I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Marianne Terjesen velkommen til bloggen min.
(Foto: Fredrik Arff)
Marianne Terjesen er født i Trondheim, og bor i dag i Bryne. Terjesen har arbeidet som informasjonsleder ved Rogaland Teater, og har også en lang journalistisk karriere bak seg. Hun har arbeidet i Rogalands Avis og Jærbladet, og er i dag ansatt i NRK Rogaland.
I 1989 ga Terjesen ut sin første bok, reportasjeboken Reisen til byen som ikke finnes. Hun reiste til byen Breslau for å finne mer informasjon om sine egne slektninger, som tilhørte det tysk-jødiske miljøet i byen da 2. verdenskrig brøt ut. Boken fortalte også om hvordan ondskapen Hitler satte i scene hadde påvirket en hel familie. I 1999 ga hun ut biografi om malerinnen Kitty Kielland.
Denne høsten debuterer Terjesen skjønnlitterært med romanen For Leas skyld.
I boken følger vi to unge søstre som må flykte fra Tyskland da 2. verdenskrig bryter ut. Den ene av søstrene blir etter krigen bosatt i Israel og blir kjæreste med en arkitekt som også kommer hit. For Leas skyld er en episk roman som spenner over flere land og flere år, og som også forklarer noe av bakgrunnen for konflikten i Midt-Østen.
Her kan du blant annet lese om hvordan Terjesen fikk ideen til denne romanen, og hva hun syntes var det vanskeligste i arbeidet med den.
Du har nylig utkommet med For Leas skyld. Kan du fortelle kort hva denne romanen handler om.
Romanen har to hovedpersoner, begge av jødisk familie. Miriam Borchert fra Görlitz i Tyskland blir 14 år gammel sammen med sin lillesøster Lea sendt til venner av familien i Budapest, der foreldrene håper de skal slippe unna jødeforfølgelsene. Peter Friedmann fra Wien reiser som nyutdannet arkitekt til Haifa i (den gang) Palestina av samme grunn. Etter krigen havner også Miriam i Palestina, der de to møtes.
For Leas skyld handler så om hvordan disse to, og menneskene rundt dem, forsøker å stable på beina nye liv på ruinene av det gamle. Det er også en bok om hvordan historien påvirker alminnelige menneskers liv – om hvordan fortiden vår preger oss, hvordan vi alltid har den med oss og må leve med den, samtidig som det både i enkeltmenneskers liv og i historiens gang går dårlig hvis vi klamrer oss til den og ikke kommer videre.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg har arbeidet med den over mange år, ved siden av journalistjobb i NRK Rogaland. Bakgrunnen er at jødenes skjebne i Europa og situasjonen i Midt-Østen alltid har interessert meg, og jeg har ønsket å forstå mer av hvorfor situasjonen er blitt så tragisk og tilsynelatende uløselig. Men først da jeg ”oppdaget” Peter og Miriam fant jeg en måte å fortelle om dette på.
For Leas Skyld spenner over flere år, har du gjort mye research til denne romanen?
Ja, jeg har lest mye – historiske verk, erindringsbøker og romaner om Israel/Midt-Østen og om jødenes skjebne i Europa, bøker og artikler om byutvikling, arkitektur og historie fra Haifa, pluss diverse reiseskildringer og guidebøker. Jeg har også brukt gamle kart og fotografier som bakgrunnsmateriale.
Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?
Det vanskeligste har nok vært å få det til å bli en roman – altså å skape et troverdig univers med hele personer – det litt udefinerbare som får en tekst til å bli litteratur. Mest fornøyd er jeg med at jeg har fått akkurat det til såpass bra at Cappelen Damm har villet gi ut boka.
Det har også vært vanskelig å skrive denne boka som foregår på 1930, -40 og -50-tallet, samtidig som de dramatiske begivenhetene fortsetter å utspille seg i Israel/Palestina. Personene i boka vet jo ingenting om alt som skal skje senere, så det har vært nødvendig for meg å stenge alt det aktuelle politiske best mulig ute mens jeg skrev om dem.
Din mor var jøde og måtte flykte fra Tyskland, bestefaren hennes var byarkitekt i Haifa. Har du basert deler av romanen din på deres historie og opplevelser?
Først en retting: min mors FAR var byarkitekt i Haifa en periode, ikke hennes bestefar. (han var forøvrig ikke jødisk) Jeg foretrekker også å bruke begrepet jødisk om min mor, siden hennes familie ikke var religiøst praktiserende. For meg ligger det et skille der mellom begrepene jøde og jødisk.
Min families historie er selvsagt en grunn for at temaene jeg skriver om interesserer meg, og for at jeg i det hele tatt har kunnet skrive denne boka. Min bestefars arbeid som arkitekt har også gitt meg materiale som jeg har brukt i boka, blant annet til Peters arbeid som arkitekt. Men både han og de andre personene og deres opplevelser er fullt ut oppdiktede (bortsett fra byarkitekten som opptrer i en birolle). Derimot har jeg forsøkt å gjøre de historiske rammene rundt dem så korrekte som jeg har greid.
Hvis man kikker på bestselgerlistene i dag, er det lett å se at episke og historiske romaner er ettertraktet. Hva tror du er årsaken til at vi nordmenn omfavner denne typen litteratur?
Det kan jeg ikke svare på – annet enn ved å si at jeg selv liker den typen litteratur. Det er noe med å få dykke ned i nye og ukjente univers, og få både opplevelse og kunnskap på samme tid. For meg handler lesing ikke først og fremst sammen med ”å kjenne seg igjen”, men med å oppleve noe nytt.
Du har tidligere gitt ut flere dokumentarbøker, hvordan har det vært å omstille seg til å skulle skrive skjønnlitterært?
Det har vært både vanskelig og morsomt. Om det vanskelige se over. Det morsomme ligger i den friheten du får til å skape dine egne personer, på sett og vis leke fram en historie og en egen verden. Det gjelder selv om man setter det inn i en faktisk, historisk ramme, og kjennes mest av alt som et privilegium å få holde på med.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvilke bøker har betydd mest for deg?
Hva som er favoritter og hva som påvirker en varierer fra periode til periode i livet. I denne sammenhengen vil jeg nevne de israelske forfatterne Amos Oz og David Grossman. Dessuten var Daniel Mendelsohns The Lost, som kom på norsk i fjor, en fantastisk bok, både medrivende og klok. Relatert til spørsmål 6. over er A. S. Byatts bøker et godt eksempel på det jeg mener.
Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet, Marianne Terjesen.
Terjesen er, som nevnt, skjønnlitterær debutant, så romanen er en av bøkene du kan lese i høst om du er opptatt av å lese flere debutanter. Line har også omtalt romanen her. Labels: 2. verdenskrig, bokelskerinnen intervjuer, Cappelen Damm, debutant, episk, For Leas skyld, Israel, Marianne Terjesen, Midt-Øste, Palestina, roman
