Blogglesesirkel: Buddenbrooks av Thomas Mann


Forlag: Gyldendal
Sideantall: 557
Format: Pocket
Utgitt: Første gang i 1901, denne utgaven i 2011

En av de aller mest berømte tyske romaner gjennom tidene foreligger her i ny, norsk oversettelse. Denne store, tyske sagaen følger en familie i Lübeck gjennom fire slektsledd fra 1835 til 1877. Thomas Buddenbrook er hovedfiguren, og vi møter ham allerede som 10-åring, sammen med lillebroren Christian. Fra første øyeblikk er det tydelig at det er Thomas som har temperament og karakter til å bli farens etterfølger i handelshuset Johann Buddenbrook. Forretningene går bra til å begynne med, men etter revolusjonen i 1848 snur økonomien, og de nyrike gjør seg gjeldende i byen. Romanen slo ned som en bombe i Thomas Manns fødeby. Mange mente forfatteren hadde «plyndret» sin egen familiehistorie, også den fast forankret i et handelshus. Da Mann 28 år etter romanens utgivelse mottok Nobelprisen i litteratur i 1929, var det ifølge Svenska Akademien «hovedsakelig for sin store roman, Buddenbrooks, som gradvis har opparbeidet seg et rykte som et av de klassiske verkene i samtidslitteraturen». Romanen har også flere ganger blitt filmatisert og sendt som tv-serie, senest i 2008.

En gullgruve

Thomas Manns berømte roman er intet mindre enn en gullgruve for dem som er opptatt av en rik handling, godt språk og historiske detaljer.

I romanen blir vi kjent med den mektige handelsfamilien Buddenbrooks. Familien teller flere generasjoner og bor i et flott hus, omgir seg med rike bekjente og innehar mye innflytelse. Men bak den vellykkede fasaden er ikke alt like bra. Det handler om avvisning, om bebreidelser og indre maktkamp. Og snart skal det vise seg at tiden på toppen ikke kommer til å vare evig.

Boken innledes i 1835 med et storslagent middagsselskap for å feire at familien Buddenbrook har flyttet inn i et fantastisk hus i det beste strøket av Lübeck. Johann Buddenbrook er familiens overhode, men i realiteten er det sønnen Jean som tar seg av forretningene. Johanns førstefødte sønn, Gotthold, eier ikke farens gunst. Faren bærer nag til ham fordi Gottholds mor og Johanns store kjærlighet døde under fødselen, og ser heller ikke med blide øyne på at Gotthold har giftet seg under sin stand.

Vi blir også kjent med Jeans barn Antonie (Tony), Christian, Clara og Thomas, og det er disse som vi i all hovedsak følger utover i boken. Det vil si, hovedfokuset ligger på Tony, Christian og Thomas og deres liv og skjebne.Vi blir også etter hvert kjent med Hanno Buddenbrook, Thomas' sønn.

Da jeg begynte på denne boken må jeg innrømme at jeg synes den var en smule kjedelig. Vi blir presentert for mange personer og det brukes et stort antall sider på et eneste middagsselskap. Men etter femti sider var jeg fanget. Den store detaljrikdommen som jeg i starten følte noe tung, ble nå noe jeg satte stor pris på. Mann skildrer overklassehus, klesdrakter, mat, middagsselskaper og hverdagsrutiner på en slik måte at du føler at du virkelig er flue på veggen og ser det hele for deg. (Morsomt at legen foreskriver due og franskbrød som kur for flere sykdommer). Detaljene gjør boken til en gullgruve for dem som er opptatt av informasjon om hverdagen blant overklassen i Europa på midten av 1800 - tallet.

Språket er også rikt, og for meg som er opptatt av gamle ord og vendinger er det flere ting å plukke opp her. Rett nok er det enkelte setninger som er en anelse tunge, og noen av dialogene virker noe konstruert når man ser dem på papiret, men det kan også skyldes tiden boken ble skrevet på. Etter hvert som jeg ble fanget av boken, synes jeg ikke språket var noe hinder og lesingen gikk lett. Jeg synes imidlertid de franske uttrykkene og setningene burde vært oversatt. For meg som kan fransk sånn brukbart, var det ikke noe problem å forstå innholdet og det krydret absolutt teksten, men for noen vil nok dette virke tungt. Jeg synes det er morsomt at det er valgt spesielle navn på flere av karakterene: Pfiffi; Klothilde og Justus er bare noen eksempler.

Boken er stappfull av inntrykk og handling. Det er ikke bare en reise gjennom familien Buddenbrooks utvikling, men også en reise gjennom Europas utvikling. Gjennom Antonies skjebne får vi innblikk i hva det ville si å være kvinne på denne tiden, selv om hun til slutt var heldigere enn de fleste, og vi får vite om hvilke krav og forventninger som ble stilt til sønnene i en mektig familie og hva dette hadde som konsekvenser for de det gjaldt. Mann sier dette godt selv i en kommentar et stykke ut i boken:


Var ikke ethvert menneske et misgrep, et feiltrinn? Ble det ikke lukket inn i en pinefull arrest så snart det var født? Fengsel, fengsel! Bånd og skranker overalt. Håpløst stirrer mennesket gjennom sin individualitets gittervinduer på ringmurene i den ytre virkelighet inntil døden kommer og kaller den til hjemkomst og frihet...

Mann er også dyktig på skildringer, særlig når det kommer til sine karakterer. Sjelden har jeg lest en bok som er grundigere på dette feltet:

Therese Weichbrodt var pukkelrygget, så pukkelrygget at hun ikke var stort høyere enn et bord. Hun var 41 år gammel, men da hun aldri hadde bekymret seg for sitt ytre, gikk hun kledd som en dame på 60 eller 70 år. På hennes grå, utpolstrede lokker ved ørene satt en kyse med grønne bånd som falt ned over de smake barneskuldrene. Ingen hadde sett et smykke eller noen pynt på hennes enkle, sorte kjole... Lille frøken Weichholdt hadde kloke og skarpe brune øyne, en lett buet nese og tynne lepper som hun kunne knipe meget bestemt sammen...

Jeg storkoste meg underveis mens jeg leste. Og etter hvert om historien utspilte seg ble jeg bare mer og mer engasjert i den. Det handler om arv og forpliktelser, om forventninger og ansvar.

Buddenbrooks er en stor roman, og det er nesten ubegripelig at Mann bare var 24 år gammel da han skrev den. Det er så utrolig mye bra her. Buddenbrooks er en roman det er vanskelig å skrive en kort og konsis anmeldelse av, fordi den rommer så mye. Det er fryktelig mange inntrykk, og man bruker tid på å fordøye dem. Det er så mange fine refleksjoner, ord og sammensetninger.

Boken går rett inn på listen over de beste bøkene jeg har lest, og jeg kommer definitivt til å lese den igjen ved en senere anledning. Den har også gjort meg nysgjerrig på de andre romanene i Manns forfatterskap, og Trolldomsfjellet står nå på leselisten min.

Min utgave av Buddenbrooks har forøvrig et interessant etterord av Per Qvale.



Denne boken  leste jeg som en del av en blogglesesirkel. Klikk inn på bloggen til Labben for å få oversikt over flere anmeldelser.





Labels: , , , , , , , , ,