I dag synes jeg det er veldig hyggelig å kunne ønske Ruth Lillegraven velkommen til bloggen min:
Foto: Paal Audestad
Ruth Lillegraven er fra Granvin i Hardanger, er utdannet Diplommarkedsfører ved Norges Markedshøyskole og har jobbet som informasjonskonsulent for Samlaget. I dag er hun seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet og bor i Bærum.
Bøker har alltid ligget Lillegravens hjerte nær. Høsten 2005 debuterte hun med diktsamlingen Store Stygge Dikt. Diktsamlingen fikk god mottakelse og ble kåret til en av de beste diktutgivelsene i 2005 av Dagbladets lesere.
Lillegraven var også en av flere poeter og musikere som var med på å gjendikte Leonhard Cohens The Book of Longing til norsk i 2006, og hun var en av bidragsyterne til Tid å hausta inn, en hyllest til Olav H. Hauge som utkom i 2008.
Nå debuterer Lillegraven som romanforfatter med boken Mellom Oss.
Det handler om sterke kvinner, dobbeltliv og svik. Mellom oss er en generasjonsroman hvor temaer som 2. verdenskrig, prostitusjon og aleneforsørgerskap på 1970 - tallet er noen av ingrediensene. I 1972 forsvinner Svein til Chile og dette skal komme til å prege resten av familien hans. En famlie hvor flere av medlemmene bærer på hemmeligheter.
Her kan du blant annet lese hvordan Ruth Lillegraven har arbeidet frem denne romanen, og hva The Hours har betydd for romandebuten hennes.
Du lanserer din debutroman Mellom oss i dag. Kan du fortelle litt om den boken?
Ja, det er ein roman som følgjer ein familie gjennom fleire generasjonar, frå krigen og fram til i dag. Vi møter tretti år gamle Tonje, mor hennar Ranveig og besteforeldra Jakob og Dagny. Dei ber alle på hemmelegheiter som dei ikkje klarar snakke med kvarandre om. Eg har prøvd seie noko om kva som gjer livet til det det blir, korleis meir eller mindre tilfeldige eller forhasta avgjerder kan få store følgjer – men også at ting alltid kan endrast. Historiske hendingar er ein viktig del av bakteppet, så dette blir også ein roman om landet vårt i endring.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen og hvor lenge har du arbeidet med den?
Eg hadde fleire element som eg hadde lyst seie noko om: hemmeleg etterretning under krigen, og dei mange vanlege, unge mennene og ikkje minst kvinnene som levde dobbeltliv då som prega dei resten av levetida deira. Eg ville også ha med ei forsvinning og korleis det pregar dei som blir sitjande att og lure på kva som har skjedd, og eg ville seie noko litt annleis om prostitusjon enn dei vanlege framstillingane, som gjerne handlar om desperate narkomane.
Sjølve historia utvikla seg etter kvart, den brukte eg lang tid på å tenkje og jobbe fram – saman med blant anna redaktørane min. Eg har arbeidd med boka i bortimot 5 år.
Handlingen i Mellom oss spenner fra krigens dager og frem til vår tid, har du gjort mye research forut for denne romanen?
Ja, masse, på alt frå krig, etterretning og konsentrasjonleirar til kunst, arkitektur og prostitusjon. Det tek lang tid, men er gøy – som ein slags skattejakt. Og så lærer ein jo mykje!
Du har, som nevnt innledningsvis, tidligere gitt ut diktsamlingen Store stygge dikt, hva er årsaken til at du nå velger å forsøke deg på romansjangeren, og hva har vært det vanskeligste i bytte av sjanger?
Eg hadde rett og slett lyst å prøve skrive ein roman – sjå om eg fekk det til. Eg har nok generelt eit ynske om å skrive i fleire sjangrar, beherske fleire former. Å byte sjanger i seg sjølv var ikkje så problematisk, no skriv eg litt lyrikk og litt prosa om kvarandre, og har stor glede av det. Det som var utfordrande var å lære seg det handverket det er å skrive ein roman. Eg tykte det var vanskeleg lenge – men også utruleg kjekt og lærerikt.
Hvordan har din vei frem mot endelig publisering av denne debutromanen vært, og har du noen råd til andre som drømmer om å debutere med en roman?
Som sagt, det har teke lang tid, og vore mange utfordringar. Det var stunder undervegs eg ikkje hadde noko tru på at eg ville kome i hamn. Ein må ha tålmod – og tåle å skrive om att og om att og om att. Ein bør lese masse, sjølvsagt, sjå korleis andre gjer det. Og om ein har moglegheita til det, er det veldig lurt å få andre til å lese og kome med innspel. Gode redaktørar er gull verdt!
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen skriveritualer?
Veldig få ritual! Eg har full jobb og prøver dytte inn skrivinga på kveldstid, i helger og i feriar, når det er råd. Hittil har eg sete omtrent kvar som helst, og når som helst, men det hjelper at det er sånn nokolunde stille rundt meg. No har eg fått meg skriverom og ny pc, og tenkte bruke anledninga til å prøve få på plass nokre litt fastare og betre skriverutinar. Dei aller beste skrivedagane har eg gjerne hatt heime hjå foreldra mine i Hardanger, der det ikkje er så mange andre forpliktingar og lettare å få skrive uforstyrra.
Hva gjør du for å få inspirasjon dersom du står fast i skrivingen?
Inspirasjon er oppskrytt! Eg er samd med dei som seier at ein berre må setje seg ned og prøve når ein har sjansen. Samstundes er det slik at dersom ein står heilt fast, kan det lønne seg å gjere noko heilt anna, ta ein lengre eller kortare pause frå stoffet. Sjølv tenkjer eg bra når eg er ute og går tur til dømes. Aller mest inspirert blir eg kanskje av gode filmar – i tillegg til andre bøker, sjølvsagt.
Hvem regner du som dine favorittforfattere, og hvem har du lært mest av?
Ah ,eg er veldig glad i Jon Fosses forfattarskap, både lyrikken og romanane. Han er mykje lettare tilgjengeleg enn folk trur. Dikta hans les eg ofte på senga når eg ikkje orkar lese noko anna, og det blir eg nesten alltid roligare av, endå tekstane hans har mykje uro i seg.
I skrivinga av Mellom oss har eg elles hatt veldig stort utbyte av Michael Cunninghams roman Timene (The Hours) – ei fantastisk bok som også er filmatisert. Måten han byggjer opp romanen på har vore eit førebilete for meg i skrivinga. Og så kunne eg nemnd ei mengd andre også, sjølvsagt.
Hva er det viktigste du ønsker at folk skal få ut av romanen din når de leser den?
Eg håpar jo at den grip dei på eit eller anna vis, at den gir dei noko, at dei kanskje kjenner seg att i den på ein eller annan måte.
Har du gjort deg noen tanker om det kommer flere romaner fra deg?
Ja, det håpar eg då. Eg har lyst å skrive fleire romanar. Det er mykje arbeid, men det er også veldig fint å ha eit slikt parallelt univers å stupe inn i. Og det er spennande å sjå korleis historia utviklar seg etter kvart som ein arbeider med den.
Hvilket spørsmål håper du at journalistene vil stille deg om debutromanen din, og hva vil du svare på det?
Eg blir veldig glad dersom eg får spørsmål som går direkte på karakterane i boka eller handlinga. Ofte oppdagar nye lesarar nye sider ved boka eller personane som eg ikkje har tenkt på sjølv, men som treffer veldig. Det er stas!
Hvilke tre bøker er du fast bestemt på å lese dette halvåret?
Ai, i haust hadde eg ei sånn mental liste, der blant anna Carl Frode Tillers Innsirkling 2, Geir Gulliksens Forenkling og Jonathan Franzens Frihet. No har eg ikkje ei sånn liste over nye bøker for våren endå, eg veit for lite om kva bøker som kjem ut – bortsett frå at eg vil prøve få lese John Erik Rileys Heimdal, California, som også kjem ut no i januar. Men eg har ein del fagbøker eg har lyst å lese – og ein bråte med klassikarar.
Eg tenkjer stadig at eg skal få lese Tarjei Vesaas forfattarskap frå perm til perm, men der er eg ikkje endå. Både Michael Cunningham, Jonathan Franzen, Richard Yates, Alice Munroe og Carol Shields er blant mine favorittforfattarar – og frå det amerikanske kontinent – så eg har tenkt eg kanskje bør lese meg litt opp på amerikanske forfattarar.
Er det noe du har lyst til å legge til helt til slutt?
Det er sjølvsagt ei ære å bli intervjua av Bokelskerinnen. Eg tykkjer det er flott at det finst så mange gode og hardarbeidande bokbloggarar, det er bra for litteraturen i ei tid der mange bøker får mindre og mindre medieomtale. Ein fin formidlingsstad for ny litteratur!
Tusen takk for fine ord, Ruth Lillegraven og for at du tok deg tid til dette intervjuet.
Lillegravens bok er med på min debutantliste for 2011, og er en bok som kan være verdt å legge merke dersom du også er opptatt av å lese flere debutanter i år. Du kan lese min anmeldelse av Lillegravens bok i løpet av uken. Labels: 2. verdenskrig, debutant, generasjonsroman, les en debutant, Mellom Oss, nynorsk, poet, relasjoner, Ruth Lillegraven, store stygge dikt, Tiden forlag
