Januarstatistikk

Dette innlegget er inspirert av et tilsvarende innlegg postet av labben på Migrating Coconuts. Ellikken har også postet et lignende her. 

Jeg har hatt en veldig god lesemåned. Til tross for mye å gjøre rent jobbmessig, har jeg funnet tid til å lese. Det har stort sett gått på bekostning av tv - tittingen. I hele januar kan jeg telle på en hånd de gangene jeg har sett på TV. Jeg har et mål om å lese minst 100 bøker i år, og er sånn sett på god vei.

I løpet av årets første lesemåned har jeg lest 11 bøker. Det desidert største høydepunktet var The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. To av bøkene er enda ikke anmeldt på bloggen. Fem av bøkene leste jeg på engelsk.

Terningkast: 
- Ingen fikk under terningskast 3
- Tre bøker fikk terningkast3
- En bok fikk terningkast 4
- Seks bøker fikk terningkast 5 og to bøker fikk terningkast 6
- To av bøkene er ikke anmeldt enda.

Debutanter:
En bok var skrevet av en norsk debutant, Mellom Oss av Ruth Lillegraven. Fire stykker var skrevet av internasjonale debutanter.

Land: 
 - Fire bøker fra Norge
- Fire bøker fra USA
- En bok fra Storbritannia
- To bøker fra Danmark

Intervjuer: 
Jeg har publisert seks intervjuer med forfattere den siste måneden: Renate Nedregård, Gunnar Høgstmyr, Guro H. Gjestad, Magne Hovden, Jørgen Brekke, Renate Nedregård. Fem av intervjuobjektene er debutanter.

Progresjon leseutfordringer: 
Klassikere: 1/12 lest
100 bøker lest i 2011: 11/100 lest
Debut Authors challenge: 2/12 lest
Les En Debutant 2011: 1/12 lest
Horror & Urban Fantasy: 2/30 lest
Off the Shelf: 7/30
52 noveller i 2011: En novelle lest ( men anmeldes ikke før jeg har lest hele boken)

Ikke lest noen bøker i Vampire Chronicles - utfordringen og Stephen King utfordringen,



Totalt antall blogginnlegg i januar: 32

Bokanmeldelse: The Iron King, Julie Kagawa

Forlag: Harlequin Teen
Sideantall: 363
Format: Pocket
Utgitt: 2010


Meghan Chase has a secret destiny—one she could never have imagined… Something has always felt slightly off in Meghan's life, ever since her father disappeared before her eyes when she was six. She has never quite fit in at school…or at home. When a dark stranger begins watching her from afar, and her prankster best friend becomes strangely protective of her, Meghan senses that everything she's known is about to change.
But she could never have guessed the truth—that she is the daughter of a mythical faery king and is a pawn in a deadly war. Now Meghan will learn just how far she'll go to save someone she cares about, to stop a mysterious evil no faery creature dare face…and to find love with a young prince who might rather see her dead than let her touch his icy heart. 

Flott eventyr

The Iron King er en fantastisk eventyrlig bok med mange originale tilsnitt.

Meghan Chase skal snart fylle seksten år. Hun bor sammen med sin mor, lillebror og sin stefar, hennes egentlige far forsvant da hun var seks år. Hun tilbringer mest tid med Robbie, hennes nærmeste nabo. Meghan lever et stille liv, men det skal snart endre seg. Først forteller lillebror Ethan om at det finnes en mann i klesskapet, men når Meghan undersøker finner hun ingen der. Og etter hvert begynnet Ethan å oppføre seg rart. Snart må Meghan tre inn i en annen verden, en verden hun aldri tidligere har ant eksisterte.


The Iron Fey - serien har vært gjenstand for stor oppmerksomhet på amerikanske og britiske bokblogger det siste året. Bøkene skrytes opp i skyene og mange har samme forhold til dem som det de har hatt til Harry Potter. Ord som "avhengighetsdannende" og "fullstendig oppslukende" har blitt brukt gjentagende ganger i bokanmeldelser.

Og jeg forstår hvorfor. Julie Kagawa har lykkes med å skape en roman og et univers det er lett å drømme seg bort i. Setningen som åpner boken, er av en slik art at du automatisk blir nysgjerrig på historien og på livet til Meghan Chase:


Ten years ago, on my sixth birthday, my father disappeared. 

Det tar heller ikke lang tid før det begynner å skje dramatiske saker i boken, og det hele er så medrivende at boken er vanskelig å legge fra seg.

Kagawa har skapt en eventyrlig verden med innslag av kentaurer, gobliner, feer, sirener og andre mytiske vesener. Hun skriver godt og med en fortellerglede som smitter over på leseren.

Jeg sa at boken har originale tilsnitt: Kagawa har skapt en egen verden som fans av Narnia - serien spesielt vil kunne drømme seg bort i. Når det er sagt, er det veldig mye som ikke er spesielt originalt:

Døren inn til feenes verden ligger i et skap
( Noen som nevnte Narnia?)
Meghan skal snart fylle 16 år
( Hva er det med amerikanske ungdomsromaner og fascinasjonen for jenter som snart fyller 16 år?)
Meghan minner ikke om andre piker, og trives best i utslitte jeans.
( Hvorfor må heltinnene i ungdomsromaner være lite pynteglade for å bli ansett for å være sterke og originale?)

Som sagt, det er mye i historien som tyder på at forfatteren har vært inspirert av andre eventyrlige serier. Narnia er nevnt, det er også referanser til Alice i eventyrland her. Men når det er sagt synes jeg likevel Kagawa har skapt noe stemningsfullt, magisk og medrivende med sin egen serie også, og jeg fant meg selv fullstendig oppslukt. Det er så mange flotte karakterer her; særlig Puck og Grimalkin for ikke å glemme Ash. Denne serien er en av mine nye favoritter innenfor ungdomsromansjangeren. Jeg gleder meg til å ta fatt på neste bok. 


The Iron King  kommer forøvrig ut på norsk i løpet av året. Du kan lese mer om det på bloggen min senere.  

Andre anmeldelser:
The Story Siren
Maria
Bewitched Bookworms


Trailer for første bok:

Boknyheter: Patti Smith skriver krim, Kat Falls med dystopi m.m.

Her er noen assorterte boknyheter: 


Patti Smith skriver krim
Artisten Patti Smith røpet nylig at hun arbeider med en kriminalroman. Hun har arbeidet med boken de siste to årene, og handlingen er inspirert av kirkegården ved St Giles-in-the-Fields i London. Smith har tidligere utgitt biografien Just Kids. 

Flere filmer om Poe
I fjor høst ble det kjent at John Cusack skal spille rollen som Edgar Allan Poe i filmatiseringen av The Raven.Nå kommer nok en film med Poe som tema. The Pale Blue Eye handler om en ung Poe som detektiv på West Point. Edgar Allan Poe er forøvrig også et tilbakevendende tema i den nye krimromanen Nådens Omkrets av Jørgen Brekke.

Selger mer Kindle - bøker enn pocket
På Amazon er kindlebøker nå mer populære enn pocket. Det skriver eBookNewser. Dette kommer i tilegg til at salget av pocketbøker fortsetter å øke på nettstedet.

Bok i bagasjen
NRK starter en ny nettserie hvor de intervjuer innvandrere om hvilken bok de hadde med seg i bagasjen, da de kom til Norge. Du kan lese mer her.

Sakprosaforfattere skaper debatt

• The Eavis Family On Glastonbury Part 3 - T. Rex, The Smiths, Radiohead
• smith weaterns-sxsw-live1
• smith westerns-sxsw-live
• Dan Le Sac Vs Scroobius Pip - Get Better
• The Whip Perform A Classic Buzzcocks Track With Mike Joyce
• More Patti Smith videos

• Live Review : The Music Of REM
• Patti Smith
• Gung Ho
• More Patti Smith reviews

Forfatterforeningen bygger litterære murer ved ikke å åpne for å gi medlemsskap til sakprosaforfattere. Det hevdet Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes i et innlegg i Aftenposten. Saken har skapt debatt den siste uken og politikerne har også engasjert seg. Les mer her, her og her.

Ny roman fra Jens Lapidus
I juni kommer tredje roman i Stockholm Noir serien, signert Jens Lapidus, på svensk. Livet Deluxe er tittelen på boken.

Kat Falls skriver dystopisk trilogi
Kat Falls, forfatteren bak Mørkt liv som akkurat er utgitt på norsk, jobber med en trilogi som skal utgis neste høst. I en mørk fremtid er USA blitt delt i to soner av en stor mur. På den ene siden har man den siviliserte Vesten, på den andre siden, Øst, hersker sykdom og lovløshet. Tittelen på serien blir The Fetch og Scholastic skal utgi bøkene i USA.

Relanserer Fjells første roman
Jan Erik-Fjell, som har hatt stor suksess med Tysteren, har tidligere skrevet romanen Pus. Nå relanserer Fritt Forlag boken. Boken vil sendes ut til butikkene i begynnelsen av februar.

Ny bok om Michael Jackson
Familien Cascio, som i en årrekke pleide et hemmelig og nært vennskap med Michael Jackson, var forsidestoff i en rekke aviser da deres forbindelse med popkongen nylig ble avslørt. Nå kommer Frank Cascio med en bok om popstjernen. My Friend Michael er tittelen, og boken forteller om Cascios vennskapsforhold til Michael Jackson gjennom 25 år. Boken kommer lanseres til høsten.

Gena Showalter skriver ungdomsserie
Showalter, som blant annet er kjent for sin serie Lords of the Underground, forsøker seg nå på en ungdomsserie. Alice in Zombieland er tittelen på den første boken, og handler om en ung pike som mister foreldrene sine i en tragisk ulykke og våkner opp i en verden full av zombier. Det er forløpig meningen at serien skal bli på tre bøker. Showalter har akkurat startet arbeidet med bok en, utgivelsedato er ukjent.

Lovende debutanter
Paul Elwork er en av debutantene som Publishers Weekly trekker frem som mest lovende denne våren. Du kan lese presentasjon av bøker og forfattere her. 

Gyldendal ruver i Danmark
I lys av debatten som har foregått rundt eierforlagene til Bokklubben i Norge, kan det være spennende å kikke på en nyhetssak fra Danmark. Danske Gyldendal har en tilnærmet monopollignende status her, skriver Jyllands Posten. En opptelling avisen har gjort viser at av 168 nye skjønnlitterære forfattere, utkommer 142 av dem på Gyldendals forlag. De resterende 26 utgis på syv andre forlag. Du kan lese hele saken her.

Pris til Jussi Adler - Olsen
Den danske bestselgerforfatteren ble nylig tildelt De Gyldne Laurbær. Prisen tilsvarer Bokhandlerprisen i Norge. Journal 64 er Adlers siste bok på dansk, og den hadde et førsteopplag på 80.000 eksemplarer. Boken vil komme på norsk i 2012.

Ny roman fra Monica Ali
Forfatteren bak Brick Lane kommer med ny roman til sommeren. Untold Story er fortellingen om prinsesse Diana og hva som kunne ha skjedd med henne, om hun ikke hadde omkommet i en bilulykke i Paris i 1997.

God søndag, alle sammen!

Bokelskerinnen intervjuer: Renate Nedregård

 I dag er det veldig hyggelig å kunne ønske Renate Nedregård velkommen til bloggen min:

Foto: Joar E.M. Klette

Renate Nedregård har studert sammenliknende politikk og historie ved Universitetet i Bergen, og er utdannet fjernsynsjournalist fra Høyskolen i Volda. Hun har jobbet i TV2s utenriksavdeling, i tillegg til Tabloid og TV2 Nyhetskanalen. Hun har også erfaring fra NRK Dagsrevyen, NRK Hordaland og NRK 2. Hun har vært nestleder i Bergen Journalistlag og tillitsvalgt i TV2. I 2009 tok hun sluttpakke fra TV2.

I dag arbeider Nedregård for Flimmer Film i Bergen, hvor hun er produksjonsleder for en dokumentarserie om Afghanistan. Hun frilanser også for TV 2

Denne våren blir hun også forfatter. Nedregård debuterer med en ungdomsroman, som forlaget har høye forventninger til.

Mirakel handler om 21 år gamle Rakel som er på høyden av sin karriere. Etter deltakelse i Idol har hun blitt superstjerne. Hun har brutt med sine gamle venner i Ten-Sing-koret hun en gang var en del av og reiser verden rundt. Da koret vil ha Rakel til å synge solo på jubileumskonserten de skal arrangere, er Rakel skeptisk. Men agenten hennes presser på. Rakel blir nødt til å konfrontere en fortid hun trodde hun hadde lagt bak seg.

Her kan du blant annet lese om hvordan Nedregård fikk ideen til romanen sin, og hvorfor hun har valgt å ta for seg livet til en popstjerne.

Du har nylig lansert ungdomsromanen Mirakel. Kan du fortelle litt om hva den handler om?

Mirakel handler om 21 år gamle Rakel, verdenskjent popstjerne med artistnavnet "Miracle". Hun lever et glamorøst jet-set-liv, bryter stadig nye grenser, og deler opplevelsene med fansen gjennom bloggen sin. Men en dag får hun en epost fra fortiden. Johannes, dirigenten i Ten Sing-koret hun sang i da hun ble headhuntet til Idol som 16-åring, ber henne bli med på en jubileumskonsert i hjembyen Bergen. Rakel har lagt livet som idealistisk, kristen Ten Sing-solist bak seg, men nå må hun forberede seg på å møte alle hun har sviktet på veien mot berømmelsen.

Når fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Det er en idé som har kjempet seg frem, på tross av at jeg ikke trodde på den selv. Ved nyttår i fjor sa jeg opp jobben min i TV 2, og bestemte meg for å forfølge drømmen om å skrive. Jeg startet egentlig på et helt annet manus, men en dag datt denne idéen ned i hodet på meg, og jeg skyndte meg å notere den. Likevel var ikke før jeg viste det til min gode venninne og mentor, forfatteren Ingelin Røssland, at jeg ble overbevist om at idéen holdt til en roman. Etter det gikk det fort å skrive. Jeg definerte skrivingen som en fulltidsjobb, og gjorde ferdig manuset på 3-4 måneder.

I romanen blir vi kjent med Rakel på 21 år. Hvordan har du gått frem for å skape denne karakteren? Og er hun basert på virkelige personer?

Jeg har ikke hatt noen virkelig person i tankene når jeg skapte karakteren. Hun er mer en sum av alle glamorøse stjerner som vi ser fremstilt TV og i blogger: Den perfekte, vakre og fremgangsrike kjendisen. Det er dét idealet jeg har tatt utgangspunkt i når jeg har skapt karakteren, samtidig som jeg kjenner fortiden hennes så godt at jeg vet mer om hva som ligger bak overflaten. Jeg vet hvor sårbar hun er, når hun ikke kan gjemme seg bak sin perfekte fasade.

Hva er årsaken til at du ønsket å skrive en ungdomsroman om nettopp en popstjerne?

Jeg synes det er interessant å ta tak i et fenomen i tiden: Drømmen om å bli berømt. Disse drømmene blir oppmuntret gjennom program som Idol og X-faktor, og den ultimate drømmen er jo å bli en slik stjerne som Rakel har blitt. Jeg har ønsket å stille spørsmålet: Hva om drømmen går i oppfyllelse? Hva om en ung, talentfull og uskyldig jente får oppfylt den største drømmen og blir en verdensberømt popstjerne – uten at hun egentlig har tatt stilling til om det er noe hun ønsker seg? Og hvordan er det mulig, i en sånn situasjon, å klare å ta vare på deg selv, den du egentlig er, når identiteten din blir offentlig?

Rakel har blitt stjerne etter at hun først deltok i Idol, programmet som sendes av TV2 hvor du tidligere jobbet. Er romanen din også ment som et kritisk blikk på Idol og X Faktor - fenomenene basert på saker du har opplevd?

Jeg har jobbet som nyhetsreporter i TV 2, men må understreke at jeg har ingen erfaring med program som Idol og X faktor. Alt jeg skriver om Idol, er fullstendig oppdiktet. Jeg er egentlig ikke så kritisk til disse programmene, jeg. Jeg tror det til en viss grad er sunt for ungdom å få en mulighet til å vise frem hva de er flinke til, og Idol har i alle fall skapt mye større aksept for at det er tøft å stå på en scene og synge, særlig for gutter. Det jeg er kritisk til, er det enorme kjendisjaget som finnes for tiden, som får folk til å ville gjøre hva som helst for å bli kjendiser. Det er som om det å komme på TV, er den eneste måten å bli sett og akseptert på. Jeg tror ikke det er nøkkelen til et sunt selvbilde for unge. Kanskje er boken en påminnelse om at berømmelse er ingen enkel vei til lykke, og at ingen kjendiser er så perfekte som det ser ut på TV og i blogger.

Boken er, som tidligere nevnt, din debutroman. Hvordan har din ferd mot endelig publisering vært, og hva er det beste rådet du vil gi til andre forfatterspirer?

Dette har vært en ny opplevelse for meg, og jeg har hatt et udelt positivt møte med forlaget, Cappelen Damm. Det har vært ganske lite jobb for meg etter at jeg leverte det første manuset fra meg. Mitt beste råd til andre som drømmer om å få utgitt noe, er å virkelig gå inn for å gjennomføre det. Det er som en halvmaraton, du kommer aldri i mål hvis du ikke løper hver eneste en av de 21 kilometrene som ligger foran deg.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hva gjør du for å hente inspirasjon til skrivingen?

Jeg er ingen supermamma som kan skrive før arbeidstid eller etter barnet har lagt seg. Jeg må ha tid og ro til det. Da jeg skrev Mirakel, leverte jeg treåringen i barnehagen, gikk hjem og ryddet kjøkkenbordet, satt meg ned med Macen og skrev, før jeg hentet i barnehagen igjen om ettermiddagen. Hvis jeg ble sittende fast, gikk jeg ut og satt meg på en café i stedet, det hjelper av og til å bytte omgivelser. Jeg var nok en ganske fraværende mor i den perioden, historien kvernet i meg hele tiden. Inspirasjonen til å skrive har jeg alltid hatt i meg. Jeg har fått utløp for den gjennom jobben min som journalist, men nå var det på tide å realisere drømmen om en roman.

En bekjent av meg sa en gang at det er mye vanskeligere å skrive en god roman for ungdom, enn for voksne, blant annet fordi det skal veldig mye til for å fenge ungdom i dag i og med at de bombarderes av impulser fra mange kanter. Er du enig i dette utsagnet og hvilke grep har du gjort for at din bok skal være fengende?

Jeg elsker ungdom som publikum! Jeg tror de alltid har vært et krevende publikum, fordi de er ekte og umiddelbare. Voksne kan kanskje lettere være opptatt av hva som er ”riktig” å like, men du kan ikke lure ungdom. De legger fra seg boken hvis den ikke er bra nok. Derfor har jeg vært opptatt av at boken skal være spennende, at den skal ha et driv. Jeg har forsøkt å bruke klassiske dramaturgiske virkemidler for å få det til. Det er opp til leserne å dømme om jeg har lykkes.

Du jobber til daglig som frilansjournalist. Hvis du skulle ha intervjuet deg selv om denne debuten, hva ville du ha spurt deg selv om og hva ville du ha svart?

Kanskje jeg ville spurt: Er boken selvbiografisk? Det er den ikke! Men jeg har sunget i Ten-Sing selv da jeg var tenåring, og koret mitt hadde mange likhetstrekk med det koret jeg skriver om. Som journalist ville jeg kanskje plukket frem den historien. Og så ville jeg stilt det samme som spørsmålet VG-journalisten gjør i boken: Tror du på Gud? Men da vil jeg kanskje vri meg unna med samme svar som Rakel: At det å tro, det er en veldig personlig sak…

Har du planer om å skrive flere bøker for ungdom?

Ja, det har jeg fryktelig lyst til. Drømmen er å leve av å skrive. Men det er ikke lett: Jeg må jeg ha annet arbeid ved siden av.

Hvilke ungdomsromaner gjorde størst inntrykk på deg da du var tenåring, og hvilke ungdomsromanforfattere har inspirert deg mest?

Det må være Knut Hamsun. Det begynte med at jeg leste Victoria på ungdomsskolen, og så ble jeg helt hekta. Ragnar Hovland var også et stort forbilde. Nå for tiden er det Ingelin Røssland som er min store inspirasjon som ungdomsromanforfatter.

Hvis du kun skal lese tre bøker denne våren, hvilke tre bøker vil du da velge deg?

Jeg må innrømme at jeg venter i spenning på Knausgårds siste bok. Så gleder jeg meg til å lese Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll, den har jeg ikke rukket å lese. Gunnar Staalesens siste, Vi skal arve vinden, får jeg spare til påskeferien.

Er det noe du har lyst til å legge til helt til slutt?

Takk for at jeg fikk bli intervjuet til bloggen din!


Tusen takk for at du kunne stille opp, Renate Nedregård!

Mirakel er i butikkene nå, og er en av bøkene som skal sendes ut på bokbloggturné senere i vinter. Det er også opprettet en egen facebookgruppe for romanen. Den finner du her. Mirakel er en av bøkene du kan lese, om du er med på min leseutfordring.

Bokanmeldelse: "Mgp" av Magne Hovden

Forlag: Aschehoug
Sideantall: 240
Format: Innbundet
Utgitt: Januar 2011


Stavros Grindheim, tidligere dansebandstjerne og Norsktopp-konge, ønsker seg tilbake til Se og Hørs forsider. Han planlegger det ultimate comeback sammen med tilsvarende avdankete og lytefulle kolleger. Og Irene - gladkristen gospelkorist med sangstemme så klokkeklar at hun får Sissel Kyrkjebø til å høres ut som en tåkelur. Planen er klar: De skal vinne Melodi Grand Prix! At NRKs påmeldingsfrist forlengst er passert, er intet hinder. NRK kan umulig nekte dem deltakelse om de setter opp Rolf Løvland som komponist ... Ved hjelp av vikingkostymer og munnharpesolo er The Vikings klar for å erobre ikke bare Norge, men forhåpentligvis hele Europa!

Tolv poeng til Hovden!

Magne Hovden kan frembringe smilerynker i en gråstein. Mgp er en utrolig underholdende og morsom roman som tar MGP sirkuset på kornet.

Stavros Grindheim kan ikke glemme perioden da han var vokalist i dansebandet Lynx og stor kjendis. Bandet opplevde å selge til platina og Stavros nøt tilgangen på villige damer og stor oppmerksomhet. Ved hjelp av kollegaene Rolf, Vanja og Steinar skal han forsøke et comeback i rampelyset med deltakelse i Melodi Grand Prix. Det blir ikke problemfritt.

Da jeg var liten var Melodi Grand Prix årets høydepunkt, den ene gangen i året hvor vi barna fikk lov til å være oppe lengre enn vanlig slik at vi fikk med oss avstemmingen. Størst av alt var seieren til Bobbysocks, og jeg og en venninne kranglet om å være Hanne Krogh når vi opptrådte til sangen i etterkant - Hanne Krogh var nemlig den eneste i duoen som gikk med skjørt. Det er på høy tid at det kommer en roman som forsøker seg med et skråblikk på fenomenet, og Magne Hovden scorer full pott med sin utgivelse.

Mgp er befolket av helt herlige karakterer. Du har hypokonderen Steinar, som fører et eget digitalt bildearkiv over alle føflekkene sine fra dag til dag, for å kunne se om de forandrer seg - og som er håpløst forelsket i Irene, som han synger i gospelkor sammen med. Du har Vanja, som kan minne om den kvinnelige utgaven av Sivert Høyem og som har torpedoer etter seg. Det er Rolf, som drømmer om et gjennombrudd som forfatter og Stavros - den avdankede dansebandstjernen. De har alle en egen tanke om hvorfor de ønsker å delta i showet alle elsker å hate.

Det er et godt driv gjennom romanen og de vittige replikkene faller raskt. Her er det kynisme, ironi og humor i skjønn forening. Morsomme episoder og små spark hit og dit. Alt gjennomført i den ytterste respekt for fenomenet Melodi Grand Prix og menneskene som befolker det. Litt dramatikk, iscenesatt av en slovakisk torpedo, er det også blitt plass til.

Jeg leste ut boken på to timer, og storkoste meg. Mgp burde være obligatorisk i goodie - bagen til alle detakerne i Melodi Grand Prix. Ta filmen Lange Flate Ballær, kle den opp i Melodi Grand Prix gevanter og du har denne boken. Jeg gleder meg til Mgp skal filmatiseres, i mellomtiden skal jeg kaste meg over Sameland og krysse fingrene for at det ikke går så lenge til neste gang Hovden kommer med en ny roman. For dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge.

Mgp, er ikke stor og dyp litteratur, men det gir heller ikke romanen seg ut for å være. Innenfor sitt univers fungerer den aldeles utmerket, og derfor blir det også full pott fra meg. Løp og kjøp.

Mammutkatalogen 2011 - mine boktips

Mammutsalget har for mange blitt ett av bokårets høydepunkter. Jeg har bekjente som ønsker seg gavekort i bokhandelen til jul, nettopp i den tanke å bruke gavekortet på mammutsalget. Og selv svir jeg av penger hvert eneste år på gode og ikke minst billige bøker. Det er alltid noen godbiter her, det være seg skjønnlitteratur og fakta, og i år er ikke noe unntak. Mammutsalget starter 17. februar og hele katalogen finner du her. 

Her er mine hete tips til gode bøker på årets mammutsalg, med link til de bøkene jeg alt har omtalt her på bloggen: 

John Steinbeck: Samlede verker Bd 1 - 15
Jane Austen : Stolthet og fordom ( Utgivelsen kommer i en liten praktutgave av en bok)
Jane Austen: Fornuft og følelse ( Utgivelsen kommer i en liten praktutgave av en bok)
Camilla Collett: Amtmandens døtre
Ernest Hemigway: Klokkene ringer for deg
Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn
Khaled Hosseini: Tusen strålende soler
Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, 2 og 3
Anne B. Ragde: Nattønsket
Sigrid Undset: Jenny ( Utgitt i en liten praktbok)
Andre Bjerke: Døde menn går i land ( Utgitt i liten praktbok)
Andre Bjerke: De dødes tjern ( Utgitt i liten praktbok)
Tom Egeland: Lucifers evangelium
Karin Fossum: Varsleren
Knut Lindh: Når den døde våkner
Sissel Jo - Gazan: Dinosaurens fjær ( Kåret til tiårets beste krimroman i Danmark, foran Jussi Adler - Olsen)
Tess Gerritsen: Det siste vitnet
Unni Lindell: Honningfellen
Jo Nesbø: Snømannen
Kate Summerscale: Mr Whichers mistanker
Trude Teige: Noen vet
Bente G. Alver: Anna Elisabeth Westerlund
Torgrim Sørnes: Ondskap

Selv har jeg sett meg ut Kniplingenes hemmelighet, Et rom med utsikt og Djevelens eliksirer forløpig. Hvilke bøker frister deg mest dette året?

Krimkvaliteten under debatt

Fjorårets bestselgerlister slo nok en gang fast at vi nordmenn elsker krim. Forfattere som Jo Nesbø og Camilla Läckberg finnes snart i en stor del av de norske bokhyllene. Men hvorfor er krim så populært? My Online Library har stilt dette spørsmålet tidligere i år.

Og når en sjanger blir populær, blir også den litterære kvaliteten noe som kommer opp til debatt. Jørn Lier Horst har tatt opp temaet om kvaliteten på krimsjangeren i et meget godt innlegg hos Aftenposten. Horst mener at krimromanen sier noe om samfunnet vi lever i.

Dagbladets Fredrik Wandrup har også skrevet om kriminalromanene, med en litt annen tilnærming enn Horst. Du finner innlegget hans her.

Og appropos krim: Den store kriminteressen her i Norge og i resten av Skandinavia er ikke noe som har gått upåaktet hen i andre land. Nå kommer det en ny bok som nettopp ser på den skandinaviske krimtradisjonen og hvorfor krim er så populært hos oss. Du kan lese mer om utgivelsen her og her.

Bokelskerinnen intervjuer: Gunnar B. Høgstmyr

 I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Gunnar B. Høgstmyr velkommen til bloggen min.

Foto: Gyldendal

Gunnar Høgstmyr er født i Porsgrunn og har vokst opp rett utenfor Skien.  Han har fagbakgrunn innen historie og engelsk, og denne våren debuterer han som forfatter.

Gi meg et sverd er tittelen på Høgstmyrs romandebut, som nylig er utgitt på Gyldendal forlag.

Gi meg et sverd klassifiseres som en samtidsdystopi og er en fortelling om hjernevask og fremmedgjøring. Det handler om hvordan unge mennesker i en anti - autoritær bevegelse ender opp med å bli ekstremt autoritære. Vi møter blant annet studentene Thomas og Frank og attenårige Anette.

Her kan du blant annet lese om hvordan Gunnar Høgstmyr fikk ideen til denne romanen og hva han tenker om at stadig flere forfattere velger å bruke dystopiske tema i sine romaner.

Du har akkurat kommet ut med romanen Gi meg et sverd. Kan du fortelle litt om den?

Hva skal jeg si? Den handler om en gruppe personer i tjueårene, som opplever at det er et misforhold mellom den virkeligheten de erfarer og den virkelighetsoppfatningen som råder i den norske offentligheten – et misforhold som kommer sterkest til uttrykk ved Universitetet i Oslo, som endel av disse personene er tilknyttet. De danner derfor en slags nihilistisk motstandsbevegelse mot det de oppfatter som en undertrykkelsesmekanisme i det norske samfunnet, men de blir mer og mer av et speilbilde av fienden samtidig som motstanden deres går over i terrorisme.

Romanen din er beskrevet som en dystopisk roman, en samtidsdystopi lagt til Norge. Hvorfor har du valgt å skrive om dette temaet og hva tror du er årsaken til at stadig flere velger å bruke dystopiske temaer i sine romaner?

Kommunismens endelikt i 1990 innledet en periode som (med enkelte lokalt begrensede unntak på steder som Balkan, Rwanda, Somalia etc.) var preget av fred og forsoning, ihvertfall på overflaten; Francis Fukuyama hevdet at vi var kommet til historiens slutt, Gulfkrigen ble kalt en «non-event» av alle som ville score intelligentsia-poeng, og folks trang til hysteri ble tilfredsstilt av fenomener som rave-bølgen, Tamagotchi og Y2K. Jeg husker det var så fredlig at folk skrek opp om alle-barna-vitser i Norge og Marilyn Manson i USA. «Verdens ikke-strategiske øyeblikk» var som en lang sommerferie da alle hadde de enkle svarene – «alt er tekst» var kanskje den største av blødmene – og ingen tok fatt på de vanskelige spørsmålene. Ingen våget for eksempel å stille spørsmål til multikulturalismen som samfunnsideologi (da var man rasist) eller dens inndeling av befolkningen i «kulturer» etter von Herders ellers utskjelte kulturbegrep (da var man reaksjonær). Da var det mer bekvemt å lukke øynene og tenke på noe annet.

Midt oppi denne tilnærmede uskyldstilstanden kom 11. september som en overraskelse på alle. Jeg er ikke sikker på om denne hendelsen og dens implikasjoner skapte den generelle uroen som har rådet i den vestlige verden, eller om uroen hadde ligget under overflaten i flere år allerede. Ihvertfall var det åpenbart at sommerferien var over og de enkle, gamle svarene fremsto som Enron-aksjer. Det er denne uroen, eller kanskje snarere den offentlige erkjennelsen av uroen, som jeg mistenker er en hovedårsak til at tendensen i den norske samtidslitteraturen har gått fra Erlend Loes Naiv. Super i retning av Abo Rasuls Macht und Rebel.

Hvorfor valgte jeg selv temaet? Jeg synes det er et interessant tema, særlig med tanke på at dystopien i alle tilfeller er avhengig av øyet som ser, og forventningene den enkelte har til verden rundt seg. Jeg er sikker på at selv 1984 av Orwell kan omskrives til en utopisk roman hvor det samme samfunnet beskrives fra perspektivet til hovedpersonens nabo. Dystopiens svakhet er ofte at den fremstår uvirkelig, så jeg tenkte at om en hvilken som helst dystopi (Oseania i 1984, Nord-Korea, Saudi-Arabia etc.) kan bli beskrevet som idealsamfunn fra et visst perspektiv, kan vel «Verdens Beste Land(tm)» omskrives på samme vis, det er uansett de mentale forutsetningene som er utslagsgivende. Det er også litt av poenget med boka, uten at jeg skal avsløre noe videre.

To av hovedpersonene i romanen din er Thomas og Frank. Hvordan har du gått frem for å utvikle disse karakterene, og hvor lang tid tok det før du følte at du fikk dem helt på plass?

Frank og Thomas har på en måte vært med fra begynnelsen av, da de var del av to forskjellige (og mye mindre) skriveeksperimenter. Jeg utelukket aldri at de to karakterene kunne ha noe med hverandre å gjøre, ettersom de jo representerer to motsatte måter å forholde seg til bokas konflikt på. De begynte begge som rene tankeeksperimenter, men dette er vanskelig å forklare all den tid jeg (av mine egne grunner) ikke kan gjøre rede for de konkrete detaljene i denne delen av arbeidet. Tankeeksperimentet Frank fant jeg særdeles vanskelig å gjennomføre, og jeg har f.eks. ennå til gode å ta stilling til om han er en slags misforstått helt eller bare en motbydelig drittsekk.

Det er ikke mange som opplever å kunne debutere med egen roman på et stort forlag før de er fylt 24 år. Hvordan har din vei til å bli antatt hos Gyldendal vært, og har du noen tips til andre forfatterspirer der ute?

Da arbeidet med boka begynte trodde jeg ikke det skulle være mulig å gi den ut. Jeg regnet ikke med at forlagene ville være interessert. Da Gyldendal viste interesse kom det som en stor overraskelse. Jeg fikk god hjelp fra forlaget med å forbedre utkastet jeg hadde sendt dem, samtidig som jeg opplevde at jeg hadde full kontroll over den kreative prosessen.

Jeg kan gi noen tips til andre som har lyst til å få gitt ut noe. Først og fremst: skriv ut fra deg selv. Ikke sammenlign arbeidet ditt med ting andre folk har skrevet, i håp om å nå opp til deres nivå; du når opp til deres nivå ved å finne din egen forfatterstemme. Dette krever øvelse. Ikke prøv å «skrive noe originalt» - skriv ut fra deg selv, bare sånn blir det originalt. Hvordan du skal få til dette kan jeg ikke fortelle deg, du må finne det ut selv. Deretter: Ikke gi opp. Legg prosjekter på is om du sitter fast, og skriv noe annet, men du må aldri kaste eller slette dokumenter. De kan bli gull verdt senere. Husk å lagre og ta backup. Dette høres ut som en no-brainer, men jeg har selv vært nødt til å «finne opp hjulet på nytt» noen ganger, og det er alltid like plagsomt. Liker du ikke det du har skrevet? Neivel, spar på det, og forbedre det på et senere tidspunkt. Aksepter imidlertid at ting du er fornøyd med kan være dårlig, prøv å unngå å ta kritikk personlig.

Om innsending til forlag: Hvis du har kommet såpass langt skal du ihvertfall ikke gi opp. Én av tre ting kan skje. Det ene som kan skje er at du får standard avslagsbrev – jeg har fått endel av disse. Det andre du kan få er et standard avslagsbrev som inkluderer konsulentuttalelse. Forbered deg på at denne konsulentuttalelsen kan være halvannen tettskreven side uten avsnitt, bestående av usaklig slakt av både deg og manuskriptet; en slik drittpakke har jeg selv fått av et større norsk forlag. Igjen, gi opp. Ikke ta imot bullshit fra en person som ikke engang skriver navnet sitt under. Det tredje som kan skje er at en redaktør tar kontakt. Dette er godt nytt, skjønt det er fortsatt opp til forlaget om de vil gi ut det du har skrevet.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle ritualer når du skriver?

Jeg skriver mer om natta enn om dagen. Da får jeg fred og ro. Søvn har aldri vært min sterke side, og da har jeg sittet mye oppe og skrevet istedet. Det nytter ikke nødvendigvis å bare sette seg ned og skrive. Ritualer? Tja. Jeg pleier å høre på musikk i bakgrunnen. Mye av boka har blitt skrevet til lyden av Dead Can Dance, Nine Inch Nails, Rammstein, Slayer, Burzum, Der Blutharsch og lignende, skjønt noen ganger er lyden av pc-vifta den musikken jeg trenger å høre på.

Hvordan går du frem for å få inspirasjon når du skal skrive?

Det nytter ikke å «gå frem for å få inspirasjon». Inspirasjon som konstrueres eksternt er ikke inspirasjon; man kan rope på det, men det hjelper ikke. Det gjelder å samle tankene. Det er først når du prøver å ikke tenke at du skjønner hvor mye støy det er i bevisstheten; det meste av denne støyen er i veien for arbeidet.

Et annet problem oppstår når man stivner i et tankemønster, en sluttet sirkel, der de samme kategoriene stadig definerer alt man oppfatter rundt seg; først når man våger å tenke nytt om noe (dette er en utfordring, all den tid vi identifiserer oss slik med tankene våre) vil man «få inspirasjon» til å skrive godt om det. Det finnes metoder, men dette er bedriftshemmeligheter som ikke vil bli overlevert skriftlig.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med Gi meg et sverd?

Begynnelsen på prosjektet, og avslutningen. Begynnelsen, fordi konseptualiseringen gikk så sakte. Avslutningen, fordi selve konklusjonen var såpass vanskelig å trekke, og krevde endel mer av meg som person enn jeg var forberedt på i utgangspunktet.

Mange forfattere har et eget prosjekt bak romanene de skriver. Hva er det du ønsker å si med denne romanen?

Jeg vil helst ikke svare på det spørsmålet. Les boka og tenk selv; hadde jeg hatt et budskap som uten problemer kunne nedfelles i en setning eller et avsnitt hadde jeg skrevet et essay og latt det være nok.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem har du lært mest av?

Fitzgerald, Hemingway, Palahniuk og Orwell er vel de forfatterne som har preget arbeidet mitt mest hittil, noen av dem mest fordi de er personlige favoritter, andre mest fordi jeg har lært endel av dem. De to kategoriene du stiller opp flyter delvis over i hverandre.

Hvis du kun skulle lese tre bøker dette halvåret, hvilke bøker ville du valgt deg da?

Vanskelig spørsmål, men jeg tror det må bli Al-Qaida og veien til 11. september av Lawrence Wright, The Doors of Perception av Aldous Huxley og Slik talte Zarathustra av Friedrich W. Nietzsche. Sistnevnte har jeg lest før, men den er blant de bøkene man kan lese flere ganger og stadig oppdage noe nytt.

Tusen takk for at du stilte opp til dette intervjuet, Gunnar Høgstmyr. 


Høgstmyr er, som nevnt, en av vårens romandebutanter og er et spennende navn du kan snuse på om du ønsker å lese flere debutanter i år. Han er blitt karakterisert som et "friskt pust" og Universitas beskriver romanen hans som akevitt:"Følelsen av ubehag og avsky limer seg fast. Den gjør romanen til akevitt. Det er umulig å ikke smake litt, for så å spytte det ut igjen. For deretter å ta en slurk til og oppdage at man liker det", skriver avisen i sin anmeldelse av boken.

Hva skal du lese dette året & Frantzen nominert til pris

Hva med å velge en bok du vanligvis ikke ville plukket opp? Det foreslår Laura Miller i The Salon, som påpeker at ved å svelge gamle fordommer vil man kanskje oppdage bokperler man vanligvis ikke ville ha lest.
Miller har også listet opp en rekke leseutfordringer man kan følge i 2011. Du finner hele listen her.

Og trenger du mer lesestoff, kan du kikke på de nominerte til The National Book Critics Circle i USA. Dette er en pris hvor de beste bøkene og anmeldelsene på engelsk hedres. Prisene deles ut 10 mars. Blant de nominerte finner vi Jonathan Frantzen med Frihet, som har fått meget god mottakelse av norske kritikere. Skippy Dies av Paul Murray, som kommer på norsk denne våren, er også nominert.

Vampyrer ikke lenger like populært

Trenden, som startet med Stephenie Meyer og Twilight, er i følge USA Today i ferd med å avta. Avisen har nemlig tittet på fjorårets salg og sett at Meyers salg falt 11 prosent fra året før. Paranormale bøker sto bare for 9 prosent av bestselgerne i fjor, mot 17 prosent året før.

Salget av pocketbøker for voksne sank også i november, i følge bransjetall. Dette står i sterk kontrast til salget av innbundne bøker for barn og ungdom som opplevde en økning. Det samme gjorde pocketbøker for barn og ungdom.  Du kan lese mer her.

Personlig, etter å ha fulgt en rekke britiske og amerikanske bokblogger en god stund nå, virker det ikke som om det overnaturlige er en trend som er i ferd med å dø. Det kommer stadig nye titler, og allerede bestselgende forfattere håver inn millioner av dollar når de selger rettighetene til en ny serie.

Men vampyrer er ikke nødvendigvis det som slår best an nå for tiden. Historier om engler kommer mer og mer frem, det samme gjelder varulver og feer. En annen trend vi vil få se i ungdomsbøker som blir utgitt fremover er fokuset på mannen med ljåen og døden. Flere ungdomsserier som er under utgivelse vil ha denne skikkelsen i sentrum. Flere og flere forfattere konsenterer seg også om en mørk og vanskelig fremtid, samt benytter fremtidsvisjoner for å si noe om verden vi lever i, slik som Julia Parr i XVI.


Gjennomgangen USA Today har gjort viser også at ingenting gjør så mye for salget av en bok som en filmversjon. I årene som kommer vil det kunne bli mange filmer med overnaturlig tema rettet mot ungdom. Filmrettighetene til A Certain Slant of Light med Laura Whitcomb er solgt. Det samme er rettighetene til Skeleton Creek med Patrick Carman.

Filmrettighetene til Matched av Ally Condie, som kommer på norsk i år, er kjøpt av Disney. Disney har også kjøpt rettighetene til Fallen serien av Lauren Kate og til Mørkt liv av Kat Falls, som akkurat er utkommet på norsk. Robert Zemeckis skal etter all sannsynlighet regissere Mørkt liv.

Serien The Vampire Academy er også solgt til et filmselskap, og det samme er Lisa McManns ungdomsroman Wake. Miley Cyrus er nevnt som en mulig hovedrolleinnehaver her. Rachel Vincents første bok i The Shifters serien, Stray, er også solgt til et filmselskap.

Og sist men ikke minst: filmrettighetene til Abraham Lincoln: Vampire Hunter er kjøpt opp av 20th Century Fox og skal bli film i 3D. Tim Burton vil være en av produsentene og Bekmambetov skal regissere filmen. Eric Bana skal trolig ha en av hovedrollene.

I vinter kommer også I am Number Four på kino. Her er traileren:

Bokanmeldelse: En sang om lengsel, Andrea Levy

Forlag: Kagge
Sideantall: 348
Format: Innbundet
Utgitt: Januar 2011


July er ei slavejente som bor på sukkerplantasjen Amity, og det er hennes liv som er sentrum for fortellingen. Hun var der da baptistkrigen raste i 1831, og hun var til stede da slaveriet ble erklært slutt. Dette er fortellerkunst av godt gammeldags merke, med mye vidd og klokskap. Historien er sterk og fortalt på en poetisk og usentimental måte.

Hjertevarm og medrivende


En sang om lengsel gjør deg varm om hjertet og opprørt over de hendelsene som skildres i romanen.

July blir født i en slavehytte på en sukkerplantasje på Jamaica. Faren er oppsynsmann på stedet, og moren er en slave ved navn Kitty. Kitty forguder den lille piken sin, men hun skal ikke få beholde henne. Caroline Mortimer, en 23 år gammel hvit kvinne som bor på sukkerplantasjen, får en dag øye på July og bestemmer seg for å ta henne til seg, slik at hun kan benytte henne til små oppgaver inne i huset. Kitty har ingenting hun skulle ha sagt. Fra denne dagen av blir herskapshuset på plantasjen Julys nye bosted, men også her skal hun komme til å oppleve dramatiske og hjerteskjærende ting.

Det har vært skrevet mange fortellinger om det slavene på de mange plantasjene måtte utstå på 1700 - og 1800 - tallet. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er rom for enda en bok, spesielt ikke når den er så godt skrevet som denne.

Andrea Levy skildrer sine karakterer og deres historie med en varme og underfundig humor som gjør at vi blir glade i dem og vender side etter side i boken for å få vite mer om deres skjebne. Forlaget har karakterisert romanen som fortellerkunst av godt gammeldags merke, og det inntrykket sitter jeg også igjen med. Her syder sidene av fortellerglede og formidlingstrang. Du trekker på smilebåndet over noen episoder, får vondt i magen og blir usigelig trist av andre. En sang om lengsel er en historie om mot, styrke, lengsel og forandring.

Det er vanskelig ikke å trekke sammenligningene til Noen kjenner mitt navn. Begge bøkene har det til felles at de skildrer deler av slaveriet på en velskrevet, sterk og poetisk måte.  Men historiene og det de ulike karakterene i bøkene opplever er ulikt. En sang om lengsel er heller ikke en roman som fortelles fra perm til perm. Det er en historie inne i en historie. I så måte var det enkelte perioder av Julys liv som ikke blir skildret så mye som jeg skulle ha ønsket, og enkelte avbrytelser i hendelser jeg skulle ha vært foruten.

Når det er sagt var En sang om lengsel en stor leseopplevelse. Forbered deg på å lese romanen en dag du har god tid, du kommer antagelig til å ha lyst til å lese den ut i ett strekk.

Rachel Vincent utgis på norsk

Den bestselgende forfatteren bak serier som Shifters og Soul Screamers kommer nå ut på norsk.

Det er Aller forlag som skal gi ut Shifters som en del av sin paranormale serie Nocturne. Først bok, Herreløs, skal være i butikkhyllene 28 mars.

The Shifters handler om Faythe Sanders, en kvinnelig varkatt og hamskifter.

Jeg ser ut som en hvilken som helst student, men skinnet bedrar.  For jeg er en hamskifter, en varkatt, og nå er jeg på jakt. To av mine venner har forsvunnet, og jeg vet hvem som står bak det:herreløse varkatter. Men jeg er ingen liten kattunge og er villig til å konfrontere hvem som helst - og hva som helst - for å finne dem. Se opp, alle dere herreløse: jeg har klør og er ikke redd for å bruke dem!

Serien er definert som en urban fantasy og er i alt på seks bøker. Stray, utkom i USA i juni 2007.

Her kan du lese mer om boken, se videointervju med forfatteren og lese utdrag fra første bok.

Serien har fått veldig mange gode anmeldelser på bokblogger jeg følger. Her kan du lese noen:
Tynga
Bibliophilic Book Blog
Dark Readers
I Just Wanna Sit Here and Read

Tips: 
Det kan være verdt å abonnere på Nocturne serien, dersom du er interessert i de fleste boktitlene som utgis her og vil spare litt penger. I butikken koster hver bok 79,50. Når du abonnerer får du bøkene hjem i postkassen over en måned før de kommer i butikken, til en mye billigere pris. I forrige uke fikk jeg for eksempel Gena Showalter: Den mørkeste natten og Maggie Shayne: Nattens sjel i postkassen. Disse kommer ikke i butikkene før 28. februar. Begge bøkene pluss porto kom på til sammen 114 kroner. 14 kroner var ren porto. Du sparer altså 29,50 per bok på å abonnere. I den første bokpakken får du dessuten bøkene mye billigere.

Boknyheter: romanpersoner i retten, Elizabeth George med ungdomsserie m.m

Her følger litt assorterte boknyheter: 
 
Rettssak om romankarakter
En noe spesiell rettssak finner i disse dager sted i Danmark. Rettssaken vil kunne få store konsekvenser for dansk litteratur i årene fremover.  En romanfigur i en bok har nemlig saksøkt forfatteren bak verket. I 2008 utga forfatter Claus Beck - Nielsen (et pseudonym) romanen Suverænen på danske Gyldendal forlag. På omslaget var det et bilde av Thomas Skade - Rasmussen Strøbech, en gammel venn av Nielsen. Beskrivelser av hovedpersonens hus, barn og hverdagsliv viser ifølge enkelte med all tydelighet at romanpersonen er basert på den virkelige Strøbech.

Strøbech har saksøkt Nielsen og hevder at han har offentliggjort private opplysninger om han og hans familie, samt brukt fotografier av ham både på boken og på reklameplakater uten hans samtykke. Nielsen forsvarer seg med at boken kun er en roman som tar utgangspunkt i en virkelig person. Strøbech har krevd 90 000 kroner i oppreising, samt at alle bøker blir tilbakekalt fra butikkene og destruert. Nielsens advokat mener at en dom i saken vil innskrenke den kunstneriske ytringsfrihet. Dom er ventet 17 mars. I kjølvannet av all debatten rundt Karl Ove Knausgårds utgivelser, kan dette bli interessant å følge med på.

Edgar awards er annonsert
Harlan Coben og Tana French er noen av forfatterne som har fått nominasjoner til årets Edgar Allan Poe Award. Prisen gis av foreningen The Mystery Writers of America, til de beste bidragene innen litteratur, film og teater. De endelige vinnerne vil bli annonsert 28. april.

Suksess for The Book Depository
Nettbokhandelen The Book Depository hadde en økning i omsetningen på mer enn 70 prosent i siste halvår av 2010. Det er ventet at inntektene for hele 2010 vil bli mer enn dobbelt så høye som i 2009. The Book Depository tilbyr gratis frakt til mer enn 100 land, og det blir betegnet som en av årsakene til de gode inntektene. Salg til andre land står for mer enn to tredjedeler av nettbokhandelens omsetning. Nå vurderes det å etablere en fysisk tilstedeværelse i andre land. Det skal også etableres en egen nettside for slag av DVD og videospill.


John Lennons brev blir bok
Yoko Ono har solgt rettighetene til over 150 håndskrevne brev som John Lennon forfattet da han levde. Mange av brevene har aldri tidligere vært kjent for offentligheten. Utgivelsen er satt til 20 oktober 2012.

Elizabeth George skriver ungdomsserie
Krimforfatter Elizabeth George har blitt et bestselgende forfatter med sine bøker med etterforsker Lynley i hovedrollen.Nå kan snart George titulere seg som ungdomsforfatter også. The Edge of Nowhere er tittelen på bokserien, som forløpig er tenkt å bli på fire bøker. Hodder & Stoughton skal utgi bøkene og den første, The Doghouse, kommer ut i år. Nummer to får utgivelse i 2012.


Skriver felles biografi
Martin Sheen og Emilio Estevez skal utgi sine memoarer. Along the way er tittelen på boken, som vil være en spirituell bok. Boken skal fortelle om pilegrimsferder og søken etter en tro, samt om deres felles forhold. Utgivelsen er satt til farsdagen i 2012.


Biografi fra kjent skuespiller
Skuespiller Sissy Spacek skal også gi ut bok. Barefoot Stories er hennes fortelling om oppveksten i Texas, og hvordan hun ble en av verdens beste kvinnelige skuespillere. Utgivelse er ventet i 2012.

Tiårets beste danske krim
Dinosaurens fjær av Sissel Jo - Gazan er kåret til 2000 - tallets beste danske krim. Boken vant foran Jussi Adler - Olsens Fasandreperne. Juryen påpekte at Gazan utfordrer den konvensjonelle måten å sette sammen en krimroman på, og at hun byr leseren på stor kunnskap og faglig innsikt.Sara Blædels Aldri mer fri, Elsebeth Egholms Skjulte fejl og mangler og Kaaberbøk & Friis' Gutten i kofferten var de andre nominerte.

Stjernekalas i ny film
Filmatiseringen av The Iceman, basert på boken med samme navn, får en stjernespekket rolleliste. Benicio Del Toro, Michael Shannon og James Franco har de ledende rollene.


Tilbakeblikk på leseåret 2010
Bokanmelder Vidar Kvalshaug har oppsummert leseåret 2010 i denne posten.

Nye overnaturlig film
The Demon's Lexicon, første boken i en paranormal ungdomsserie, kan bli film. Filmrettighetene er nemlig akkurat solgt og forfatteren er i eksstase. The Demon's Lexicon ble utgitt første gang i 2009 og forteller historien om to brødre som få kjempe mot demoner og andre overnaturlige utfordringer.

Leser nordisk
Hvis du vil ha flere lesetips, kan du få med deg Samlesing - nordisk råds litteratur. Denne arrangereres av bloggeren Knirk, og her leses og blogges det om bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

God fredag!

Bokanmeldelse: Snømannen, Jo Nesbø

Forlag: Aschehoug
Sideantall: 448
Format: Innbundet
Utgitt: 2007

Førstebetjent Harry Hole har mottatt et anonymt brev underskrevet "Snømannen". Og han har senere funnet et alarmerende fellestrekk ved gamle forsvinningssaker. Gifte kvinner er blitt borte den dagen årets første snø har falt. Samme natt kaver Sylvia Pedersen gjennom den første snøen i en skog utenfor Oslo. Hun vet at hun løper for livet, men hun vet ikke hva som er etter henne. Og hun vet heldigvis ikke hva som ligger foran henne ..

Solid gjennomført


Jo Nesbø beviser igjen hvorfor han er en av de fremste krimforfatterne i Norge. Snømannen er så brilijant utført og så godt gjennomtenkt at det er en fryd å lese.

En gift kvinne er forsvunnet og saken blir lagt i fanget til Harry Hole og Katrine Bratt, hans nyeste kollega. Det eneste sporet etter kvinnen er skjerfet hennes, som er surret rundt halsen til en snømann. Så blir nok en kvinne drept, men denne gangen er det etterlatt et makabert spor...

Den syvende boken om Harry Hole står ikke tilbake for noen av de andre Jo Nesbø har skrevet. Det er spenning fra første side, og innimellom isnende uhygge. Hendelsene er mange og flere steder har Nesbø gjort overraskende grep. Nå skal det sies at jeg luktet lunten temmelig tidlig, så storparten av boken ble mer en slags bekreftelse på at antagelsene mine var riktige. Når det er sagt vever Nesbø alle bitene i puslespillet godt sammen, tidvis er det rent imponerende. Og spennende var det også. Jeg leste ut over halvparten av boken i ett strekk.

Jeg storkoste meg med nok en Harry Hole bok og gleder meg til neste. Hvis du forøvrig enda ikke har lest boken, ville jeg vært varsom med å lese anmeldelser av den på internett. Jeg har kommet over et par steder hvor plottet blir avslørt temmelig klart.

Det blir ikke lenge til jeg kaster meg over neste bok i denne serien, Panserhjerte. 

Bokelskerinnen intervjuer: Guro Hoftun Gjestad

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å kunne ønske Guro Hoftun Gjestad velkommen til bloggen min. 

(Foto: Aschehoug)

Guro Hoftun Gjestad er fra Gol, men bor i dag i Oslo. Her arbeider hun som journalist i VG Helg. Gjestad har gått på forfatterskolen til Aschehoug, og det er ved dette forlaget hun nå debuterer som romanforfatter.

Anfall er navnet på Gjestads debutroman som lanseres denne uken.

Anfall handler om fremmedgjøring og om lidenskap. Ella arbeider som arkitekt, er gift og har en datter. Hennes bror tok sitt eget liv for mange år siden, men det er ikke noe man snakker om i hennes familie. Under en julefeiring hos sine foreldre dukker imidlertid de gamle minnene opp igjen. Ella betror seg til kollegaen Kristian, noe som skal få store konsekvenser for henne og hennes familie. 

Her kan du blant annet lese om hvordan Gjestad fikk ideen til romanen og hvilken bok som har fått henne til å hyperventilere av fryd. 


Du har akkurat kommet ut med din debutroman Anfall. Kan du fortelle litt om romanen din?

Boken handler om Ella, en kvinne av i dag, som har båret på en sorg i hele sitt voksne liv. Broren hennes tok sitt eget liv da hun var 18 år, og rett etterpå flyttet hun fra den lille vestlandsbygda. Hun er gift med Filip, og har datteren Bess. Alt er fint, likevel faller hun for Kristian. Historien følger Ella gjennom et knapt år av hennes liv, der dramatiske ting skjer.

Hvordan oppsto ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jeg begynte på denne teksten for åtte-ni år siden. Jeg mistet selv en bror i selvmord da jeg var 18 år. Da jeg ble 30 år, ble jeg eldre enn ham. Eldre enn min storebror. Jeg var også blitt mor, og tok i større grad innover meg det moren min alltid hadde sagt: Du har aldri et barn å miste – uansett om det er 0 eller 50 år.Denne sorgen fascinerte meg, kanskje like mye som den tynget meg, og jeg fant en streng i meg som det var mye lyd i, nok til at det kunne holde gjennom en lang tekst.

Jeg samarbeidet med en redaktør i et forlag, men da hun sluttet og en ny redaktør overtok manuset, ble det slutt. Han likte det ikke. Teksten ble lagret på en minnepinne og lagt i en skuff. I fem år lå den der. Innimellom åpnet jeg skuffen, så på den blå dingsen, og tenkte: Der er du, ja.For to og et halvt år siden dro jeg på et skrivekurs i Italia, ledet av Merete Morken Andersen. I kofferten lå minnepinnen. Da Merete ga oss ulike skriveøvelser, var det som om strengen begynte å spille igjen. Etter en uke hadde jeg fem sider å vise henne. Fem nyskrevne sider, men fra det samme landskapet som minnepinneteksten. Etter en halvtime hadde hun klart å gi meg tro på at jeg skulle klare det. 

I dag er jeg takknemlig for at den første teksten endte sitt liv på en minnepinne. Den var ikke god nok til utgivelse. Men den ligger fortsatt i skuffen. Og jeg har fortsatt ikke åpnet dokumentet.

Anfall handler om å falle; for fristelser og for andre mennesker og det handler om å miste. Hva er årsaken til at du har valgt å skrive om nettopp disse temaene?

I en historie der et selvmord er et bakteppe for alt som utspiller seg, er fallet et vesentlig element. Livet er en balansekunst, og noen behersker det ikke. De som står igjen etter et selvmord, blir tvunget til å gjenvinne balanse. Ofte kan sorgen og tapet skape en angst for å miste. Kanskje ender det med at man mister seg selv.

Anfall er også en lidenskaphistorie. Ella faller for Kristian, og hvorfor er hun villig til å slippe seg ut i dette? Hun lar seg falle - bort fra det hun er aller mest redd for å miste

Ella er hovedpersonen i romanen din. Hvordan har du gått frem for å utvikle henne, og hva har vært viktig for deg når du skulle etablere henne som hovedperson i denne romanen?

Jeg hadde noen få merkelapper på Ella da jeg begynte å skape henne. Jeg ville ikke at hun skulle fylles av anger, for eksempel. Dessuten var det viktig for meg å lage et troverdig morsportrett, der også det mørke har en plass.Gradvis har hun vokst frem for meg i teksten. Jeg har danset og herjet med disse karakterene, og plutselig var det noe som skjedde. For eksempel hadde jeg lenge en motstand mot å gi henne et yrke. Da det endelig løsnet og jeg forsto at hun var arkitekt, begynte jeg nok en gang å skrive fra side 1. Det sier seg selv hva dette har å si for hennes blikk – på sitt eget hjem, sitt barndomshjem, og sine omgivelser. Ganske sent i prosessen kom dialogen på plass, og nok en gang startet jeg på nytt for å få lyden av samtalene inn i teksten. Nå kan jeg høre henne for mitt indre.

Hvordan har din ferd frem mot utgivelsen av denne debutromanen vært, og har du noen gode råd til andre forfatterspirer som drømmer om å gi ut bok?

Det viktigste som skjedde, var at jeg kom inn på Aschehougs forfatterskole. Da kom jeg i kontakt med redaktørene, og begynte tidlig å samarbeide med ”min” redaktør Mia Bull Gundersen. Det første halvåret jeg gikk på skolen, ble den ledet av Merete Morken Andersen, mens det siste halve året tok Kari Fredrikke Brænne og Johan Mjønes over. Å få bruke en kveld i uken sammen med elleve andre med samme drivkraft, var inspirerende. Med månedlige innleveringer av tekst, kunne man ikke skulke skrivestundene. Deadline er godt og vondt på samme gang. 

Det jeg lærte aller mest av, var å lese andres tekster og gi konstruktiv tilbakemelding. Å kunne plukke fra hverandre en tekst, se hva som fungerer og hva som ikke fungerer, er utrolig nyttig for egen skriving.

Det vakreste tipset jeg fikk på skolen, var: La det skrive i deg. Det er ikke sikkert at det er foran skjermen de store tingene skjer. Gå ut i skogen, plukk en liter blåbær og la teksten skrive i deg. Da kan det være lettere å sette seg ved tastaturet etterpå.Huskelapp til blåbærturen: Blokk, penn og spann.

Du jobber til daglig som featurejournalist i VG. I dag er det flere og flere journalister som gir ut bøker. Hvordan har din journalistbakgrunn vært med på å påvirke deg til å bli forfatter, og rommer boken din også et lite snev av samfunnskritikk?

Jeg ble journalist fordi jeg ville skrive og fortelle historier. Så lenge jeg kan huske har skrivingen vært viktig for meg. Journalistikken har gitt meg utrolige møter med fantastiske mennesker, og som journalist har man jo en rett og plikt til å spørre. Derfor har yrket mitt vært inspirerende for annen skriving også.Utfordringen er at man må finne en ny stemme i seg selv. Det holder ikke å overføre særegenhetene i den journalistiske pennen over til litteraturen. En prosateksts magi ligger i alt som ikke står der. Slik fungerer det ikke i journalistikken, selv om featurejournalistikken nærmer seg det litterære både i språk og komposisjon.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle ritualer?

I skriveperiodene har jeg våknet i femtiden, stått opp, slått på PC-en, traktet kaffe og hatt to skjerpede timer med teksten. Jeg har tre barn og full jobb, og innimellom har det ikke vært tid. Da har jeg prøvd å la teksten skrive i meg, slik at jeg hadde noe å bidra med når det endelig igjen ble tid til å jobbe med manuset. I ferier, helger og avspaseringsperiodene har jeg prøvd å skjerme meg for å få noen flere timer i strekk. Jeg har også hatt nøkkel til Litteraturhusets skriveloft; det anbefales.Dessuten har jeg skrevet utrolig mye på Sogn bad. Døtrene mine er aktive svømmere, en idrett der det trenes mye. Etter en stund bidro svømmehall-lyden til å sette meg i skrivemodus. 

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem har du lært mest av i arbeidet med din egen debutroman?

Carl Frode Tiller imponerte meg, særlig med Innsirkling 1 og 2. Hans karakterer griper tak i meg fysisk og slipper ikke taket. Det blir aldri kjedelig, teksten byr på handling og drama og krumspring hele tiden, uten at det blir for mye.Jeg er også glad i Ian McEwan. Min favoritt blant hans bøker er ikke Atonement, men Enduring Love. Da jeg leste den, hyperventilerte jeg av fryd.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med Anfall?

Å slippe taket. Det gjorde vondt i hele kroppen. Det hadde bare vært meg og denne teksten, med noen få besøk hos redaktør Mia, og plutselig skulle den ut i verden. Regner man med årene på minnepinnen, var den jo nesten blitt en konfirmant. Jeg leste og smakte på hvert ord gjennom førstekorrektur og andrekorrektur. Line Frost Noreng, produksjonskoordinator i Aschehoug er en av mange engler som skal ha en stor takk. Hun var varm og trygg og forståelsesfull for hvert eneste kommatraume. En uke før julaften, slo jeg en rød sløyfe om arkbunken og tok et høytidelig farvel med teksten som manus og ønsket det god tur til trykkeriet i Tyskland. 

Hvis du som journalist skulle intervjuet deg selv om denne boken, hvilket spørsmål ville du da stilt seg selv og hva ville du ha svart?

Jeg hadde nok som journalist forsøkt å nå til bunns i historien om broren min. Derfor føler jeg nå når jeg er på den andre siden, at jeg ikke kan være et gjerrig intervjuobjekt. Men det føles veldig rart å by på seg selv.

Som forfatter skulle jeg veldig gjerne ha blitt intervjuet om å skrive etter Heivoll og Knausgård. De har visket ut skillene mellom forfatter og forteller, og i Anfall, der selvmordselementet unektelig er knyttet til min personlige opplevelse, kan det sikkert være noen som leser meg og mitt liv inn i historien. Jeg svarer gjerne: Alt i boken er fiksjon, ingen karakterer er autentiske, alle hendelser er diktet opp. Og brorkarakteren i boken er svært forskjellig fra min bror, på absolutt alle måter.

Hvis du kun skal lese tre bøker denne våren, hvilke tre bøker velger du deg da?

Det blir nok flere enn tre bøker, men av navn fra vårlistene, vil jeg nevne:  Tiden-debutant Janne Stigen Drangsholts Humlefangeren. Ola Jostein Jørgensens debutroman Klassikeren. Alexander Aarviks debutroman Skuddsikker virker også spennende. Og så kommer jeg til å kaste meg over Knausgård, igjen.

Har du planer om å skrive flere bøker?

Ja. Jeg skriver allerede. Nå er jeg i letefasen, og prøver å finne noen jeg har lyst til å bli skikkelig godt kjent med. Igjen handler det om å finne strengen som har nok lyd. 

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Guro Hoftun Gjestad.

Anfall blir fra forlagets side beskrevet som en voldsomt spennende debutroman om farlige forbindelser og er en av debutromanene jeg ser frem til i år. Du vil kunne lese mer om boken på bloggen min senere. 

Hvis du liker å lese debutanter, kan du bli med på min debutantutfordring i år. Anfall er da en av bøkene du for eksempel kan lese.

Bokanmeldelse: The Pain Merchants av Janice Hardy

Forlag: Harper Collins Childrens UK
Sideantall: 304
Format: Pocket
Utgitt: Januar 2011

" Fifteen-year-old Nya is one of Geveg’s many orphans; she survives on odd jobs and optimism in a city crippled by a failed war for independence. Nya has a deadly secret. She is a Taker, someone who can extract pain and injury from others, but with unusual differences. Her sister Tali and other normal Takers become Healer’s League apprentices and put their extracted pain into enchanted metal, pynvium. But Nya can’t dump pain in this way. All she can do is shift it from person to person.When Nya’s secret is revealed to the pain merchants and the Healer’s League she is flung into danger. Then a ferry accident floods the city with injured, Takers start disappearing from the Healer’s League and Nya’s strange abilities are suddenly in demand. Her principles and endurance are tested to the limit when Nya’s deadly powers become the only thing that can save her sister's life."

Et originalt eventyr

The Pain Merchants er en dyster men eventyrlig fortelling som skiller seg fra mye annet i dens sjanger.

Nya lever i en fremtidsverden preget av krig. Folk sliter med å få endene til å møtes. Nya og hennes søster Tali er foreldreløse, men mens Tali har en fremtid ved skolen som utdanner Helbredere må Nya ta alle jobber hun finner for å klare å leve fra en dag til en annen.

Dette er en verden hvor smerte har blitt en handelsvare. Helbredere kan kurere folk for smerte og man har "The Takers" - personer som ikke bare har evnen til å fjerne smerte fra et annet menneskes kropp men også kan transportere denne smerten inn i kroppen til en annen person eller ting. Nya er en slik "Taker", og hennes evner er etterspurte.

Jeg hadde ikke hørt om denne boken før jeg fikk den i postkassen like før jul. Omslaget gjorde meg nysgjerrig og da jeg begynte å lese kunne jeg ikke legge den fra meg.  Her er det dramatikk og handling fra første side. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig på Nya og verden hun lever i. Nya er en god heltinne: sterk, har handlekraft og tar ansvar for seg og sin søster. Hun er rettferdig og ønsker å gjøre en forskjell.

Plottet i boken minner ikke om noe jeg har lest tidligere. Det er veldig originalt og det er også mange uventede hendelser gjennom boken. Dette er også en av de første ungdomsbøkene jeg har lest på lenge hvor ikke kjærlighetshistorien mellom heltinnen og gutt er en av de markante delene av handlingen - faktisk er det meget lite kjærlighet her og knapt nok et kyss. Det gjør historien mer interessant, for ikke å snakke om troverdig. Personene som lever i denne verdenen har mer enn nok å tenke på om ikke kjærlighetstrøbbel også skal bli en del av det hele.

The Pain Merchants, som forøvrig het The Shifter da boken kom ut i USA i fjor, er en historie om vennskap og familie, om hva man kan være villig til å gjøre for å hjelpe dem som står en nær. Det er en historie om hvordan makt korrumperer og om å være sannferdig mot seg selv og stå fast ved sine egne prinsipper. Nya portretteres som et menneske med feil og mangler, slik at leseren lett kan identifisere se med henne.

Jeg gleder meg til å lese neste bok i The Healing Wars,og vil anbefale boken til alle som vil ha en ungdomsbok med et originalt og engasjerende plot.

 (Denne boken har jeg fått tilsendt fra det britiske forlaget )
.

Bokelskerinnen intervjuer: Jørgen Brekke

I dag er det veldig flott å kunne ønske Jørgen Brekke velkommen til bloggen min:

(Foto: Gyldendal)

Jørgen Brekke bor i dag i Trondheim, men han har vokst opp i Horten. Han har studert ved NTNU, har lektorutdannelse og jobber i omsorgsyrket og som frilansjournalist for blant annet magasinet Levende Historie.

Denne uken utkommer Brekke med Nådens omkrets, en roman som har skrevet forlagshistorie allerede før den når butikkhyllene, og som forlaget selv karakteriserer som et forlagseventyr. Det har ikke gått mer enn et par måneder siden Gyldendal leste manuset for første gang, og nå er altså boken klar for utgivelse. Rettighetene er alt solgt til Sverige, Finland, Russland, Nederland, Danmark og Brasil - noe som skjedde mens Brekke fortsatt holdt på med den siste finpussen på manuset.

I Nådens omkrets møter vi den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte politimannen Odd Singsaker. De må løse et mysterium som har forgreininger helt tilbake til 1500 - tallet. Det handler om disseksjon og gamle bøker...

Her kan du blant annet lese om hvordan Jørgen Brekke fikk ideen til denne romanen, og hva han tenker om alle de positive tilbakemeldingene som så langt har blitt boken til del.

Du har akkurat lansert din debutroman Nådens omkrets. Kan du fortelle litt om boken?

Nådens omkrets er en kriminalroman. Den handler en morder, som av en eller annen grunn flår og halshugger ofrene sine. Også handler det litt om en fransiskanermunk, med et særdeles godt utvalg av kniver, bor og skalpeller.

Handlingen i Nådens omkrets veksler mellom 1528 og vår egen tid. Mysteriet har tilknytning til en gammel tekst. Har du vært inspirert av forfattere som Tom Egeland når du har skrevet boken?

Jeg er veldig glad i bøkene til Tom Egeland, men tror ikke jeg har vært direkte inspirert av en enkelt forfatter. Det er vel mer noe som har ligget i bakhodet, i så fall. Jeg har stort sett fulgt mine egne innfall. Men et underliggende tema i boken min er at alle tekster egentlig er skrevet oppå andre tekster, så det er kanskje noe der.

Drapsetterforsker Felicia Stone og politimannen Odd Singsaker er hovedpersonene i boken. Kan du fortelle litt om disse, og om hvorfor du har valgt nettopp en amerikansk etterforsker som den ene delen av duoen?

Odds Singsaker har kommet litt av seg selv. Jeg har ikke diktet opp hele karen på en gang, men han har blitt til mens jeg har skrevet, og jeg tror ikke han er ferdig utviklet heller. Noen sier meg at han har flere sider vi kommer til å bli kjent med i kommende bøker. Han er en av få detektivhelter med hukommelsestap. Alle gode helter har jo ellers en eller annen feil, de fleste drikker for mye, Odd Singsaker glemmer. Glemsomheten kommer av at han er operert for hjernesvulst.

Når det gjelder Felicia Stone var det ikke sånn at jeg bestemte meg for en amerikansk etterforsker i utgangspunktet. Men et av mordene skjer i Virginia, nærmere bestemt på Edgar Allan Poe museet i Richmond. Den amerikanske skrekk og krimforfatteren spiller en slags bakgrunnsrolle i romanen. Etterforskningen bringer uansett Felicia til Trondheim der hun møter Singsaker. Felicia er en del yngre enn ham, men mer desillusjonert og med en mørk form for humor. Sammen finner de en egen og faktisk ganske leken tone.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen og hvor lenge har du arbeidet med den?

På Gunnerusbiblioteket i Trondheim er det en stor samling av svært gamle bøker. De eldste og mest verdifulle er låst inn i en safe. Det var disse innelåste, nesten levende begravde bøkene som satte tankene i sving. Det å være levende begravd er ellers et lite sidetema i romanen, men først og fremst tenkte jeg at denne låste boksafen som bare noen svært få har tilgang til, egentlig var et interessant åsted for et mord. Jeg brukte et drøyt år på skrivingen.

Nådens omkrets er, som nevnt, din debutroman. Hvordan har din vei frem mot din første roman vært, og hva er dine råd til andre som drømmer om å debutere med krim?

Veien fram har vært veldig spennende. Jeg har fått lov til å dra på en reise ingen har gjort før meg. Selvsagt har det vært dager hvor det har gått tungt med skrivingen. Men da er det greit å ha et godt liv utenom. Å bli ferdig har liksom ikke vært det viktigste, kanskje ikke før på slutten. Når det nærmet seg de siste sytti sidene begynte jeg vel å bli litt utålmodig. Mitt råd til andre som ønsker å debutere med krim: Forsøk å gå et halvt år uten å dikte opp en eneste historie, ikke så mye som et eneste bitte, lille drap. Klarer du det, så er det bare å ta livet med ro. Om det ikke går, har du ikke noe annet valg, da må du bare skrive, men glem aldri at skrivingen ikke er det viktigste. Lev først, skriv etterpå.

Har du alltid drømt om å bli forfatter?

Nei, bare de siste 20 åra. Da jeg var guttunge ville jeg bli fotballspiller og etter det kokk. Jeg er fortsatt glad i å lage mat og spiller fotball på det lokale veteranlaget, så nå er vel alle mine mål i livet nådd.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?

La meg se. Jeg står opp i femtiden før resten av familien våkner, så sitter jeg på en hjemmelaget spikermatte i lotusstilling mens jeg drikker to liter grønn te og tømmer tankene. Så skriver jeg to timer, før jeg jogger baklengs ned til Korsvika og tar et isbad. Etter det… Nei da. Jeg er vel egentlig en som tar ting som det kommer. Ingen ritualer og ingen lange planer. Noen dager skriver jeg og andre dager gjør jeg noe annet. Det eneste som er noenlunde fast er at jeg som B-menneske formulerer meg stadig klarere utover dagen.

Nådens omkrets ble, allerede før utgivelsen, solgt til flere land. Har du gjort deg noen tanker om veien videre for forfatterskapet ditt, og hvordan føles det å få denne mottakelsen allerede før utgivelsen?

Jeg prøver ikke å tenke for mye på det, det gjør meg bare svimmel, Jeg vet ikke helt hvorfor nettopp boken min får oppleve dette, men jeg er glad på dens vegne. Skal jeg være ærlig visste jeg ikke at det var mulig å selge et upublisert manus til andre land, men det viser vel bare hvor lite jeg vet om bøkenes verden. Jeg gleder meg selvsagt til å sette den brasilianske utgaven av Nådens omkrets i bokhylla, og boken vil ta seg godt ut på russisk - men for å være ærlig er det mye viktigere for meg at boken blir godt mottatt i Norge eller kanskje aller mest i Trondheim der jeg bor. Du vinner ingenting om du ikke vinner hjemmekampene, er det ikke sånn? 

Samtidig syntes jeg det er fint at boken skal komme ut i alle de nordiske landene. Jeg er litt skandinav av natur og følte underveis i skrivingen at dette på en måte kunne være en bok for hele Norden. Ikke at jeg hadde trodd at boken skulle bli videresolgt så raskt. Jeg har tenkt å skrive flere bøker om Odd Singsaker og Felicia Stone. Siri Holm blir også med for de av dere som har sansen for hennes frivole stil. Hvor mange bøker det blir, vet jeg sannelig ikke. Sikkert en hel stabel.

Som nevnt tidligere har det ikke gått mer enn drøyt to måneder fra Gyldendal fikk manuset ditt i hånden første gang, til boken kommer ut. Det høres jo ut som et rent eventyr. Har du skrevet noe litterært tidligere?

Dette er min første skjønnliterære utgivelse i bokform, men jeg har skrevet en rekke artikler om historie, reiseliv og litteratur i forskjellige magasiner og blader. Dessuten skrev jeg nettkrimen Hva skjedde med Guro Bruun Hansen? for et par år siden. Den hadde ganske bra besøkstall.

Hvilke forfattere inspirerer deg, og hvilke krimforfattere har du lært mest av?

Jeg blir egentlig mest inspirert av gamle klassikere, som Shakespeare og Dostojevski. Men jeg leser også en god del krim og har nok plukket opp mye både her og der. Raymond Chandler er vel favoritten gjennom alle tider. Den krimforfatteren jeg burde ha lært mest av er Agatha Christie, men jeg er redd jeg fortsatt har svært mye å lære. I Norge er Staalesen og Nesbø fortsatt favorittene selv om det har kommet mange nye gode som jeg gleder meg til å følge.

Tilveksten til krimsjangeren er stor og konkurransen om leserne er hard. Hvorfor skal leserne plukke opp nettopp din bok, og hvordan skiller Nådens omkrets seg fra annen kriminallitteratur?

Først vil jeg si at jeg ikke føler det som en konkurranse. Jeg konkurrerer når jeg spiller fotball, men ikke når jeg skriver. Egentlig er jeg bare ute etter å treffe likesinnede. Dette er boken for deg som foretrekker skalpellen nyslipt og liker små doser humor innimellom spenningen. Det er også en kriminalroman som på et plan handler litt om kriminallitteratur, så for en skikkelig krimelsker er det mye å tygge på her, skulle jeg tro.

Hvis du selv skulle valgt deg et spørsmål jeg skulle stilt deg, hvilket spørsmål ville det ha vært og hva ville du ha svart?

Bokelskerinnen: Hvilket verk skulle du aller helst ha skrevet?
Jeg: Den spesielle relativitetsteorien (Er ellers redd for at det eneste jeg har til felles med Einstein er sveisen.)

Hvis du kun skal lese tre bøker denne våren, hvilke tre bøker velger du deg da?

Jeg kommer til å lese mer en tre bøker denne våren, men har ikke anelse hvilke det blir. Jeg leser etter innfallsmetoden, men tror det blir en del nyere norsk krim. Må jo ha noe å snakke med mine kommende kolleger om, når jeg treffer dem. Jeg kan jo nevne de siste tre bøkene jeg leste: Det var Thomas Enger, Skinndød, Jan-Erik Fjell, Tysteren og Alexandra Beverfjord, Kretsen så da er jeg jo alt i god gang. Skal ikke si hvilken av dem jeg likte best, men de var alle gode. Det er helt utypisk for meg å lese så nyutgitte bøker.

Er det noe du har lyst til å legge til?
Jeg vil takke familien min, tre gromgutter og ikke minst min kone Eva. Det er så enkelt: Uten dem, ingen bok.

Tusen takk for at du kunne ta deg tid til dette, Jørgen Brekke. 


Nådens omkrets er garantert en kriminalroman du vil få høre mye om denne våren. Det er valgt som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og i Tanum Bokklubbers Krimbokklubb. De som alt har lest den tar frem de store supperlativene, og den er blitt sammenlignet med Rosens Navn og Vindens Skygge  Min anmeldelse av boken vil komme på bloggen i løpet av måneden.

Bokanmeldelse: Fasandreperne av Jussi Adler - Olsen

Forlag: Aschehoug
Sideantall: 416
Format: Innbundet
Utgitt: 2010

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår. Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt. Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.

Vulgær krim

Fasandreperne er en lei masse av av ondskap og grusomheter, selv ikke to interessante karakterer som Assad og Carl Mørck kan hindre denne boken fra å gli over i det platte og vulgære.

På en kostskole i Danmark på åttitallet morer en gjeng rikmannsunger seg med å terrorisere sine omgivelser. Aktivitetene deres stiger til en helt annen alvorlighetsgrad når et søskenpar plutselig blir funnet drept, ihjelslått. Flere år senere befinner de samme menneskene seg nesten øverst på samfunnets rangstige, og med høye formuer. En av dem sitter fengslet for drap og en annen gjør sitt beste for å gjemme seg for omverdenen. Så får Carl Mørck og avdeling Q drapet på søskenparet på pulten sin... 

Kvinnen i Buret var for meg en stor leseopplevelse. Fasandreperne var det ikke. Adler - Olsen maler sterkt på når han skildrer grusomheter og vold i denne boken, så sterkt at det til tider blir platt og en anelse vulgært. Personene som skildres mangler dybde og jeg savner sterkere beskrivelser av hvorfor de agerer som de gjør. Spenningen i boken uteblir også. Det blir aldri den samme intensiteten og driven som Adler - Olsen viste i sin første bok.

Plottet: de rike guttene som terroriserer sine omgivelser og forsøker å slippe unna med det ved hjelp av penger, og kvinnen som står utenfor det hele og som vi aldri riktig skal vite hvor vi har, er like lite troverdig som det er originalt. Les et knippe amerikanske krimbøker eller se noen dårlige B - filmer og du vil oppdage at det hele er kreert tidligere.

For meg bød ikke denne boken på noen overraskelser, det var temmelig gjennomsiktig alt sammen. Det eneste som hindret meg fra å avbryte boken og legge den til side var Carl Mørck og hans makker. Jeg liker kynismen og den negative livsanskuelsen Carl Mørck legger for dagen, men selv ikke det kan redde denne boken. Mørck får også en ny hjelper i Fasandreperne, men Rose forblir en noe ubestemmelig karakter vi aldri helt får taket på.

Jussi Adler - Olsen er blitt fremholdt som Danmarks krimkonge og selger i lassevis av bøkene sine der. De internasjonale rettighetene er også solgt til skyhøye priser. Men det blir altså ikke god krim selv om man smører tykt på med sadisme, ondskap og vold. Da kan man like gjerne åpne en hvilken som helst avis og kikke på kriminalsakene der. I det minste er det en anelse dybde og mer samfunnskritikk i sistnevnte.

Det later i det hele tatt til å ha blitt en trend at kriminalforfattere kan seile opp på bestselgerlistene til tross for uoriginale plott, og til tider et særdeles dårlig språk, så lenge kriminalromanen forøvrig inneholder en stor dose tortur, grusomheter og / eller sadisme. Det er mulig jeg har lest for mye krim tidligere til at jeg lar meg imponere. Adler - Olsen må i hvert fall gjøre det mye bedre enn dette for å overbevise undertegnede om at han virkelig har noe å gjøre på toppen av bestselgerlistene. I så måte kan hans neste bok, Flaskepost fra P, bli et spennende eksperiment.

Her kan du lese hva et knippe andre bloggere mener om boken:
Erkjennelser
Underhold meg
Skolebibliotekaren
Beate blogger om bøker
Anitas blogg
Hjorthen utaler seg om...