Programmet til Bokfestivalen er sluppet

Nå er endelig programmet til Oslo Bokfestival offentliggjort, og det er bare å konstatere at her er det veldig mye spennende og variert.  Det første som umiddelbart fanger min oppmerksomhet er krimtimen, hvor flere krimforfattere skal snakke om hvordan virkeligheten påvirker fiksjonen, og arrangementet kalt oljekrim. Krim fra innsiden virker også interessant.

Jeg synes også det er veldig spennende at vi får flere arrangementer hvor oversettere forteller om sitt arbeid med blant annet aktuelle krimbøker og chick - lit. Ida Jacksons foredrag Fremtiden på internett virker også veldig spennende.Debutanter har dessuten fått en fin plass, i arrangementer som debutanter, debutanttimen og debutantpraksis.

Som sagt et godt og mangfoldig program, men i år som i fjor savner jeg arrangementer som tar for seg serieromaner. Jeg er klar over at det for en stor del er forlagene selv som melder inn forslag til arrangementer, så dette går som en oppfordring til Schibsted, Cappelen Damm, Aller og andre som gir ut serieromaner: Få dette på plass til neste år! Jeg tror det ville være god interesse for å høre om hvordan en serieroman blir til, kanskje overvære et foredrag med et historisk tilbakeblikk eller et arrangement om hvordan man researcher historiske romanserier. Det er litt trist at man nok en gang overser en hel sjanger.

Dødslekene - teaser er sluppet

I går under MTVs Video Music Awards var det eksklusiv premiere på en liten teaser - trailer til filmen Dødslekene, som har premiere til neste år. Her er den:

Jeg må innrømme at jeg ikke synes dette var den beste smakebiten jeg har sett, så jeg ser frem mot den fullstendige traileren.

Bokelskerinnen intervjuer: Rikard Spets

I dag vil jeg gjerne ønske Rikard Spets velkommen til bloggen min.

(

(Foto: Vegard Eggen)

Rikard Spets er fra Trondheim, men bor i dag i Sandefjord. Han er utdannet innen internasjonal markedsføring, og jobbet en tid som salgs - og markedssjef for et kraftselskap. På samme tid begynte han å sysle med tanken om å forfølge forfatterdrømmen, og det endte med at han sa opp den faste jobben i 2007 for å kunne vie seg helt til skrivingen.


Denne uken kommer debutromanen. Allahs tårer, i butikkene.

I Allahs tårer møter vi den norske marinejegeren Angus Storm. Sammen med de andre håndplukkede mennene i den internasjonale elitestyrken Herkules må Storm starte jakten på forbrytere som truer med å gjennomføre et terrorangrep som vil kunne utslette hele den vestlige verden. Det Storm og hans menn ikke vet, er at de afghanske fjellene skjuler en spesiell hemmelighet.

Her kan du blant annet lese om hvordan Rikard Spets fikk ideen til denne romanen,og hvorfor han ønsket å skrive om en elitesoldat.

Du har akkurat debutert med spenningsromanen Allahs tårer, kan du fortelle kort hva denne boken handler om?

Al-Qaida og den mektige pakistanske etterretningsorganisasjonen, ISI, har lurt USA og resten av verden til å tro at Osama bin Laden ble drept i Abbottabad.. Da de gjorde bin Laden til martyr, falt også den siste og avgjørende brikken på plass i al-Qaidas tjueårsplan … Ut over dette har jeg ikke lyst til å fortelle så mye mer enn det som står på baksideteksten, og den vet jeg at du bekjentgjør over intervjuet

Hvordan fikk du ideen til å skrive denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Angus Storm hadde vært i bevisstheten min siden midten på nittitallet. Resten av historien ble til underveis (ofte parallelt med researcharbeidet). Jeg begynte å skrive på den i slutten av august 2007, så lanseringen skjer nærmest på fireårsdagen for første tastetrykk.

Hovedperson i Allahs tårer er Angus Storm, agent og elitesoldat. Hva er Storms viktigste kvaliteter, og hvorfor ville du ha nettopp en elitesoldat som hovedperson i dine bøker?

Angus tenker positivt, han er fokusert, lojal, humoristisk, selvironisk, jordnær og har en sterk rettferdighetssans, men samtidig kan han være iskald, kynisk og rå. Under oppveksten (og kanskje fremdeles) var han den typen som fort havnet i trøbbel eller fant på sprell hvis han ikke ble utfordret. Han må gjøre noe – og han gir seg aldri.

Denne yrkesgruppen opererer i en verden som er lysår fra vår hverdag. I den grad vi ser dem, så er det i maskerte TV-intervjuer hvor ordene kommer som sirup ut av en flaske. Samtidig må de balansere mellom jobben og sine ”normale” liv med gjeld, barnebursdager, mathandling, naboprat og plenklipping – uten å røpe hva de egentlig gjør. Slikt blir det gode historier og karakterer av! Erfaringen som elitesoldat er også et viktig bakteppe med hensyn til utvikling av karakteren Angus Storm.

Du har tidligere arbeidet som salgs - og markedssjef. Har du gjort mange forundersøkelser før du satte deg ned for å skrive om hverdagen til en agent/elitesoldat?

I Allahs tårer står det lite om hverdagen til Angus. Hverdagen til en slik person består stort sett av lesing, trening, øvelser, spising og venting.. Og dét blir det jo ikke spennende lesing av. I henhold til mine undersøkelser koker det hele ned til å ha en raus porsjon sunn fornuft mellom ørene, tenke logisk og holde hode kaldt under ekstreme forhold.. Det skader ikke å ha fysikken i orden.

Den største researchjobben i forbindelse med Allahs tårer var på islamsk, kristen og jødisk mytologi, spesielt den som omhandler endetiden. I tillegg brukte jeg store resurser på å forstå menneskene (tanker, fordommer og sentimentalitet) på ulike sider av konflikten.

Å bli agent og/eller elitesoldat har vært guttedrømmen til flere under oppveksten. Lever du ut en slik gammel drøm gjennom å skrive om Storm?

De som tror Allahs tårer er en ”soldatbok,” vil få seg en overraskelse. De militære elementene er selvfølgelig på plass, og Angus Storm er tidligere marinejeger, men det viktigste for meg er at disse elementene brukes der de passer og, ikke minst, driver historien fremover. Med alder følger også kunnskap/empati, og jeg vet hvilke vanskelige valg disse menneskene står ovenfor. Det er uhyre få ”Rambo-typer” i dette yrket, og Angus Storm har et svært bevisst forhold til at de han jakter på også er noens datter, elskede og far. Og at den enes tyrann, terrorist og massemorder er andres helt og frigjører. Men kulene fra en sønn, selvmordsbeltet til en enke og den hjemmebryggede bomben til en familieforsørger blir ikke mindre dødelig av det.. Og når noen går til slike skritt har vi passert ”snakkestadiet.”

I likhet med andre i samme situasjon må Angus Storm forholde seg til virkeligheten og ikke drømmer, håp og ønsketenkning. Jeg kunne aldri levd et slikt liv, men jeg er glad menn som Angus Storm befinner seg der ute, slik at vi kan sove trygt i sengen om natten og leve ut våre drømmer om dagen.. Når det er sagt må jeg legge til at det selvfølgelig også er kvinner med i fortellingen, og at de absolutt ikke bekler noen ”Bondpike-roller.”

Juritzen forlag mener at du er en ny Jan Guillou, hva tenker du selv om en slik flatterende karakteristikk, og hva mener du er det beste med boken din?

Samtidig som jeg selvfølgelig er smigret, tenker jeg at det ikke er utdelt positivt. Selv om Gulliou skriver drivende godt og er et ikon i skandinavisk spenningslitteratur er han ikke en av mine favoritter (se spørsmål 10). Det er også en veldig sterk mytologisk nerve i historien.. Det beste er om leserne gjør seg opp sin egen mening etter de har lest boken.

Det beste med Allahs tårer håper jeg ligger i detaljene, drivet og spenningskurven(e).

Mange forfattere har spesielle rutiner/ritualer når de skriver. Noen må for eksempel høre på musikk, andre må ha det helt stille. Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hvilke ting er du opptatt av når du skal skrive?

Arbeidsdagen starter omtrent klokken åtte, etter at jeg har levert ungene på skolen. Deretter skriver og researcher jeg frem til klokken fire og barna skal hentes (av og til avbrutt av en fisketur). Andre økt begynner når ungene er lagt seg og strekker seg til elleve på kvelden.. Det går med tre liter kaffe akkompagnert av dundrende heavy metal på øreklokkene. Ellers er jeg veldig opptatt av å gjøre grundig research for å gjøre historien så troverdig som mulig. Men jeg skriver jo spenningsromaner så noen ”overdrivelser” og ”kunstneriske friheter” må det nødvendigvis bli.

Forlaget ditt har fostret mange bestselgere, Jan - Erik Fjell fikk blant annet bokhandlerprisen for sin debut i fjor og Ekebergs roman I Sverdets tid har også solgt mange eksemplarer. Det knytter seg naturlig nok store forventninger til en ny debutant fra dette forlaget. Hva tenker du selv om slike forventninger og har du gjort deg noen tanker om selve lanseringen og debuten din?

Jeg har mange håp men få forventninger.. Det er jo på grunn av forfattere som Samartin, Fjell og Ekeberg at forlaget har muskler til å satse på nye stemmer. Jeg benytter anledningen til å sende en stor takk til både dem og gjengen på Juritzen: Maken til entusiasme, positivitet og pågangsmot skal man lete lenge etter! De kjemper hver dag for å få frem det beste i forfatterne og (ikke minst) få oss ut til bokhandlerne. Jeg føler meg privilegert over at de har valgt å føre frem historien min. Klarer jeg å selge såpass at jeg ikke ligger forlaget til byrde er jeg strålende fornøyd. Det er ofte tilfeldigheter som bestemmer hva som blir en ”bestselger.” Det er hundrevis, om ikke tusenvis, av bøker som virkelig hadde fortjent å toppe salgsstatistikkene, men som av ulike årsaker støver ned i en eller annen bokhandler eller forlagskjeller.

Hva er din største ambisjon som forfatter?

At leserne ikke bare skal ha en god/spennende opplevelse, men at de skal vite litt mer om den verden vi lever i når permene klappes sammen.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter og hvem inspirerer deg mest?

I ganske tilfeldig rekkefølge: Tom Clancy, Wilbur Smith, Alistar Maclean, Robert Lundlum, Jules Verne og Jack London. Forfattere som tar meg med til spennende og eksotiske steder, situasjoner og tidsepoker, samt forteller meg noe jeg ikke visste fra før.

Hva er det viktigste du har lært hittil i arbeidet med ditt eget manus, som kan være nyttig for andre forfatterspirer å vite?

Skriv ikke i morgen det du kan skrive i dag.

Kan leserne vente seg flere bøker fra din hånd?

Jeg er allerede i gang med to nye spenningsromaner med Angus Storm i hovedrollen. Dersom leserne (og forlaget) vil, blir det bøker av dem også.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Allahs tårer?
Selv om jeg har arbeidet en snau mannsalder med salg- og markedsføring, blir jeg fort klønete når det kommer til å selge meg selv. Det beste er om andre bedømmer mitt forfatterskap (og i skrivende stund er jo ikke det så veldig mange). Derfor siterer jeg Juritzen forlags eksterne språkvasker som skrev følgende om Allahs tårer etter endt lesing: ”Boken er ikke bare interessant og lærerik, den er også troverdig/realistisk og underholdende og spennende! Og superproft bygget opp. Ingen løse tråder, og aldri forvirrende på tross av det rike persongalleriet. Og original – på en virkelig grandios og skremmende måte. Hollywood neste!”

Er det noe du har lyst til å si/legge til helt til slutt?

Tusen takk for at jeg fikk lov til å svare på disse spørsmålene på bloggen din. Og tusen takk til de som (kjøper og) leser Allahs tårer. Jeg håper dere ler, griner og biter negler til siste side.

Tusen takk for at du tok deg tid til disse spørsmålene, Rikard Spets.

Om du ønsker å vite mer om Rikard Spets, kan du også lese et intervju han nylig gjorde med Sandefjord blad her. Boken er også allerede anmeldt i samme blad her.

Smakebit på søndag #33 Allahs tårer

Smakebit på søndag er en fast spalte som organiseres av Ladybug på Flukten fra Virkeligheten. Her deler vi noen setninger fra en bok vi for eksempel leser nå.

Min smakebit denne uken er hentet fra boken Allahs tårer av Rikard Spets:

Kamelflokken som kappåt med de første fiolette solstrålene, var blant de heldige. De ville dø på flekken. Trusselen som om mindre enn fem minutter ville ende livene deres, var like gammel og nådeløs som jorden selv.

Denne boken er skrevet av en debutant, og er en thriller full av action.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå pg finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet under posten hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til dette innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne. 

Boknyheter; Perssons bøker blir TV serie m.m.

Her er noen assortere nyheter fra den siste tiden:

Perssons bøker blir TV - serie
De populære krimbøkene til den svenske forfatteren Leif GW Persson skal bli TV - serie i USA.Stephen Gaghan, som blant annet sto bak filmen Traffic, skal skrive manus og regissere. Innspillingen er ventet å starte i 2012.I Norge gis bøkene ut av Schibsted.

Facebook foran bøker
Britiske tenåringer vil heller sitte foran datamaskinen og leke seg på Facebook og Twitter fremfor å lese, det viser en ny undersøkelse. Tenåringenes lesevaner består i all hovedsak av tekster de leser på nettsamfunn. Nå fryktes det for hva dette vil ha og si for ungdommens leseferdigheter når de blir større.

Cartland beskyldes for tyveri
Barbara Cartland skrev over 700 romaner mens hun levde, og mange av dem hadde historisk handling. Nå blir det hevdet at hun stjal plot fra andre forfattere og brukte stoffet i egne bøker. En rekke brev addressert til forfatteren mens hun forsatt levde skal tyde på dette.

Spoilere ødelegger ikke
Er du en av dem som unngår å lese om bøker og filmer av frykt for at det skal ødelegge en god leseopplevelse. I følge en ny undersøkelse har du lite å bekymre deg for, snarere tvert i mot. Spoilere kan faktisk gjøre leseopplevelsen enda bedre. I undersøkelsen fikk deltakerne presentert to bøker, en av dem hadde en spoiler i handlingen, den andre ikke. De fleste foretrakk boken med spoiler.

Uglies blir tegneserie
Scott Westerfelds bestselgende serie skal bli tegneserie. Shay's Story er tittelen på utgivelsen, som tar for seg hendelsene i Uglies fra Shays synsvinkel. Forløpig er det planer om å utgi to album. Steven Cummings skal stå for illustrasjonene.

Sookie får egen kokebok
True Blood - serien har blitt en stor suksess, og nå kommer kokeboken basert på seriens univers.  I The Unofficial Sookie Stackhouse Cookbook vil man finne 150 oppskrifter på retter fra sørstatene som figurerer i serien. Utgivelse er tenkt våren 2012.

Miss Peregrine's Home for Peculiar Children får oppfølger
Mange norske bloggere har alt oppdaget boken, som også har ligget flere uker på bestselgerlistene i USA. 20th Century Fox har kjøpt filmrettighetene og nå er det klart at det kommer flere bøker. Forfatter Ransom Riggs er nemlig i gang med oppfølgeren.

Barack Obama slapper av med bøker
Den amerikanske presidenten foretrekker romaner når han skal senke skuldrene på ferie. Cutting for Stone, på norsk kalt Alene sammen, og To the End of the Land er bare to av bøkene som Det Hvite hus opplyser om er med ham på ferie. Så blir det spennende å se hva denne annonseringen gjør for bøkenes salg fremover i USA.


American Gods blir tv - serie
Neil Gaimans roman skal bli TV - serie på HBO, kanalen som blant annet sender serien A Game of Thrones. Gaiman skal selv bearbeide manuset, og har også opplyst at det vil komme en oppfølger til boken. Robert Richardson skal regissere serien.

Få kvinner kan få The Gold Dagger
Listen over hvem som er nominert til The Gold Dagger, en pris som deles ut hvert år for beste krimroman, er dette året svært mannsdomiert. Kun en kvinne er med blant finalistene; Denise Mina.

Ny roman fra Kingsolver
Barbara Kingsolver er i gang med et nytt prosjekt. Flight Behavior er tittelen på romanen, hvor handlingen finner sted i Tennessee.  Boken skal utkomme på engelsk høsten 2012. I Norge er det Juritzen forlag som har rettighetene til Kingsolvers bøker.

Patterson tjener mest i verden
Forfatter James Patterson er visstnok den forfatteren som tjener aller best på verdensbasis. En inntekt på 84 millioner dollar er nok til å skaffe ham en plass helt i toppen, foran forfattere som Stephen King og J.K Rowling.

The Graveyeard Queen blir TV - serie
Serier spekket med overnaturlige elementer er populært for tiden, og nå er det kjent at Amanda Stevens serie The Graveyeard Queen blir enda en i rekken. ABC har kjøpt rettighetene til den første boken i serien, The Restorer. Boken er anmeldt av to norske bloggere, her og her.

The Help søksmål avvist
Forfatteren bak den bestselgende boken, kalt Barnepiken på norsk, ble sakssøkt av en hushjelp som hevdet at hun var misbrukt i boken. Nå har en amerikansk dommer avvist saken på grunn av at hun mener den er foreldet. Saksøker Ableen Cooper fikk tilsendt boken fra forfatteren høsten 2009, men leste den ikke før et halvt år etter og det tok også tid før hun reagerte på innholdet. Dommeren mente at hun burde ha reagert raskere på det hun leste.

Teaser på Bloodlines
Er du en av dem som gleder deg til den nye serien til Richelle Mead? Her kan du lese de første sidene i boken gratis.

Ny bok fra Läckberg
Denne høsten gir Läckberg ut en ny kriminalroman på svensk. Änglamakerskan er bok åtte i den populære serien hennes fra Fjällbäcka. Boken utkommer i september.

Helt til slutt:
The Language of Flowers spås å bli en av høstens storselgere på engelsk. Her er traileren for boken:

Bokelskerinnen intervjuer: Gunn Marit Nisja

I dag synes jeg det er kjempefint å kunne ønske Gunn Marit Nisja velkommen til bloggen min.

(Foto: Arnt S. Svendsen)

Gunn Marit Nisja er fra Sunndal, og jobber til daglig ved Blaafarveverket på Modum. Hun har alltid hatt en kreativ side, og har tidligere arbeidet som frilansjournalist. Flere dikt og noveller har det også blitt opp gjennom årene. I 2008 ga hun ut sin første diktsamling, Giljotin. I årene etter har det kommer flere poetiske samlinger fra hennes penn. Nisja pleier også å blogge. 

Denne høsten utkommer hun med sin første roman, Naken i Hijab, som lanseres i dag.

I Naken i hijab møter vi Live som reiser på ferie til Egypt med en venninne. Her møter hun Kareem som hun forelsker seg i, og senere gifter seg med. De to kommer fra to ulike verdener, men en forelsket Live tror at så lenge kjærligheten er til stede vil de overvinne alle hindringer. Live og Kareem får et barn sammen, og da finner Live for alvor ut hvor forskjellig syn de har på verden.

Her kan du blant annet lese om hvordan Gunn Marit Nisja fikk ideen til denne romanen, og hvorfor hun foretrekker å skrive manusutkast med penn og papir, fremfor på datamaskinen.

Du utkommer med Naken i Hijab i dag. Kan du fortelle kort hva denne romanen handler om?

Naken i Hijab er en roman om å satse på kjærligheten selv når den kommer ubeleilig, den beskriver møter mellom mennesker og møter mellom kulturer. Den snakker om å forsøke å bygge bruer mellom oss i stedet for å bygge murer. Av og til lykkes man i dette, av og til ikke. Norske Live opplever sitt livs forelskelse mens hun er på ferie i Egypt sammen med en venninne. Den unge egypteren Kareem er ulik alle andre hun har møtt, og fascinerer henne med sin gripende livshistorie. Live er sikker på, at om bare kjærligheten er sterk nok, kan de overvinne alle praktiske vanskeligheter. Bare de er sammen om det, kan alle forskjellene mellom dem jevnes ut. Live satser alt, og flytter sammen med Kareem og hans familie i en liten landsby utenfor Luxor.

Dessverre blir livet i dette samfunnet en hard frontkollisjon med virkeligheten for Live, og hun får streve for å opprettholde den lykkelige fasaden. Først da Live blir gravid og får en liten datter avdekkes det hvor uforenlige hennes eget og Kareems syn på verden er, og hun må hjem, hjem for å berge seg selv og barnet, noe som vil vise seg å være langt i fra enkelt.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Når jeg får en ide til en roman så faller gjerne hele handlingen ned i hodet mitt på en gang, og slik var det denne gangen også. Slike ideer kommer gjerne fra en tanke som begynner med ”Tenk hvis..!” Jeg hadde et ønske om å vise fram et miljø jeg kjenner veldig godt, nemlig Egypt bak fasaden. Selve historien hadde jeg skrevet ned i stikkordsform i løpet av en eneste kveld tror jeg. SÅ begynte alt arbeidet… Første utkastet brukte jeg fire måneder på. Deretter tok det ett og et halvt år å utbrodere, redigere og pusse til jeg var helt fornøyd.

Hva er årsaken til at du ønsket å legge handlingen i romanen din til Egypt, og er den basert på hendelser du selv har opplevd?

Egypt er et spennende land med et spennende folk, og med en historie som er så synlig i landskapet der nede og gir en ekstra dimensjon til alt. Egypt var lenge ”mitt andre hjem”, og jeg tror at det å ”forflytte” en problemstilling og en historie til en annen kultur, kan hjelpe oss å få et nytt perspektiv på ting.

Det er viktig for meg å understreke at historien Naken i Hijab er fiktiv, men er satt sammen av observasjoner og opplevelser jeg hadde i landet. Når det gjelder karakterene, er de mer fiktive jo mer sentrale de er. Hovedpersonene finnes ikke i virkeligheten, men mange av bikarakterene gjør det, riktignok er navn og andre slike data endret.

I romanen er kvinners rettigheter et viktig tema. Hva er årsaken til at dette engasjerer deg?

For å si det som det er, er det nok menneskers rettigheter generelt som engasjerer meg. Men det å være i Egypt gjorde at jeg fikk utfordret mitt eget syn på kvinner også, på ”oss og dem”. Kanskje syntes jeg litt synd på kvinnene med tildekket hår? Så ble jeg kjent med disse sterke damene som virket alt annet enn undertrykte, og oppdaget at de syntes litt synd på meg også. Det at jeg reiste alene i et fremmed land uten følge, måtte jo bety at jeg ikke hadde noen i verden som brydde seg om meg. Ikke sant? Tankevekkende.

Du skrev ned det første manusutkastet for hånd. Hva er årsaken til at du foretrekker å arbeide på denne måten, fremfor ved pc, og hvilke fordeler tror du det har for rå- teksten?

Det var to årsaker til det. For det første syntes jeg det var vanskelig å være kreativ med et så teknisk redskap som pc. Ordene fløt lettere når de kom ned gjennom hånda og pennen. For det andre var det mobiliteten, jeg var helt oppslukt av skrivinga og hadde med meg skrivesakene overalt, på bussen, på kafe, i matpausen på jobb. Jeg skjønner jo at det ikke er spesielt moderne, og prøver å venne meg til å bruke kun pc, men fortsatt er det slik at dersom jeg setter meg litt fast, finner jeg tilbake til flyten ved å bruke penn og papir og så ”føre det inn” etterpå.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?

Det vanskeligste og det jeg er mest fornøyd med, det er nok to sider av samme sak, det. Kanskje har det vanskeligste vært å kutte i teksten for å få handlingen mer ren og konsentrert? Uansett har prosessen nok vært utfordrende hele veien, men aldri traurig. Det har vært utrolig spennende og lærerikt!

Nordmenn synes å være veldig fascinert av andre kulturer, særlig hvis vi kikker på bestselgende bøker som Drageløperen og Morgen i Jenin. Hva tror du er årsaken til denne fascinasjonen?

Personlig er denne interessen noe jeg både deler og er utrolig glad for. Jeg tror vi trenger litteratur fra hele verden for å få et nytt perspektiv på vår egen situasjon, det er bevisstgjøring, og viktig. Det er med på å bringe det fremmede nærmere oss, menneskeliggjøre det, jo flere som både leser og reiser, jo færre er det som klarer å være likegyldige mener jeg. Her har litteraturen en stor oppgave og en viktig funksjon.

Du har vært aktiv og postet tekster på nett i ulike fora tidligere. Hvor viktig har dette vært for din utvikling som forfatter?

Det har vært helt avgjørende. Da jeg først begynte å blogge, var det reisebrev fra Egypt. Så gikk jeg mer over til dikt og noveller på den gamle ”Forfatterbloggen”- den gode responsen og tilbakemeldingen jeg fikk, også fra etablerte forfattere, oppmuntret meg til å ta min egen skriving på alvor.

Hvilke forfattere er dine favoritter, og hvem har du lært mest av?

Jeg tror på prinsippet ”Du blir hva du spiser”, også litterært, prøver å lese mye og variert, litteratur som utfordrer. Noen favoritter er Orhan Pamuk, Gert Nygårdshaug, Joyce Carol Oates, Sofi Oksanen. Når det gjelder metode og arbeidsmoral har jeg lært mye av Tom Egeland. Husker du at han la ut oppskriften på ”hvordan skrive en roman”? Jeg fulgte metoden sted for steg: Synopsis, handlingsplan, osv. Det fungerte.

Du har gitt ut flere diktsamlinger tidligere, har det vært en utfordring å gå fra å skrive poesi til en roman? Og opplever du at du har en viktig ballast siden du tidligere har gitt ut dikt?

Jeg opplever det som to helt adskilte fenomener. Når jeg skriver dikt er jeg nok litt mer kunstner, når jeg jobber med roman er jeg arbeidsmaur. Det kan være som å sammenligne en akvarellmaler og en arkitekt, kanskje? Det jeg opplever å fortsatt ha bruk for er jo å kunne uttrykke meg presist og med treffende bilder. Jeg savner å skrive dikt, men de ”kommer ikke” for tiden. Er vel i en annen modus.

Har du noen råd til andre forfatterspirer som drømmer om å debutere?

Skriv, skriv, skriv. Leste et sted at av hundre personer som drømmer om å skrive, er det bare ti som faktisk begynner på prosjektet, og at ut av de ti igjen, er det bare EN som fullfører et førsteutkast. Sørg for at du har litt framgang hver dag, så er du nødt til å komme i mål til slutt! ;)

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Naken i Hijab i høst?

Jeg ønsker å ta dere med utenom de oppgåtte stiene, bakenfor bildene i reiseselskapenes brosjyrer fra Egypt. Jeg håper å overraske og røre dere, få vise dere et spennende land og la dere bli kjent med menneskene som bor der - sett gjennom øynene til en ung norsk jente. Ingen grunn til å fryse seg gjennom høsten altså… ;)

Er det noe du har lyst til å legge til?

Ja, jeg har lyst til å takke deg for muligheten til å fortelle om meg selv og boka mi, og også takke for en flott blogg, den er en viktig del av et godt litteraturmiljø på nett. Håper leserne får en like fin opplevelse med å lese Naken i Hijab som jeg fikk ved å skrive den.

Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet, Gunn Marit Nisja.

Hvis du vil vite mer om boken og prosessen med å skrive den, kan du besøke Nisjas egen blogg her. Det er også opprettet en egen facebook - side for Nisjas forfatterskap, og den finner du her.

Bokanmeldelse: Opp i flammer (Spoiler)

Forlag: Gyldendal
Sideantall: 450
Sjanger: Ungdom, Sci - fi og fantasy
Utgitt: 2010
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Bok 2 i serien Dødslekene. Denne serien er i ferd med å filmes, og første film har premiere 23. mars 2012 i USA.


Mot alle odds vant Katniss og Peeta fra det lutfattige distrikt tolv de årlige Dødslekene. Men seieren ble deres gjennom å trosse det mektige Capitol. Det nådeløse Capitol tapte ansikt og autoritet. Det skjer ikke ustraffet.Et halvt år etter seieren, skal vinnerne ut på en seiersturné gjennom distriktene, der de tvinges til å møte familiene til sine drepte konkurrenter. Igjen opplever de overdådig luksus og hemningsløs fråtsing. Og snart er det tid for de neste Dødslekene. Et ydmyket Capitol lar ingen anledning gå fra seg til å minne befolkningen på hva de har i vente, og forbereder leker med enda mer utspekulerte virkemidler og enda mer spektakulær og grusom teknologi.Samtidig er det noe som ulmer i befolkningen. Det går rykter om begynnende opprør i flere av distriktene. Til sin store redsel skjønner Katniss og Peeta at de har en rolle i dette opprøret, men ennå vet de ikke hva de har i vente. Capitol er rasende. Capitol vil ha hevn ...

Spennende pageturner

Denne boken fullførte jeg kvelden før 22. juli, og det har tatt litt tid før jeg har orket å sette meg ned og skrive en anmeldelse av den.

Kort fortalt møter Katniss, Storm og Peeta nye utfordringer etter at Katniss og Peeta i fellesskap overlistet Capitol og vant Dødslekene. De finner fort ut at de fortsatt ikke er utenfor fare. Det brygger også opp til opprør i befolkningen, noe Capitol ikke har tenkt til å tolere. Det må settes et eksempel, og her blir Katniss og Peeta sentrale.

Det jeg liker med Collins er at hun hele tiden overrasker i handlingen. Du tror at du kanskje aner hva som vil skje, men så viser det seg at det skjer noe enda verre. Boken er stappfull av overraskelser og spenning. Jeg ble så revet med i handlingen at jeg satt og ble provosert på Katniss sine vegne mens jeg leste. Det som etter hvert skjer med Katniss og Peeta, og som preger hele siste halvdel av boken er rett og slett en liten genistrek synes jeg. Snakk om å holde på leserens interesse.

I et dypere perspektiv er Opp i flammer, i likhet med sin forgjenger, en bok om makt. Den viser hva som kan skje om makten faller i hendene på de gale personene, eller hva som skjer om noen får regjerere litt for lenge. Det viser også hvordan et folk, som er blitt tyrannisert over lengre tid, vil reagere på opprør og trusler om maktmisbruk som følge av dette.I så måte en veldig aktuell bok, om man tenker på det som nå skjer i flere av landene hvor diktatorer tidligere har fått regjere nærmest fritt.

Jeg synes den første boken i serien var hakket bedre, men dette er også en god bok. Jeg satt på kanten av sofaen, og var til tider utslitt over alt som hendte men jeg maktet ikke å legge fra meg boken likevel. Det ble også felt noen tårer. Jeg gleder meg til å starte på bok 3 i denne serien, men har ikke orket å ta fatt på den enda. Forløpig appellerer det ikke å lese om ungdom som blir jaktet på, selv om det er fiksjon. Det blir for nært.


Andre anmeldelser:
Carolines Verden
The Witch of the North
Ebokhylla mi

Suzanne Collins' hjemmeside
Susanne Collins på Goodreads

Bokelskerinnen intervjuer: Brynjulf Jung Tjønn

I dag er det veldig hyggelig å ønske Brynjulf Jung Tjønn velkommen til bloggen min.

 (Foto: Fredrik Arff)

Brynjulf Jung Tjønn er født i Sør - Korea, men ble adoptert til Norge da han var to år gammel, og vokste opp i Sogn og Fjordane. I ungdomsårene begynte han å skrive lyrikk, og han sendte inn sitt første diktmanus til et forlag da han var 17 år gammel. Den positive tilbakemeldingen fra forlaget stimulerte ham til å skrive mer.

Jung Tjønn har utdannelse fra journalisthøyskolen i Oslo, og har arbeidet i flere aviser. I 2001 stiftet han Jung forlag. I dag arbeider han i NRK. Jung Tjønn ble tildelt Statens Kunstnerstipend for to år i 2010. I 1999 fikk han sine første dikt på trykk i samlingen Ord for alle. Han leverte også dikt og noveller til ulike tidsskrift, før han i 2002 debuterte med romanen Eg kom for å elske. I 2008 ble Lyden av noen som dør lansert, og året etter kom I morgen skal vi sitte i solen. Denne høsten er Jung Tjønn aktuell med romanen Kinamann.

I Kinamann møter vi Gjermund Brekke, som er adoptert fra Sør - Korea til Norge. Gjermund vokser opp i Sogn og Fjordane som enebarn og odelsgutt. Han føler seg fremmed i bygda, hvor han blant annet opplever rasisme.

Her kan du blant annet lese om hvorfor Jung Tjønn ønsket å skrive denne romanen, og hvorfor han mener at dette er den viktigste romanen han så langt har skrevet.

Du lanserer din nye roman, Kinamann,  i dag. Kan du fortelle kort hva denne boken handler om?

Nesten tre år gammel blir Jung Suh-soo hentet fra millionbyen Seoul i Sør-Korea til den lille bygda Feios med 250 innbyggere i Sogn og Fjordane. Her får han navnet Gjermund Brekke og det forventes at han skal overta gården. Men selv om alt legges til rette for at han skal bli bonde, merker Gjermund at han ikke passer inn: Han har høysnue, han har ti tommeltotter og han er interessert i litteratur.

Som voksen plages han fremdeles av at han ser annerledes ut, og han bestemmer seg for å skrive om oppveksten sin for å finne ut hvorfor han ble som han ble.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

I 2008 fikk jeg en sønn. For første gang i livet mitt fantes det en person som liknet på meg selv. Hele livet har jeg vært omgitt av familie som ikke likner meg fysisk. Jeg vet nesten ingenting om livet mitt på barnehjem før jeg kom til Norge. Jeg har bare to fotografier og noen spinkle rapporter. Plutselig var min bakgrunn noe som ikke bare gjaldt meg selv, men også min sønn: Min mangel på slektstre blir også mine barns mangler. Derfor ville jeg ta utgangspunkt i mitt eget liv: Hvorfor er jeg blitt som jeg er blitt og hva ligger bak alt dette? For å gjøre det måtte jeg skrive om oppveksten min og om en reise tilbake til Sør-Korea.

Boken tar utgangspunkt i hendelser du selv har opplevd, har det vært vanskelig å skrive en roman som har et så personlig utgangspunkt som denne?

Både ja og nei. Ja, fordi det er enkelte personer som jeg er nødt til å skrive om. Foreldrene mine, for eksempel. Far i boken min, er far i virkeligheten. Det samme er mor. Andre nære familiemedlemmer, som onkler, tanter og søskenbarn har jeg anonymisert. Det samme gjelder mennesker i bygda. Men jeg har tatt med egenskaper som flere av dem jeg gikk på skole med hadde, fordi disse egenskapene var med på å forme meg. For eksempel var det én person som var ekstra dominant og én annen som ble utsatt for mobbing. Disse forholdene har preget meg sterkt. Jeg har anonymisert dem så godt jeg kan, men de viktigste egenskapene har jeg tatt med.

Samtidig har det vært lett å skrive Kinamann, fordi det har ligget så tett inntil det virkelige. Jeg har hatt så mye stoff å ta av, så mange hendelser, så mange episoder. Jeg har bokstavelig talt skrevet rett fra hjertet. Dette er min versjon. Min historie. Om den er feil, rar, merkelig eller noe annet, vet jeg ikke, men det er min versjon, ikke noe annet.

Du har skrevet flere romaner tidligere, men vil du si at dette er den viktigste romanen du så langt har skrevet i ditt forfatterskap?

Ja. Fordi temaet er så universielt og grunnleggende og gjelder de fleste: Hvorfor blir vi den personen vi blir?

Romanen starter med at hovedpersonen din, Gjermund Brekke, tenker tilbake til en grusom hendelse i barndommen. Hva er grunnen til at du ville starte romanen med nettopp denne scenen?

Det vet jeg faktisk ikke selv. Men da jeg skrev denne scenen, visste jeg med én gang at dette var starten på romanen. Kanskje fordi dette er et av de sterkeste minnene jeg har fra barndommen. Samtidig kan det ha ligget noe i underbevisstheten om at jeg kan ha identifisert meg med disse hjelpeløse kattungene, som et slags hjelpeløst barnehjemsbarn i Sør-Korea.

Hva er du mest fornøyd med når du nå sitter med et ferdig eksemplar av romanen din i hendene?

Det er mange ting. Først og fremst fordi jeg klarte å fulleføre prosjektet. Jeg måtte finne en form for å få det til. Det andre er omslaget laget av Stian Hole. Det ble veldig fint, synes jeg.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen skriveritualer?

I 2010 ble jeg tildelt toårig arbeidsstipend av Statens kunstnerstipend. Derfor har jeg hatt 50 prosent permisjon fra jobben for å skrive hjemme annenhver uke. Da leverer jeg mitt eldste barn i barnehagen om morgenen og skriver til jeg henter ham igjen. Altså en vanlig arbeidsdag.

Nå har jeg startet i en ny jobb og må arbeide 100 prosent. Så nå må skrivingen skje om kveldene. Jeg har ingen spesielle ritualer, utenom at jeg arbeider best på min iMac og at jeg alltid må ha en kopp kaffe tilgjengelig.

Du har tidligere sagt at folk som vil skrive, er nødt for å komme seg ut i verden. Hvor går/reiser du hen for å skaffe deg impulser og inspirasjon?

Ja, jeg husker det, og jeg vet faktisk ikke om jeg helt kan stå inne for det i dag. Jeg har sagt mye rart da jeg var yngre og hadde litt opprørsk trang. Det finnes mange ulike veier frem til å bli forfatter. Hvilke historier man kommer opp med på veien, er avhengig av både livserfaring, spesielle og tilfeldige episoder og kunnskap. Derfor kan en person som har sittet inne på rommet sitt hele livet skrive minst like bra som en som reiser mye.

Selv har jeg reist lite, spesielt de siste årene. Men den største og mest turbulente reisen min skriver jeg faktisk om i Kinamann, nemlig reisen som er utgangspunktet for hele romanen: Da jeg som 2 år og 9 måneder gammel ble fraktet fra Sør-Korea til Norge! Så jeg var kanskje inne på noe likevel!

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvilke romaner betyr mest for deg?

Jeg synes det er litt rart å si Karl Ove Knausgård, fordi han har fått så mye oppmerksomhet det siste året. Men grunnen er de to bøkene han skrev før Min kamp, nemlig Ute av verden og ikke minst En tid for alt, som kanskje er det mest imponerende jeg har lest. Også flere av bøkene i Min kamp er svært gode.

I tillegg er jeg stor fan av Linn Ullmann. Jeg skriver om begge i bloggen til Litteraturklubben, hvor Kinamann er hovedbok denne måneden.En annen forfatter som er stor favoritt er Inghill Johansen. Den siste boken, Forsvinne, er rett og slett fantastisk god. Hun har så kontroll på alle detaljer.

I tillegg finnes det flere unge forfattere som jeg liker godt. Gaute Heivoll, Johan Harstad, Jan Roar Leikvoll. Og poeter som Synne Lea, Mona Høvring, Markus Midré (som også er en dyktig prosaforfatter). Blant utenlandske forfattere er Helle Helle en stor favoritt. Det er mange flere norske forfattere jeg kunne ha nevnt. Det er rett og slett mange gode forfattere her i Norge.

Du har alltid valgt iøyenfallende titler på bøkene dine, så også denne gangen. Hvorfor ville du at boken din skulle hete Kinamann?

Fordi det nokså konkret forklarer mye om hvordan hovedpersonen opplever å være adoptert og vokse opp i Norge. At mange tror at han er kinesisk og snakker engelsk til ham. Han har vansker med hvordan han ser ut og bruker mye tid på å reflektere over dette.

I boken din berører du også rasisme, og hovedpersonen din tenker blant annet på skjebnen til Arve Beheim Karlsen. Hvorfor har du valgt å ta med nettopp denne saken i boken?

Det har vært viktig for meg å ta med episoder som har vært med å forme meg som person. Arve Beheim Karlsen var på min alder, vokste opp i en samme type bygd bare halvannen times kjøretur unna, og var adoptert. Vi hadde mange ting felles. At han opplever rasisme og kanskje dør på grunn av at han ser utenlandsk ut, påvirket livet mitt. Det kom som et sjokk at det kunne skje i Sogndal. Og jeg tenkte at det kunne ha vært meg.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Kinamann i høst?

Jeg håper det er fordi det er en god roman. Og fordi jeg forteller en viktig historie om hvorfor vi blir som vi blir. Kinamann er egentlig en oppvekstroman, men fortalt fra en som er adoptert. Samtidig som temaet og problemstilingene er universielle.

Er det noe du har lyst til å legge til?

Nei, jeg synes det var mange gode spørsmål!

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Brynjulf Jung Tjønn. 


Hvis du ønsker å lese mer om forfatteren, kan du titte på hans egen hjemmeside her. Jung Tjønn er også tilstede på Twitter og har en egen facebookside for Kinamann her. Kinamann lanseres som nevnt offisielt i dag, men boken er allerede ute i 2. opplag.

Smakebit på søndag #32: Ismannen

Smakebit på søndag er en fast spalte som organiseres av Ladybug på Flukten fra Virkeligheten. Her deler vi noen setninger fra en bok vi for eksempel leser nå.

Min smakebit denne uken er hentet fra boken Ismannen av Anders Bortne.

 Ti - femten meter ute i elva stanset han, vendte seg mot meg og løftet en knyttet neve over hodet. Det var signalet til å starte stoppeklokken. Han forsvant under en stor, hvit rose av skum og bobler. Fem sekunder, ti, femten, tjue - jeg husker jeg tenkte at nå var han forsvunnet for godt, til et kaldt og stille sted.

Bortne er et nytt bekjentskap for meg på lesefronten, og jeg leser denne boken for øyeblikket.

Hvis du vil være med på Smakebit på søndag, gjør du følgende:

• Åpne boken du leser i nå
  
  
• Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet under posten hos Mari.

• Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til dette innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten under her.
  

Bokelskerinnen intervjuer: Anders Bortne

I dag synes jeg det er kjempefint å kunne ønske Anders Bortne velkommen til bloggen min.

(Foto: Line Midtsjø)

Anders Bortne er født og oppvokst i Ålesund, og bor i dag i Oslo. Han har studert jus ved Universitet i Bergen, og har gått på medielinjen på Høgskulen i Volda.

Bortne har alltid likt å uttrykke seg kreativt, og stiftet bandet Whopper i 1996. I 2005 var han med på å danne bandet Corado, som har gitt ut to plater. Bortne har også vært vokalist og låtskriver i Kaare Joao. I 2005 fikk Bortne sin skjønnlitterære debut med Et bra band, hvor han skriver om et rockeband. I 2008 ga han ut novellesamlingen Natt'a der oppe, natt'a der nede, som Dagbladets anmelder mente var "oppsiktsvekkende god."

Denne høsten kommer Bortnes andre roman, Ismannen.

I Ismannen møter vi Stig Randaberg, som innehar verdensrekorden i isbading. Han gjør stadig nye forsøk på å sette flere rekorder, og er i full gang med å øve seg opp til å ta en ny verdensrekord. Hans store lidenskap har konsekvenser for familielivet, og det nye verdensrekordforsøket kan vise seg å få store følger. Historien fortelles gjennom øynene til Stigs tolv år gamle sønn, Marius.

Her kan du blant annet lese om hvordan Anders Bortne fikk ideen til denne romanen, og hvorfor han ønsket å skrive en bok om familier.

Du har akkurat utkommet med romanen Ismannen. Kan du fortelle kort hva denne boken handler om?

Ismannen handler om verdensrekordinnehaveren av verdens lengste isbad, og hans søken etter å stadig flytte grensene. Historien er fortalt av hans tolv år gamle sønn Marius, som skildrer hverdagen i sin hardt prøvede familie.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jeg så et TV-program om virkelighetens Ismann, nederlenderen Wim Hof, evnene hans ble fremstilt som en kombinasjon av ren viljestyrke og noe overnaturlig og superheltaktig. Det fascinerte meg. Da jeg i tillegg fikk se hvordan han som alle andre måtte kjempe med omgivelsene - kona, banken, hva naboene måtte tro, osv – for å få leve ut sine ambisjoner, tenkte jeg at dette kunne bli en god bok.

Møtet mellom det overnaturlige og det hverdagslige – det store og det lille – skaper både stor tragedie og komedie, synes jeg. Dette var også et gjennomgangstema i den forrige boken min, Natt'a der oppe, natt'a der nede. Jeg brukte et halvt år på å utvikle historien og et og et halvt år på å skrive.

I Ismannen handler det om familieforhold. Hvor viktig har din egen familie vært for deg i arbeidet med denne boken, og hvorfor ville du skrive om familier?

Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke hatt mine egne foreldre i tankene. Relasjonen til sønnen dukket opp fordi jeg ønsket å skrive noe sentimentalt, og kona måtte med for å gi Ismannen motstand. Den opprinnelige idéen var et ekstremt menneske i hverdagen, og hva er mer hverdag enn en familie?

Hvordan føler du at du har utviklet deg som forfatter med denne boken, kontra de andre utgivelsene dine?

Jeg har kommet et stykke siden debuten. Jeg slet litt både før og under arbeidet med denne boken, men er overbevist om at jeg er blitt en bedre forfatter av det. Tvil og tid, slikt blir en bedre av. Om det vil synes for leseren i denne eller kommende bøker, gjenstår å se.

I din første bok, Et bra band, siterer du Henry Miller i slutten av boken blant annet med at det ikke er nødvendig med en gitar for kunne synge. Det eneste som er viktig er at man må ville synge. Tenker du slik når det kommer til skrivingen også?

Vilje og mot er det som setter det hele i gang, og ligger til grunn for alt som kommer etter: utholdenhet, disiplin, fremdrift. Å skrive bøker krever tid og krefter, og om en ikke vil det av hele sitt hjerte, er det vanskelig å holde det gående lenge.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med Ismannen, og hva er du mest fornøyd med i boken?

Det vanskeligste var å holde seg innenfor språket og sinnet til en tolvåring. Jeg er mest fornøyd med hvordan morens rolle ble i historien – med sin skjebne står hun i sterk kontrast til Ismannen, og denne motsetningen setter Marius og hele historien i bevegelse.

Da du skulle begynne med din første roman, henvendte du deg til Tiden forlag. Hva er årsaken til at du ønsket å utkomme på nettopp dette forlaget?

Jeg hadde et sterkt ønske og en god idé, og ble anbefalt forlaget og redaktøren av en god venn. Jeg ble tatt godt imot. I etterkant er jeg glad for at det ikke gikk annerledes.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen egne skriveritualer?

En god skrivedag er når jeg er midt inne i boken og kan tydelig se fremgang, en side, tre sider, femten, jeg forventer verken suksess eller fiasko, jeg har roen, og er lykkelig over å være lenket til prosjektet. Jeg har skriverutiner, men bare i perioder. Så brytes ting opp, jeg kommer ut av det, og jeg må skape nye rutiner. En dag, når jeg er blitt litt eldre, kan jeg kanskje ha faste rutiner gjennom mange år. Litt hver dag, det er min eneste vedvarende rutine så langt.

Du har tidligere uttalt deg i sterke ordelag om det du kaller "selvrealiseringshelvetet nå til dags". Føler du selv at du har realisert deg selv?

Uff da. Å realisere seg selv er ikke et begrep jeg lenger forholder meg til. Jeg tror det er et begrep en kan forholde seg til som ung – og i forkant av "selvrealiseringen". Jeg tenker på det å skrive bøker som noe jeg vil gjøre mer av og forsøke å bli bedre på. Det er vel mer snakk om å slå seg til ro med et valg. Og den innsikten slår all verdens selvrealisering.

Hvilke forfattere er dine favoritter, og hvilken bok har betydd mest for ditt forfatterskap?

Jeg er glad i alt mulig rart, men her er en kort liste over bøker, norske og originale titler om hverandre, som gjorde stort inntrykk på meg da jeg leste dem: Rasmus På Loffen, Ringenes Herre, The Masque Of The Red Death, Onkel Oswald, Frihetens Øyeblikk, The Catcher In The Rye, 1984, The Great Gatsby, After The Quake, Med Kaldt Blod, Korrigeringer, De Grunnleggende Bestanddeler, Pastoralia og Påskeparaden.

Hvor vil du anbefale en person som er nysgjerrig på ditt forfatterskap med å begynne? Med din første bok, novellesamlingen, eller denne boken? 

Ikke mye å velge mellom så langt, kanskje, men novellesamlingen kan utgjøre en fin forrett, tror jeg.

Hva er den viktigste grunnen til at folk skal plukke opp og lese Ismannen, og nevn en viktig grunn til at folk skal lese denne boken fremfor å sette seg ned og lytte til musikk.

Det er en historie du garantert ikke finner andre steder. Les den! En god historie fortsetter lenge etter at du har lukket boken, noen ganger livet ut. Mens musikk, selv av den mest fantastiske sorten, kommer og går.

Er det noe du har lyst til å legge til?

Skriving er en tidkrevende, innadvendt og egoistisk handling. En stor takk til dem som lar oss holde på.

Tusen takk for at du ville besøke bloggen min, Anders Bortne.

Hvis du er nysgjerrig på Ismannen, kan du kikke innom bloggen min i morgen. Da deler jeg en liten smakebit fra den i Smakebit på søndag.

Bokanmeldelse: Misfit, Jon Skovron

Forlag: Amulet Books
Sideantall: 384
Sjanger: Ungdom, Sci-fi & fantasy
Utgitt: 1. August 2011
Kilde: Leseeksemplar fra Book Expo America
Verdt å vite:  Dette er Skovrons andre roman. Han deltar for tiden på en bokbloggturne om boken. Det er, i følge forfatteren, ikke bestemt om det kommer noen oppfølger.

Jael has always felt like a freak. She’s never kissed a boy, she never knew her mom, and her dad’s always been superstrict—but that’s probably because her mom was a demon, which makes Jael half demon and most definitely not a normal sophomore girl. On her sixteenth birthday, a mysterious present unlocks her family’s dangerous history and Jael’s untapped potential. What was merely an embarrassing secret before becomes a terrifying reality. Jael must learn to master her demon side in order to take on a vindictive Duke of Hell while also dealing with a twisted priest, best-friend drama, and a spacey blond skater boy who may have hidden depths. Author Jon Skovron takes on the dark side of human nature with his signature funny, heartfelt prose.

Originale demoner

Misfit er en forfriskende og original ungdomsbok som underholder godt. Perfekt for fans av tv - serien Supernatural.

Jael bor sammen med sin far, og går på en katolsk skole. Hun har få venner, mye på grunn av at hun og faren har flyttet mye i løpet av oppveksten hennes. Jaels mor er død. Det Jael ikke vet er at hun er halvt menneske og halvt demon. Dette blir kjent for henne etter at faren har overrakt henne et smykke som pleide å tilhøre hennes mor. Jaels verden blir ikke helt den samme. Mektige krefter, bosatt i helvete, er på jakt etter henne og de få vennene Jael har befinner seg snart i stor fare.

Jeg måtte lese noen sider før boken virkelig grep meg, den er litt treg i starten. Men da jeg først ble engasjert i historien, gikk sidene fort forbi. Jeg har ikke lest så mye om demoner, som regel er det engler, varulver eller vampyrer som har hatt hovedrollen i de ungdomsbøkene jeg har lest. Det var derfor forfriskende å lese om andre overnaturlige vesener.

Jael er en god karakter, som bærer boken godt. Så god at et par av de andre karakterene blekner ved siden av henne. Det kan synes som om forfatteren har ønsket å skape en kjærlighetsinteresse for Jael med Rob, men dette blir ikke fullt ut utviklet og ergo noe det er vanskelig å tro helt på. Samtidig gjør det ikke noe at det kommer en ungdomsbok hvor smektende følelser og kjærlighet ikke er i høysetet. Mange tenåringer vil nok kunne identifisere seg med mange av Jaels tanker, dette med følelsen av ikke helt å passe inn, drømmen om det første kysset og tanker om at man aldri vil få seg kjæreste.

De delene av boken som handler om Jael i nåtiden er skrevet i presens, mens glimtene tilbake til Jaels mor og far i fortiden er skrevet i preteritum. Det var forøvrig sistnevnte jeg likte best. Kapitlene med Jaels foreldre minner veldig om en episode av tv - serien Supernatural.

Jeg liker også at forfatteren har dyttet inn legender og myter, og laget en ny vri på dem. Her finner du for eksempel en ny vri på historien om Samson og Dalila. Forfatteren har også et originalt syn på helvete. Karakteren Dagon kan vise seg å bli veldig interessant, dersom det kommer fremtidige bøker. Og det håper jeg virkelig at det gjør. Dette var underholdende, og selv om boken ikke nådde helt til topps, fristet den meg nok til at jeg vil plukke opp eventuelle fremtidige utgivelser.

Andre anmeldelser:
In the Good Books
Bookaliciou.us
Beyond Words

Jon Skovrons hjemmeside
Jon Skovron på Goodreads

Jeg nevnte Samson og Dalila, jeg tenkte veldig på sangen under da jeg leste den konkrete scenen, samt scenene med Jaels mor og far:

Bokelskerinnen intervjuer: Sidsel Dalen

I dag er det veldig hyggelig å ønske Sidsel Dalen velkommen til bloggen min.

(Foto: Aschehoug)

Sidsel Dalen er født i Oslo, hvor hun bor i dag. Dalen liker godt å vandre rundt i byen og treffe folk av ulike slag - for å la seg inspirere til nye historier.

Hun er opptatt av samfunnsaktuelle spørsmål, og har utdannelse i medievitenskap og internasjonal politikk. Tidligere arbeidet hun som frilansjournalist, og i en periode var hun PR–rådgiver i et internasjonalt oljeselskap. Denne høsten debuterer hun som forfatter, med en bok hun skrev da hun bodde i Rio de Janeiro i Brasil. Dødelige dråper er navnet på boken.

I Dødelige dråper møter vi frilansjournalist Mia Mikkelsen. Hun er i Brasil for å skrive en artikkel om hvordan oljeselskapet Vallhall Oil & Energy ivaretar miljøet og tar sosialt ansvar. Toppsjefen i selskapet, Frank Høegh, forsøker å få norske politikere til å gi skattelettelser til selskapets oljerigg i Brasil. Så skjer en tragisk ulykke på plattformen, som truer hele Høeghs liv.

Her kan du blant annet lese om hvordan Sidsel Dalen fikk ideen til denne romanen og hva som har vært mest utfordrende i arbeidet med den.

Du har akkurat utkommet med Dødelige dråper. Kan du fortelle kort hva denne krimromanen handler om?

Oljemannen Frank Høegh får sjansen til å tjene seg rik på et oljefelt i Brasil. Han satser alt han eier, og tar med familien til Rio de Janeiro. Alt ligger til rette for suksess. Feltet er en pengemaskin, han oppfattes som en spydspiss for den norske modellen – med etikk og moral i ryggmargen – og politikerne spiller på hans lag. Men det er mye Frank ikke vet, og han vikles inn i korrupsjon og miljøkriminalitet, hvor alle nødløsninger gjør vondt verre.

Investorer, urbefolkning, gatebarn og politikere er involvert. Og den som prøver å forstå hvordan det hele henger sammen er den mislykkede journalisten, Mia Mikkelsen. Det meste skjer i Rio, en vakker men farlig by, hvor man må slåss for å lykkes. Mye står på spill, og noen må dø.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Brasil sitter på noen av verdens største oljefelt, og norske selskaper strømmer til for å vinne lukrative kontrakter – med hovedsete i Rio de Janeiro. Her skal nordmenn fylle lommene, samtidig som Norge skal redde mennesker, klima og regnskog i nød. Dette gir inspirasjon til mange typer konflikter og pussige scener.

Jeg har brukt omtrent like mye tid på å gjøre research og pønske ut plott, som å skrive. Til sammen har jeg jobbet med dette i rundt to år.

Du har selv bodd i Rio de Janeiro i to år. Bygger hendelsene i romanen din på ting du selv har opplevd?

Dette er en roman, men det var ikke vanskelig å finne inspirasjon .

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Selv om Norge er en oljenasjon er det få som vet noe særlig om bransjen. Dermed var det en utfordring å fortelle historien på en lett og levende måte.Jeg er mest fornøyd med de mange karakterene: Man opplever plottet gjennom forskjellige personer, som gir en god driv i historien.

Hvordan gikk du frem da du skulle skape hovedpersonen din, og hvilke trekk har Mia Mikkelsen som gjør at hun passer nettopp som hovedperson?

Jeg utsetter Mia Mikkelsen for virkelig kjipe ting i starten, som gjør at hun blir tvunget til å starte helt på nytt. Hun har en rekke svakheter, men passer som hovedperson fordi hun er nysgjerrig, tøff og uavhengig.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og bøker betyr mest for deg?

Jeg har mange favoritter, men liker veldig godt Patrícia Melo, som lager de råeste historiene fra slummen i Rio, Sofi Oksanen, på grunn av språket, og Karin Fossum for sin evne til å lage psycho karakterer.

Det er to bøker jeg stadig tenker på, mange år etter at jeg leste dem, og det er: Gift av Tove Ditlevsen. Den handler om å være gift med en gal mann, og å være avhengig av rusgift. Og Acid House av Irvin Welsh, en samling vanvittige historier med kølsvart humor.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?

Fordelen ved å være forfatter er at man slipper å forholde seg til rutiner, så det gjør jeg ikke.

Er du opptatt av at leseren skal lære noe når vedkommende leser boken din, eller er det viktigste for deg å underholde?

Jeg vil gjerne underholde og engasjere.

Kan leserne vente seg flere krimromaner fra din hånd?

Det er for tidlig å si noe om.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Dødelige dråper i høst?

Jeg er ikke helt objektiv, så jeg siterer bokinspirator Liv Gade: ”… den er brennaktuell, godt skrevet, har humor og er så spennende at jeg nesten ikke får puste.”

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Sidsel Dalen.

Dødelige dråper er, som nevnt, en av krimdebutene som utgis denne høsten. Boken lanseres offisielt i dag.

Kjoledominans på ungdomsbøkene

Omslaget til en bok er viktig, hvis ikke det faller i smak hos målgruppen kan salget av boken bli vanskeligere. Et godt omslag skal selvsagt appellere til forbrukerne, men det skal også gi en pekepinn om hva den aktuelle boken handler om.

De utenlandske forlagene har for lengst forstått hva det er som selger på bokomslagene, og man kan nesten fastslå sjangeren til en bok, når man ser hva slags bilde som er valgt på bokens fremside. Innenfor ungdomsbokuniverset har det i flere år nå blitt mer og mer vanlig med vakre og estetiske forsider. Pikene skal helst ha flotte (gjerne volumiøse) kjoler, og langt, bølgende hår. Det betyr ikke så mye at heltinnen i bokens handling sjelden ifører seg et slikt plagg, på forsiden får hun i det minste muligheten til å være vakker.

Jeg innrømmer at jeg kan la meg friste av et vakkert omslag, men samtidig synes jeg ofte det blir litt vel mye. Under Book Expo America ble det snakket mye om den kommende boken Shatter me av Tahereh Mafi, som har denne handlingen:

Juliette hasn't touched anyone in exactly 264 days. The last time she did, it was an accident, but The Reestablishment locked her up for murder. No one knows why Juliette's touch is fatal. As long as she doesn't hurt anyone else, no one really cares. The world is too busy crumbling to pieces to pay attention to a 17-year-old-girl. Diseases are destroying the population, food is hard to find, birds don't fly anymore, and the clouds are the wrong color.

The Reestablishment said their way was the only way to fix things, so they threw Juliette in a cell. Now so many people are dead that the survivors are whispering war- and The Reestablishment has changed its mind. Maybe Juliette is more than a tortured soul stuffed into a poisonous body. Maybe she's exactly what they need right now.  Juliette has to make a choice: Be a weapon. Or be a warrior.

In this electrifying debut, Tahereh Mafi presents a world as riveting as The Hunger Games and a superhero story as thrilling as The X-Men. Full of pulse-pounding romance, intoxicating villainy, and high-stakes choices, Shatter Me is a fresh and original dystopian novel—with a paranormal twist—that will leave readers anxiously awaiting its sequel.


Vi fikk utdelt leseksemplarer av boken, men forsiden på disse var hvit med navn på bok og forfatter. Jeg så for meg et omslag i denne stilen:

Men det som ble det endelig omslaget, var dette:

Jeg har ikke lest boken enda, så jeg vet ikke om dette er en bok hvor hovedpersonen løper rundt i store og vakre kjoler, men det første inntrykket mitt er stikk motsatt. Faktisk er dette en bok jeg trolig ikke ville kjøpt fordi jeg opplever omslaget som så langt unna det bokens handling antyder.

Sånn for å understreke, her er noen gamle og kommende omslag av bøker i denne sjangeren: 

Mange flotte omslag, men samtidig ønsker jeg meg enda flere omslag i denne stilen, som faktisk forteller noe om hva boken handler om:

Hva synes du om omslagene på de amerikanske ungdomsbøkene?