting. Historien er like interessant, og når den først kulminerer i nattlige hendelser sitter vi allerede foran på stolsetene. De nattlige scenene er meget godt skildret og særlig en scene med Eleanor og Theodora opplevde jeg som intenst nifs. Jeg ville ikke likt å lese denne historien alene hjemme midt på natten.

Jackson sier aldri direkte hva som foregår, det er opp til oss lesere å vurdere og hun gjør sitt beste for å spille på våre følelser.Vi er aldri helt sikre på hva som skjer og har skjedd. Boken er særdeles godt skrevet og historien har et driv og en rytme som gjør at du leser stadig videre for å få vite mer.

Jackson bestemte seg for å skrive The Haunting of Hill House på bakgrunn av en fortelling hun hadde lest om en gruppe forskere som sammen undersøkte et hjemsøkt hus, og hun leste haugevis med spøkelseshistorier før hun ga seg i kast med oppgaven. Resultatet er blitt en klassiker. Boken er av en slik art at den fortsetter å kravle under huden din lenge etter at siste setning er lest.