I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Ola Jostein Jørgensen velkommen til bloggen min.
(Foto: Aschehoug)
Ola Jostein Jørgensen er fra Nannestad, men er bosatt i Oslo. Han har drømt om å skrive helt fra barnsben av, og får blant annet utløp for sin kjærlighet til bøker i stillingen som kategoriansvarlig ved Norli i Universitetsgaten. Jørgensen driver også Det stille forlaget sammen med Stian Johansen.
Ved Aschehougs forfatterskole har Jørgensen hatt mulighet til å utvikle sin egen skriving, og det er også på dette forlaget han nå har gjort sin debut som forfatter med boken Klassikeren.
I Klassikeren handler det om litteratur. To venner jakter på en myteomspunnet bok, men de er langt fra de eneste. Klassikeren er en metaroman myntet på litteraturelskere.
Her kan du blant annet lese om hvordan Jørgensen fikk ideen til denne boken og hvilke klassikere som har hatt størst innvirkning på hans debut.
Du har nylig debutert med romanen Klassikeren. Kan du fortelle litt om boken din?
Boka handler om to eldre menn som er på jakt etter en myteomspunnet bok de kaller Klassikeren. Det er en slags spenningsroman, i hvert fall i det ytre, og så er det flere lag i historien. Det handler mye om bøker, og om fortellinger, hva de er og hva de gjør med oss, hvorfor og hvordan man kan bli så opptatt av noe som til syvende og sist bare er oppspinn.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg har jobbet med Klassikeren i omtrent tre og et halvt år. Ideen dukket ikke opp som et lynnedslag, men utviklet seg gradvis fra ting jeg har skrevet tidligere. En dag hadde jeg stemmen til hovedpersonen og skjelettet til selve historien, og så jobbet jeg videre derfra. Så har ting falt fra og blitt lagt til underveis, ettersom jeg har jobbet med manuset sammen med redaktøren.
I Klassikeren møter leseren karakterer som Marco, Mata og Cromwell. Hvordan har du gått frem for å utvikle disse, og har de noen som helst likheter med sine historiske navnesøstre - og brødre?
Hovedpersonen, som for øvrig er navnløs, gir de andre personene navn etter historiske skikkelser. Marco, som da altså har navn etter Marco Polo, er f.eks. svært glad i å reise, og også i å fortelle, og det er ikke alltid godt å si hva av det han forteller om som er sant og hva som ikke er det. I hvilken grad Mata (oppkalt etter Mata Hari) og Cromwell deler karaktertrekk med sin navnesøster- og bror lar jeg stå åpent her, det får være opp til leserne å bedømme.
Klassikeren skiller seg ut fra andre bøker i bokhandelen; både i forhold til innbinding, størrelse og kapittelinndeling. Hva var bakgrunnen for at du ville presentere boken din på denne måten?
Jeg er blitt veldig fornøyd med utseendet på boka! Designer Jesper Egemar har gjort en særdeles god jobb. Jeg visste fra starten av at jeg ønsket at boka mi skulle skille seg ut. Vi hadde et møte, designeren og redaktøren og jeg, og til det møtet plukket jeg ut noen bøker fra bokhylla hjemme som jeg tenkte å vise frem for å tydeliggjøre hva det var jeg så for meg. Da jeg tok frem bøkene på møtet pekte Jesper på den ene og forklarte at det var han som hadde designet akkurat den, for ganske mange år siden. Så da var vi på bølgelengde. Vi diskuterte litt, og Jesper tok med innspillene og lagde flere svært gode forslag, og til sist endte vi opp med det designet som finnes i butikkene i dag.
Kapittelinndelingen, med korte undertitler som forklarer hva som skal skje i kapittelet, er noe jeg innbiller meg var vanlig før i tiden, at det er noe man bruker i de store, realistiske attenhundretallsromanene, og at det ville passe til den litt gammelmodige stilen i Klassikeren. Den direkte inspirasjonen er riktignok fra Robert Musils Mannen uten egenskaper, hvor et av kapitlene har den fantastiske undertittelen "Et kapittel som kan hoppes over av alle som ikke setter tankemessige sysler spesielt høyt."
Klassikerens design og innhold henleder tankene på nettopp klassikere. Hvilke klassikere har hatt størst påvirkning på ditt forfatterskap?
Nå har jeg bare gitt ut en bok foreløpig, så det føles litt tidlig å snakke om et "forfatterskap", men når det gjelder Klassikeren er det tre forfattere jeg er nødt til å nevne. Det er J.L. Borges, Italo Calvino og Umberto Eco, en argentiner og to italienere. De er nok de største inspirasjonskildene for Klassikeren. Jeg har også lyst til å legge til at det ikke på noen måte er nødvendig å ha lest verken Borges, Calvino eller Eco for å få noe ut av boka mi.
Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet med Klassikeren, og hva er du mest fornøyd med når det kommer til boken din?
Mest utfordrende: de lange kveldene og nettene hvor jeg tenkte at dette bare er dritt, det kommer aldri til å bli noe av, du kan like gjerne gi opp. Mest fornøyd med: at disse kveldene og nettene ikke vant.
I tillegg blir jeg veldig fornøyd hver gang jeg noen har sagt til meg at han eller hun har ledd høyt under lesingen - det er noen forsøk på humor i boka som det er fryktelig tilfredsstillende at i hvert fall noen synes er genuint morsomme.
Hvordan klarer du å få tid til å skrive innimellom annen jobb, og hva gjør du for å få inspirasjon?
Det er en utfordring, helt klart, å finne tid til å skrive når man jobber fulltid. Det blir å bruke kvelder, helger og ferier. Balansen mellom et sosialt liv og det å få nok tid til å skrive kan være vanskelig fra tid til annen, absolutt.
Inspirasjon henter jeg fra mange steder, fra bøker, filmer, ting jeg opplever. Noe mer konkret svar en det tror jeg ikke jeg er i stand til å gi. Jeg har lett for å få ideer, det vanskelige er å utvikle ideene videre, orke å jobbe med dem lenge nok til at det faktisk blir noe ut av dem.
Du har lenge fordypet deg i bokens verden, blant annet som kategoriansvarlig i Norli universitetsgaten og som forlagsmann. Hvilke bøker regner du som dine favoritter?
Det er et vanskelig spørsmål - det finnes så utrolig mange gode bøker! Jeg plukker fem favoritter her, men listen kunne lett vært på femti, eller hundreogfemti.
David Foster Wallace - Brief interviews with hideous men, Dag Solstad - 16.7.41, Trude Marstein - Gjøre godt, Albert Camus - Den fremmede, Neal Stephenson - Snow crash.
Hvis du skulle intervjuet deg selv om debutromanen din. Hva er det viktigste spørsmålet du ville ha stilt, og hva ville du ha svart?
Jeg har lagt inn noen koder i Klassikeren, eller gåter eller hva man skal kalle det - noen små hemmeligheter. En del lesere har blitt litt opphengt i disse, men foreløpig er det relativt få som har klart å løse dem. Det ingen har spurt meg om er om det er noen vits i å bruke tid på disse kodene. Dersom jeg hadde blitt spurt om det hadde jeg gitt et kort svar på bare en stavelse, med tre bokstaver i, og som hadde begynt med bokstaven N.
Hva er den viktigste grunnen til at leserne bør plukke opp nettopp din debutroman?
Jeg tror og mener at Klassikeren skiller seg fra den jevne norske debutroman på flere måter, både tematisk og språklig, og at den derfor bør være interessant for alle som har lyst til å lese noe som er litt utenfor allfarvei.
Kan vi vente oss flere romaner fra din hånd?
Jeg har i hvert fall ideer til flere bøker, så om det ikke skulle skje noe uforutsett er svaret ja. Det prosjektet jeg har satt i gang med er for øvrig en novellesamling, som blir ganske annerledes en Klassikeren både i språk og innhold.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Ola Jostein Jørgensen.
Hvis du har lyst til å vite mer om Jørgensen og boken hans, kan du kikke på dette intervjuet. Klassikeren er også en bok du kan vurdere å lese om du er opptatt av å lese debutanter i år.
Jørgensen har en egen twitterprofil, som du finner her.
Labels: aschehoug, bokelskerinnen intervjuer, debutant, klassikeren, Ola Jostein Jørgensen