Forlag: Libretto forlag Sideantall: 351 (Innbundet) Utgitt: Februar 2012 Sjanger: Roman Kilde: Anmeldereksemplar Verdt å vite: Winman er en britisk skuespiller, og denne boken er hennes debut. Boken har vunnet flere priser, og har vært en bestselger i England. Jeg har forøvrig intervjuet forfatteren, og resultatet av det intervjuet kan du lese på bloggen min til uken.
Denne prisbelønte bestselgerromanen forteller
historien om kjærligheten mellom en bror og en søster, og om oppvekst i
en ukonvensjonell familie der alle vokser seg sterkere i løpet av boken.
Den handler også om et magisk vennskap og om å reise seg og starte på
nytt, når vonde ting rammer.
Helt herlig
Sarah Winman har skrevet en utrolig fin og helt herlig roman som grep meg fra første side. En roman som er perfekt for lesesirkler og diskusjon.
Det er noen bøker som vekker interessen min fra første ord, rett og slett fordi de er så godt skrevet. Jeg mener for eksempel at starten på Min Kamp første bok av Karl Ove Knausgård har en av de bedre innledningene jeg har lest i en roman, og begynnelsen på Da Gud var en kanin faller litt i samme klasse. En flott start som setter stemningen og øyeblikkelig river meg med i historien:
Jeg deler livet mitt i to faser. Ikke egentlig Før og Etter, de er mer som bokstøtter som holder slappe år med tomme grublerier på plass, disse sene tenårene og de tidligere noen - og tyve - årene som voksenlivets kappe rett og slett ikke passer på. År på vandring, som jeg ikke vil kaste bort tid på å minnes.
Så begynner selve historien, Vi befinner oss i 1968, tiden da Elly, eller Eleanor Maud som hun heter, blir født. Så følger vi henne gjennom oppveksten og barndommen i Essex og i Cornwall. Vi blir kjent med Ellies noe spesielle familie, hennes beste venninne Jenny Penny, og kaninen som blir kjæledyret hennes. En kanin som hennes bror foreslår med den største selvfølgelighet at de skal kalle Gud. Barndommens uskyld trues innimellom av mørke skyer i form av mennesker som begår overgrep, enten på barna eller på personer i deres nærhet. Volden er tydelig tilstede, men som leser ser vi det mest mellom linjene. Boken har en fin stemning, den er ikke spesielt mørk, har mye humor ved siden av alt alvoret.
" De skal skjære av meg snoppen. Eller en del av den. Det kalles omskjæring. Det var derfor jeg dro til sykehuset i går. " (...)"Men hvorfor skal de gjøre det da?" "Huden er for stram." "Å;" sa jeg, og må ha virket litt forvirret. "Tenk deg," sa han, "tenk deg den blå, høyhalsede genseren din? Den som er for liten?" "Ja." "Du husker da du prøvde å stikke hodet gjenom den og det satte seg fast?" (...)Vel, hodet ditt er omtrent som snoppen min. De skal skjære bort huden, den høyhalsede delen av den, slik at hodet slipper fri." "Og gjøre den rundhalset?" sa jeg, og begynte å forstå. "Noe slikt", sa han.
Boken konsentrerer seg om kjærligheten i alle former, spesielt den kjærligheten som finnes mellom bror og søster. Da Ellys bror mer eller mindre sørger for at hun mister en venn, og Elly blir ensom igjen, kjøper han en kanin til henne i erstatning - en kanin som altså får navnet Gud. Gud skal få stor betydning for Elly. Boken handler også om kjærligheten til ens familie, og ens venner. Flere av menneskene i boken må gå gjennom vanskelige ting. Vi får blant annet innblikk i hvordan det er å skulle finne seg selv, og sin egen seksualitet.
Jeg så på øynene hennes: nlå, blå, blå; akkurat som mine. Jeg sang fargen i hodet til den flommet over bevisstheten min som havvann
Gjennom Ellys oppvekst får vi også vite bittelitt om store begivenheter i historien. Vi får høre om da prinsesse Diana døde, og vi nærmer oss 11. september 2001. Forfatteren ønsket nemlig å skrive en bok nettopp om 11. september, og den hendelsens effekt på en familie, men boken er så mye mer enn akkurat det. Romanen er en oppvekstroman. Vi har nok alle ønsket at vi kunne gå tilbake i tid, til spesielle hendelser i barndommen, hendelser som har preget oss. Til uskyldens tid, den tiden da livet var temmelig bekymringsløst og en kanin selvsagt kunne hete Gud. Tider som formet oss for alltid. Tider vi kan bli brakt tilbake til av en spesiell lukt eller sang. Tider som også har vært vanskelige.
Det er noe litt magisk og eventyrlig over boken også. Det er små tilsig av overnaturlighet enkelte steder, men det passer så godt inn og man aksepterer det. Det er mange fine skildringer og beskrivelser, flotte karaktertegninger og karakterutviklinger. Jeg satte eselører flere steder i boken mens jeg leste.
Han forsto aldri hva Nancy så i henne, og hun sa aldri mer enn at K.H. hadde en utrolig indre skjønnhet, hvorpå min far sa at den måtte være godt skjult, siden et større arkeologisk utgravingsprosjekt neppe ville ha funnet den.
Jeg storkoste meg med denne boken, og ville ikke at den skulle ta slutt. Jeg lo høyt for meg selv flere steder, og hadde en god følelse inni meg mens jeg leste. Det er nemlig ofte slik når jeg leser en god bok - jeg kjenner det på kroppen. Blir i godt humør og veldig inspirert, og etterpå har jeg lyst til å snakke om boken til alle jeg kjenner. Hvis du liker gode romaner som kryper inn under huden din og som du bare har lyst til å forsvinne inn i, er dette et fint valg. Dette er også en bok man kan gå mye dypere inn i, og derfor er den også perfekt lesing i lesesirkler.
