Bokanmeldelse: Jenta med ballongen, Merete Junker

Forlag:Gyldendal
Sideantall: 336 (Innbundet)
Utgitt: 2008
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Utfordring: 100+ Books in a Year, Off the Shelf
Passer for deg som liker: Karin Fossum og Unni Lindell
Verdt å vite: Merete Junkers krimdebut. Boken var hovedbok i Bokklubben da den utkom, og fikk også Nytt Blod - prisen. Junker har skrevet to bøker etter denne, Tvillingen og Pumasommer som nettopp utkom.

I skumringen beveger to skikkelser seg gjennom et skogholt i utkanten av Skien: en liten jente med en rød ballong og en kvinne med en liten hund. Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter.

God debut

Merete Junker har skrevet en krimroman som gir meg mersmak. Jenta med ballongen er en god debut med en litt ukarakteristisk krimheltinne.

Frid Bengtsen er ute og går tur med hunden sin da hun faller og ødelegger kneet. Hun kontakter alarmsentralen, men innen ambulansepersonellet kommer frem er Frid død. Kvalt med hundens halsbånd. På brystet hennes ligger det en punktert ballong. Mette Minde fatter interesse for saken, ikke minst fordi Frid var søsteren til en av hennes barndomsvenninner. Minde snuser også på en mulig sak som omhandler den døde kvinnens arbeidsplass. Kan de to hendelsene være koblet sammen på noe vis?

Jeg kjøpte denne boken da den kom ut, men på den tiden leste jeg ikke så mange bøker. Boken ble stående ulest i bokhyllen, men heldigvis kom jeg på å ta den frem nå.

Jenta med ballongen er for det første en pageturner fra starten av. Jeg ble sugd rett inn i handlingen og leste veldig mange sider da jeg startet på den. Det er hele tiden et driv i teksten og i handlingen som får meg til å ville vende sidene. Starten er nifs og jeg synes Junker er dyktig på å sette en uhyggelig stemning, samt flette inn denne uhyggen i det hverdagslige. En tur med hunden i skogen vil neppe bli det samme etter dette. Hun bruker tid på detaljer for å skape stemningen. Et eksempel på det er dette utdraget:

Litt senere er de på vei innover på stien mot sletta med båra mellom seg. Lysene fra hodelyktene danser muntert over gresstråene, som snart skal fryses levende og pakkes inn i en hvit likskjorte.

Mette Minde har tatt politihøyskolen, men jobber nå som journalist i NRK Telemark. Hun og jeg måtte jobbe litt for å komme ut av det med hverandre. Jeg ble nysgjerrig på henne, på hennes maskuline væremåte. Etter hvert syntes jeg at hun ble litt irriterende, men så utviklet hun seg underveis i boken. Vi fikk se flere sårbare sider hos henne og jeg fant ut at jeg likte henne godt likevel. Jeg tror at dette kommer til å bli et spennende bekjentskap videre i de neste bøkene i serien.

Junker skriver om karakterer som alle har ting de sliter med eller savner. Portrettet hennes av Charlotte Iselin er veldig, veldig godt og av og til litt uhyggelig. Jeg syntes også skildringene av fru Madsen var fine. Jeg fikk assosiasjoner til Unni Lindell når det kommer til sistnevnte.

Jeg skrev at boken i starten er en pageturner. Dette dabber litt av utover i boken, men den var likevel interessant å lese. Krimgåten er akkurat så intrikat at du vil kunne ha mulighet for å løse den selv, men samtidig famler litt i blinde fordi det er så mange spor og så mange røde tråder. Jeg klarte ikke å gjette morderen på egen hånd.

Det er mye lokalkunnskap i boken, hvor handlingen finner sted i Skiens - området. Jeg vil tro at dette vil gi innbyggerne på dette stedet en ekstra dimensjon når de leser.

Junker viser i det hele tatt veldig mange spennende kvaliteter i denne boken og jeg gleder meg til å følge forfatterskapet hennes videre. Det blir ikke lenge til jeg setter meg ned med Tvillingen. Den står heldigvis også i bokhyllen.

Labels: , , , , , , , ,