Finn
Abrahamsen er en av landets mest kjente og profilerte politimenn. Han
vokste opp i Langesund, der faren bygde bro over en maursti i hagen av
respekt for maurenes liv. Denne kjærligheten til livet tok han med seg
inn i yrket som politimann. Han har arbeidet med over hundre drapssaker
og flere tusen mistenkelige dødsfall.I
denne boken ser Finn Abrahamsen tilbake på høydepunkter i sin karriere
og går bak mange av de største sakene. Hva får mennesker til å drepe når
de egentlig klamrer seg til livet? Hvem har ansvaret for dem som ikke
greier å ta vare på seg selv? Hvordan jobber politiet? Har vi et politi
som er tilpasset samfunnsutviklingen, med nok bemanning og de riktige
lederne?
På innsiden
Finn Abrahamsen har alltid vært kjent for å være åpen og si hva han mener, og i denne boken gjør han det til gangs. Han tar oss med gjennom etterforskningen av flere av de mest profilerte kriminalsakene i Norge. Vi er blant annet innom Benjamin - saken, den omfattende spritsmuglingssaken og trippeldrapet på Kaldbakken. Boken bærer preg av en muntlig, fortellende stil, og Abrahamsen er tydelig på hva han mener om nedbemanningen i politiet og hva det har å si for kvaliteten på politiets arbeid.
Det jeg likte best med boken, er at den gir et godt innblikk i hvordan politiet arbeider. Hvis jeg skal skrive en kriminalroman en dag, skal jeg absolutt bruke denne boken som noe av kildematerialet.
Som dokumentar synes jeg det var litt for enkel, og jeg reagerte på noen av uttalelsene som jeg følte ikke passet seg helt.
Forlag: Aschehoug
Sideantall: 208
Utgitt: 2010
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Eva Gabrielson var kjæreste med forfatteren Stieg Larsson, men siden de ikke var gift eller hadde noe testament arvet hun ham ikke da han døde. Det dannet grunnlaget for en strid med hans arvinger, noe som ulike medier har skrevet mye om de siste årene.
Stieg Larssons spenningsromaner om Lisbeth Salander
- "Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet
som sprengtes" - har gått sin seiersgang verden over og skapt en raskt
voksende "Millennium-industri". De ekstremt populære bøkene begynte å
utkomme først etter at forfatteren selv gikk bort i 2004, knapt 50 år
gammel. Tilbake satt hans samboer og samarbeidspartner gjennom mer enn
30 år, Eva Gabrielsson, ribbet for enhver arv og uten noen form for
råderett over mannens livsverk.
I
denne boken forteller Eva om sitt lange samliv med Stieg, om de
spesielle forholdene i hans familie, om deres felles bakgrunn fra
Norrland, og om hvordan de to fant hverandre. Vi får innblikk i Stiegs
journalistiske virke og hans engasjement mot høyreekstremismen, som
førte til trusler som fikk stor innvirkning på livet deres. Ikke minst
får vi høre om Millennium-trilogien og hvordan bøkene ble til, fra den
som stod forfatteren aller nærmest under arbeidet med dem. Eva forteller
også åpenhjertig om Stiegs død, tiden etterpå og den tunge arvestriden
som fulgte.
Ensidig
Finnes det bøker som ikke burde vært utgitt? Mange vil nok svare ja på det spørsmålet, selv tenkte jeg nettopp det da jeg leste denne boken.
Eva Gabrielson forteller om sitt liv med den kjente forfatteren Stieg Larsson, om hvordan de levde i frykt på grunn av trusler han fikk på bakgrunn av journalistiske artikler han skrev og om kjærligheten dem i mellom. Det er ikke tvil om at forholdet deres var sterkt, og de holdt sammen i flere tiår. Men på bakgrunn av de nevnte truslene, giftet de seg, i følge Eva, aldri. Dette førte til at da hans bokserie ble utgitt, fikk Eva ingen del av millioninntjeningen og fikk heller ikke muligheten til å forvalte hans forfatterskap, noe som tydelig er viktig for henne. De hadde nemlig ikke skrevet et gyldig testament.
Boken leses som en forsvarsskrift, og som et spark mot hans arvinger, en familie Eva hevder er mer interessert i penger enn i hva Stieg Larsson ville ha ønsket. Den er svært ensidig, og i mine øyne burde den ikke vært utgitt. Eva fremstår som bitter og forsmådd. Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at det er grusomt ikke å sitte igjen med muligheten til å påvirke et forfatterskap man har vært med på å utvikle, og heller ikke få noe igjen for det rent pengemessig (selv om Eva understreker at penger ikke er viktig for henne). Men det er dessverre slik loven er, og så lenge man ikke har skrevet et gyldig testamente er det dette man må forholde seg til.
Boken har et viktig kapittel, hvor Eva skriver om følgende for en samboer om den andre parten dør. Hun har visstnok allerede skrevet en bok om nettopp det, og her har hun et viktig budskap. Men i denne boken rører hun sammen dette budskapet med litt for personlige synsinger, og da går det over stokk og stein. Jeg endte faktisk opp med å få sympati for arvingene hans, på grunn av måten hun fremfører sin sak i denne boken, og det var vel neppe hensikten.