Bokanmeldelse: Heaven, Christoph Marzi

Forlag: Mangschou
Sideantall: 360 (Innbundet)
Sjanger: Urban fantasy
Utgitt: September 2011
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Marzi debuterte i 2004 med romanen Lycidas, første bok i en fantasyserie. Boken vant også en pris for beste tyske fantasyroman. Serien ble på fire bøker. Han har også utgitt Malfuria - trilogien, og flere andre romaner. Heaven utkom på tysk i 2009.

Det er natt i London. David tar snarveien over takene og snubler over ei jente. Hun heter Heaven. Hun er vidunderlig. Og hun hevder to menn har stjålet hjertet hennes. Skåret det ut av kroppen med kniv. Bli med på en nervepirrende reise gjennom London.


Flott fantasy

Heaven har en av de bedre handlingene jeg har opplevd i en ungdomsroman. Her er ingenting forutsigbart, overraskelsene er mange og spenningen stor.

Deler av London er dekket av en nattehimmel uten stjerner, et tomrom. Slik har det vært lenge, og for David Pettyfer, som jobber i bokhandelen The Owl and the Pussycat, er dette vanlig. Davids hovedoppgave er å levere ut bøker til kunder, ofte sjeldne bøker, og han tar gjerne snarveien over Londons tak når han skal utføre et slikt ærend. David har en broket fortid, men han har fått en ny start gjennom denne jobben. Det er på en av sine nattlige turer for å levere bøker at han oppdager jenta Heaven på et hustak.
Et stjerneskudd strøk over himmelen og ramlet ned rett over Bloomsbury. Den skinnende halen, skjør som ordene en fjærpenn fester til et pergament, glødet over takene et kort sekund og forvandlet seg tilsynelatende til vingene på en fargerik fugl som fløy mot Regent's Park idet gnistene sluknet for godt.
Foreldreløse Heaven, eller Freema Mirrlees som hun også heter, forteller David at noen slemme menn har stjålet hjertet hennes. David vet ikke helt hva han skal tro, men snart fortstår han at noen er på jakt etter dem. Han må hjelpe Heaven å holde seg skjult, samtidig som de må forsøke å finne ut hvorfor mennene vil ha tak i henne.
Byen var som is, like glatt og skinnende på overflaten, men kald og lumsk under.
Jeg har lest mange ungdomsromaner de siste årene, og mange har en ganske standarisert handling. Det er forutsigbart hva som skal skje, hvem som får hvem og hva som kan ha hendt. Heaven er alt annet enn standarisert. Marzi har skapt en fantastisk og spennende handling, med et mysterium som avdekkes litt etter litt etter hvert som handlingen i boken skrider frem. Hvis du også lar være å google for mye om boken på forhånd, vil du kunne bli overrasket over flere ting. Her er det også flere overnaturlige elementer som gjenferd, katterotter og zombier.

Heaven er ikke en bok for de yngste. Her brukes banneord hyppig, hovedpersonene tenker på sex og har brukt rusmidler.

Marzi er svært glad i victoriatiden, og forfatterne herfra. Det bærer boken sterkt preg av. Heaven lyser av kjærlighet til London, og flere av karakterene i boken har fått navn etter figurer fra Dickens-romaner. Jeg fikk veldig lyst til å plukke opp en Dickensroman, da jeg var ferdig med å lese. Marzi er også en musikkelsker, og har flere referanser til sangtekster gjennom romanen. Ideen til boken skal ha blitt født av sangen Chim Chim Cher-ee, som Dick van Dyke og Julie Andrews synger i Mary Poppins.
Minnene var som en vissen blomst hun aldri ville slutte å lukte på.

Språket i boken er innimellom preget av litt klisjeer og gjentakelser,det er også litt skrivefeil her og der. Et sted står det at en person kunne vært hentet rett ut av en roman av James Dickens, men det må vel være Charles Dickens forfatteren viser til.

Marzi har en poetisk åre, og har flere nydelige observasjoner og kommentarer underveis.
Om det fantes dager da man streifet fremmede liv slik søvngjengerske bilder hjemsøker en i oppvåkningens korte øyeblikk, så var dette en av dem.
Heaven er en karakter vi ikke kommer så lett inn på i begynnelsen, og nettopp det gjorde henne interessant for meg. Jeg lurte veldig på hva som virkelig var hennes historie, hva som hadde forårsaket dødsfallene til foreldrene hennes og hvorfor mennene var på jakt etter hjertet hennes. Marzi klarte å holde svaret borte fra meg helt til de siste sidene av boken.
Det er det vi er redde for. Når ingen tenker på oss lenger, er vi virkelig døde. Det er vår siste død.
Bokens slutt kunne tyde på at dette var en enkeltstående roman, men jeg ser at Marzi kommer med en ny bok, Memory, denne måneden. Jeg skulle inderlig ønske jeg leste godt nok tysk til å forsøke meg på den, men forhåpentligvis blir den også oversatt til norsk etter hvert. I mellomtiden får jeg smøre meg med tålmodighet.

Forøvrig liker jeg veldig godt omslaget til boken, det er stemningsfullt og fint, og passer godt til handlingen i boken.



Hjemmesiden til Christoph Marzi finner du her.

Labels: , , ,