I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Ingrid Berglund velkommen til bloggen min:
Ingrid Berglund er fra Svelvik, og bor i dag i Bærum. Hun er utdannet innen finans, og jobbet i flere år som finansanalytiker i Hydro. Det var en tvillingfødsel som skulle bane vei for et nytt skifte av karriere for Ingrid. I 2001, mens hun lå stille og ventet på at de to tvillingdøtrene hennes skulle bli født, leste hun veldig mye krim og fant ut at hun ville skrive noe selv. I 2006 kom debutromanen Det svakeste ledd.
Det svakeste ledd fikk mye omtale etter utgivelsen, ikke minst med tanke på temaet boken handler om - tungtvannsaksjonen på Rjukan under 2. verdenskrig. I 2007 fulgte hun opp med Lykkeformelen og i 2008 kom Hun som ingen unnslipper. I 2010 ga hun ut dokumentarboken Ingen sak for en kvinne, om privatetterforsker Mary Reklev. Ingrid er forøvrig søsteren til krimforfatter Anita Berglund.
Denne våren er Ingrid aktuell med en ny krimroman: Tiden leger ingen sår:
Journalist Joakim Oppegård fatter interesse for en gammel mordsak hvor en mann ble dømt for å ha drept sin kone. Joakim finner snart ut at drapet kan ha sammenheng med en annen drapssak, og snart blir nok en person funnet drept..
Her kan du blant annet lese om hvordan Ingrid Berglund fikk ideen til denne romanen, og hvorfor hun denne gangen ønsket å ha en journalist i hovedrollen i boken sin.
Du har akkurat utkommet med en ny krimroman, Tiden leger ingen sår, kan du fortelle kort hva den boken handler om?
Tiden leger ingen sår handler om en familie som splittes da en mann angivelig dreper sin kone. Hver og en kjenner de gjenlevende en bit av sannheten om det som skjedde. Men det er ikke før en journalist mange år senere finner en forbindelse til Lillehammersaken, det første terrordrapet på norsk jord, at familien tvinges til å ta et oppgjør med mistankene som har lammet dem på hver sin måte. I mellomtiden har journalisten risikert alt for å avsløre sannheten. Spørsmålet er om brikkene faller på plass tidsnok til å redde ham.
Hvordan fikk du ideen til denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg liker å blande fakta og fiksjon. Hvor går grensen for hva som er sant når det som faktisk har skjedd ofte blir benektet eller holdt hemmelig? Lillehammer-saken er et klassisk eksempel på virkelighetens hemmelighold og fortielse. Da jeg gjorde litt nærmere undersøkelser, fant jeg en vinkling jeg bare måtte bruke. Familiens del av historien kom som en naturlig følge av å være vitne til noe lignende, om enn på et annet plan – og uten forgreininger til storpolitikk. Jeg har brukt halvannet år på boken.
I denne boken har du valgt å ha en journalist i hovedrollen, hva er grunnen til at du ikke lenger ønsket å ha en psykolog i hovedrollen?
Det var ikke så mye det at jeg valgte bort noen, men at hovedpersonen burde ha en annen bakgrunn for å bære historien bedre frem. Jeg trengte en som levde av og hadde berettiget grunn til å undersøke løgn og bedrag, som var ambisiøs nok til ikke å la seg stoppe av motbør, og som heller ikke hadde politikollegaer å støtte til seg når det røynet på. Slik ble Joakim, en overivrig og ensom journalist, født.
I Tiden leger ingen sår har du også med elementer fra storpolitikk. Er dette noe du interesserer deg veldig for selv, og setter du søkelys på temaer du selv mener er viktige?
Det er vel ingenting som kan drepe spenningen i en krim raskere en storpolitikk hvis det blir for mye av det. Men å ha storpolitikk som en bakgrunn, synes jeg selv er veldig interessant. Agendaen er å belyse skjebnene til mennesker som må betale for det storpolitiske spillet – og det er som regel ikke de mektige herrer. Og ja, jeg tar for meg temaer jeg selv synes er viktige eller har lyst til å lære mer om.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?
Det er flere ting som har vært vanskelig med denne boken. I første utkast var andre del av boken nærmest en politiroman. Men da var det som om halve Norge jaktet på drapsmannen, og det ble i overkant litt mange. Alle omskrivingene det medførte, var en utfordring. I tillegg var familien det handler om lammet av drapet som skjedde. De hadde vanskelig for å kommunisere med hverandre – slik jeg ville det skulle være. Problemet var at det smittet over på meg. Hver gang de var i en scene sammen, var dialogene og handlingene oppstyltet. Det tok en stund før jeg ble kjent med dem, så rart det enn høres ut. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg faktisk kom i mål. Det er nesten like utrolig hver gang.
Du har en søster, Anita Berglund, som også er krimforfatter. Foruten medfødte talenter, hadde dere noen interesser eller lignende under oppveksten som har trigget denne trangen til å skrive krim?
Det aller viktigste er nok at vi alltid har vært drømmere, og oppmuntert hverandre til å forfølge dem (har også to søstre til som er slik). Ellers satt vi benket rundt fredagskrimmen – og greide som regel å gjette hvem morderen var. Mysterier har alltid vært pirrende.
Du har tidligere sagt at du er mer opptatt av det psykologiske aspektet fremfor det tekniske når du skriver krim, hvorfor synes du psykologien bak forbrytelsen er så spennende?
Fordi det er skjebnene bak en forbrytelse jeg synes er interessant, ikke forbrytelsen i seg selv. Hva får et menneske til å gå til den ytterste handling det er å ta et annet liv? Hvilken historie ligger bak og hvordan forandrer det personen? Videre blir det et mer interessant spill, en katt og mus lek, for å avsløre forbryteren hvis man kjenner historien som ligger bak.
Hvilke krimforfattere er dine favoritter, og hva er den siste gode krimboken du leste?
Det er mange gode der ute, deriblant min søster. Men skal jeg trekke frem et par må det bli Fred Vargas, og tidligere Minette Walters og Harlan Coben. Det siste halve året har det gått mest i andre skjønnlitterære bøker for ikke å forstyrre innspurten av boken, men den siste gode er nok Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum. Litt Agatha Christie stil, med skjebner fra andre verdenskrig som bakgrunn.
Du er utdannet innen økonomi, gjør du noe bruk av denne utdannelsen når du skriver krim?
Ikke direkte, men enhver erfaring jeg har gjort gjennom utdannelsen, jobbene og på det personlige plan er som innskudd i en bank som jeg bruker flittig.
Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Tiden leger ingen sår?
Først og fremst håper jeg at de som gjør det får en god leseropplevelse! Så kan det jo være at noen får en ettertanke eller to på hva som virkelig skjedde på Lillehammer i 1973, og maktens rolle i ”uskyldige” Norge.
Er det noe du har lyst til å legge til?
God lesning!
Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuer, Ingrid Berglund.
Ble du nysgjerrig på boken? Jeg har fått et eksemplar av boken av forlaget som jeg skal gi bort til en heldig leser. Alt du trenger å gjøre er å skrive en kommentar i kommentatorfeltet under her og si at du vil være med i trekningen. Konkurransen varer frem til mandag klokken 12.00.
Nina på Ninas Bokverden har lest boken, og her kan du se hva hun mener om den. Labels: Anita Berglund, bokelskerinnen intervjuer, Det svakeste ledd, Hun som ingen unnslipper, Ingen sak for en kvinne, Ingrid Berglund, kagge forlag, krim, Lykkeformelen, Tiden leger ingen sår
