I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Jan Ove Ekeberg velkommen til bloggen min.
Jan Ove Ekeberg er et kjent ansikt for mange, etter over 30 år som journalist i en rekke medier. Ekeberg har arbeidet i NRK og har vært i TV 2 siden starten. I dag leder han Økonominyhetene på kanalen. Han er utdannet Master of Political Science i USA
Nå er Ekeberg ute med sin første roman: I sverdets tid
I sverdets tid er første bok i en serie med handling fra middelalderen. Sigurd er bare fem år gammel da han blir tatt fra moren sin og brakt til Norge. Her blir han trell for Håkon, sønn av birkebeinerkongen Sverre. I boken følger vi Sigurd gjennom vennskap og kjærlighet og en rekke blodige slag. Det er en bok om tilhørighet satt mot et historisk bakteppe. Sigurd lever i en tid da vårt land var i dramatisk endring. Det er borgerkrig mellom bagler og birkebeinere og kirkemakten og kongemakten står sterkt mot hverandre.
Her kan du blant annet lese mer om hvordan Jan Ove Ekeberg har arbeidet frem denne boken, som han har brukt ti år på å skrive, og hvorfor han ønsket å skrive en roman fra middelalderen.
Du lanserer din romandebut, I sverdets tid, førstkommende mandag.
Kan du fortelle litt romanen din?
I sverdets tid er en historisk spenningsroman fra norsk borgerkrigstid. Historien starter i Trondheim, eller Nidaros som byen het da, året etter slaget på Kalvskinnet. Vi er med andre ord i år 1179, og birkebeinerhøvdingen Sverre er blitt ny konge i Norge.
Mot dette historiske bakteppet møter vi Sigurd, som er trell, eller slave om du vil, for kongesønnen Håkon. De to guttene er jevngamle, og selv om de er svært så ulike av byrd blir de venner. De slåss noen ganger så blodet renner, men likevel knyttes det livsvarige bånd mellom dem, som får stor betydning etter hvert som de blir voksne og Håkon blir konge.
Sigurd var bare 5 år gammel da han ble tatt fra moren på Færøyene og brakt til Sverre. Det var hirdmannen, Digre, som hentet ham. Men verken Digre eller andre vil si noe om hvorfor dette skjedde.
Sigurd vokser opp med Håkon og Digre som de nærmeste rundt seg, og han møter også Solveig som blir hans store kjærlighet.
Etter hvert blir Sigurd en voksen, uredd hirdmann som deltar i flere av de kjente slagene som fant sted i denne perioden og som gradvis førte til at Norge ble en nasjon med felles styring og lover for hele landet.
Men Sigurd kjemper også en annen kamp: Han vil finne igjen moren sin, som han aldri glemmer. Han vil finne ut hvor han kommer fra og hvem han er. Sigurd søker ætten sin.
Historien opererer dermed på to plan:
Rundt Sigurds jakt på sin opprinnelse utspiller et større drama seg: Nasjonen Norge vokser fram i kampen mellom bagler og birkebeinere.
I sverdets tid er en historisk roman fra middelalderen, hvor leserne møter trellen Sigurd og kongesønnen Håkon. Hvorfor har du valgt å bygge romanen din rundt disse karakterene, og er noen av dem basert på virkelige personer?
Flere av personene i romanen er virkelig personer: Håkon, og faren Sverre, som har sentrale roller i romanen, var begge konger i Norge rundt år 1200. Det er også andre skikkelser i romanen som er omtalt i kongesagaene.
Hovedpersonen Sigurd er også omtalt i sagaen, men uten at det er klart hvor han kom fra og når han døde. Også moren er ukjent for sagaskriveren. Det er derfor stort rom for diktning rundt denne skikkelsen, og i min fortelling er han en ren romanfigur.
I begynnelsen av historien dreier mye av handlingen rundt Sigurd og Håkon. Det er en spenning mellom de to guttene, som knytter seg til hverandre også gjennom den konkurransen som oppstår mellom dem.
Senere er det andre skikkelser som står nærmere Sigurd, og som driver handlingen fremover. Blant disse er hirdmannen Digre, kong Sverre, Sigurds kjærlighet, Solveig og Sigurds farligste fiende, hirdfører Håkon Galen.
Hva er årsaken til at du valgte å skrive en roman fra nettopp middelalderen?
Det skyldes nok min sterke interesse for historie og spesielt norsk historie. For ca 10 år siden leste jeg flere av de norske kongesagaene på nytt og fikk en ide om å lage en spenningshistorie med utgangspunktet i kampen mellom baglene og birkebeinere. Her er det mange store slag og sterke personer. I denne første boka bygger handlingen på Kong Sverres saga og Sagaen om bagler og birkebeinere. I neste bok : I sverdets tid: Kongedrapene, som kommer til høsten, bygger historien også på Håkon Håkonsons saga.
Håkon er det lille barnet som birkebeinerne bærer over fjellet fra Lillehammer til Rena, midtvinters i 1205, og som har gitt opphavet til dagens Birkebeinerrenn. Han blir senere en av de aller største kongene i Norgeshistorien, med en lang regjeringstid. Håkon Håkonsons mor, Inga fra Varteig, har også en sentral rolle i den neste boka. Hun er kanskje den aller sterkeste kvinneskikkelsen i de norske kongesagaene.
Sigurd lever i en tid hvor det var store uroligheter i Norge, blant annet mellom baglerne og birkebeinerne. Hvor opptatt har du vært av at det historiske bakteppet i romanen skal være korrekt, og hvor lang tid har du brukt på å gjøre research til denne romanen?
Jeg har lagt stor vekt på at de historiske skikkelsene som er med fremstilles slik vi må anta at de har levd og at også selve den historiske utviklingen er riktig beskrevet. Men det er altså ingen historiebok jeg har skrevet, så en rekke skikkelser er diktet inn og det meste av handlingen er naturligvis også fri fantasi. I en historisk roman bør det etter min mening være en fast regel for hvordan historikken behandles.
Da jeg bestemte meg for å skrive skjønnlitteratur med utgangspunkt i de norske kongesagaene, bestemte jeg meg samtidig for å beskrive alle de historiske personer som er med, slik de er beskrevet i sagaene. Dessuten må selve historikken stemme. De slagene som beskrives i min roman fant faktisk sted og de forløp også slik jeg har beskrevet dem. Men, så har jeg naturligvis diktet inn enkeltskjebner og detaljer som er det ikke står noe om i sagaen.
Bakerst i boka står det for øvrig en redegjørelse for dette, og det er en liste med ordforklaringer som også inneholder en del historiske opplysninger. Juritzen forlag oppretter nå en egen webside. www.isverdetstid.no, hvor jeg kommer til å legge ut enda mer historikk rundt borgerkrigen og perioden da Norge ble samlet til en nasjon.
Hvor lang tid jeg har brukt på research? Jeg har jo alltid lest norgeshistorie så jeg hadde et visst grunnlag da jeg laget de første skissene for 10 år siden. Etter høsten 2004, da jeg avsluttet samarbeidet med Yngve Hågensen om hans selvbiografi, har jeg gjort lite annet på fritiden, enn å jobbe med norsk middelalder, og skrive ut teksten. Det er jo ikke bare historikken som skal på plass. Militær teknologi og strategi, religiønsdebatten og de politiske drivkreftene bak baglene som kjempet for kirkens makt og birkebeinerene som kjempet for kongsmakten, er også avgjørende for historien.
Jeg har også forsøkt å fremstille hverdagslivet så historisk riktig som mulig. Hvordan kledde folk seg, hva spiste de, hvordan bodde de? Hvordan var forholdet mellom menn og kvinner, mellom foreldre og barn, mellom kongen og hans menn?
Men alt dette har vært mest morsomt. Jeg er som sagt en uhelbredelig historienerd!
Og dette vet jo du, Bokelskerinnen, mye om siden du også skriver med utgangspunkt i en historisk tid.
Jeg er helt enig i at det å gjøre research er utrolig morsomt og spennende.Møtte du på noen hindringer og/eller utfordringer mens du gjorde research til romanen?
Nei, tvert om. Jeg har opplevd en enorm interesse fra historikere for prosjektet, og fått helt avgjørende hjelp fra en rekke av de fremste ekspertene i landet på denne historiske perioden. I den siste kvalitetssikringen har jeg fått mye hjelp av Jon Vidar Sigurdsson, professor i norrøn historie ved Universitetet i Oslo.
Du har sagt at du har latt deg inspirere av Vera Henriksens romaner i ditt arbeide med denne boken. Hva er det viktigste du har lært av Henriksen og som du har tatt med deg i ditt virke som forfatter?
Vera Henriksen og hennes forbilde: Sigrid Undset, klarer å beskrive hverdagsliv og følelser så sterkt at du ser det for deg. Det er jo hensikten med det hele at leseren lever seg inn i handlingen og personene. De beste komplimentene jeg har fått fra bokhandlere og forlagsfolk som har lest I sverdets tid, er at de er blitt rørt og har tørket tårer underveis.
Du leder til daglig Økonominyhetene på TV2 Nyhetskanalen. Hvordan har du funnet tid til å skrive denne romanen, og har du hatt noen spesielle skriveritualer?
Du stiller et avslørende spørsmål. Å skrive skjønnlitterært ved siden av en full jobb krever streng disiplin med tid. Du må velge vekk en hel del, og jeg har sikkert ofret mye som andre ikke kan unnvære. Det er kun mine tre voksne barn som har hatt høyere prioritet enn skrivearbeidet.
Normalt må jeg ha en hel dag for å nyskrive. Det betyr at helger, fridager og ferier er brukt til å nyskrive manus. Da er gardinene trukket for, telefonen avslått og jeg spiller lav klassisk musikk. Da kan jeg komme i en tilstand hvor jeg begynner å se ”film” inne i hodet, og i løpet av 4-5 timer kan jeg ha nyskrevet 5-8 sider. Hvilket jeg anser for å være et bra dagsverk.
Opprettinger, research, lesing og annet arbeid med teksten kan jeg gjøre når som helst, og nær sagt hvor som helst også. Jeg er jo vant til et svært hektisk arbeidsmiljø fra tv og aviser.
Handlingen i I sverdets tid fortsetter, som tidligere nevnt, i Kongsdrapene som utkommer i høst. Hvor mange bøker har du tenkt å skrive i denne serien?
Det er det jo leserne som avgjør. Dersom de to første bøkene får en rimelig god mottagelse, og Juritzen vil utgi, kan det komme flere. Bok nummer to: I sverdets tid: Kongedrapene, avsluttes i 1206. Jeg har skrevet ut livshistorien til hovedpersonen, Sigurd, og den strekker seg fram til ca år 1240 og rommer enda to, kanskje tre bøker. Europeisk historie fra denne dramatiske tiden med korstog, muslimske og mongolske invasjoner i vår verdensdel, borgerkriger i flere land og sterke brytninger mellom kirke og kongemakt – er som et stort hav av inspirasjon og bokideer.
Hvem er dine favorittforfattere, og hvem (foruten Vera Henriksen) inspirerer deg mest?
Dette er et vanskelig spørsmål fordi det er urettferdig å sammenligne forfattere i forskjellige sjangere og fra ulik tid. Jeg leser mye forskjellig som inspirerer meg. Den ene dagen kan det være et skuespillet Kongs-emnerne av Henrik Ibsen, skrevet i 1863, en annen dag kan det være det utrolig intense språket og de brutale scenene i Blodmeridianen av Cormac McCarthy.
Jeg har veldig stor sans for Ken Follett. Han er en svært dyktig forteller og skriver i mange sjangere. Det er imponerende. Nesten det samme kan jeg si om Jan Guillou, selv om han mangler noe av Folletts evne til innlevelse. Guillous bøker om Arn, kommer likevel høyt på min liste. Ildefonso Falcones Havets katedral er muligens den beste historiske roman jeg har lest.
Jeg leser også flere nyere, engelske forfattere som skriver historiske spenningsromaner fra Romerriket, som Conn Iggulden, og Stephen Saylor. Av våre hjemlige, nåværende, har jeg stor sans for min tidligere kollega, Tom Egeland, som har utviklet språket sitt til et fortellerverktøy av høy klasse. Jeg har lest alt av thrillerkongen, Tom Kristensen. Han er en mester i gode plott. Jeg synes også det er moro å se at det kommer helt unge forfattere og melder seg på i eliteserien, som min forfatterkollega på Juritzen, Jan-Erik Fjell, som har braksuksess med den utrolig spennende kriminalromanen, Tysteren.
Men høyest av de norske rager Sigrid Undset, en av våre tre nobelprisvinnere. Hennes trilogi om Kristin Lavransdatter kan leses om og om igjen. Kronprinsessen er Vera Henriksen. Hennes beretninger fra tiden rundt Olav Helliges fall på Egge gård, er skrevet med stor historisk innsikt og evne til innlevelse i fortiden.
Hvis du kunne bestemt et spørsmål som journalistene skulle stilt deg i forbindelse med lanseringen av denne boken, hva ville det vært og hva ville du ha svart?
Hvorfor tror du at I sverdets tid er en av de ytterst få norske historiske spenningsromaner som er utgitt her i landet, når denne trenden er blitt så stor internasjonalt?
Svar: Fordi norske forlag stirrer alt for stivt på bunnlinjen i regnskapene sine, og ikke tør satse på noe nytt. Noen av de store forlagene er blitt de rene krimromanfabrikker. Forlagene vet at krim selger sånn passe, nesten uansett kvalitet og utgir derfor ganske ukritisk mye middels krim, mens kvalitetsmanus i andre sjangere avvises fordi det er mer kommersielt usikkert hvordan salget vil gå. Dette tror jeg vil snu de neste årene og jeg håper det kommer flere norske forfattere som vil skrive historiske spenningsromaner. Jeg gleder meg alt til å lese dem, og er veldig glad for at jeg har funnet en forlegger og et forlag som tør satse på en sjanger som er lite utprøvd i det norske bokmarkedet.
Hvis du kun skulle lest tre bøker det neste halvåret, hvilke tre bøker ville du da ha valgt?
En av nedsidene ved å bruke nesten all fritid til å skrive er at det blir mindre tid igjen til å lese andres bøker, men jeg klarer nok flere enn tre romaner før sommeren.
Likevel de tre første blir: Ken Follett: Kjempenes fall, den ligger alt på nattbordet og skal leses nå. Tom Egeland: Fedrenes løgner. Jeg har lest alt av Tom. Ildefonso Falcones: Fatimas hånd. Mange sier den ikke er på langt nær så god som Havets katedral, men det må jeg sjekke selv.
Er det noe du ønsker å legge til?
Jeg vil gjerne bruke den godt leste bloggen din til å takke alle bokhandlere som tok seg tid til å lese lesereksemplaret av I sverdets tid i en travel førjulstid, og komme med tilbakemeldinger til Arve Juritzen. Bokhandlerne er jo landets viktigste boklesere. Ros, innspill og konstruktiv kritikk fra dem er derfor veldig viktig for meg som er fersk i faget.
Tusen takk Jan Ove Ekeberg, for at du ville stille opp på dette intervjuet.
I sverdets tid er allerede ute i noen bokhandlere, men offisiell lansering skjer først i starten av uke 6. Interessen for boken har vært stor. Det første opplaget, på 4000 bøker, ble i følge Juritzen forlag utsolgt denne uken og boken trykkes nå opp i 2. opplag.
Her kan du høre Jan Ove Ekeberg lese et lite utdrag fra boken sin:
