Forlag: Aschehoug
Sideantall: 444
Sjanger: Krim, thriller
Utgitt: Høst 2011
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Bok nummer to om Tom Hartmann. Forfatter Wiik er en av Norges mest suksessrike skuespillere og sangere og han har skrevet flere musikaler ved siden av spille forestillinger i inn - og utland.
Tom Hartmann har en egen evne til å rote seg borti høyspente kriminelle
miljøer. Nå drar han til Cap Ferrat i Sør-Frankrike, til sin gamle
studiekamerat Eddie Jones, som har en forretningsidé å foreslå.
Problemet er bare at Eddie også har liket av en vakker kvinne i
bagasjerommet på bilen.
Samtidig får Toms ekskone,
politietterforskeren Cathrine Price, en høyst spektakulær drapssak på
bordet: Levningene av den fryktede kritikeren Gerhard Elming ankommer
Galleri PL i Oslo midt under en vernissage. Anrettet som en grotesk kopi
av et av verdens mest berømte kunstverk.
En talentfull forteller
Øystein Wiik beviste med sin første bok, Dødelig applaus, at han er flink til mer enn å synge og spille. I den romanen, som forøvrig ble nominert til Rivertonprisen, imponerte han stort med sine evner som forfatter av kriminalromaner. Det inntrykket blir ikke ødelagt med utgivelsen av Slakteren. Wiik har et stort fortallertalent, og hans evne til å komponere gode historier imponerer nok en gang.
En lite ansett kunstkritiker blir myrdet på bestialsk vis. Tom Hartmans ekskone, Catherine Price, er delaktig i etterforskningen av drapet. Tom selv får sitt å stri med under et besøk på den franske rivieraen
Døden var en privatsak for Carl Heiberg, og han hadde til og med nektet barna å komme ut hit. Det var mange grunner til at han ikke orket å se dem. Ting som tynget ham mer enn selve sykdommen. Når smertene ble for store, ville han ganske enkelt legge på svøm i det iskalde vannet, og forsvinne i det elementet han elsket mer enn noe.
Det er meget tydelig at Øystein Wiik elsker å skrive, det oser fortellerglede av teksten hans og slikt smitter over på leseren. Og ikke bare er han glad i å fortelle, han har også et stort talent for det. Han vet hvordan han skal holde på leserens interesse og dra oss fra side til side, kapittel etter kapittel. Strengene han spiller på er mange, men likevel blir det sjelden noen ulyder. Han evner å skape spennende historier med driv, men viser samtidig at han også behersker kunsten å skildre. I det hele tatt viser han at han er en forfatter med potensial til å utvikle seg til å bli veldig, veldig god. Bøkene hans har internasjonal appell, og jeg blir ikke forundret om vi etter hvert finner navnet hans på en bestselgerliste i utlandet.
Mine ankepunkter til romanen er at det innimellom er litt for mange historier å holde styr på. Noe kunne med fordel vært kuttet ut slik at man kunne ha foredlet de andre delene av boken mer. Jeg slet også tidvis litt med å tro på enkelte av de tingene som skjedde, Men som sagt, dette er ikke en dårlig kriminalroman. Hvis du vil ha en spennende krim som underholder deg godt, er dette et veldig godt valg. Jeg gleder meg til Wiik kommer med en ny roman.
Andre anmeldelser:
Godt lesestoff
Her sitter jeg
Labels: aschehoug, bokanmeldelse, krim, Øystein wiik, Slakteren, terningkast 4
