Forlag: Gyldendal
Sideantall: 336
Format: Innbundet
Utgitt: Februar 2011
"Jack er på mange måter en typisk femåring. Han liker å lese bøker, se
på tv og spille spill med Mamma. Men det er én stor forskjell på Jack
og andre femåringer: Jack har levd hele livet sitt i Rom, sammen med
Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For
Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et
fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når
deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire
veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme. Til tross for den dypt urovekkende tematikken, er Emma Donoghues Rom
fyllt med vakre øyeblikk av kjærlighet, håp og en hardnakket vilje til
å leve, selv under de mest fortvilede omstendigheter. Det er blitt en
overveldende og annerledes roman om overlevelse, isolasjon og
fangenskap, skrevet i et enkelt, poetisk og kraftfullt språk. Du som
stiger inn i Rom, vil garantert forlate det forbløffet, som om du − på
lik linje med Jack − ser verden for aller første gang. For hva om det
var deg det gjaldt? Hva om det var ditt barn? Hva ville du gjort?"
Rystende vakker
Rom av Emma Donoghue er ulikt noe annet jeg tidligere har lest.
Boken suger seg fast i deg, kryper under huden din og treffer deg midt
i hjertet og hodet. Du glemmer neppe Rom med det første.
Tenk deg at du hele livet har levd på et lite rom, at alt du kjenner til av verden er en gyngestol, et bord, en lampe, et knøttlite bad, en grønn plante, en kjøkkenbenk med komfyr, en stor seng du deler med mamma'n din, et fjernsyn, et takvindu og et teppe som også bærer med seg synlige minner fra den dagen du ble født. Dette er Jacks verden.
" I dag er jeg fem. Jeg var fire i går kveld da jeg gikk og la meg i Klesskap, men når jeg våkner i Seng i mørket, er jeg forvandlet til fem, abrakadabra. Før det var jeg tre og to og ett, og null. "Var jeg minustall?"
"Hmmm?" Mamma strekker seg stort.
"I himmelen. Var jeg minus ett, minus to, minus tre-?"
"Nei, tallene begynte ikke før du dalte ned."
"Gjennom Takvindu. Du var lei deg før jeg var i magen din."
"Det er sikkert og visst."Mamma lener seg ut av Seng for å slå på Lampe, han får alt til å lyse opp,svisj.
Jeg lukker øynene akkurat i tide, og så gløtter jeg på det ene, og deretter begge.
"Jeg gråt til jeg ikke hadde flere tårer igjen," forteller hun. "Jeg bare lå her og telte sekundene."
Jacks mor ble kidnappet på gata da hun var 19 år gammel, og sperret inne i et lite rom av en kontrollerende psykopat som jevnlig besøker og utnytter henne. To år etter kidnappingen, føder hun Jack. De er helt avhengig av sin fangevokter for å overleve, det er han som bringer dem mat og andre nødvendighetsartikler. Jack kaller ham bare for Gamle-Erik, og når Gamle -Erik kommer på besøk blir Jack lukket inne i klesskapet. Jack aner lite om verden der ute, og når moren en dag forteller ham om "Utenfor", har han vanskelig for å begripe at det eksisterer en verden utenfor Rom. Men Jacks mor har ikke glemt, og hun drømmer fortsatt om flukt.
Hele historien i Rom fortelles gjennom Jacks øyne. Det er gjennom hans observasjoner vi forstår hvordan livet i Rom virkelig er. Han forteller om en mor som ikke har så mange bløte deler igjen på kroppen, og som av og til blir liggende som død i sengen flere dager i strekk. Han skildrer hendelser hvor kidnapperen kutter strømtilførselen og hvor de er redde for å fryse eller sulte i hjel. Jacks synsvinkel og fortellerstemme gjør fortellingen mye mer gripende, og ikke minst troverdig. Det er rett og slett en bragd å skrive en bok som du virkelig føler fortelles av en femåring, men Emma Donoghue har greid det.
Rom er inspirert av Joseph Fritzl saken, men trass i sine grusomheter og basis i virkeligheten er dette også blitt en vakker bok. Kjærligheten og båndet mellom Jack og moren er meget godt beskrevet. Boken viser at ved hjelp av kjærlighet, er det mulig å overleve og å utholde alt. Det er en gruoppvekkende bok, som også har islett av humor og varme. Den er mørk, men på samme tid lys. Den griper inn i hele følelsesregisteret ditt. Jeg tror det er helt umulig å lese denne boken uten å bli sterkt berørt.
Dette er en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg noensinne. Les den, og forbered deg på en stor leseopplevelse.
(Forlaget burde forøvrig lest litt bedre korrektur på bokens omslag. Her blir kidnapperen referert til som "Gamle Nick", mens i boken blir han konsekvent omtalt som Gamle-Erik")
Labels: anbefaler, bokanmeldelse, Emma Donoghue, historisk roman, terningkast 6
