Bokelskerinnen intervjuer: Åshild Moldskred

 I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Åshild Moldskred velkommen til bloggen min.

(Foto: Hilde Wormdahl)

Åshild Moldskred er oppvokst på Sunnmøre, men bor i Oslo. Etter avsluttet bachelorgrad i idretts- og bevegelsesvitenskap på NTNU, har hun jobbet som personlig trener, kostholdsveileder, gruppeinstruktør og treningsveileder. Nå jobber hun som støttepedagog for et barn med cystisk fibrose.

Moldskred har lenge vært interessert i å skrive. Da hun gikk på videregående skrev hun både dikt og noveller, og da hun begynte på universitetet startet arbeidet med et bokmanus. Det manuset ble det ikke noe av, men Moldskred likte så godt skrivingen at hun begynte å arbeide med det som skulle bli hennes debutroman.

Denne uken kom Mørketid i handelen.

Mørketid beskrives som en bloddrikkerroman fra Oslo vest. I boken blir vi kjent med bestevennene Runa Mørkland og Åge Wadler, som går i tiende klasse på Hovseter ungdomsskole. En dag finner Åge ut at Runa bærer på en hemmelighet. Hun er vampyr og kommer fra en familie med lange tradisjoner for bloddrikking...
Det er forfatterens søster som har laget omslaget til Mørketid.

Her kan du blant annet lese om hvordan Åshild Moldskred har jobbet frem sin debutroman, og hva som skiller hennes bok fra andre vampyrromaner.

Åshild Moldskred, du har akkurat utkommet med Mørketid. Kan du fortelle litt om boken din?

Mørketid handler om en dramatisk høst for tiendeklassingene Runa og Åge. Åge får vite at bestevennen Runa er bloddrikker og blir nervøs og søvnløs. Mora hans tror forandringen skyldes narkotikamisbruk og sender han til psykolog, mens Runa tror det er fordi han er ulykkelig forelska i engelskvikaren.

Runa selv kjemper mot et indre mørke som får henne til å ville gjøre forferdelige ting. Dette mørket trigges av stillhet, noe som gjør Runa avhengig av iPod og konstant lyd rundt seg. Åges nærvær er det eneste som presser mørket tilbake istedet for bare å overdøve det. Det er ikke uten grunn av engelskvikaren, Vibeke, forteller Åge at Runa er bloddrikker. Hun trenger hjelpen hans. Og den virkeligheten som Åge først tror er ille, viser seg å være mye, mye verre. Hvor godt kjenner han egentlig Runa?

Hvordan fikk du ideen til denne boken og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jeg begynte å skrive på en vampyrhistorie for barn for seks år siden. Runa Rundtann og Greven av Groaznica handlet om bestevennene Runa og Åge, der Runa var halvt vampyr og Åge var et intetanende menneske. Vampyrene her var mer tradisjonelle enn i Mørketid; de levde kun av menneskeblod og var allergiske mot sollys.

Etter et par runder med avslag på dette manuset fikk jeg lyst til å skrive for ungdom istedet for barn. Jeg ville skrive ei spennende historie uten å bremse meg selv ved å tenke: å nei, der bannet jeg igjen. Og jeg ville skrive om vampyrer med min egen vri. Vampyrene gikk fra å være bleke og vakre til å bli levende mutanter av mennesker. Disse nye bloddrikkerne trengte menneskeblod i tillegg til vanlig mat og drikke.

Mørketid karakteriseres som en bloddrikkerroman fra Oslo Vest. Vampyrer har lenge vært populære skikkelser i ungdomsromaner. Hvorfor skal vi lese enda en bok om vampyrer og hva skiller din roman fra andre i denne sjangeren?

Twilight-bølgen kom da jeg var godt i gang med Mørketid. Jeg var nervøs for at folk skulle bli drittlei av alt som handlet om vampyrer og det var også denne tilbakemeldingen jeg fikk fra ett av forlagene: "Det er en viss fare for at interessen for vampyrer vil avta med tiden ..." Men den samme konsulenten skrev også: "Men det fortellingen om Runa tilfører sjangeren, er at det er en drivende god ungdomsskildring, observant, intelligent og morsom - samtidig som den tar sjangeren på alvor." (Forlaget endte opp med å gi meg avslag til slutt, men denne anonyme tilbakemeldingen gav meg motivasjon til å kjempe videre. Uten dette brevet hadde jeg sannsynligvis gitt opp. Så takk til denne ukjente konsulenthelten min!)

Jeg håper at folk vil lese Mørketid, vampyrer eller ei, fordi det er ei god og spennende historie. Det var i alle fall målet mitt da jeg skrev den :)

Åge og Runa er hovedpersonene i denne boken. Hvordan har du gått frem for å utvikle dem?

Åge er en karakter som har vært med meg helt siden jeg startet på mitt første barnebokmanus for rundt ni år siden. Han har forandret seg både utvendig og innvendig i løpet av disse årene, men det tok ikke lang tid før jeg visste hvem han var i Mørketid-historia.

Runa var mye verre. I forrige historie som jeg skrev om disse to var hun snill og pliktoppfyllende. Nå ble hun betydelig mørkere. Og det tok minst et par år med skriving og stryking før jeg begynte å få tak på henne. Runa er fortsatt litt mystisk for meg og dette gjør henne spennende å jobbe videre med. Runa og Åge er blitt litt som småsøsken; jeg kan bli lei, men slutter aldri å bry meg.

Handlingen i Mørketid finner sted på Oslo vest. Hvorfor ønsket du å legge romanen din hit?

Jeg begynte å skrive på Mørketid like før jeg og kjæresten kjøpte leilighet på Hovseter. Før dette bodde vi på Skillebekk, hvor bestemora til Runa bor i boka. Hovseter ga meg massevis av inspirasjon. Det var et eksotisk sted for ei bygdejente som meg. Mens Runa og Åge bodde i en navnløs by i det forrige manuset, var det plutselig helt naturlig at de gikk på Hovseter ungdomsskole og bodde i ei av naboblokkene. Dette gjorde historia mye mer levende mens jeg skrev. Etterhvert kunne jeg gå forbi blokka til Runa og Åge (Hovseterveien 96) og føle at de satt der oppe bak vinduene i fjerde og sjuende etasje og gjorde lekser eller spilte TV-spill.

Hva var det mest utfordrende med å skrive denne romanen?

Å få til sammensatte og troverdige karakter. Hver eneste person i boka måtte vise sin unike personlighet gjennom replikker, handlinger, klesstil, fakter osv. Dette syntes jeg var vanskelig å få til uten å enten underdrive(flate karakterer) eller overdrive(karikaturer).

I starten laget jeg lange lister over alle de sentrale karakterene i boka med bl.a: utseende, personlighetstrekk, hobbyer, favorittmat og favorittmusikk. Listene forandret seg underveis, særlig Runas. Og så er det veldig utfordrende å skrive om forelskelse uten å bruke klisjeer ...

Mørketid er din skjønnlitterære debut. Har du alltid drømt om å bli forfatter og planlegger du å skrive flere bøker i fremtiden?

Jeg fikk lyst til å bli forfatter da jeg oppdaget serien om Den vesle vampyren som tiåring. Dessuten var morfaren min en lidenskapelig eventyrforteller som tidlig trigget fantasien min ved å lese høyt fra Tuss og troll eller Smørbukk, alltid med en herlig innlevelse. Han gikk aldri lei av å lese for oss barnebarna og jeg tror han er en viktig grunn til at jeg har så stor glede av å dikte historier nå.

På ungdomsskolen hatet jeg norsk. Pugging av ordklasser drepte all kreativitet. Det var ikke før på universitetet at jeg turte å starte på et bokmanus. Og mens jeg slet med og/å-feil og kommaregler angret jeg bittert på at jeg ikke fulgte bedre med i norsktimene på grunnskolen ...;)

Nå holder jeg på med en oppfølger til Mørketid. Jeg vet ikke om det blir mer enn to bøker om Runa og Åge(kommer nok an på hvordan Mørketid blir mottatt?), men jeg håper å få muligheten til å dikte mange flere historier i fremtiden og at disse vil glede mange lesere. .

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen skriveritualer?

Mens jeg skrev Mørketid jobbet jeg som personlig trener på Elixia og hadde ofte fritimer midt på dagen. Da stakk jeg som regel på nærmeste bibliotek for å skrive eller lese. Nå jobber jeg i barnehage og prøver å skrive minst et par timer rett etter jobb. Bibliotek er fortsatt favorittplassen å sitte. Der kan jeg bla i bøker eller se på folk for å få inspirasjon. Hvis jeg står stille i handlingen funker det som regel alltid med sjokolade, gåturer eller musikk.

Hvilke ungdomsromanforfattere er dine favoritter og hvem har du lært mest av?

J.K.Rowling fordi hun har skapt en fantasiverden som jeg aldri går lei av. Hun er utrolig dyktig til å lage spennende og orginale karakterer, og hun balanserer humor og alvor på en smart måte.

Arne Berggren fordi Fisken - rotter i våtdrakt gjorde at jeg fikk lyst til å prøve å være morsom selv :)

Hvem vil du si at boken din passer best for?

Drømmen er selvfølgelig at både gutter og jenter fra 13 til 30+ skal like boka, men målgruppen er nok elever på ungdomsskole og videregående.

Hvis du kun skulle lese tre bøker denne våren, hvilke bøker velger du deg da?

Forførende ondskap av Rebecca James. Catcher in the Rye av J.D.Salinger. Nede i himmelen av Tove Nilsen.

Er det noe du ønsker å legge til helt til slutt?

Jeg har veldig lyst til å takke Gyldendal fordi de turte å satse på og bruke masse tid på Mørketid. De har aldri bedt meg om å forandre på en eneste setning i boka, bare gitt meg massevis av konstruktive råd og oppmuntring på veien frem til et utgivelsesklart manus. Så tusen takk til dere det gjelder!

Tusen takk for at du ville gjøre dette intervjuet, Åshild Moldskred. 


Hvis du er nysgjerrig på Moldskreds debutroman, finner du mer informasjon på romanens facebookside. Her ligger det også et eget utdrag fra boken.

Filmrettighetene til The Immortals er solgt

Filmrettighetene til Alyson Noels bestselgende serie The Immortals er solgt til Summit Entertainment, samme produksjonsselskap som står bak Twilight - filmene. Summit har også kjøpt filmrettighetene til Noels andre serie om Evers søster, Riley.

The Immortals, eller De udødelige som serien heter på norsk, har solgt i over fem millioner eksemplarer. Bøkene er oversatt til mer enn 36 språk, og i Norge er det Kagge forlag som utgir dem. Den sjette og siste boken i serien, Everlasting, er planlagt utgitt i USA i juni.

Noel jobber for tiden med en ny serie, Soul Seekers, som skal lanseres til neste år.

Bokanmeldelse: Den mørkeste natten, Gena Showalter

Forlag: Harlequin
Sideantall: 368
Format: Pocket
Utgitt: Første gang på engelsk i 2008, den norske utgaven i februar 2011

Steget til den mørke siden er kort. Å komme seg derfra – en dødskamp.I tusener av år har Maddox kjempet mot Volden. Demonene bor i ham, i hans kjøtt og blod, og vil hele tiden lede ham til skrekkelige handlinger. Dette er en straff fra gudene som han er dømt til å leve med – i all evighet – en skjebne han deler med noen andre ulykksalige menn som alle bor i en festning oppe på et fjell høyt over elven Donau.  Men alt blir forandret da det kommer en inntrenger, Ashlyn Darrow. Ashlyn lever også med en overnaturlig evne: hvor hun enn går, hører hun stemmer fra fortiden, tusenvis av stemmer fra tusenvis av år. Med et håp om å få hjelp av de fryktede mennene hun har hørt om, drar hun til festningen. Verken Maddox eller Ashlyn kan motstå den umiddelbare sulten som også lindrer plagene deres. Men hver hete berøring fører dem nærmere tilintetgjørelsen … og den fullstendig ødeleggende testen av deres kjærlighet: Den mørkeste natten …

Tamme klisjeer ( Obs, anmeldelsen inneholder spoilere)

Etter å ha lest første bok i serien Underjordens herskere, er jeg forundret over hvorfor denne serien er så populær.

Maddox, Torin, Reyes, Aeron, Lucien og Paris er udødelige krigere. For tusenvis av år siden hjalp de demonene med å unnslippe Pandoras eske, med det resultat at verden ble kastet ut i mørke og kaos. For å redde verden, kastet gudenes konge en forbannelse over krigerne. De fikk alle en demon sperret inne i seg selv og ble herrer av underverdenen. Maddox bærer på Vold, og en del av hans forbannelse er at han må dø igjen og igjen på slaget klokken tolv hver kveld. Så kommer Ashlyn Darrow inn i livet hans og alt blir forandret...

Jeg har lest utallige lovprisninger av denne serien på utenlandske bokblogger, og var spent på å begynne på den. Og det startet helt greit. Men, for å gjøre historien kort, jeg ble ikke overbevist om seriens potensial.

I utgangspunktet har Gena Showalter skapt et spennende utgangspunkt for en historie som passer for alle dem som liker barske, maskuline menn, spenning, myter og legender, romantikk og dampende scener. Problemet er at hun ikke går dypt nok inn i stoffet, og innimellom har så hastverk i fortellingen at historien blir skadelidende.

Språket er en sammensetning av noen av de verste klisjeene jeg har lest, pluss litt til. Hør for eksempel på dette hvor en av bokens heltinner skal fire seg ned en etasje ved hjelp av et laken:


Men ville det holde hele henne? Etter å ha spydd så mye var hun sannsynligvis et par kilo lettere, og det kunne vise seg å bli en fordel nå.



Kjærlighets - og sexscenene er i en klasse for seg. Det blir så mye av det gode at det tipper over i det parodiske. Nå skal det sies at den norske oversettelsen må ta noe av skylden for dette. Den var ikke av det beste slaget, og boken hadde dessuten flust av skrivefeil og dårlig setningsoppbygging hvor det nærmest kunne se ut som om man hadde oversatt rett fra engelsk uten å skrive om slik at setningene ble bedre på norsk.

Karakterene i boken har fått et spennende utgangspunkt, men Showalter klarer ikke godt nok å la leserne forstå motivasjonen og målene bak hvorfor de handler som de gjør. Forholdet som etter hvert oppstår mellom Maddox og Ashlyn henger ikke på greip i det hele tatt. Fra ikke å kjenne hverandre den ene dagen, er de villige til å dø for hverandre på dag to. Det virker svært lite sannsynlig og er ikke troverdig, og av den grunn blir jeg som leser heller ikke revet med i det som skjer. Det blir for overfladisk. Det eneste jeg liker ved forholdet, er at Ashlyn ikke beskrives som en smellvakker og syltynn heltinne, men som en helt normal kvinne med former og mage,


I og med at jeg abonnerer på Nocturne - serien, og allerede har de to neste bøkene i Showalters serie så skal jeg lese fortsettelsen. Jeg håper virkelig at de neste bøkene har en annen dybde enn denne. Den mørkeste natten gjorde meg bare forundret over hvorfor denne serien er blitt en bestselger.

Andre ameldelser:
Book Faery
Geeky Blogger's Book Blog
Tynga's Reviews
Darque Reviews
Dear Author

Fan-side for Gena Showalter
Gena Showalter på Goodreads
Gena Showalters blogg

Bokanmeldelse: The Killing Dance, Laurell K. Hamilton

Forlag: Headline UK
Sideantall: 464
Format: Pocket
Utgitt: Første gang i 1997 , denne utgaven i 2010


An Anita Blake, Vampire Hunter, novel 'These days my life is a cross between a preternatural soap opera and an action-adventure movie.' The first hit man came after me at home, which should be against the rules. Then there was a second, and a third. Word on the street is that Anita Blake, preternatural expert and vampire killer extraordinaire, is worth half a million dollars. Dead, not alive. So what's a girl to do but turn to the men in her life for help? Which in my case means an alpha werewolf and a master vampire. With professional killers on your trail, it's not a bad idea to have as much protection as possible, human or otherwise. But I'm beginning to wonder if two monsters are better than one...

Mørk underholdning

Nok en underholdende Anita - Blake bok, men ikke den beste i serien så langt.

Det er satt en pris på Anita Blakes hode, men hvem og hvorfor er uklart. Richard og Jean - Claude må sammen med Edward trå støttende til, og mens dampende følelser stiger til overflaten, viser det seg at det er flere som er i fare...

Jeg har lest denne boken av og på en god stund. Det er en helt grei bok i denne serien, men ikke den mest spennende. Mye tid blir brukt på trekantforholdet mellom Anita, Richard og Jean-Claude og det er noen overraskende vendinger. Vi får også større innblikk i de ulike karakterene, og mange utvikler seg i nye retninger.

Jeg har hørt noen si at disse bøkene blir mer og mer eksplisitte utover i serien, og det er ganske tydelig her. Det er mange flere dampende scener og hentydninger til sex enn i de andre bøkene. Men heldigvis klarer Hamilton fortsatt å skape en original verden med spennende innfallsvinkler til det overnaurlige. Det gjør boken til lett underholdning. Og i likhet med de andre bøkene i serien, har man lyst til å starte på den neste med en gang man har lest ned siste side.

Et annet pluss ved disse bøkene er den mørke humoren. Anita Blake er selve inkarnasjonen på en sterk heltinne som ikke lar seg plukke på nesen.

Hvis du er ute etter litt originale bøker med vampyrer, varulver og andre overnaturlige vesener i sentrum kombinert med kjærlighet, humor og kynisme, er dette serien for deg.

Andre anmeldelser:
Supernatural Bookworm
Books I Loved
Nyx Book Reviews

Bokelskerinnen intervjuer: Roslund & Hellström

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å kunne ønske Roslund & Hellström velkommen til bloggen min.

(Foto: roslund-hellstrom.com)

Anders Roslund og Börge Hellström er begge fra Sverge. Roslund var en grunnleggerne av programmet Kulturnyheterna på svensk tv og arbeidet som journalist i mange år med blant annet krim som spesialfelt. Han har også vært redaktør i flere aviser og programmer.

Hellström arbeidet med rehabilitering av unge kriminelle og rusmisbrukere, og var med på å grunnlegge organisasjonen KRIS som også arbeider med dette. Han hadde selv førstehånds kjennskap til temaet, da han som ung sonet to dommer for overfall og tilbrakte et år i fengsel.

Roslund hørte om KRIS og bestemte seg for å lage en dokumentar om organisasjonen. Året det tok å arbeide med den, skulle bære frukter langt inn i fremtiden. Roslund og Hellström fant tonen og begynte å skape historier sammen. I 2004 debuterte de med kriminalromanen Udyret, som fikk den svenske Glassnøkkelen. Året etter fulgte de opp med Boks 21 som også ble nominert til flere priser. I 2006 kom Oppreisningen og  i 2007 Jenta under byen, begge disse romanene mottok også nominasjoner.

I 2009 utga duoen Tre sekunder. Boken ble kåret til beste svenske kriminalroman i 2009 og har blitt forfatterduoens store internasjonale gjennombrudd. Nylig kom den også ut på norsk.


Tre sekunder betegnes som en intens thriller om en mann som lever et dobbeltliv. En dag må han infiltrere Sveriges farligste fengsel på oppdrag fra politiet, men han samarbeider også med den polske mafiaen. Boken er den femte om førstebetjent Ewert Grens og er inspirert av virkelige hendelser. 

Nylig intervjuet jeg forfatterduoen på epost, og under kan du blant annet lese om hvordan de fikk ideen til denne boken og hvordan de samarbeider om bøkene.


Roslund og Hellström, dere har utgitt fire bøker tidligere, og nå er bok nummer fem, Tre sekunder, tilgjengelig på norsk. Kan dere fortelle kort om hva den handler om?

Tre Sekunder är historien om en man som lever ett dubbelliv. Ett med en älskad fru och två små pojkar, en familj han vill skydda till varje pris. Och ett annat, hemligt, där han varje dag riskerar att förlora allt. Han heter Piet Hoffmann, en kriminell som när han sitter i fängelse blir rekryterad av svensk polis för att infiltrera grov organiserad brottslighet. Och kan kommer att göra det hela vägen tillbaka in i fängelse igen, innanför murarna, bli frivilligt inlåst.

Han sitter alltså i fängelse på uppdrag av polisen OCH på uppdrag av den maffia han infiltrerar. Och inser att han från och med nu är ensam, inte kan lita på någon och att han i det ögonblick han avslöjas blir lika farlig för båda sidor. Han kallar sig Paula och vet att det tar exakt tre sekunder att dö.

Hvor fikk dere ideen til å skrive denne boken, og hvor lenge har dere arbeidet med den?

Tre Sekunder är sexhundra sidor om vår tids kriminella. En underhållningsroman, en spänningsroman, en kriminalroman om vår tids kriminella och de myndigheter som möter och ansvarar för vår dem - Kriminalvården och Polismyndigheten. Sexhundra sidor som vi arbetade med i tre år för att historien krävde det. Lång skrivtid.

Och lång researchtid, möten med nyckelpersoner, sådana som väldigt få kan eller får tala med. Den här romanens förutsättning, själva fiktionen, är helt beroende av det som är på riktigt. Och därmed beroende av de kontakter som vi etablerat, och förtjänat, i vårt förflutna. Att kunna sitta sida vid sida med de som suttit inlåsta i trettio år, de som inne på fängelset verkat som torpeder bland torpederna när skulder har drivits in, att se dem preparera biblioteksböcker och tidningar och tulpaner med amfetamin, att se hur de på våra högst säkerhetsklassade fängelser kan gömma narkotika och sprutor med hjälp av resårband och böjda matskedar i toalettstolar, det är förtroende som vi arbetat länge för - och vår förutsättning.

Att kunna möta de polismän som arbetar med kriminella i den gråzon som kallas informatörer och infiltratörer, de som begår brott för att vi ska lösa andra brott, att förstå på vilka ställen man har hemliga mötesplatser eller hur man betalar ut lön till människor som inte får finnas.

Att kunna få information av säkerhetschefer på fängelser om hur det egentligen fungerar och varför vi, allmänheten, inte får veta det.

Att få följa de som utbildar våra militära prickskyttar och som kan förklara hur man skjuter någon från ett kyrktorn på femtonhundratre meters avstånd om det blåser sju sekundmeter och är arton grader varmt, varför det skottet tar exakt Tre Sekunder, det är sådana möten som för oss blev förutsättningen för att skriva det här.

Dere har uttalt at Tre sekunder er den beste boken dere har skrevet og responsen har vært enormt positivt og har gitt dere et internasjonalt gjennombrudd. Manuset skal også bli Hollywoodfilm. Hva er det som gjør at denne boken appellerer så sterkt til leserne?

Det är den enda fråga en författare aldrig ska svara på. Det är läsarna som tolkar, som bestämmer hur de upplever en berättelse. Vi har båda väldigt svårt att ta emot beröm, men försöker lära oss att bli stolta och inte titta bort eller i marken när någon uppriktigt berömmer. Och - att den här boken först utsågs till Best Crime Novel in 2009 av en expertjury och sedan också och sedan fick det stora läsarpriset för Årets Bästa Spänning direkt av läsarna kändes förstås fantastiskt. Att både belönas av experterna och den stora läsarkretsen samtidigt.

Och förstås - att just vår bok är den första svenska boken på 39 år som direkt blir Hollywoodfilm är ju helt fantastiskt. Några stycken har tidigare blivit Hollywoodfilm som en remake efter att första ha blivit svensk film, men det här ... så klart att vi är stolta.

Hva var årsaken til at dere bestemte dere for å skrive krimbøker i fellesskap, og ikke hver for dere, og hvordan legger dere opp arbeidet med en bok når dere er to stykker som samarbeider om den?

Anders hade arbetat femton år på Sveriges Television. Tio år på nyhetsredaktionerna Rapport och Aktuellt, sedan startade han ett dagligt program som heter Kulturnyheterna som blev och fortfarande är en stor succé och han var dess chef de fyra första åren. Som nyhetsreporter och nyhetschef på Rapport och Aktuellt producerade han massor av reportage om trafficking, om kvinnomisshandel, sexualbrott, brottsoffer, kriminalvård. Han träffade Börge första gången vid ett reportage när han arbetade som nyhetschef på Aktuellt, sedan igen när han gjorde en dokumentärfilm om den organisation, KRIS, Kriminellas Revansch I Samhället, en non-profit organisation som Börge var med och grundade, en organisation av och för före detta kriminella och före detta missbrukare. Börge var en av fem huvudpersoner i filmen, och när den var klar, och när den visats på tv i en rad länder, fortsatte vi helt enkelt att umgås. Vi upptäckte att vi var bra på att tillsammans skapa historier, att vi i dem kunna väva in vår kunskap.

Dere har arbeidet både med journalistikk og innenfor kriminalomsorgen. Er dere opptatt av å være samfunnskritiske når dere skriver?

Utgångspunkten är att det måste vara en historia som bär, underhåller, vänder flera gånger, har oväntade slut. Bättre än allt annat vi själva läst. Tycker vi inte att det är så får vi göra om. Och göra om. Historien är alltid nummer ett. Sedan, och först då, när den finns, kopplar vi ihop den med ett aktuellt ämne som vi har större kunskap och bättre kontakter kring än någon annan författare. Den verklighet som läsaren får på köpet.

Bøkene deres har blitt tildelt en lang rekke gjeve priser. Hvilken pris har betydd mest for dere og hvorfor?

Åh ... det är helt omöjligt att säga. Vi är ju bara så stolta, glada, tacksamma varje gång. Just nu är vi nominerade som bästa brittiska kriminalroman till ett fint pris, vi hoppas på det ...

Hvilke krimforfattere er deres favoritter, og hva er den beste krimboken dere har lest?

Det är en fråga det inte går att svara på tillsammans. Så Anders gör det här: Jag hoppas att jag inte läst den ännu. Jag står inte ut med tanken på att den inte finns kvar, att jag redan upplevt det bästa. Men om du tvingar mig, om du hotar, om du tjatar ... då väljer jag Dennis Lehane och Shutter Island.

Er det noe dere har lyst til å si til leserne i Norge?

Mest hoppas vi på att ni fortsätter att, som här, ha något ni vill säga till oss efter det att ni har läst Tre Sekunder – ni kan när som helst gå in på vår internationella hemsida eller skriva till oss på info@roslund-hellstrom.se. Hoppas vi hörs och god läsning! Allt gott önskar Anders och Börge.

Tusen takk for at dere tok dere tid til dette. Anders Roslund & Börge Hellström.


Tre sekunder er, som nevnt, det store internasjonale gjennombruddet til denne duoen. Boken har mottatt svært gode anmeldelser i utlandet, og også her på berget er anmelderne entusiastiske. "Definitivt førstedivisjon", mente VG og trillet en sekser på terningen.  Boken er også anmeldt i Moss Avis, og i Varden.
Her kan du se en boktrailer for boken:





Flere av duoens tidligere bøker er anmeldt på norske blogger. Her er et knippe anmeldelser:


Udyret
Jenta under byen
Oppreisningen

Serier selger best på engelsk

Hvis du ønsker å skrive barne - og/eller ungdomslitteratur og er opptatt av stor inntjening, bør du satse på en serie. Det er her pengene ligger, i følge Publishers Weekly. Bladet har akkurat publisert en oversikt over de bestselgende barne-og ungdomsbøkene i 2010, og de 18 bøkene som solgte mer enn 1. million eksemplarer i fjor hadde alle det til felles at de var en del av en serie. Øverst troner Jeff Kinney med sin serie Diary of a Wimpy Kid.



Twilightbøkene er fortsatt populære og solgte 8,5 millioner eksemplarer i fjor. Nye serier begynner også å gjøre seg bemerket: Fallen av Lauren Kate og Dork Diaries er noen av disse. Dessuten begynner E-boksalget å ta seg skikkelig opp. Meyer og Rick Riordan solgte hver rundt en halv million e-bøker i fjor.

Her er de engelskspråklige bøkene som solgte mer enn 1. million eksemplarer i fjor. Fullstendig liste finnes her.

Barne og ungdomsbøker (innbundet)
1.000.000+
1. The Ugly Truth (Diary of a Wimpy Kid #5). Jeff Kinney. Abrams/Amulet (3,316,509).

2. The Short Second Life of Bree Tanner: An Eclipse Novella. Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (2,284,066).
3. The Wimpy Kid Movie Diary. Jeff Kinney. Abrams/Amulet (1,656,631).
4. Mockingjay (Hunger Games #3). Suzanne Collins. Scholastic Press (1,493,654).
5. The Lost Hero (The Heroes of Olympus #1). Rick Riordan. Disney-Hyperion (1,315,637).
6. The Red Pyramid (The Kane Chronicles #1). Rick Riordan. Disney-Hyperion (1,075,749).
7. Burned (House of Night #7). PC and Kristin Cast. St. Martin's Griffin (1,020,279).

Barne og ungdomsbøker (innbundet backlist)
1.000.000+

1. Diary of a Wimpy Kid. Jeff Kinney. Abrams/Amulet, 2007 (1,512,578)
2. Diary of a Wimpy Kid Do-It-Yourself Book. Jeff Kinney. Abrams/Amulet, 2008 (1,455,253)
3. Rodrick Rules (Diary of a Wimpy Kid #2). Jeff Kinney. Abrams/Amulet, 2008 (1,304,968)
4. The Last Straw (Diary of a Wimpy Kid #3). Jeff Kinney. Abrams/Amulet, 2009 (1,294,019)

Pocket
1.000.000+

1. Eclipse (mass market media tie-in edition). Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (1,906,658).
2. Breaking Dawn. Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (1,061,395).
3. The Hunger Games. Suzanne Collins. Scholastic Press (1,059,498).

Pocket, backlist 

1,000,000+
1. Percy Jackson and the Olympians: The Lightning Thief (combined editions). Rick Riordan. Disney-Hyperion, 2006 (1,692,257).
2. The Sea of Monsters (Percy Jackson and the Olympians #2). Rick Riordan. Disney-Hyperion, 2007 (1,471,368).
3. The Titan's Curse (Percy Jackson and the Olympians #3). Rick Riordan. Disney-Hyperion, 2008 (1,299,039).
4. The Battle of the Labyrinth (Percy Jackson and the Olympians #4). Rick Riordan. Disney-Hyperion, 2009 (1,122,192).

E-bøker

100,000+
1. Breaking Dawn (Twilight Saga #4). Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (145,568).
2. The Hunger Games. Suzanne Collins. Scholastic Press (128,604).
3. Eclipse (Twilight Saga #3). Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (126,324).
4. Mockingjay (The Hunger Games #3). Suzanne Collins. Scholastic Press (124,845).
5. Twilight (Twilight Saga #1). Stephenie Meyer. Little, Brown/Tingley (106,853).
6. Percy Jackson and the Olympians: The Lightning Thief. Rick Riordan. Disney-Hyperion (102,715).

Bokelskerinnen intervjuer: Kurt Hanssen

I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Kurt Hanssen velkommen til bloggen min.

 (Foto: Lars Eivind Bones)

Kurt Hanssen er bosatt på Kolsås i Bærum, og er av mange kjent som journalist og krimanmelder i Dagbladet. Hanssen har også studert orgelspill ved konservatoriet i Tromsø.

Denne våren gjør Hanssen krimforfatter av seg. Hans debutroman Forglemmegei er akkurat kommet ut i butikkhyllene.

Forglemmegei karakteriseres som en landsbykrim, hvor handlingen er lagt til Bærum. En orgellærer, Rasmus Bech, blir funnet død i Bryn Kirke og Brede Monsen og Rikke Lindstad fra politikammeret i Sandvika må etterforske saken. Det skal snart vise seg at Bech hadde flere hemmeligheter.

Her kan du blant annet lese om hvordan Kurt Hanssen fikk ideen til denne romanen og hva som er viktigst for ham når han skriver krim.

Du har akkurat debutert med kriminalromanen Forglemmegei. Kan du fortelle kort hva denne romanen handler om?

Den handler om etterforskningen av drapet på en organist i en kirke i Bærum. Det er kortversjonen.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jeg hadde lyst til å skrive en krim som handlet om et musikkstykke, og det var utgangspunktet. Siden ble det å spinne en historie rundt det. Jeg begynte for alvor rundt påske i fjor, og leverte manuset til Gyldendal i slutten av september.

Hovedpersonene i boken er Brede Monsen og Rikke Lindstad fra politikammeret i Sandvika. Hva har vært viktig for deg når du skulle utvikle deres karakterer?

Å prøve å unngå å skape klisjefylte politifolk, men jeg vet ikke i hvor stor grad jeg har lykkes med det. Men de er i hvert fall ikke alkoholiserte.

Orgelspilling har en sentral rolle i denne boken, hva er årsaken til det, og hvorfor ville du legge handlingen i romanen til Bærum? Jeg begynte å studere orgel på Musikkonservatoriet i Tromsø for mange år siden, det er en grunn. At handlingen er lagt til Bærum er ganske opplagt – jeg bor der. Og det er mye lettere å skrive om steder som man kjenner godt i virkeligheten.

Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet med Forglemmegei, og hva er du selv mest stolt over i boken?

Det mest utfordrende har vært å unngå logiske brister og samle sammen alle de løse trådene. Det er jeg stolt over å ha fått til. Og så synes jeg handlingen flyter greit.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hva gjør du hvis du trenger inspirasjon?

Jeg pleier vanligvis å begynne å skrive grytidlig, halv seks-seks om morgenen, før resten av familien våkner. Etter mange år som journalist har jeg lært at inspirasjon ikke er så viktig, det viktigste er å skrive og holde historien i gang. Man kan ikke sitte og vente på inspirasjon, da blir det ikke gjort noe.

Hva er årsaken til at du valgte å debutere nettopp med en krim, og ikke f. eks en skjønnlitterær roman?

Jeg våget ikke! Dessuten kjenner jeg krimsjangeren veldig godt etter hvert, og føler meg forholdsvis trygg innenfor den. Det er mye skumlere å skrive en ren skjønnlitterær roman, ikke minst fordi jeg tror de språklige kravene er langt høyere.

Å skrive krim er betegnet som mer krevende enn man skulle tro. Er du enig i dette, og hva er ditt råd til andre forfatterspirer der ute som drømmer om å debutere med nettopp en krim?

Og det svarte jeg litt på i forrige spørsmål. Men det er klart det er krevende, ikke minst fordi det er mange detaljer som skal stemme. Det viktigste er å planlegge handlingen nøye, så man vet hvor man vil med historien. Nødløsninger fungerer sjelden!

Du er selv krimanmelder; hvilke positive effekter har det hatt for skrivingen?

Jeg tror ikke det å være anmelder har hatt noen effekt for skrivingen. Jeg har i hvert fall ikke prøvd å tenke som en anmelder. Det å skrive bok og anmelde en bok er to separate roller.

Hva tenker du om din fremtidige anmeldergjerning nå som du er blitt forfatter selv? Vil du f. eks fortsette å anmelde kriminalromaner? 

Nei, jeg har foreløpig satt meg selv i karantene. Jeg kommer ikke til å anmelde krim så lenge jeg har en egen bok ute. Det blir helt umulig å forholde seg nøytral og objektiv til andres bøker, derfor er det best å ta en pause som anmelder en stund. Men jeg ser ikke bort fra at jeg dukker opp igjen!

Som tidligere journalist: hva ville du ha spurt deg selv om hvis du skulle intervjuet Kurt Hanssen om Forglemmegei, og hva ville du svart?

Har du tenkt på dette lenge? Svaret er ja.

Krimsjangeren har vært under kritikk den siste tiden, og det har vært hevdet at den er lite grensesprengende. Hva er viktigst for deg når du skriver krim?

At boka er spennende og underholdende. Om jeg har fått det til, får andre bestemme. Men jeg synes det er svært viktige kriterier for en krimroman.

Kommer det flere landsbykrimmer fra Bærum skrevet med din penn?

Absolutt. Det var moro. Og det skrives så lite krim fra Bærum.

Er det noe du har lyst til å legge til, helt til slutt?

At det var fantastisk å bli antatt av et stort forlag. Den mottakelsen og behandlingen jeg har fått på Gyldendal har vært helt overveldende for en fersk forfatter.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette, Kurt Hanssen.

Vil du vite mer om Hanssen og boken hans, kan du lese intervju med forfatteren i Dagbladet her.  Dagbladet har også anmeldt boken, og mener blant annet at den har et godt plott.

Vil du vite mer om forfatteren, finner du hans hjemmeside her.

Forglemmegei er oså en av bøkene du kan velge deg om du vil lese flere debutanter dette året.


Nysgjerrig på boken? Les en smakebit her:

Open publication - Free publishing

Boknyheter: Guillou skriver serie fra Norge, film om J.K. Rowling m.m.

Her er noen assorterte boknyheter fra den siste tiden:

Hasteutgir bøker om Taylor
I dag ble det kjent at den amerikanske skuespillerinnen Elizabeth Taylor er død, 78 år gammel. I kjølvannet av dødsfallet kaster nå en rekke forlag seg rundt for å hasteutgi bøker om ikonet. En av utgivelsen, en biografi skrevet at David Bret, har vært ferdigskrevet i flere år men grunnet frykt for søksmål besluttet forfatteren å vente med utgivelsen til Taylor var død.

Guillou skriver serie fra Norge
Forfatter Jan Guillou hevder at han skriver på sitt største verk noensinne, og handlingen er lagt til Norge. Brobyggarna er den svenske tittelen på første bok i den planlagte serien "Det store århundret". Her følger vi tre norske fiskesønner som mister sin far og reiser til Bergen, hvor de får i oppdrag å bygge en jernbane over Hardangervidda og til Bergen. Les mer her.

Film om J.K.Rowling
Harry Potters skaper har hatt et liv som kan karakteriseres som den reneste Askepott-histore. Nå blir forfatterens liv film. Strange Magic er tittelen på filmen, som spilles inn i Canada. Poppy Montgomery har hovedrollen som Rowling. Filmen vil kun bli vist på TV.

Flere bøker om Michael Jackson
Jermaine Jackson har skrevet bok om sin bror, artisten og ikonet Michael Jackson. Your are Not Alone: Michael, Through a Brother's Eyes skal utgis denne høsten av HarperCollins.

Teamet bak Saw skriver skrekkroman
Patrick Melton og Marcus Dunstan, manusforfatterne bak Saw og regissør Stephen Romano utgir bok. Hovedpersonen Buck Carlsbad er en detektiv som kan reise til steder ingen andre mennesker har mulighet til å besøke. Boken kommer allerede til høsten.

Dansk krim kan bli amerikansk tv-serie
Sara Blædel er en kjent dansk forfatter av kriminalromaner. Nå kan hun få sitt store internasjonale gjennombrudd. Blædels første bok i serien om Louise Rick skal utgis i USA til høsten, men to store amerikanske produksjonsselskaper, Fox Television og Sony Pictures Television, har alt meldt sin interesse for å lage tv serie av bøkene. Flere av Blædels bøker er utgitt på norsk.

Ny bok fra Nesbø
Endelig er lanseringsdatoen for Jo Nesbøs neste bok om Harry Hole offentliggjort. 9. juni blir Gjenferd sluppet ut i norske butikkhyller. Nesbø var nylig på Skavlan og hevdet at han skrev slutten på boken mens han ventet i garderoben før sending. Haugenbok har alt begynt forhåndssalg av boken, og den er forlengst inne på bestselgerlisten til nettbokhandelen.

Bokelskere sammen for Japan
Mang en kjent roman innen sjangere som science-fiction, horror og fantasy stammer fra Japan. Nå går fans av disse sjangerne sammen for å hjelpe landet i den alvorlige krisen som har oppstått i etterkant av jordskjelvet og tsunamien. Genre for Japan er navnet på en internettauksjon organisert av flere bloggere og forfattere hvor de ønsker å legge frem samleobjekter fansen kan by på. Alle inntekter skal gå til britiske Røde Kors' innsats i Japan. Auksjonen starter mandag 28. mars.

Ny bok fra Al Gore

Nobelprisvinner Al Gore skriver på en ny bok som skal handle om hvordan politiske, sosiale og økonomiske krefter former USA og resten av verdenssamfunnet. Random House skal utgi boken, og utgivelse er planlagt til neste år.

Pris til Hjorth

Forfatter Vigdis Hjorth er tildelt Gyldendalprisen 2010 for sitt forfatterskap. Prisen er på 300.00 kroner.

Bloomsbury utgir biografi om le Carré
Forlaget som utgir Harry Potter har sikret seg rettighetene til en biografi om forfatteren John le Carré. Adam Sisman skriver biografien i samarbeid med den kjente forfatteren, og utgivelse er planlagt i 2014. Le Carré skal blant annet gi Sisman tilgang til sine private arkiver.

Biografi om Lennon og Firth
En ny biografi om John Lennon skal snart utgis. Lennon: The Man, the Myth, the Music: A Definite Life er tittelen og biografien føres i pennen av journalist og musikkhistoriker Tim Riley. Riley har brukt 10 år på arbeidet med boken, som angivelig blir på 800 sider. Boken utgis på dagen 40 år etter at Imagine ble lansert.

En biografi om skuespiller Colin Firth er også på trappene. Alison Maloney har skrevet biografien, som vil ta for seg skuespillerens liv og karriere. Utgivelse blir 3. mai i år. 

Ny roman fra Hoffman
Alice Hoffman kommer med ny bok 4. oktober i år. The Dovekeepers er tittelen på boken som finner sted i Israel og handler om romernes angrep på Masada. En viktig hendelse i jødenes historie.

Tidsreisende gladiator
Det knytter seg store forventninger til en ny ungdomsserie kalt Fever, skrevet av debutant Dee Shulman. Bud fra ulike land har allerede begynt å strømme på til Puffin, som sitter på verdensrettighetene.  Fever handler om en ung gladiator fra år 152 og en tenåringspike fra 2012 som blir brakt sammen på grunn av et virus som gjør dem i stand til å reise i tiden. Det er tenkt at Fever skal bli en trilogi.

Michelle Obama skriver bok
USAs førstedame, Michelle Obama, skal utgi en bok om kjøkkenhagen hun har vært med på å plante utenfor det Hvite Hus. Boken forteller om effektene av å spise fersk, lokal mat. Utgivelsen blir våren 2012. Obama har ikke tatt i mot forskudd for boken, og kommer til å donere alle inntektene til veldedighet.

Internettfenomen i budrunder med forlag
Amanda Hocking, som har tjent store summer på egenpublisering av sine bøker, er nå i ferd med å signere kontrakt med et forlag om en ny serie på fire bøker. Hocking har så langt solgt 900.000 eksemplarer av sine ni e-bøker. Store forlag ligger nå i budrunder for å sikre seg forfatterens signatur.

Donoghue nominert til pris
Listen over de nominerte til Orange Prize 2011 er nå offentliggjort. Vinneren annonseres 8. juni. Emma Donoghue, forfatter av Rom, er en av forfatterne som er nominert til prisen.

Ny bok fra Kostova
Elizabeth Kostova, som er aktuell med Svanetyvene på norsk denne våren, skriver på en ny roman. Handlingen i denne er lagt til USA og Øst-Europa og beveger seg frem og tilbake i tid og kombinerer elementer fra mystikk og overtro. Planlagt utgivelse blir i 2013.

Den neste Twilight?
Veronica Roths Divergent, første bok i en ny dystopisk serie, er enda ikke utgitt i USA men alt tyder på at serien vil bli en stor suksess. Bloggere som har fått tak i leseeksemplar av boken skryter den opp i skyene og nå er også filmrettighetene solgt til Summit Entertainment, samme selskap som utgir Twilight-filmene.

Ny vampyrserie
Hvis du er en fan av the Black Dagger Brotherhood, skrevet av J.R. Ward, bør du merke deg serien Twelve Rings of the Zodiac. Denne er skrevet av Dawn McClure og blir sammenlignet med nettopp Black Dagger Brotherhood. Her handler det om en gruppe vampyrer. Serien er forløpig tenkt å bli på tre bøker, med utgivelse av den første til høsten.

Nominerte til Riverton-prisen
For første gang i historien har det blitt offentliggjort hvilke forfattere som kan motta Rivertonprisen 5. april. På listen finner vi kjente navn som Chris Tvedt og Jørn Lier Horst, men også to debutanter: Øystein Wiik og Asle Skredderberget. Metallmyk av Skredderberget er forøvrig en av bøkene du kan vinne i min debutantutfordring denne gangen.

Og helt til slutt: Er du også en boksamler av rang? Da vil du kanskje ha glede av å lese Confessions of a book hoarder her.

Bokelskerinnen intervjuer: Bente René Linmo

I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Bente René Linmo velkommen til bloggen min.

Bente René Linmo er fra Steinkjer og er bosatt i Trondheim. Linmo har en bachelor i historie fra NTNU og har fordypet seg i Nidarosdomens historie og arkitektur. Hun har vært fascinert av kirken helt siden hun var på skolebesøk her som 13-åring, og etter hvert fikk hun en ide om å bruke Nidarosdomen litterært. Denne tanken var det ikke bare hun som tente på. Det første forlaget hun sendte inn manuskriptet til, ga henne tilbakemelding etter allerede en måned: Linmos bok var antatt.

Nå er endelig Linmos romandebut, Vidina - Landet bak Nidaros, i butikkhyllene.

Vidina - Landet bak Nidaros er første bok i en fantasyserie. Alexander Villander må reise inn i landet Vidina på jakt etter sin søster Emma. I Vidina møter han spennende vesener og folket Viroserne, som er nødt for å leve i skjul. Nidarosdomen har en sentral plass i handlingen.

Her kan du blant annet lese om hvordan Bente René Linmo fikk ideen til denne serien og hvordan hun har arbeidet den frem.


Du har akkurat debutert med Vidina - Landet bak Nidaros, første del i en ny, norsk fantasy serien. Kan du fortelle litt om hva denne boken handler om?

Boken handler om søsknene Aleksander (13) og Emma (10) som finner en portal ved Nidarosdomen. Emma forvinner inn i portalen og Aleksander må følge etter inn i det magiske landet Vidina for å finne henne. Historien utvikler seg snart til å handle om noe langt større enn å redde lillesøsteren.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Ideen til Vidina kom allerede i 2003 da jeg var student i Trondheim, men det skulle ta mange år før jeg begynte å arbeide seriøst med boka. Jeg hadde lenge drømt om å skrive noe, og etter å ha blitt kjent med byen bestemte jeg meg for å skrive en historie med handlingen satt i Trondheim. At Nidarosdomen skulle være med var en selvfølge.

Hovedpersonene i boken er Emma og Alexander Villander. Hvordan vil du beskrive dem, og hva er deres sterkeste sider?

Aleksander er den ansvarsfulle storebroren som mer eller mindre ufrivillig har tatt over oppdragerrollen for lillesøsteren. Foreldrene er karrieremennesker og de to søsknene er mye alene. Aleksander er snartenkt og eventyrlysten. Emma er det bekymringsløse minstebarnet som ser opp til storebroren sin, selv om hun aldri vil innrømme det. Hun er nysgjerrig og lojal.

Hva er bakgrunnen for at du har kalt fantasilandet i boken din Vidina?
  

Vidina er et jentenavn i andre deler av verden. Jeg overhørte navnet på universitetet, og jeg syntes det var så spesielt at jeg bestemte meg for å bruke det.

Du har brukt mye tid på å skape et fantasyunivers spekket med spennende figurer og steder. Har du latt deg inspirere av faktiske myter og slikt?

Ja visst! Historiene om munken som visstnok skal hjemsøke Nidarosdomen hørte jeg første gang som tenåring. Da jeg hadde bestemt at katedralen skulle være en del av handlingen var jeg bare nødt til å ha ham med.

Du ble antatt på første forsøk, hva tror du er de sterkeste kvalitetene til boken din og som gjorde at du fikk en så god respons på den fra forlaget? Og hvorfor bør barn og ungdom lese nettopp denne boken?

Det må være at historien er forankret i norske omgivelser og at bruken av Trondheim og Nidarosdomen er noe som gir historien relevans. Leserne kan følge i Aleksanders fotspor og oppsøke alle steder som blir beskrevet i Trondheim. Barn og unge bør lese den fordi den er både spennende og tankevekkende. Jeg tar opp temaer som vennskap, mot, mobbing og ensomhet. 

Fantasysjangeren er ekstremt populær for tiden. Hva tror du er årsaken til at ungdom, men også voksne, omfavner denne sjangeren?

En virkelighetsflukt rett og slett. Mens man leser forsvinner man inn i en verden der alt er mulig.

Du har sagt at det var under studietiden du fikk ideen om at du ville bruke Nidarosdomen litterært. Hva er årsaken til at du falt ned på fantasysjangeren?


Det var ikke et bevisst valg å skrive fantasy. Etter hvert som historien fikk liv følte jeg et behov for å skape en kontrast til det hverdagslige. Dermed endte jeg opp i denne sjangeren.

Hvem vil du si hovedmålgruppen for denne boken er?
 

Målgruppen er fra 8+ og opp til ungdom

Hvem er dine favorittforfattere, og hvem har du latt deg inspirere av når du har skrevet Vidina?

Jeg leser det meste av de fleste, og har i grunnen ingen favoritt. Jeg leste mye Astrid Lindgren som barn, og har nok blitt påvirket av det i skriveprosessen. Grepet med ensomme barn som forsvinner inn i en fremmed verden finner vi blant annet i Brødrene Løvehjerte og Mio, min Mio.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hvordan holder du styr på universet du bruker i boken din når du skriver?

Jeg har en veldig uryddig skriveprosess. I gode perioder kan jeg skrive i flere døgn med bare få timers avbrekk for søvn og mat. Andre ganger flyr alle intensjoner om å skrive ut av vinduet, og jeg ender opp med å gjøre alt mulig annet. Da vasker jeg hus og klær som aldri før, og selvfølgelig er det noe på butikken som jeg bare må ha. Jeg mangler nok litt av disiplinen som en forfatter bør ha. For å holde styr på universet Vidina fører jeg en detaljoversikt som er trygt lagret på pc-en. 

Det skal bli syv bøker i serien om Vidina. Når kommer neste bok?

Vidina – Gaias tempel kommer våren 2012.

Tusen takk for at du kunne stille opp på dette intervjuet, Bente René Linmo.

Hvis du er interessert i boken, finner du mer informasjon om den på forlagets hjemmesider her. Her er det også lenker til flere artikler om boken og forfatteren. Hvis du følger min debutantutfordring, er dette en av bøkene du kan velge.

Du kan lese et utdrag fra Vidina - Landet bak Nidaros her.

Bokanmeldelse: Dødslekene av Suzanne Collins

Forlag: Gyldendal
Sideantall: 456
Format: Pocket
Utgitt: 2009

Tenk deg en blodtørstig variant av Robinson-ekspedisjonen. En moderne gladiatorkamp i en høyteknologisk tidsalder. Dystopisk science fiction med samtidskritikk i framtidsklær. Og en gripende kjærlighetshistorie. Da har du Dødslekene.

Battle Royale på amerikansk

Dødslekene var en fantastisk og intens leseopplevelse, som holdt på spenningen hele veien.

Katniss, eller Catnip som bestevennen Storm kaller henne, lever i Stollen, en del av Distrikt 12. Vi befinner oss langt inn i fremtiden og Nord Amerika er delt inn i distrikter med Capitol som maktsentrum. Som straff for tidligere oppvigleri arrangerer Capitol hvert år Dødslekene: en jente og en gutt fra hvert distrikt blir trukket ut for å kjempe mot hverandre og flere andre tributter i en konkurranse hvor alt handler om å drepe og å overleve. Den siste gjenværende vinner og er sikret et liv i luksus. Dødslekene blir overført på TV til alle distriktene.

Da søsteren til seksten år gamle Katniss, Prim, blir trukket ut for å delta tilbyr Katniss seg å ta hennes plass. Peeta, sønn av den lokale bakeren, blir også trukket ut og sammen må de reise til Capitol for å kjempe fort sitt liv. Konkurransen er urettferdig. De rikeste distriktene har kandidater som har trent hele sitt liv for å delta i Dødslekene. Men Peeta og teamet bak ham og Katniss har en plan...

Konseptet rundt Dødslekene er i utgangspunktet ikke spesielt originalt, men gir store assosiasjoner til Battle Royale som utkom som roman i 1999 og ble film i år 2000. Her blir en skoleklasse på 42 kidnappet og kastet ut i en dødslek hvor det kun kan gjenstå en vinner. I dødslekene er tallet snudd til 24 deltakere, men også her er staten den som styrer og det kan kun være en vinner. Er man ekstremt kritisk, kunne det vært litt smak av plagiat her. Slutten har nemlig også meget like elementer. Det er også lett å trekke linjer mot Fluenes Herre, som viser hva som skjer med barn når de slippes løs i villmarken med sivilisasjonen langt unna.

Suzanne Collins har skapt en spennende verden jeg som leser hadde veldig lyst til å være i. Jeg ble hektet helt fra første side, og måtte til og med smyge meg inn på do mens jeg ventet på starten av en konsert for å finne ut hva som skjedde videre. Boken holdt meg våken om natten, og jeg var ivrig etter å finne ut hvordan dette kunne ende. Katniss er en godt tegnet heltinne; hun er ikke en-dimensjonal men har flere sider. Hun utvikler seg også ganske kraftig gjennom serien. Det er tydelig at forfatteren ønsker at vår sympati skal ligge hos henne. De gangene Katniss begår et drap i Dødslekene, blir dette presentert for oss som den siste utvei. Det er ikke noe hun gjør ut fra en sadistisk glede i motsetning til flere andre av hennes konkurrenter.

Som så mange tenåringsserier, har også denne et kjærlighetstriangel. Det synes jeg fungerer greit i denne boken, vi holdes konstant i spenning mht hvem som tenker og føler hva, og det skaper mer intensitet i handlingen. Men ikke så mye at det overskygger andre aspekter.

Man kan fint finne mye samfunnskritikk i boken. Vår fascinasjon for realityserier og disses helter er en faktor.

Dødslekene holdt meg konstant i ånde den tiden det tok å lese boken. Jeg har allerede kastet meg over bok to i serien, og kommer til å bruke dagen i dag på den. Nylig ble det også annonsert hvem som skal spille Katniss i filmatisering til neste år. Da vil nok seriens popularitet nå nye høyder.

Hvis du ikke har lest denne boken dan, bøe du starte nå! Hvis ikke går du glipp av en fantastisk leseopplevelse.

Andre anmeldelser:
Flukten fra virkeligheten
Caroline Leser 
Presenting Lenore



Forfatterens hjemmeside
Informasjon om filmversjonens Katniss, som kommer i 2012.



Boktrailer:

Bokanmeldelse: Fortsatt savnet av Chevy Stevens

Forlag: Bazar
Sideantall: 317
Format: Innbundet
Utgitt: Mars 2011

Den dagen eiendomsmegleren Annie O’Sullivan blir bortført, har hun tre mål: å selge et hus, å glemme en krangel hun nettopp har hatt med moren, og å komme tidsnok til middagsavtalen med sin tålmodige kjæreste. Visningen går tregt, men da en mann dukker opp idet hun er i ferd med å låse seg ut, tror Annie at det kanskje kan bli en fin dag likevel. Men ingenting er lengre fra sannheten. For i stedet begynner et mareritt med daglige fysiske og psykiske overgrep i en hytte langt inne i fjellet. Gjennom samtalene med psykiateren får vi gradvis vite hva som skjedde før Annie greide å rømme. Vi følger hennes møysommelige kamp for å stable tilværelsen på bena igjen. Men mens politiets forsøker å avdekke kidnapperens identitet, dukker det opp en uhyggelig – og velbegrunnet – følelse av at faren langt fra er over.

Intens og mørk thriller

Fortsatt savnet er en intens, psykologisk thriller jeg hadde store problemer med å legge fra meg.

Annie O’Sullivan lever et temmelig ordinært liv. Hun er en vellykket eiendomsmegler med en flott kjæreste. Alt dette skal endre seg en søndag hun holder visning. En mann dukker opp, tvinger henne inn i en varebil og doper henne ned. Da Annie våkner befinner hun seg på en hytte uten muligheter for flukt og snart starter en hverdag med fysiske og psykiske overgrep.

Fortsatt Savnet ble til da den tidligere eiendomsmegleren, nå forfatteren Chevy Stevens reflekterte over hva som ville være det verste som kunne skje henne på en visning. Hun har benyttet seg av ekspertise på flere felt mens hun har skrevet romanen, og resultatet er blitt en meget virkelighetstro thriller.

Annie klarer til slutt å flykte fra fangenskapet, og det er hennes beretninger til psykiateren som gradvis avdekker hva som skjedde den tiden hun var bortført. Vi får også innblikk i hvordan hun sliter med senskader og traumer etter det som har skjedd, og hvordan familie og venner reagerer på det hun har vært igjennom.

Chevy Stevens har en nerve og en intensitet i teksten som gjør at man blir sugd inn i den. Du befinner deg på hytta sammen med Annie og kjenner hennes hjertebank, redsel og sorg, og er bare nødt for å lese videre for å få vite hva som skjer. Innimellom knyter magen seg og en hendelse var så rystende at jeg ble veldig engasjert på Annies vegne.

Annies karakter skildres på en svært realistisk måte. Gjennom tilbakeblikkene hos psykiateren får leseren et innblikk i hvordan en tidligere selvsikker og sterk kvinne, langsomt brytes ned og blir et skjelvende vrak som, når hun endelig klarer å rømme, fortsatt befinner seg psykisk under kidnapperens kontroll.

Ingenting i historien avsløres for tidlig, alt er perfekt porsjonert ut helt til den urovekkende slutten er der. Og da den kom hadde jeg lyst til å lese boken en gang til. Flere har sammenlignet romanen med Rom av Emma Donoghue, bare fra et annet fortellerperspektiv. Og begge romanene har det til felles at de virkelig spiller på alle følelsene dine og sitter i magen en god stund etterpå. Jeg er veldig glad for at jeg ikke leste denne boken en kveld jeg var alene hjemme.

Stevens ble kåret til USAs beste debutant i 2010 for denne romanen. Filmrettighetene til romanen er også solgt, og med rett regissør og skuespillerstab kan nok dette blir en temmelig klaustrofobisk og intens film.  Jeg må forøvrig legge til at jeg synes det norske forlaget har valgt et veldig godt omslag, som passer godt til tonen og innholdet i boken.





Forfatterens hjemmeside finner du her. 

Andre anmeldelser:
Presenting Lenore
Jo-Jo Loves to Read
All About N

Amerikansk teasertrailer: Tysk boktrailer: (denne fanger virkelig stemningen i boken)

Bokelskerinnen intervjuer: Mari Moen Holsve

I dag vil jeg gjerne ønske Mari Moen Holsve velkommen til bloggen min.

(Foto: Marimoenholsve.com)

Mari Moen Holsve er født og oppvokst i Oslo. Hun ble tidlig interessert i litteratur og begynte å skrive da hun var i tenårene. Det året hun fylte 20 år kom debutromanen hennes ut, Skjelka-Agenten. Manuset ble antatt da Mari var 18 år gammel og handlingen utspiller seg på Tiladnen. I 2008 fulgte Mari opp med Rasp, som utspiller seg før handlingen i den forrige boken. Her handler det om en halvfande og også her er handlingen lagt til Tiladnen. Rasp ble nominert til UPrisen 2009

Nå er Maris tredje roman, Halvgudene, ute.

I Halvgudene møter vi trillingene Dina, Thea og Balder som en dag får vite at de egentlig er av en annen verden. Deres verden er Tiladnen, og snart må de reise tilbake dit for å hjelpe til i en kamp mot den mektige Forbundet.


Her kan du blant annet lese om hvordan Mari fikk ideen til denne boken og hva hun tenker om fantasysjangerens økende popularitet.

Du har nylig utkommet med Halvgudene. Kan du fortelle litt om boken?

Halvgudene er første bok i en trilogi om tre søsken fra Oslo, som oppdager at de har overnaturlige egenskaper, og er fra et helt annet univers, øygruppa Tiladnen. I Halvgudene blir leseren med Dina, Balder og Thea til Tiladnen, og til alle farene som venter dem der. Fordi de er barn av en gud, er det mange som er etter dem.

Dina, Balder og Thea er hovedpersonene i boken. Hvordan har du gått frem for å utvikle dem, og hva var viktig for deg når du skrev om deres karakterer?

For meg var søskendynamikken det viktigste – nærheten, men samtidig uenighetene og kranglene. Dina, Balder og Thea er tre veldig ulike personer, og særlig Thea kan by på problemer. Trillingene er jo også tenåringer, noe som gir ytterligere spenning i forholdet mellom de tre.

I tidligere tider eksisterte det mange myter rundt tvillinger og trillinger. Er dette en av grunnene til at du har valgt trillinger i din serie, og ikke tre ”vanlige” søsken?

Nei, for å være ærlig har jeg ikke tenkt noe særlig i den retningen. Det viktigste for meg var å skape en ekstra nærhet mellom de tre, et spesielt bånd. Dessuten er historien om opphavet deres av en slik natur at det hadde vært umulig å gjennomføre mer enn én gang. Hehe.

Har du gjort mye research da du bygget opp fantasiverdenen i Halvgudene, og er den basert på virkelige myter?

Tiladnen, som er universet i Halvgudene, er et univers jeg har brukt før, så mye av researchen var allerede gjort. Men det krever mye forarbeid å danne et helhetlig univers med landskap, raser, styringssett, levevaner og alt annet som måtte høre med. Det er lite virkelige myter i universet, men jeg har lånt enkelte fabeldyr fra Norge, for eksempel nøkken. Jeg har bevisst valgt å styre unna alle de veldig oppbrukte fabelvesenene i fantasy, som alver, drager og dverger.

Du debuterte i 2006 med Skjelka-Agenten til fine kritikker og din forrige bok Rasp ble nominert til UPrisen. Har det vært vanskelig å skulle skrive bok to etter det og hva var det vanskeligste i arbeidet med Halvgudene?

Utfordringene med å begynne på en ny bok, handler først og fremst om å fokusere på den nye historien, og forsøke å legge det forrige man skrev litt på hylla. Men fra hver bok lærer jeg mer om skriveteknikk og oppbygning, og denne erfaringen tar jeg alltid bevisst med meg til neste prosjekt.

Med Halvgudene var den største utfordringen selve omfanget og kompleksiteten i historien: Skjelka-Agenten og Rasp var mindre ambisiøse. Med Halvgudene har jeg begitt meg ut på store spørsmål om rase, religion og makt, og det er nok der utfordringen lå. Det vil bli en utfordring også i neste del av trilogien.

Hvordan er en normal skrivedag for deg, og hva gjør du om du trenger inspirasjon?

Jeg forsøker å følge en viss plan når jeg jobber, men erfaringsmessig vet jeg at det ikke nytter å tvinge seg selv til å skrive hvis inspirasjonen ikke er der, da blir det bare veldig mye å rydde opp i senere. Det synes i teksten om man ikke har vært inspirert. Inspirasjon får jeg lettest av å lese god litteratur, enkelt og greit. Det er også veldig inspirerende hvis man har enkelte scener man gleder seg til i historien, det driver alt lettere fremover.

Fantasy-sjangeren er ekstremt populær for tiden, og særlig internasjonalt utkommer et stort antall titler hvert år. Hva tror du er årsaken til denne store etterspørselen etter slike bøker?

Det er vel så enkelt som det at leserne liker å drømme seg bort. Det er det som appellerer for meg: det at alt er mulig innenfor dette universets regler, og de finner forfatteren jo opp selv. Virkelighetsflukt er kanskje et litt oppbrukt begrep, men det er nok det det er.

Hvilke fantasyforfattere er dine favoritter, og hva er den beste fantasyboken du har lest?

Min beste fantasyopplevelse har utvilsomt vært med Philip Pullman, og hans His Dark Materials-trilogi. Jeg liker også Terry Prachetts evne til å kombinere fantasy og herlig humor.

Hva slags opplevelse ønsker du at leserne skal ha av bøkene dine?

Jeg håper at folk kan forsvinne litt inn i Tiladnen, føle at øyene og menneskene er så virkelige som mulig. Jeg håper det er spennende, morsomt og tankevekkende å lese. Om jeg har oppnådd det ennå, vet jeg ikke, men det er lov å håpe.

Omslaget på Halvgudene er veldig tiltalende, synes jeg. Hvem har laget det, og har du vært med på utformingen?

Jeg elsker det omslaget! Det er fantastiske Christer Sveen som har laget det, han har også gjort flotte illustrasjoner for bl.a. Warhammer. All ære går her til Christer og til min redaktør, som både fant Christer og hadde ideen om hvordan omslaget burde se ut. Resultatet har blitt helt fantastisk.

Halvgudene er første bok i en planlagt trilogi. Når er de to neste bøkene planlagt?

Planen er en bok hvert år, det vil si del to våren 2012, og del tre 2013. Forhåpentligvis.

Er det noe du har lyst til å legge til?

Da må jeg vel få si at jeg håper leserne vil like Halvgudene, og at jeg føler meg heldig, ydmyk og takknemlig for at jeg har fått lov til å være forfatter i hele mitt voksne liv.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette, Mari Moen Holsve. 


Vil du vite mer om Mari, finner du hjemmesiden hennes her. Halvgudene er i disse dager ute på bloggturné, og vil du vite hva bloggerne synes om boken kan du lese her. Min anmeldelse av boken finner du her.

Bokbloggturné: Halvgudene av Mari Moen Holsve

Forlag: CappelenDamm
Sideantall: 204
Format: Innbundet
Utgitt: Februar 2011


En dag blir livet brått snudd på hodet for trillingene Dina, Balder og Thea. Fra en monoton skolehverdag kastes de hodestups ut i en fremmed verden hvor ingenting er som det synes. Ikke engang trillingene selv! Med dramatikk, ukjente farer og en god dose humor får vi her begynnelsen på en fantasyhistorie som inneholder både det kjente, det spennende, episke, overnaturlige og herlig uforutsigbare.

Fantasirik fantasy
Mari Moen Holsve har skrevet en fantasirik og til tider spennende roman som gløder av fortellerglede og kreative ideer.

Trillingene Dina. Balder og Thea lever i Oslo sammen med sin far. De er som tenåringer flest, i hvert fall tilsynelatende. Snart viser det seg nemlig at de har helt spesielle egenskaper, og at de kommer fra et helt annet sted enn vår verden. Trillingene er født på Tiladnen, en verden hvor en hemmelig organisasjon, Forbundet, jobber for å få makten. Trysfelderne, en geriljagruppe, arbeider mot Forbundet. Trillingene må reise til denne ukjente verdenen og slå seg sammen med Trysfelderne for å klare å stanse Forbundet.

Holsve har valgt tre hovedkarakterer i denne boken, noe som gjør at flere lesere finner noen de kan identifisere seg med. Balder er den fornuftige, Thea den mer utagerende og Dina den mest voksne og den naturlige lederen. Dina er også den som har synsvinkelen i historien. Karakterene er interessante, men jeg synes ikke alle kommer godt nok frem. Balder blir litt vag for meg. Thea er den som har fått mest å spille på, og Dina er den som er mest med. Jeg skulle ønske at kanskje Balder og Thea også kunne fått litt rom for å få vist seg ordentlig frem.

Språklig sett flyter boken greit, det er noe smårusk her og der (jeg synes det er rart at de bruker ord som "funker" på Tiladnen) men ikke noe mer enn at historien fint får komme i sentrum. Jeg leste boken i et strekk. Jeg stusser mer over at Holsve har valgt å referere til trillingenes far ved hele tiden å bruke hans navn, Jostein /Jone, istedenfor å referere til ham som "pappa" eller "faren deres". Dette gjøres også når Dina ser tilbake på tidligere hendelser. Trillingenes mor blir også ofte referert til ved navn når Dina tenker på henne. For meg som leser skaper dette en følelse av avstand mellom trillingene og faren, siden de ikke tenker på ham som nettopp far. Og han blir dermed en karakter som ikke virker viktig for historien. Jeg trodde en lang periode at han ikke var deres ekte far og at de ikke var glade i ham, på grunn av at han hele tiden refereres til ved fornavn.


Holsve har lagt ned et imponerende stykke arbeid i å kreere Tiladnen og alle mytene og vesenene på øyriket. Her flommer det over av fantasi og fortellerglede, og jeg lot meg rive med. Tatt i betraktning at Holsve er en ung forfatter, tror jeg vi kan vente oss mye spennende fra hennes penn i årene som kommer etter hvert som hun utvikler seg. For at Holsve har et talent for å skrive og fortelle historier, er lett å se. Jeg synes navnene som er valgt på karakterene på Tiladnen er vakre og interessante.

Et ekstra pluss er det at man har trykket et lekkert kart over stedet på bokens perm og omslaget er pirrende og flott. Jeg er helt sikker på at jeg ville elsket denne boken om jeg hadde vært direkte i målgruppen, og jeg lot meg rive med av historien nå også. Jeg tror dette har potensial til å bli en spennende serie,som kan slå an både hos jenter og gutter.Og det skal bli veldig spennende å følge Holsves forfatterskap videre.

Denne boken har jeg lest som en del av Bokbloggturnéen. I går skrev Ladybug om boken og i morgen vil Cathrine skrive om boken.

Interessert i å vite mer om forfatteren? Les intervju med henne her på bloggen i morgen.

Bokanmeldelse: Vampire Academy, Richelle Mead

Forlag: Penguin UK
Sideantall: 332
Format: Pocket
Utgitt: Første gang i 2007, denne utgaven i 2009

St Vladimir's Academy isn't just any boarding school - hidden away, it's a place where vampires are educated in the ways of magic and half-human teens train to protect them. Rose Hathaway is a Dhampir, a bodyguard for her best friend Lissa, a Moroi Vampire Princess. They've been on the run, but now they're being dragged back to St Vladimir's where the girls must survive a world of forbidden romances, a ruthless social scene and terrifying night time rituals. But most of all, staying alive.

Spennende, men klisjefylte vampyrer

Vampire Academy er en spennende førstebok i en serie som tidvis hengir seg litt vel mye til klisjeer.

Rose og Lissa har flyktet fra St Vladimir's Academy i den tanke at Lissa ikke er trygg på skolen, men snart blir de innhentet og brakt tilbake til skolen. Rose, som er både Lissas beste venn og livvakt, må igjen gå på forelesninger hvor hun lærer alt som er nyttig å kunne for en dhampir som skal tjene som livvakt. Lissa og andre vampyrer tilhører nemlig arten Moroi, og de lever i konstant fare for å bli drept av Strigoi, vampyrene som har gått over til den mørke siden. Lissa og Rose deler et meget spesielt bånd, noe som både er en fordel og en ulempe for Lissas sikkerhet.

Jeg har hørt utrolig mye positivt om denne serien, noe som var utgangspunktet for at jeg valgte å lese den. Og helt fra starten av ble jeg sugd rett inn i fortellingen om Lissa og Rose. Boken starter med en svært dramatisk scene, og dramatikken fortsetter på de neste sidene.

Richelle Mead har skapt en interessant verden, som i mine øyne minner mye om Harry Potter. I begge seriene handler det om en spesiell skole som skal skolere sine elever i magi og annet som de må kunne for å takle onde krefter utenfor skolen. Det handler også om onde krefter som er ute etter noen av elevene på skolen, og en av lærerne oppfører seg  - det antas at hun har også latt seg infiltrere av ondskapen.

Men det er selvsagt ulikheter også. Mange vil nok anse Vampire Academy som en lettvekter i forhold til universet Rowling har skapt. Serien passer nok heller ikke så godt for yngre barn, det er for eksempel mange referanser til sex her. Språket er også i en annen klasse. Det flyter godt, men det er svært mange klisjeer her. Setninger som


" His lips moved to mine, gentle at first, and then hard and hungry. His kiss consumed me"

er av en art jeg forventer å finne i paranormal romance bøker for voksne, ikke i en serie som har sin målgruppe i young adult markedet.

Karakterene er interessante, og det er ikke gitt hvem som er helt sannferdig eller ikke. Sånn sett holdes spenningen i boken til siste slutt.

Boken var definitivt underholdende, og jeg håper Mead har ryddet litt opp i klisjebruken til de neste bøkene i serien. Jeg var fristet til å gi boken en femmer på terningsskalaen, men jeg synes klisjeene trekker såpass ned at den får en firer.

Ps: Tusen takk for award til de som har gitt meg det! Jeg skal poste et innlegg og svare på spørsmålene snart!

Bokelskerinnen intervjuer Kjetil Try

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Kjetil Try velkommen til bloggen min.

 (Foto: Morten Brun)

Kjetil Try er født i Oslo og er en av Norges mest fremgangsrike innen reklamebransjen. Han har arbeidet som kreativ direktør i Scaneco Young & Rubicam og i JBR Reklamebyrå. I oktober 1998 grunnla han reklamebyrået Try, som har mottatt en rekke priser for sine kampanjer. Try selv er tildelt Kreativt forums ærespris for sitt arbeid i reklamebransjen.

I 1997 debuterte den tidligere tekstforfatteren med kriminalromanen Stø kurs. Hovedpersonen er en reklamemann, og mye av handlingen finner sted innenfor Arbeiderpartiet. I 2002 kom oppfølgeren Pavlovs hunder. La de små barna komme til meg i 2008 introduserte for første gang leserne for politimannen Rolf Lykke.

Nå er bok nummer to om Lykke sluppet, Frels oss fra det onde.


I Frels oss fra det onde handler det om nettdating. En datter finner sin mor brutalt drept, datamaskinen hennes er stjålet, og Rolf Lykke og Parisa Sadegh må oppsøke miljøer hvor antallet mistenkte er stort. Handlingen i romanen foregår i Risør.

Her kan du blant annet lese mer om hvordan Kjetil Try har arbeidet frem denne romanen og at boken allerede har vakt oppsikt internasjonalt.



Kjetil Try, din nyeste kriminalroman Frels oss fra det onde er akkurat utkommet. Kan du fortelle kort hva den handler om?

Boken handler om hva som kan skje når mennesker dater på nettet og aldri kan være helt sikre på hvem som sitter i den andre enden.

Hvordan fikk du ideen til å skrive denne romanen og hvor lang tid har du brukt på den?

Jeg fikk ideen da jeg leste om hvordan voksne menn ga seg ut for å være unge gutter og fikk jenter til å sende nakenbilder av seg selv over nettet.


Nettdating er et av hovedtemaene i denne boken. Hvordan har du gjort research til dette temaet, og kan vi ane en kritikk av fenomenet i boken?

Jeg har gjort ganske dyp reseach kan man vel si, idet jeg lagde egne profiler på flere av de store datesidene. Men jeg lot det aldri gå veldig lenge før jeg sa hvem jeg var og hvorfor jeg var nysgjerrig.

Uten å røpe for mye av handlingen: hva var bakgrunnen for tittelen på boka?

Tittelen er som i den forrige boken om Lykke og Sadegh, La de små barn komme til meg hentet fra bibelen. Jeg valgte den fordi jeg ville ha en tittel som stilmessig hang sammen med den forrige, og fordi jeg synes den er ganske dekkende for det som skjer i boken.


Du har skrevet flere krimromaner tidligere, og i flere av dem møter vi etterforsker Rolf Gordon Lykke. Hva har vært viktig for deg når du skulle utvikle hans karakter?

Det viktigste er at jeg må like ham, at han har styrker og svakheter og ikke minst at jeg tror på karakteren. Noe av det morsomste med skrivingen er å være fullstendig herre over karakterene sine. Jeg kan utvikle dem i alle retninger og har sjelden noen klar plan for hvor de skal før jeg begynner å skrive. De formes litt etter hvert, avhengi av hva som skjer i handlingen. Man skal ikke se bort fra at mitt dagshumør kan smitte over på dem under skrivingen.


Mange lesere kjenner også navnet ditt fra reklamebransjen. Hvordan bruker du din erfaring herfra når du skriver bøker, og er du selv aktivt med og bidrar når det gjelder markedsføringen av bøkene dine?

Jeg har gjennom snart 30 år i reklamefaget laget over tusen reklamefilmer. Ofte må man fortelle historier på 30 -40 sekunder og da er det ekstremt viktig å være tydelig og ikke minst å fange seeren raskt. Den erfaringen prøver jeg å overføre på skrivingen. Ellers synes jeg det er enklere å markedsføre alt annet enn meg selv og bruker Gyldendals erfarne folk til å hjelpe meg.


Hvis du skulle overbevist meg og andre lesere om å lese denne boken kun ved bruk av en to - tre setninger. Hva ville du da sagt?


Frels oss fra det onde er allerede før utgivelse kjøpt inn av flere land, blant annet Tyskland og Danmark. Dette skjer ganske sjelden i bokverden og årsaken i følge de utenlandske agentene er først og fremst at boken er intenst spennende fra første side.

I flere av dine bøker, også denne, skildrer du det man må kunne kalle makabre drap. Hvorfor denne fascinasjonen for det morbide og makabre?

Egentlig er jeg ganske pysete selv og derfor er det utrolig tilfredstillende og gi på litt ekstra akkurat på dette. Jeg skildrer ikke blod og gørr i utrengsmål, men sørger for at de makabre scenene blir akkurat så ubehagelige at leseren gyser litt … før hun leser videre.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hvor henter du inspirasjon?

Jeg har egentlig ingen vanlig skrivedag. Det kan gå mange uker mellom hver gang jeg skriver og andre ganger kan jeg skrive hver kveld i to uker i strekk. Inspirasjonen kommer og går, men det nytter ikke bare å sitte å vente på at den kommer. Ofte hjelper det å begynne å skrive, nesten hva som helst. Etter en side eller to kommer det plutselig noe bra og så er man i gang.

Hvem er dine favoritter blant krimforfatterne og hvem har du lært mest av?

Jeg leste mye Mankell på nittitallet og Sjøvall & Wahlø før det. Ellers tror jeg Mystic river av Dennis Lehane og I hundenes vold av Don Windslow er blant de beste krimromanene jeg har lest.


Krimsjangeren har fått mye kritikk i det siste for å være for lite grensesprengende og original. Hva er det viktigste for deg når du skriver kriminalromaner?

Jeg er ikke sikker på om krim skal være så grensesprengende. Mitt mål er å skrive en spennende historie med interessante karakterer. Leseren kjøper krim for å bli underholdt og noe av styrken til krim er jo at leseren til en viss grad vet hva hun får.

Er det noe du har lyst til å si til de norske leserne, sånn helt til slutt?

Løp og kjøp!

Tusen takk for at du kunne ta deg tid til dette intervjuet, Kjetil Try. 

Frels oss fra det onde ble lansert denne uken og ble før utgivelsen solgt til to land. Et av forlagene som kjøpte boken er ArtPeople i Danmark, som utgir flere bestselgere, blant annet Camilla Läckberg.