Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall: 313 (Innbundet)
Utgitt: Februar 2012
Kilde: Anmeldereksemplar
Passer for deg som liker: Krystallslottet
Verdt å vite: Dette er Silvia Henriksdottirs debutroman. Den skapte voldsom debatt da den utkom i Danmark, blant annet fordi hun navngir overgripere i boken. Henriksdottir er bosatt i Norge.
Silvia vokser opp med foreldre og en storebror på Færøyene. På de
grønne øyene ligger husradene som perlekjeder langs fjorden, og
avstandene mellom stedene er store. Alene og sammen er de fire på reise,
men står samtidig fast – i seg selv og med hverandre.
Som medlemmer av en Nardus-menighet er deres liv preget av en streng og
bokstavtro religiøsitet. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår, for
ikke å vekke lyst hos mennene. For Silvia betyr det en oppvekst full av
paradokser. For farens lyst blir etter hvert påtrengende, og moren lever
ikke bare ut sin religiøsitet. På Nardus’ sommerleir i Norge kommer i
tillegg en mørk statistikk for dagen. Gradvis, og til tross for en mor
som motarbeider henne, avdekker Silvia en annen historie under
menighetslivet og familieforholdene, blant annet om sin egentlige far.
Sterk virkelighetsberetning
Silvia Henriksdottir vokste opp på Færøyene, i en familie med en svært sterk Gudstro. Faren var familiens overhode og guttebarn ble favorisert. Familien bekjente seg til en menighet ved navn Nardus og dyrket sin tro uavhengig av kirken. Kirken var nemlig Satans verk, og hadde ansvaret for å føre sjeler på villspor. Pikene måtte kle seg tradisjonelt, bukser var ikke lov, man måtte gå med skjørt for ikke å vekke lyst og begjær hos mennene. I starten stiller ikke Silvia så mange spørsmål om livet hun lever, men etter hvert som hun blir eldre er det mye som endrer seg. Hun finner ut at han hun trodde var hennes far, ikke er det likevel, og hun blir utsatt for overgrep.
Jeg åpnet øynene. Var det noen fisk? Nei det var bare svart. Ingen rødfisk og heller ingen tang. Bare mørke.
Slik starter Silvia beretningen om livet sitt. Hun har falt fra en kai og er i ferd med å drukne, men blir fisket opp av vannet av familiemedlemmer. Så blir vi med inn i livet hennes, får høre om den største broren hennes som ofte er til sjøs, storesøsteren som bor i Norge og forskjellsbehandling av jenter og gutter i familien.
Faren min la to skiver på brødskiven sin og tegnet en stor S av remulade. Størstebroren min gjorde det samme. Uhmm, det så lekkert ut. "Jeg vil ha pølse og remulade på", sa jeg. "Nei", sa faren min. "Det er bare til oss. Kanskje jeg var for liten. Kanskje måtte man være skikkelig stor for å få pølse. For den største broren min var skikkelig stor og hadde et kjemperom i den andre enden avhuset, og det var fylt med karameller.
Vi får høre om hvordan moren knuser fjernsysapparatet med øks, fordi barna ikke skal sitte og se på en slik avgud. Om stefarens mange forsøk på å skaffe seg inntektskilder, etter at han får sparken som vaktmester, enten som skomaker eller ved å holde hønsv og vi får skildret sommerferier i Norge på stevner med Nardus - menigheten. Og om kjærtegn som langsomt tas videre til overgrep. Silvia forsøker å fortelle moren om det stefaren gjør med henne, men dette faller ikke i god jord.
Så sa jeg det. "Hvis alt han har gjort, kom fram, ville han komme i fengsel." "Hva er du sier, Silvia? Det må du ikke si! Si at du lyver"", ropte hun.
Da boken innledes, er den skrevet i en barnlig røst, men alvoret siger likevel frem under dette perpektivet. Etter hvert som Silvia blir eldre, utvikler også fortellerstemmen seg. Vi leser ikke lenger alt mellom linjene, den eldre Silvia begynner å se og forstå mer enn hun har gjort tidligere. Vi følger også Silvia da hun forsøker å få stefaren straffet for det han gjorde mot henne i barndommen.
Akkurat på samme måte som Knausgård har gjort det i sin romanserie, gjenforteller forfatteren av denne boken sin fortid og tar et oppgjør med den, slik som hun husker den. Navngitte mennesker presenteres slik som hun erindrer at de oppførte seg, og hun skildrer en dysfunksjonell familie. I likhet med Knaugårds berømte verk kommer også farens grep over familien godt frem under måltidene, de illustrerer dessuten hvordan familien forskjellsbehandler barna sine ut fra kjønn. Det er også ved kjøkkenbordet vi får høre de første ymtene om at Silvia har en annen far.
Boken er en sidevender. Silvias unge fortellerstemme drar oss med fra side til side, innimellom hopper handlingen noen år frem i tid. Jeg fløy gjennom sidene og leste den ut nesten med en gang jeg hadde begynt på den. Den er også sterk å lese og jeg fikk assosiasjoner til Krystallslottet, som jeg leste i fjor høst. Men i denne boken er det tydeligere at forfatteren holder noe mot sine egne foreldre, blant annet moren som ikke gjorde noe for å stanse overgrepene. Da Silvia blir eldre er hun veldig bevisst på at hun ikke ønsker at noen skal sammenligne henne med foreldrene.
Si at du lyver gir et sterkt innblikk i hvordan det kan være å være en del av en streng sekt, en verden som kan virke fremmed for mange av oss. Det er ikke et glansbilde som presenteres heller, snarere kan man se de første setningene av boken (som jeg siterte over) som et slags bilde på hvordan Silvia vil komme til å få det.
Boken reiser flere problemstillinger, ikke minst i forbindelse med at Silvia navngir overgripere. Det er hun som forteller historien, dette er hennes versjon og fremstilling av det som hendte. Det skaper i hvert fall tankeprosesser hos meg. Hva slags grep er det greit å ta når man skriver en roman basert på det virkelige liv, hvor langt man kan gå i å navngi enkeltpersoner? Det er en debatt som ble startet med Knausgårds verk og som igjen aktualiseres her i Norge med denne boken.
Hvis du liker å lese sterke beretninger om en hverdag som kanskje skiller seg litt fra din egen, er dette boken for deg. Det er også en bok som handler om søken etter sine egne røtter og etter seg selv og ens plass i verden. En bok om å reise seg etter motgang og forsøke å ta et oppgjør med det som skjedde og dem som var ansvarlige for det.
Andre anmeldelser:
Julies Bokbabbel
Du kan også se og høre om Silvias bok og noe av det hun opplevde i denne reportasjen.
Labels: Krystallslottet, Nardus, religion, roman, sekt, Si at du lyver, Silvia Henriksdottir, terningkast 5, vigmostad bjørke
