Bokelskerinnen intervjuer: Sidsel Dalen

I dag er det veldig hyggelig å ønske Sidsel Dalen velkommen til bloggen min.

(Foto: Aschehoug)

Sidsel Dalen er født i Oslo, hvor hun bor i dag. Dalen liker godt å vandre rundt i byen og treffe folk av ulike slag - for å la seg inspirere til nye historier.

Hun er opptatt av samfunnsaktuelle spørsmål, og har utdannelse i medievitenskap og internasjonal politikk. Tidligere arbeidet hun som frilansjournalist, og i en periode var hun PR–rådgiver i et internasjonalt oljeselskap. Denne høsten debuterer hun som forfatter, med en bok hun skrev da hun bodde i Rio de Janeiro i Brasil. Dødelige dråper er navnet på boken.

I Dødelige dråper møter vi frilansjournalist Mia Mikkelsen. Hun er i Brasil for å skrive en artikkel om hvordan oljeselskapet Vallhall Oil & Energy ivaretar miljøet og tar sosialt ansvar. Toppsjefen i selskapet, Frank Høegh, forsøker å få norske politikere til å gi skattelettelser til selskapets oljerigg i Brasil. Så skjer en tragisk ulykke på plattformen, som truer hele Høeghs liv.

Her kan du blant annet lese om hvordan Sidsel Dalen fikk ideen til denne romanen og hva som har vært mest utfordrende i arbeidet med den.

Du har akkurat utkommet med Dødelige dråper. Kan du fortelle kort hva denne krimromanen handler om?

Oljemannen Frank Høegh får sjansen til å tjene seg rik på et oljefelt i Brasil. Han satser alt han eier, og tar med familien til Rio de Janeiro. Alt ligger til rette for suksess. Feltet er en pengemaskin, han oppfattes som en spydspiss for den norske modellen – med etikk og moral i ryggmargen – og politikerne spiller på hans lag. Men det er mye Frank ikke vet, og han vikles inn i korrupsjon og miljøkriminalitet, hvor alle nødløsninger gjør vondt verre.

Investorer, urbefolkning, gatebarn og politikere er involvert. Og den som prøver å forstå hvordan det hele henger sammen er den mislykkede journalisten, Mia Mikkelsen. Det meste skjer i Rio, en vakker men farlig by, hvor man må slåss for å lykkes. Mye står på spill, og noen må dø.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Brasil sitter på noen av verdens største oljefelt, og norske selskaper strømmer til for å vinne lukrative kontrakter – med hovedsete i Rio de Janeiro. Her skal nordmenn fylle lommene, samtidig som Norge skal redde mennesker, klima og regnskog i nød. Dette gir inspirasjon til mange typer konflikter og pussige scener.

Jeg har brukt omtrent like mye tid på å gjøre research og pønske ut plott, som å skrive. Til sammen har jeg jobbet med dette i rundt to år.

Du har selv bodd i Rio de Janeiro i to år. Bygger hendelsene i romanen din på ting du selv har opplevd?

Dette er en roman, men det var ikke vanskelig å finne inspirasjon .

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Selv om Norge er en oljenasjon er det få som vet noe særlig om bransjen. Dermed var det en utfordring å fortelle historien på en lett og levende måte.Jeg er mest fornøyd med de mange karakterene: Man opplever plottet gjennom forskjellige personer, som gir en god driv i historien.

Hvordan gikk du frem da du skulle skape hovedpersonen din, og hvilke trekk har Mia Mikkelsen som gjør at hun passer nettopp som hovedperson?

Jeg utsetter Mia Mikkelsen for virkelig kjipe ting i starten, som gjør at hun blir tvunget til å starte helt på nytt. Hun har en rekke svakheter, men passer som hovedperson fordi hun er nysgjerrig, tøff og uavhengig.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og bøker betyr mest for deg?

Jeg har mange favoritter, men liker veldig godt Patrícia Melo, som lager de råeste historiene fra slummen i Rio, Sofi Oksanen, på grunn av språket, og Karin Fossum for sin evne til å lage psycho karakterer.

Det er to bøker jeg stadig tenker på, mange år etter at jeg leste dem, og det er: Gift av Tove Ditlevsen. Den handler om å være gift med en gal mann, og å være avhengig av rusgift. Og Acid House av Irvin Welsh, en samling vanvittige historier med kølsvart humor.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?

Fordelen ved å være forfatter er at man slipper å forholde seg til rutiner, så det gjør jeg ikke.

Er du opptatt av at leseren skal lære noe når vedkommende leser boken din, eller er det viktigste for deg å underholde?

Jeg vil gjerne underholde og engasjere.

Kan leserne vente seg flere krimromaner fra din hånd?

Det er for tidlig å si noe om.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Dødelige dråper i høst?

Jeg er ikke helt objektiv, så jeg siterer bokinspirator Liv Gade: ”… den er brennaktuell, godt skrevet, har humor og er så spennende at jeg nesten ikke får puste.”

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Sidsel Dalen.

Dødelige dråper er, som nevnt, en av krimdebutene som utgis denne høsten. Boken
lanseres offisielt i dag.





Labels: , , , , , , ,