I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Thomas Enger velkommen til bloggen min.
(Foto: Rolf M. Aagard)
Thomas Enger er først i Oslo, men vokste opp på Jessheim. I dag har han flyttet tilbake til fødebyen, hvor han bor sammen med kone og to barn. Enger har grunnfag i idrett og mellomfag i historie, og er også utdannet journalist. Det er sistnevnte som skulle bli karriereveien hans, og han arbeidet som journalist i Nettavisen i ni år.
Enger har alltid båret på en drøm om å skrive bøker og komponere musikk. I 2008 tok han sluttpakke fra Nettavisen og begynte aktivt å arbeide for å realisere drømmene. I flere måneder arbeidet han med skissene til det som skulle bli krimserien om nettjournalisten Henning Juul, før han kontaktet Gyldendal forlag med ideen. Forlaget likte godt det Enger presenterte for dem, og etter en skriveprøve ble han antatt med beskjeden om at dette kanskje var det beste krimmanuset de hadde mottatt fra en debutant noensinne.
I 2009 lå Skinndød klar i butikkene, den første boken i en serie på seks bøker. Krimserien er så langt solgt til 17 land, og Skinndød har ligget flere uker på bestselgerlistene i Danmark. På verdensbasis har boken solgt 100.000 eksemplarer. Foruten å skrive krim arbeider Enger med en historisk musikal og en barnebok.
Denne høsten er bok to i serien om Henning Juul, Fantomsmerte, ute i butikkene i Norge.
I Fantomsmerte møter vi eks-torpedoen Tore Pulli, som sitter fengslet for et drap han hevder han ikke har begått. I sin kamp for å bli renvasket, kontakter Pulli Henning Juul. Han forteller at dersom Juul kan hjelpe til med å bevise hans uskyld, vil han fortelle hvem som var ansvarlig for brannen som drepte Juuls sønn.
I dette intervjuet kan du blant annet lese om hvordan Thomas Enger fikk ideen til denne romanen, og hvordan han opplever den store suksessen krimserien hans så langt har hatt.
Du har nylig kommet ut med en ny bok i serien om Henning Juul, Fantomsmerte. Kan du fortelle kort hva denne boken handler om?
Fantomsmerte fortsetter der Skinndød slapp. Henning Juul har gått en sommer uten å finne et eneste svar på spørsmålet om hvem som tente på leiligheten hans. Men en dag blir han kontaktet av eks-torpedoen Tore Pulli, som sitter fengslet for et drap han påstar at han ikke har begått. Pulli sier til Juul at hvis du kan finne ut hvem som skulle ha sittet her inne istedenfor meg, så skal jeg fortelle deg det jeg vet om brannen i leiligheten din.
For Juul blir det en bekreftelse på det han har visst hele tiden, at det var noen som tente på, at det er noen som vet noe. Så han kaster seg over Pullis sak, en sak som viser seg å være svært vanskelig å få hull på. Ikke bare har Pulli mange beviser mot seg, han er også en mann det er vrient å stole på. Og snart oppdager Henning at det ikke bare er en snakk om én ukjent drapsmann, men flere. Drapsmenn som aldri har vært farligere enn det de er nå.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne boken, og hva er du mest stolt av i forbindelse med boken?
Det vanskeligste har vært å få hull på plottet. Jeg var litt for ambisiøs da jeg begynte på denne boken. Jeg hadde nok et behov for å imponere, siden det hadde gått så godt med den første, og jeg la ut en rekke plotelementer det viste seg å bli vanskelig å få til å gå opp. Så jeg måtte gå noen lange, tunge runder med plottet, barbere vekk de unødvendige og kompliserende tingene, og så dyrke det jeg satt igjen med.
Det jeg er mest stolt av, er å faktisk være her i bokhøsten 2011 med bok, med tanke på alt som skjedde med Skinndød og denne serien jeg skal skrive, med alt presset det førte med seg. Å sitte å skrive på materiale du vet skal bli gitt ut i for eksempel England og USA, kan fjerne nattesøvnen fra noen hver. Men jeg klarte det altså, og det er jeg veldig godt fornøyd med. I tillegg er jeg ett hundre prosent sikker på at jeg er blitt en bedre forfatter.
Det handler blant annet om torpedoer. Hvor har du hentet inspirasjon til temaene du skriver om i denne boken, og gjør du mye forundersøkelser før du setter deg ned for å skrive?
Nå er det en stund siden ideen til akkurat denne boken kom, jeg planla jo hele bokserien om Juul før jeg begynte å skrive på den, så akkurat hva som var inspirasjonen til akkurat disse karakterene, husker jeg faktisk ikke. Men jeg henter inspirasjon alle steder fra, og de begynner ofte med spørsmålet "hva om". Hva om noen som sitter i fengsel, vet noe om det som skjedde med Henning Juul? Hva om denne personen faktisk er uskyldig? Sånn kan jeg begynne å spinne en historie ut fra, men det er bestandig en blanding av research i forkant og research underveis.
I mange tilfeller må jeg skrive ut scenene for å forstå hva jeg trenger å vite mer om, hvordan det ser ut i en celle, på et møterom i fengselet, hvilke rutiner politiet har i gitte situasjoner - slike type ting. Så det er en ganske dynamisk prosess der jeg forandrer på mye underveis.
Krimjournalisten Henning Juul er, som sagt, hovedpersonen i krimbokserien din. Hva var viktig for deg når du skulle etablere og utvikle ham som karakter, og finnes det mye av deg i Juul?
Det viktigste var å gjøre Henning så virkelig og levende for meg som mulig. En av tabbene jeg hadde gjort i mine tidligere forsøk på å skrive bøker, var at jeg aldri skrev om noe jeg virkelig hadde peiling på. Så jeg gjorde Henning til en nettjournalist, noe jeg selv har vært i mange år. Han bor der jeg bor, deler noen av interessene jeg har, men han er nok (dessverre) en mye bedre journalist enn det jeg noen gang var. Og det er ganske morsomt, faktisk, å leve ut mine egne ambisjoner som journalist gjennom Henning.
Du ble lansert med brask og bram i fjor, og Gyldendal hevdet at Skinndød kanskje var det beste manuset de hadde mottatt fra en debutant. Boken har også fått fine anmeldelser og har solgt godt, ikke minst i utlandet. Hva tenker du om å komme med en ny bok i kjølvannet av dette?
Jeg var så vidt innom dette i et tidligere svar, og det er klart at en så stor suksess fører jo et visst leveringspress med seg. Men jeg kan jo ikke være lei meg for det, det er jo akkurat det jeg har drømt om i så mange år, og jeg vil ikke ha det på noen annen måte heller. Jeg liker det presset, å vite at jeg er nødt til å levere. Det fører til at jeg pusher meg selv, hele tiden, for å bli bedre. Og det er en av de tingene jeg virkelig har oppdaget i arbeidet med denne boken, hvor mye det faktisk er snakk om et håndverk, og at ingenting kommer gratis. Det er bare hardt arbeid som gjelder.
Coveret på Fantomsmerte vitner om blodig innhold, det samme gjør tittelen. Er denne boken mer brutal enn din forrige bok, eller er den kanskje ikke blodig i det hele tatt?
Folk dør jo gjerne i krimbøker, og Fantomsmerte er intet unntak i så måte. Men blodspruten står ikke i taket, for å si det sånn, det er mer trusselen om voldsbruk, den psykologiske terroren, som står mest i fokus.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer før eller mens du skriver?
En vanlig skrivedag begynner som regel ved 09-tiden, etter at jeg har fulgt minstemor til skolen, og da jobber jeg nokså intenst fram til 15.30-16-tiden. Det hender jeg også vipper opp dataskjermen på kveldstid, men jeg prøver, så langt det lar seg gjøre, å skille mellom jobbtid og familietid. Jeg skaffet meg et kontor i fjor høst, som var veldig viktig for meg for å holde effektiviteten og produktiviteten oppe. Det var så lett å bli distrahert hjemme.
Lesere som liker å følge Henning Juul har mye å glede seg til, ikke mindre enn fire nye bøker er planlagt de neste årene. Hvor grundig disponerer du hver bok før du setter deg ned for å skrive, og har du noen tips å dele med andre krimforfatterspirer?
Den første boken planla jeg ganske grundig, mens jeg begynte for tidlig å skrive på den andre. Jeg hadde ikke tenkt igjennom plottet godt nok, og jeg fikk meg noen overraskelser underveis, noe som førte til mye mer jobb enn jeg hadde godt av. Jeg har gjort et grundigere forarbeid med bok tre, men jeg er ikke en forfatter som må eller kan vite alt før jeg begynner å skrive. Jeg er avhengig av den usikkerheten underveis av ikke å nødvendigvis vite hva jeg skal med de ulike plotelementene. På den måten blir jeg selv nysgjerrig, og det gir meg en helt egen energi inn i skriveprosessen. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det som metode til andre, men for de fleste forfattere så handler det om å finne en metode som fungerer for dem. Og det, har jeg forstått etter å ha snakket med mange forfattere de siste årene, varierer enormt fra forfatter til forfatter.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem inspirerer deg mest?
Jeg har hatt mange opp gjennom årene, med Henning Mankell som den som virkelig satte meg på sporet av kriminallitteraturen. De siste fem årene er det Harlan Coben som har inspirert meg mest.
Serien om Henning Juul var opprinnelig tenkt som et filmprosjekt, er det noen konkrete planer om å filmatisere denne historien på det nåværende tidspunkt?
Produksjonsselskapet til Karin Julsrud, 4 ½, har kjøpt rettighetene til å lage film av samtlige seks bøker jeg skal skrive. De er godt i gang med arbeidet med den første, vet jeg, men når det faktisk blir film, vet jeg ikke. Jeg prøver ikke å legge meg altfor mye borti det.
Krim er ikke det eneste du arbeider med, en barnebok er under utarbeidelse og du er også involvert i skrivingen av en historisk musikal. Er det satt noe tidspunkt for når barneboken og musikalen skal lanseres?
Det er ikke satt noen dato for noen av prosjektene. Ingen av dem er ferdige heller, og nå som jeg er så opptatt med bokserien om Henning Juul, tar det naturlig nok det meste av fokuset mitt. Men begge deler kommer.
Som journalist kan du stille deg selv et spørsmål om Fantomsmerte. Hva vil du spørre om, og hva vil du svare?
Spørsmål: "Hvorfor skal publikum lese denne boken?"
Svar: "Fordi det er en historie om vennskap, om svik, om hva smertene vi alle kan føle når vi har mistet noe, kan føre til - derav bokens tittel. Det er en pageturner med mange vendinger underveis, og så er det en overraskelse helt på slutten som forhåpentligvis vil gi dere frysninger på ryggen".
Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Fantomsmerte i høst?
Det er en frittstående fortsettelse på historien om Henning Juul, som - i tillegg til å handle om hovedpersonens kamp for å komme nærmere sannheten om sitt eget store traume - også har et eget plot i seg som får sin forløsning og forklaring i løpet av boken - ikke uten mange små og store utslag på spenningskurven.
Er det noe du har lyst til å legge til, helt til slutt?
Jeg har bare så vidt begynt på min forfattergjerning, og målet mitt er å bli en bedre forfatter med hver bok. Nettopp derfor kan jeg nesten ikke vente med å slippe bok nummer tre...
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Thomas Enger.
Hvis du er interessert i å vite mer om Thomas Enger og bøkene hans, finner du mer informasjon på hans egen hjemmeside her. Bok nummer tre i serien om Henning Juul, Blodtåke, er planlagt utgitt i 2012. Labels: blodtåke, bokelskerinnen intervjuer, Fantomsmerte, gyldendal, Henning Juul, journalist, journalistkrim, krim, Oslo bokfestival, skinndød, Thomas Enger