Bokanmeldelse: En plass i solen, Liza Marklund

Forlag: Piratforlaget
Sideantall:464
Sjanger: Krim
Utgitt:2008
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: En plass i solen er den åttende boken i Marklunds serie om Annika Bengtzon. Det er en av bøkene som er i ferd med å filmatiseres nå av filmselskapet som sto bak de svenske Milleniums-filmene.

En svensk familie blir funnet myrdet i sitt hjem på Costa del Sol i Spania. Alle utenom den 16 år gamle datteren som er sporløst forsvunnet. Først tror politiet at det er et innbrudd. Men jo mer saken etterforskes, desto merkeligere fortoner den seg. Når også innbruddstyvene blir funnet døde, stopper hele etterforskningen opp. Selv om området har mye kriminalitet, sender forbrytelsene sjokkbølger over hele Solkysten. Journalist Annika Bengtzon sendes til Spania for å dekke mordene. Hun reiser motvillig, for hun har egentlig ikke tid. Hun har akkurat fått ny leilighet, og flyttekassene er ennå ikke pakket opp. Forholdet til eksmannen Thomas er spent. Annika savner familien så det verker i kroppen. Når Thomas og Annika tilfeldigvis befinner seg i Malaga samtidig noen tropehete maidager, viser det seg at kjærligheten mellom dem kanskje ikke er død likevel. Men under den varme solen dras Annika inn i et skjebnesvangert drama om kokain, hvitvasking av penger og hevn gjennom generasjoner. Annikas leting etter den forsvunne 16 år gamle jenta fører henne til slutt til Afrika. En plass i solen er en bredt anlagt kriminalroman som spenner over 70 år, fra Nazi-Tyskland og bonde-Sörmland på 50-tallet til nåtidens Stockholm, Malaga og Marokko. Boken handler om hva mennesker er i stand til å gjøre for å få nettopp en plass i solen.

Langtekkelig og plump

Den åttende boken i Liza Marklunds serie om Annika Bengtzon passer best for den mest innbitte fansen av bøkene.

En familie fra Sverige blir offer for et gassinnbrudd i sitt hus i Spania, og det viser seg snart at den drepte mannen i familien var en tidligere svensk sportsstjerne. Annika Bengtzon, som har avslått muligheten for å bli nyhetssjef i avisen hvor hun jobber, blir sendt ned for å dekke saken. Det viser seg snart at saken er mye større enn først antatt, og Annika får snart befatning med narkotikahandel og gamle synder fra fortiden. Oppe i alt dette sliter hun fortsatt med privatlivet sitt.

Da jeg studerte journalistikk var det flere ting som ga meg motivasjon: se filmer ala All the President's Men, og tenke på den dagen jeg skulle avsløre makhavere og kanskje få en sak på hele avisens første side. Jeg ble også motivert av å lese bøker som Liza Marklunds krimbøker om Annika Bengtzon. Jeg var helt oppslukt av de bøkene, kjøpte dem alltid med det samme de utkom, og gledet meg alltid til jeg skulle begynne som journalist og få et like spennende liv som det Annika hadde.

Nå vet jeg ikke om det er jeg som er blitt for voksen, har lagt noen år bak meg i pressen, eller om Annikas karakter er blitt for voksen og satt eller begge deler. Jeg vet heller ikke om det er Marklund som har mistet gløden eller hva det er, men jeg merker at jeg føler ikke lenger den samme oppsluktheten og spenningen når jeg leser om Marklunds journalistheltinne denne gangen. Kjemien er ikke helt der lenger. Det er litt som når du ser favorittserien du hadde i barndommen igjen som voksen - magien er ikke der. Annika opptar meg ikke på samme måte som før, og det synes jeg er trist.

I En plass i solen har Annika Bengtzon fortsatt problemer på hjemmebane. Jeg pleier ofte å irritere meg over at mange krimforfattere bruker mer tid på heltens vanskelige liv ved siden av arbeidet fremfor på krimplottet. I denne boken er det imidlertid Annikas lite vellykkede privatliv som fenger meg mest, og det jeg ønsker å lese om fremfor krimplottet og det sier det meste.

Krimmysteriet grep meg ikke, det ble aldri spennende. Marklund har satt seg godt inn i det hun skriver om, og det er mye beskrivelser av Spania og livet på solkysten, men det tar meg ikke. Det blir litt for mange tråder, og litt for mye detaljer og det byr ikke på vanskeligheter å ta seg pauser fra boken. De siste hundre sidene tar handlingen seg litt opp, og spenningen stiger, men samtidig blir det hele også litt urealistisk. Her må du ha lest forrige bok for å henge med i svingene.

Marklund skal ha for at hun virkelig forsøker å gi leserne nok ting de kan identifisere seg med, ved å veve hverdagslige hendelser sterkt inn i handlingen. I motsetning til andre krimbøker får vi flere ganger lese om hvor tissetrengt Annika Bengtzon er og vi følger henne ofte på toalettet. Hverdagslig blir det jo, men ikke spesielt spennende krim.

På de siste sidene lar Liza Marklund Annika Bengtzon prøve seg som actionheltinne. Det fungerer ikke helt. Det hele er temmelig klisjepreget og enkelt skildret, det blir rett og slett litt plumpt og pinlig å lese. Det er heller ikke spesielt spennende å lese om hvor sint og sur Annika er på alt og alle. Man mister litt sympatien for henne i denne boken, og menneskene rundt henne fremstår til tider som karikaturer uten spesiell dybde.

En plass i solen, som sagt i innledningen, en bok mest for fansen. Hvis dette er ditt første møte med Annika Bengtzon tror jeg du kanskje vil bli litt skuffet. Jeg har Marklunds neste bok, Borderline, og skal nok lese den etter hvert, men akkurat nå ivrer jeg ikke etter å hive meg over den. Boken skjemmes forøvrig av mange skrivefeil.


Andre anmeldelser:
Sist lest
Moshonistas innlegg om Bengtzon - serien