Bokanmeldelse: Between Shades of Gray

Forlag: Puffin
Sideantall: 352
Format: Pocket
Utgitt: April 2011

One night fifteen-year-old Lina, her mother and young brother are hauled from their home by Soviet guards, thrown into cattle cars and sent away. They are being deported to Siberia.An unimaginable and harrowing journey has begun. Lina doesn’t know if she’ll ever see her father or her friends again. But she refuses to give up hope. Lina hopes for her family.For her country.For her future. For love - first love, with the boy she barely knows but knows she does not want to lose. . ..Will hope keep Lina alive? Set in 1941, Between Shades of Gray is an extraordinary and haunting story based on first-hand family accounts and memories from survivors.

Hjerteskjærende fortelling

Between Shades of Gray er en sterk og hjerteskjærende historie om en lite kjent del av 2. verdenskrig.

Lina og hennes familie fører et ganske normalt liv i Kaunas i Litauen. Linas far arbeider ved universitetet i byen, og Lina selv drømmer om å bli kunstner. Hun har allerede vist at hun har talenter i den retningen, og er dypt inspirert av Edvard Munch. Men LInas verden skal snart endre seg. En sen kveld i juni 1941 står plutselig NKVD ( den tidligere navnet på KGB) på døren. Lina, hennes bror Jonas og hennes bror blir arrestert og ført til jernbanestasjonen. De får ikke vite hvorfor de er blitt anholdt og hvor de skal. Lina får heller ikke vite om hennes far også er anholdt.

I selskap med et stort antall like redde og forvirrede mennesker, blir de sperret inne i en overfylt jernbanevogn og ført til en arbeidsleir. Her blir Linas dager fort en sammenhengende masse av smerte, lengsel og hardt arbeid. Men midt oppe i alt dette tar nye vennskap form, og Lina mister aldri håpet om at hun en dag skal få se igjen sin far og leiligheten sin igjen.

Jeg ble gjort oppmerksom på denne boken under bokmessen i London, og kjøpte meg en kopi. Da jeg startet på boken, var den vanskelig å legge vekk.

They took me in my nightgown. Thinking back, the signs were there...
(Kapittel 1, side 3)

Linas historie fortelles i et enkelt og direkte språk, noe som gjør historien sterkere. Forfatteren faller ikke for fristelsen til å overdramatisere, men forteller nøkternt og detaljert om det Lina opplever. Enkelte passasjer i boken er sterk kost og vanskelig å komme igjennom, og det faktum at forfatteren har basert store deler av boken på øyenvitneskildringer gjør alt sterkere.

Lina er en sterk og tydelig karakter, som utvikler seg på en troverdig måte gjennom boken. Gjennom henne tar forfatteren opp temaer som håp, hva som må til for å overleve i ekstreme situasjoner og selvrespekt og familiebånd.

I felt as if I were riding a pendulum. Just as I would swing into the abyss of hopelessness, the pendulum would swing back with some small goodness.
( Kapittel 21, side 78)

Linas mor er en bemerkelsesverdig kvinne, som kan tjene som symbol på alle de modige kvinnene som har måttet gjennomgå det samme som henne under Hitlers og Stalins regimer. Jeg hadde også sans for Linas bror Jonas, og forfatteren har gjort en god jobb med å skildre hvordan han går fra å være et bekymringsløst barn til å bli en moden gutt, tynget av de tingene han har sett og opplevd etter at de ble arrestert.

Have you ever wondered what a human life is worth? That morning, my brother's was worth a pocket watch.
(Kapittel , side 27)

Det er også andre interessante karakterer i boken. Andrius er en av de mest interessante, siden vi aldri helt får taket på hvor vi har ham hen. Jeg synes også det er bra at forfatteren ikke skildrer de sovjetiske vaktene som ondskapsfulle menn og demoniserer dem, men viser at de også er mennesker trass i de handlinger de foretar seg.

Historien i boken brytes av flere tilbakeblikk, som alle gir oss små hint om hva som var bakgrunnen for at Lina og hennes familie ble arrestert. Tilbakeblikkene fungerer også som en sterk kontrast til det Lina opplever i arbeidsleiren.

Det er skrevet mange historier om jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig, men jeg har ikke lest så mye om de grusomhetene som Stalins regime begikk. Skjebnen til en stor del av menneskene i blant annet Litauen var ukjent for meg helt til jeg leste denne boken. Jeg mener at dette er en bok som fint kan leses i en skoleklasse, og diskuteres etterpå. Det er en bok som gjør et sterkt inntrykk, og som vil være med deg lenge etterpå. Men ikke les den på bussen eller et annet offentlig sted om du har lett for å bli rørt.

Tittelen på boken er meget god, og det samme er omslaget. Det skildrer Lina og hennes følelser svært treffende.