Bokanmeldelse: Dødslekene av Suzanne Collins

Forlag: Gyldendal
Sideantall: 456
Format: Pocket
Utgitt: 2009

Tenk deg en blodtørstig variant av Robinson-ekspedisjonen. En moderne gladiatorkamp i en høyteknologisk tidsalder. Dystopisk science fiction med samtidskritikk i framtidsklær. Og en gripende kjærlighetshistorie. Da har du Dødslekene.

Battle Royale på amerikansk

Dødslekene var en fantastisk og intens leseopplevelse, som holdt på spenningen hele veien.

Katniss, eller Catnip som bestevennen Storm kaller henne, lever i Stollen, en del av Distrikt 12. Vi befinner oss langt inn i fremtiden og Nord Amerika er delt inn i distrikter med Capitol som maktsentrum. Som straff for tidligere oppvigleri arrangerer Capitol hvert år Dødslekene: en jente og en gutt fra hvert distrikt blir trukket ut for å kjempe mot hverandre og flere andre tributter i en konkurranse hvor alt handler om å drepe og å overleve. Den siste gjenværende vinner og er sikret et liv i luksus. Dødslekene blir overført på TV til alle distriktene.

Da søsteren til seksten år gamle Katniss, Prim, blir trukket ut for å delta tilbyr Katniss seg å ta hennes plass. Peeta, sønn av den lokale bakeren, blir også trukket ut og sammen må de reise til Capitol for å kjempe fort sitt liv. Konkurransen er urettferdig. De rikeste distriktene har kandidater som har trent hele sitt liv for å delta i Dødslekene. Men Peeta og teamet bak ham og Katniss har en plan...

Konseptet rundt Dødslekene er i utgangspunktet ikke spesielt originalt, men gir store assosiasjoner til Battle Royale som utkom som roman i 1999 og ble film i år 2000. Her blir en skoleklasse på 42 kidnappet og kastet ut i en dødslek hvor det kun kan gjenstå en vinner. I dødslekene er tallet snudd til 24 deltakere, men også her er staten den som styrer og det kan kun være en vinner. Er man ekstremt kritisk, kunne det vært litt smak av plagiat her. Slutten har nemlig også meget like elementer. Det er også lett å trekke linjer mot Fluenes Herre, som viser hva som skjer med barn når de slippes løs i villmarken med sivilisasjonen langt unna.

Suzanne Collins har skapt en spennende verden jeg som leser hadde veldig lyst til å være i. Jeg ble hektet helt fra første side, og måtte til og med smyge meg inn på do mens jeg ventet på starten av en konsert for å finne ut hva som skjedde videre. Boken holdt meg våken om natten, og jeg var ivrig etter å finne ut hvordan dette kunne ende. Katniss er en godt tegnet heltinne; hun er ikke en-dimensjonal men har flere sider. Hun utvikler seg også ganske kraftig gjennom serien. Det er tydelig at forfatteren ønsker at vår sympati skal ligge hos henne. De gangene Katniss begår et drap i Dødslekene, blir dette presentert for oss som den siste utvei. Det er ikke noe hun gjør ut fra en sadistisk glede i motsetning til flere andre av hennes konkurrenter.

Som så mange tenåringsserier, har også denne et kjærlighetstriangel. Det synes jeg fungerer greit i denne boken, vi holdes konstant i spenning mht hvem som tenker og føler hva, og det skaper mer intensitet i handlingen. Men ikke så mye at det overskygger andre aspekter.

Man kan fint finne mye samfunnskritikk i boken. Vår fascinasjon for realityserier og disses helter er en faktor.

Dødslekene holdt meg konstant i ånde den tiden det tok å lese boken. Jeg har allerede kastet meg over bok to i serien, og kommer til å bruke dagen i dag på den. Nylig ble det også annonsert hvem som skal spille Katniss i filmatisering til neste år. Da vil nok seriens popularitet nå nye høyder.

Hvis du ikke har lest denne boken dan, bøe du starte nå! Hvis ikke går du glipp av en fantastisk leseopplevelse.

Andre anmeldelser:
Flukten fra virkeligheten
Caroline Leser 
Presenting Lenore



Forfatterens hjemmeside
Informasjon om filmversjonens Katniss, som kommer i 2012.



Boktrailer: