I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Anne Cecilie Remen velkommen til bloggen min.
(Foto: Tor Rickardsen)
Anne Cecilie Remen vokste opp på Briskeby i Oslo, og har også bodd flere år i Frankrike. I dag er hun bosatt i Bærum. Remen har hovedfag i statsvitenskap, en utdannelse hun har gjort bruk av i sitt lange virke som journalist. Hun har arbeidet som journalist i økonomiredaksjonen i Aftenposten, i Dagens Næringsliv og har vært reporter i Dagsrevyen samt økonomiredaktør i NRK. I dag arbeider hun som vaktsjef og journalist i samme medie.
Remen har alltid hatt sans for å skrive, og har flere stappfulle moleskinbøker med ideer og notater. Denne høsten debuterer hun med sin første roman, På Direkten.
På Direkten beskrives som en journalistkrim. Maria Bergstrøm, et populært nyhetsanker i TV24, blir drept under en direktesending på fjernsynet. Førstebetjent Christina Fiori Mørk må bevege seg inn i et miljø fullt av intriger, ambisjoner og maktkamper for å finne ut hvem som står bak drapet.
Her kan du blant annet lese om hvordan Remen fikk ideen til På Direkten, og hvorfor hun mener romanen skiller seg ut blant andre journalistkrimmer.
Debutromanen din, På Direkten, lanseres som nevnt i dag. Kan du fortelle kort om hva denne krimromanen handler om?
Boken starter med at en kjent programleder dør under en nyhetssending. Politietterforsker Christina Fiori Mørk får jobben med å etterforske drapet. Mistanken faller på kollegene som var sammen med programlederen på jobb denne kvelden, men etterforskningen fører også politiet til Frankrike hvor den drepte nylig hadde bodd.
Boken handler om intriger, maktkamp, spisse albuer og hemmelige kjærlighetsforhold i mediebransjen, men etterforskningen avdekker også at den drepte var på sporet av et Munch-mysterium. Spørsmålet er om det er en ambisiøs kollega som har fått fjernet en konkurrent, eller om noen har ønsket å stoppe en pågående journalist i å grave frem ubehageligheter.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg har tatt utgangspunkt i den ”nær- døden”- opplevelsen som man får rett før man ”går direkte” som reporter eller programleder på TV. Hvor hjertet dundrer i brystet og man tenker på alt som kan gå alt. Jeg har forstørret disse følelsene og latt boken starte med en sending hvor alt går galt. Men selve plottet fikk jeg ideen til mens jeg jobbet i Dagens Næringsliv. Da jeg jobbet i avisen opplevde jeg noe som fikk meg til å tenke at her ligger det stoff som kunne bli en roman. Siden har ideen ligget og murret i hodet. En dag satte jeg meg ned og begynte å skrive.
Jeg har brukt tre år på å arbeide frem boken, mesteparten av tiden ved siden av full jobb.
Førstebetjent Christina Fiori Mørk har hovedrollen i boken din. Hvilke kvaliteter har hun som gjør henne egnet som hovedperson i en krimroman, og hva er grunnen til at du ville at hun skulle ha korsikansk blod i årene?
Jeg hadde lyst til å skape en selvstendig og litt kul politikvinne, litt annerledes enn de vi kjenner fra før av. Jeg har gitt henne noen traumer som ikke det alltid er så lett å handskes med når man jobber i politiet. Hun elsker fart, og kjører ofte for fort i Porschen sin. Hun har opplevd dramatiske ting i livet sitt og bærer på en stor sorg som gjør at hun er drevet av en sterk rettferdighetsans i arbeidet som politietterforsker.
Jeg ga henne korsikansk bakgrunn for at hun skulle ha den lille annerledesheten som får henne til å fremstå litt som en ”outsider.” Korsikanere er stolte mennesker, opptatt av rettferdighet, av naturen rundt seg og av sine røtter og familiebakgrunn. Christina hater kulde og snø, men oppsøker likevel det røffeste og kaldeste ved norsk vinter.
På direkten beskrives som en journalistkrim, en sjanger hvor det utkommer flere bøker hvert år. Hvorfor trenger vi flere slike romaner, og hva er det med din roman som gjør at den vil skille seg ut blant de andre utgivelsene.
I boken min er det ikke en journalist som er etterforskeren slik det ofte er i journalistkrim. Jeg lar journalistene i boken bli etterforsket og mistenkt for drapet på sin kollega. De pågående og oppsøkende journalistene i TV-kanalen får oppleve hvordan det er å få pressens fokus på seg, hvordan det er å bli jaget på. Romanen beskriver også det til tider anstrengte forholdet mellom media og politi. Boken inneholder mye mediekritikk og viser hvor nådeløs media kan være når vi alle løper etter samme sak. Men samtidig ser jeg på boken som en kjærlighetserklæring til verdens mest spennende yrke.
Du arbeider selv som journalist og vaktsjef i NRK. Bruker du selvopplevde hendelser i boken din?
Klart det! Jeg har brukt rått mye av det jeg har opplevd både som journalist og som leder i media. Jeg har forstørret, vrengt på og brukt egne erfaringer i historien, ikke noe er helt hundre prosent avskrift av reelle hendelser, men mye er inspirert av virkeligheten.
Du utkommer på et prestisjefylt forlag, et forlag som har flere store krimnavn i stallen. Aschehoug har dessuten tidligere tatt grep for å sikre seg flere kvinnelige krimforfattere. Hva tenker du om og utkomme på dette forlaget?
Jeg er kjempestolt over å få lov til å komme ut på et slikt tradisjonsrikt forlag med så mange dyktige forfattere. Ydmyk, ja, men det føles som en klisjé å si det. Det har ennå ikke gått helt opp for meg, faktisk. Men samtidig ser jeg jo at det er lett å drukne i et stort forlag, vi er mange som konkurrerer om forlagets fokus.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?
Den vanskeligste er selvfølgelig å skape nok spenning, uten at det skal skje et nytt drap eller en kriminell handling på annenhver side. Det er også utfordrende å porsjonere ut detaljer og viktig informasjon om krimplottet, og sørge for at alle trådene blir fanget opp.
Jeg er mest fornøyd med starten og med slutten, begge deler har vært like klart for meg hele tiden. Dessuten er jeg ganske fornøyd med kjærlighetsscenene og de erotiske scenene i boken, synes også at en del av spenningsscenene ikke er blitt så verst. Men akkurat nå oppleves det utfordrende å si at jeg er fornøyd med noe som helst. Det er opp til leserne å vurdere.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hva må være på plass for at du skal ha en god skrivestund?
Hm, det er ikke enkelt å forklare. Men som hovedregel har jeg skrevet litt hver dag. Jeg passer på å rydde tid i hverdagen, men skriver aldri tidlig om morgen før jobb. Som regel skriver jeg et par timer om kvelden eller om ettermiddagen mellom de praktiske gjøremål med kjøring av barn og middagslaging. Ikke få timer er tilbrakt med PCen i en svømmehall mens de to minste trener.
I ferier og helger derimot står jeg grytidlig opp, gjerne klokken 06 og skriver til familien våkner. I sommerhalvåret slår jeg mange hjul på gresset ute og bader i sjøen før jeg setter meg ned og skriver, i vinterferier går jeg en tur først med bikkja før jeg setter med ned foran PC-en. I ferier og helger tar jeg gjerne en skriveøkt til senere på dagen etter noen timer på tur i friluft med familien.
Jeg trenger vel ikke så mye for en skriveøkt, annet enn at jeg må ha ro i hodet, derfor greier jeg aldri å skrive rett før jobb, hvor jeg mentalt forbereder meg på nyhetsjobbing. Foreløpig har jeg heller ikke hatt fast skrivested, men har jobbet og tenkt med ungene rundt meg.
Krim kan være en krevende sjanger å skrive i; hva er det viktigste du har lært i arbeidet med denne boken som kan være nyttig å tenke på for andre forfatterspirer?
Det viktigste jeg har lært er at det er en god ide å ha en plan, forstå at alle scener skal ha en funksjon i forhold til plottet og historien. Dessuten har jeg lært at det er viktig å skape et knippe av helt ulike personer med sine særegenheter og sørge for at de har en personlig utvikling i løpet av romanen. For å holde oversikten over alle personer og tråder har jeg noe som jeg kaller sceneoversikt hvor jeg noterer hvor vi er, hvem som er med i scenen, hvem som har synsvinkel, hva som er vesentlig for plottet og hvilke løse tråder som må følges opp.
Planlegger du å skrive flere krimromaner?
Ja, jeg har ide til i hvert fall tre bøker til, dessuten har jeg lyst til å skrive en barnebok. Men den første boken jeg vil skrive nå blir en uavhengig oppfølger av På direkten , med Christina Fiori Mørk som hovedperson. Har plott og historien klar og har begynt å skrive for hånd! Men tar det langsomt. Har fått musearm og forbud av legen om å sitte noe særlig foran PC-en. Dessuten ber barna mine meg om å la være å skrive på en stund. De har lyst til å se mer av mamman sin.
Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp På direkten i høst?
Jeg håper at folk vil synes at jeg har skapt en annerledes krimhelt, det er lite fyll og blod i boken, men desto mer kjærlighet, spenning og erotikk. Dessuten håper jeg at folk sitter tilbake med en god leseropplevelse, og at de har lært noe, både om media, om presseetikk, litt om kunst og finans og fått en følelse av å være med på tur inn i Christinas verden.
Er det noe du har lyst til å legge til?
Jeg har foreløpig ikke planer om å bli forfatter på heltid. Jeg stortrives i jobben min som vaktsjef og journalist i NRK. Jeg liker variasjonen, tempo og den høye pulsen på jobb samtidig som jeg på fritiden kan pusle med den mer rolige og ensomme romanskrivingen. Jeg regner med å bruke kortere tid på å skrive den nye romanen, og håper å komme med den allerede i 2013. Regner med at jeg vil jobbe mer effektivt denne gangen enn med debutboken.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Anne Cecilie Remen.
På Direkten lanseres altså i dag, men VG har alt anmeldt boken og kaller den "en solid krimdebut". Hvis du vil vite mer om boken, har Remen lagt ut en smakebit fra prologen på bloggen sin. Her kan du også lese mer om hvordan boken ble til. Det er også opprettet en egen facebookside for utgivelsen, og hovedpersonen, Christina Fiori Mørk, har også fått egen facebookside. Du finner også Remen på twitter. Labels: Anne Cecilie Remen, aschehoug, bokelskerinnen intervjuer, debutant, journalist, journalistkrim, På Direkten
