Forlag: Bodley Head Children's Books Sideantall: 448 Format: Kindle Utgitt: April 2011 Sjanger: Barn og ungdom, skrekk Utfordring: Debut Author's Challenge, Horror & Urban Fantasy Challenge Kilde: Meg selv (kjøpt)
A chilling, beautiful
debut novel inspired by a haunting folk song about murder, witchcraft
and revenge. Beware of Long Lankin, that lives in the moss ...When Cora
and her little sister Mimi are sent to stay with their elderly aunt in
the isolated village of Bryers Guerdon, they receive a less than warm
welcome, and are desperate to go back to London. But Auntie Ida's life
was devastated the last time two young girls were at Guerdon Hall, and
now her nieces' arrival has reawoken an evil that has lain waiting for
years. A haunting voice in an empty room ...A strange, scarred man
lurking in the graveyard ...A mysterious warning, scrawled on the walls
of the abandoned church ...Along with Roger and Peter, two young
village boys, Cora must uncover the horrifying truth that has held
Bryers Guerdon in its dark grip for centuries - before it is too late
for Mimi. Intensely atmospheric and truly compelling, this is a
stunning debut.
Uutnyttet potensiale
Tanken om å skrive en roman basert på en nifs, engelsk folkevise er veldig god. Dessverre klarer ikke forfatteren å innfri helt.
Årstallet er 1958. Søsknene Cora og Mimi blir sendt til den engelske landsbygden, for å bo sammen med en tante. Men de er ikke velkomne, og tanten er oppsatt på at de skal reise tilbake til London så snart som mulig. Tantens hus er heller ikke av den gjestmilde sorten. Det knirker i trapper om natten, skumle malerier henger på veggene og det kan synes som om det spøker. Cora og Mimi blir kjent med de lokale guttene Roger og Peter, og sammen gjør de skumle oppdagelser på kirkegården. Det viser seg at den lille landsbyen skjuler noe helt spesielt...
Long Lankin var en bok jeg stiftet bekjentskap med på bokmessen i London i april. Boken ble, av forlaget, presentert som en av deres beste titler denne våren og det ble sagt at den skulle være skrekkelig spennende. Slike skussmål pirrer naturligvis oppmerksomheten, og vel tilbake på hotellrommet ble kindleversjonen av boken kjøpt.
Boken starter med den gamle visen som Barraclough har bygget handlingen i roman på. En nifs vise, som slettes ikke egner seg for de minste barna. So he pricked him, he pricked him all over with a pin, And the nurse held the basin for the blood to flow in
Så er vi i hodet til Cora, mens hun og Mimi er på vei til sin tante på landsbygden. Vi får vite litt om livet deres, forstår at de er fattige, og som seg hør og bør i en spennende fortelling for barn får de snart flere mysterier å forholde seg til. I landsbygden hvor tanten bor er det steder de forbys å oppsøke, og mystiske ting skjer.
Perpektivet i boken skifter ofte, mellom Cora, Roger, tanten og andre personer viktige for handlingen. Innimellom er det effektivt, men av og til slitsomt. Særlig i enkelte kapitler som kun består av et par setninger. Jeg synes også at det tar litt for lang tid før boken blir spennende. Det er et par nifse scener innimellom, men de første to hundre sidene av boken oppleves som ganske langtekkelig og kjedelige. Det tar aldri helt av og jeg venter hele tiden på at noe skal skje. Og når det først begynner å skje ting, skjer det veldig mye på en gang.
Boken kunne stått seg mye bedre om det hadde vært kuttet noen sider her og der, og spenningsmomentene var blitt bedre porsjonert utover i boken. Det er nemlig ikke tvil om at Barraclough evner å skrive nifst, de scenene som er dedikert til uhygge og spenning er virkelig gode og ville skremt meg som barn. Jeg har heller ikke noe problem med å kjenne uhygge nå, men synes som sagt det tar for lang tid før noe skjer.
