For en tid tilbake bestemte jeg meg for eksempel for ikke å anmelde bøker skrevet av norske forfattere fra Cappelen Damm, siden jeg selv gir ut serieromaner på det forlaget. Jeg har ikke noen kontakt med avdelingene som gir ut romaner, men jeg tenkte det var greit å være på den sikre siden. Det var en avgjørelse jeg følte meg veldig komfortabel med da, og som jeg har holdt meg til de siste årene. Jeg tenker sjelden på forlagsstempelet på boken når jeg leser, men jeg vil ikke at noen skal tro jeg skriver fint om en bok fordi jeg er inhabil.
I det siste har jeg imidlertid begynt å tenke igjennom hva den avgjørelsen fører til i praksis. Jeg skriver om bøker fra norske forfattere fra de fleste forlag, men da ikke Cappelen Damm. Er ikke det litt dumt overfor de norske forfatterne fra Cappelen Damm at jeg ikke omtaler noen av bøkene deres? Jeg har tenkt tanken å involvere gjestebloggere for å ta seg av den biten, men har foreløpig ikke gjort noe med dette.
I avisene ser jeg at forfattere som virker som anmeldere har ulik praksis på dette. Noen anmelder kun utenlandske titler fra eget forlag. Andre anmelder både norske og utenlandske titler fra sitt forlag. Det virker ikke som det er en spesiell konsensus rundt hva som er greit eller ikke her. (Merk at jeg ikke anklager noen av disse anmelderne for å være inhabile.) Jeg vet at enkelte også mener at forfattere ikke bør anmelde bøker i det hele tatt.
Jeg kommer nok ikke til å omgjøre min egen praksis foreløpig, tror jeg, men jeg er veldig interessert i å høre hva andre mener om habilitet og de tingene jeg har nevnt over.Ville du for eksempel reagert om jeg anmeldte en bok fra Cappelen Damm i negativt ordelag? Ville du reagert om jeg anmeldte en bok i positive ordelag? Hva om jeg hadde kjøpt boken selv, fremfor å ha fått den tilsendt - ville det ha forandret på noe? Har det i det hele tatt noe å si at jeg skriver omtalen/anmeldelsen på en bokblogg, er det lettere å akseptere det da? Hva gjør en person inhabil i dine øyne? Det er en selvfølge av man ikke anmelder en bok fra noen man er venn med, men hvilke andre ting kan være problematisk ift habilitet i dine øyne.
Gleder meg til å lese hva dere andre mener!
21 comments:
Jeg ser det ikke som et problem om du anmelder bøker utgitt av CappelenDamm av den enkle grunn at du er åpen og ærlig om din egen tilknytning til forlaget. Det blir som med anmeldelser av leseeksemplar, så lenge anmelderen er ærlig om hvor boka kommer fra så er ikke det et problem.
For meg grunner det i om du som anmelder respekterer meg som leser nok til å være ærlig, om hvor du har fått boka fra og om eventuelle tilknytninger til forlag etc. Kan jeg stole på at du er ærlig om det, så stoler jeg på at du er ærlig i din anmeldelse, om den er positiv, negativ eller midt i mellom.
Takk for god kommentar, Ann Kristin. Jeg vet jo med meg selv at jeg klarer å være objektiv, men vet leseren det? Det er ting jeg da tenker litt på. Prakisen i avisene viser vel at det ikke finnes noe fasitsvar, men det er utrolig interessant å høre hva andre bokbloggere og lesere tenker om saken.
Dette med habilitet ut fra et juridisk ståsted kunne jeg ha skrevet side opp og side ned om, for dette er noe som engasjerer meg sterkt.
I likhet med Ann Kristin mener også jeg at det ikke er noe problem om du hadde anmeldt bøker utgitt av ditt eget forlag. Jeg tenker imidlertid at før man i det hele tatt tar stilling til spørsmålet om habilitet, må man ta stilling til hvem og/eller hvilke interesser som skal beskyttes gjennom slike regler. De fleste av oss har nok lett for å tenke at det er den en vurdering berører, som skal beskyttes. Vel så ofte handler det imidlertid om det motsatte - nemlig å beskytte den som skal foreta vurderingen. Dermed lander man ned på hva du selv føler deg bekvem med. Å dele ut positive (og for all del ærlige) vurderinger byr sjelden på problemer - annet enn at man alltid vil kunne mistenkes for å være for snill. Problemet kommer imidlertid mest på spissen der det er tale om nærmest å slakte en annen bok (ut fra egne samvittighetsgrunner - man står overfor noe man mener er slett litteratur). Det er svært ubehagelig for utøveren av kritikken - med mindre man virkelig føler seg fri og uavhengig.
Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på spørsmålene du stiller, Bokelskerinnen. Du har ikke økonomiske egeninteresser - enten du gir strykkarakter eller det motsatte. Da sitter du igjen med følgende vurdering: er du selv bekvem med å anmelde eller omtale aktuelle bok? Er svaret nei, bør du kanskje avstå fra det.
For øvrig synes jeg du er veldig streng i din bedømning av når du i det hele tatt kan anmelde en bok. Men det er min personlige mening. ;-)
Takk for grundig kommentar, Rose Marie :)
Du har sikkert rett i at jeg er for streng, det ligger vel i at jeg er opptatt av å ha troverdighet og tenker mye over slike ting. jeg har generelt et tendens til å være for streng med meg selv på ulike områder (unntatt når det gjelder bokkjøping).
For meg ville det faktisk vært enklere å slakte en bok fremfor å rose den, om man skal sette det på spissen. Da kan sånn sett ingen beskylde en for å ha noen spesielle hensikter.
Bra tema du tar opp! Jeg har måttet passe meg litt i dette terrenget her jeg også..
Samboeren min er jo både redaktør og forfatter, og jeg leser jo mye fra hans forlag - bøker som jeg i tillegg naturlig nok har tilgang til gratis her hjemme. Jeg har vært åpen på om at han jobber der, og sier også fra når bøkene er derfra. Jeg har også bevisst unngått å anmelde de av forfatterne hans som jeg kjenner. Det blir feil for meg, for da er det vanskelig å være ærlig. Jeg skriver dessuten hovedsaklig om bøker fra andre forlag, rett og slett fordi jeg leser mest bøker derfra, men også for å ikke bli "juritzen-jenta".
Jeg har også skrevet litt om boka som samboeren nå kommer ut med i høst, Fuglehotellet, men der har jeg selvsagt uttalt at jeg er fullstendig subjektiv og at jeg også har vært med på skriveprosessen. Tror de fleste skjønner at den boka har jeg fronta som privatperson og ikke som bokblogger. Jeg håper hvertfall det. Men kanskje er det en gråsone?
Uansett hva er det viktig å være bevisst på slike ting. Så takk for påminnelsen:)
Vet du, jeg synes alle har rett til å ha sin mening og at det bør respekteres. Jeg synes ikke du skal hindre deg selv i å skrive om bøker fra Cappelen Damn. Jeg synes ikke du skal la være å skrive om en bok om det er vennen din som har gitt den ut en gang og du ikke liker boken! Jeg synes ærlighet er bra, og at smak og behag er forskjellig hos alle. Jeg er så pas naiv at jeg liker å tro at de som skriver eller anmelder bøker ikke har noen snikende baktanker bak.
Jeg synes ikke du skal la være å anmelde bøker fra Cappelen Damm, så lenge du er åpen om at du er tilknyttet det samme forlaget som forfatter. (Det bør kanskje stå på et framtredende sted på bloggen din, eller du nevner det hver gang du omtaler en bok fra Cappelen Damm - slik at det kommer klart fram.)
På bokbloggene våre gjør vi som vi vil, synes jeg, så lenge vi spiller med åpne kort. Med det mener jeg at vi forteller om det, hvis vi er nært tilknyttet forlaget som har gitt ut boka vi omtaler, eller kjenner forfatteren. Jeg har f.eks. omtalt ei bok ei god venninne av meg har gitt ut, men det har jeg gjort det helt tydelig at det ligger et vennskap der.
Interessant dette du tar opp - som du er inne på blir det jo også rart at du ikke omtaler bøker fra Cappelen Damm i det hele tatt.
Som forfatter OG anmelder er habilitet og integritet ikke bare viktig, men helt avgjørende for meg. Min krystallklare grense går ved forfattere jeg kjenner personlig - aldri hvilket forlag de er utgitt på. Jeg anmelder heller ikke bøker i samme sjanger som min når jeg selv er på markedet med en ny bok. Ikke fordi jeg ikke ville kunne gi dem en fair omtale, men fordi mistanken om inhabilitet i seg selv vil kunne hefte ved meg og anmeldelsen. Et helt annet moment er skillet mellom aviser og tidsskrifter på den ene side og bokblogger på den andre. En bokblogg står, i mine øyne, friere til å speile bloggerens synspunkter på de premisser bloggeren selv bestemmer. Bloggeren står til ansvar overfor seg selv på en helt annen måte enn anmeldere (og journalister/redaktører) i en avis eller et tidsskrift.
@karen: Jeg reagerte ikke da du skrev om Fuglehjerte, fordi du gjorde premissene klare på forhånd. Har heller ikke reagert på at du har skrevet om Juritzen bøker. Det har sikkert noe å gjøre med at man først har skapt en tillit til leseren gjennom å være åpen, som flere har vært inne på.
@Stjernekast: Takk for kommentar :)Jeg tenker det samme som deg ift at jeg ikke tror folk har baktanker, samtidig, når bokblogging har bredt slik om seg synes jeg det er greit å snakke om disse tingene. Å anmelde en bok for en venn ville jeg ikke følt meg komfortabel med. Akkurat det ville jeg følt for nært.
@Randi. Godt svar :) Jeg har skrevet det tydelig i punkene "under meg". Der er det ingen tvil. Det er også som du sier at det blir til hvordan man presenterer det. Det er viktig å være åpen.
@Tom Egeland:Jeg setter veldig pris på at du kommenterer, siden du virker som anmelder og forfatter. Interessant å høre dine tanker om dette. Serieromaner har jeg en klar grense for at jeg ikke skriver om - har gjort et unntak for Sagaen om Isfolket ifm omtale av et arrangement da jeg oppfatter den serien som et fenomen. Jeg er enig i at bokbloggere står friere, samtidig tenker jeg at det er greit å ha tenkt gjennom disse tingene. Jeg ønsker å ha en viss grad av kvalitet på det jeg gjør, selv om jeg skriver på en bokblogg og da forsøker jeg å tenke på ting som habilitet. Men, som sagt, en blogg har ikke de samme kriteriene som en avis.
Ser du har fått mange gode svar her. :) Jeg har mange av de samme ryggmargsrefleksene i min jobb som journalist.
Det jeg har lært når det gjelder integritet og inhabilitet, er at mye går på egen magefølelse. Hvis det umiddelbart føles feil for meg å skrive om en person eller en hendelse, så gjør jeg det som regel ikke. Hva årsaken er, om det er nært vennskap, slektskap, at vi sitter i samme styre osv., har i grunnen mindre betydning.
Ingen andre enn jeg kan beskytte min integritet.
Jeg synes personlig ikke det gjør noen ting at du anmelder bøker fra samme forlag, du er ærlig om det og kan referere til det i hver anmeldelse f.eks.
Takk for en fin blogg! :)
Interssant at du tar opp habilitet. Dette er noe jeg også har tenkt mye på. Grensen for meg går ved å anmelde/omtale bøker skrevet av venner eller nære bekjente. Jeg har ikke reagert på, eller ville ha reagert på, om du omtalte bøker fra Cappelen Damm. Det jeg imidlertid ville ha reagert på var om du alltid gav Cappelen Damm full score mens du var mer variabel med bøker fra andre forlag. Det kunne ha betydd at bøkene fra CD var umåtelig gode sammenliknet med bøker fra andre forlag, men mistanken min ville da fort ha kommet snikende. Jeg har aldri tenkt slik når jeg har lest din blogg! Du virker bånn ærlig :-)
Jeg syns at sålenge man er ærlig med og opplyser om kilden - mao. hvor man har fått bøkene fra - om det er leseeksemplar fra forlag eller egen kjøpt/bibliotekslånt bok, så får det bli opp til leseren å vurdere. Jevne lesere av bloggen din/min forstår etterhvert hvilke bøker vi foretrekker og/eller ei og at det er ærlige, subjektive omtaler som vi skriver. Andre, sporadiske lesere får ikke dette vurderingsgrunnlaget. Det kan vi dessverre ikke gjøre noe med, men sålenge vi selv vet at vi er bånn ærlig så har ihvertfall jeg som bokblogger veldig god samvittighet.
Bokbloggere står friere, der er jeg enig. Om jeg stoler mer på vurderingen til etablerte anmeldere i aviser og tidsskrifter kan imidlertid diskuteres... Jeg ikke alltid like overbevist om kvaliteten og habiliteten der heller :-)
Interessant at du tar dette opp. Personlig mener jeg at forfattere ikke skal/bør omtale andre forfatteres bøker og jeg er slett ikke enig i at bokbloggere står friere. Bokbloggere har et like stort ansvar for det de skriver som etablerte kritikere, spesielt bokbloggere som er mye besøkt. Dere har stor makt, ikke glem det. Hvorfor skal forfattere i det hele tatt tråkke i de etablerte kritikernes bed? Jeg har omtrent sluttet å lese anmeldelser fra forfattere, fordi jeg kjenner at jeg blir veldig provosert når jeg leser en forfatters slakt av en kollega og jeg tenker hvordan klarer vedkommende å se kollegaen i øynene etter en slik anmeldelse? Forfattermiljøet i Norge er lite, og de fleste forfattere kjenner, eller vet om hverandre, derfor synes jeg det blir feil at forfattere jobber som anmeldere i feks. VG. Jeg er veldig tvilende til hvor objektive dere/de klarer å være. Nå tar ikke du betalt for bokbloggen din,men likevel mener jeg at anmeldelser av kollegers bøker er noe en forfatter bør holde seg unna.
Jeg prøvde selv å ha en bokblogg, men fant fort ut at jeg ikke følte meg spesielt konfortabel med å skrive om andres bøker,siden jeg selv er forfatter.
Tilslutt vil jeg si at du må gjøre det du føler deg konfortabel med,men det må være vanskelig, noen ganger helt umulig, å vite hvor habilitetsgrensen går.
Det har blitt sagt mye vettugt her så jeg har ikke så mye å komme med. Men jeg ønsker å si hva mitt inntrykk er og det er at du som en veldig real bokblogger. Du er alltid ærlig og skriver hva du mener. Innimeg et sted synes jeg du er litt streng mot deg selv at du ikke anmelder bøker fra Cappelen Damm, men jeg skjønner at du har behov for ha dine regler. Og det må du få lov til! Samtidig synes jeg det som Egeland skriver er viktig, nemlig om du kjenner forfatteren eller ikke. Jeg kjenner på at det nesten er viktige i et habilitetsspørsmål enn om dere er i samme "stall".
For en fin diskusjon :-)
Her var mye interessant å lese, og mange gode synspunkter. Det er godt å se at så mange er så bevisste på dette, for det hever jo integriteten til alle oss bokbloggere!
Spennende og viktige tema, absolutt. Den eneste begrensningen jeg har satt for meg selv er at jeg aldri omtaler andre serier. Det blir feil siden jeg da ville anmelde "konkurrentene" og det ikke virker som fair play. Jeg anmelder bøker fra Schibsted og Aschehoug som er mine forlag, men pleier å si fra om det. Ellers er jeg enig med Tom Egeland. Jeg anmelder ikke barnebøker når jeg har en barnebok ute; igjen fair play.
Nå er ikke jeg noen anmelder: for det første skriver jeg sjelden en velbegrunnet analyse av bøkene jeg leser, og for det andre leser jeg veldig i hytt og vær. Det er med andre ord ingen seriøs bokblogg på den måten.
Fine innspill i kommentarfeltet, jeg har ikke noe å tilføye - ville bare si det var interessant å lese.
@Lill_Karin: Jeg bruker også mye av det jeg lærte som journalist her på bloggen, og er for eksempel opptatt av å forholde meg til Vær Varsom Plakaten. Jeg tenker ofte at dersom noe ville vært problematisk på trykk i en avis eller et annet medie, så ville jeg nok heller ikke publisert det her inne. Magefølelsen er også et godt verktøy som jeg bruker mye. Tusen takk for fine ord om bloggen min:)
@Kindlejoy: Ærlighet er veldig viktig, og jeg er enig i at man fort kan merke hva slags bøker en person liker. Man har jo sin smak. Utfordringen er å skrive en omtale hvor man både drar inn hva man selv følte for boken, men også evner å se den fra flere sider. Når man har fulgt en blogger over tid, får man tillit til vedkommende. Det er jo en av årsakene til at man følger personen.
@Anne Marie: Takk for fin og grundig kommentar :) Jeg synes ikke at det er et problem at forfattere anmelder bøker i f.eks VG - de tråkker ikke i de etablerte kritikernes bed for de etablerte kritikerne i dag er stort sett forfattere (med noen unntak). Jeg har sittet og sett på hvem som anmelder i ulike medier og felles for veldig mange av dem er at de er utgitte forfattere enten innen skjønn eller sakprosa. Jeg tenker at det er en styrke at en forfatter kan virke som anmelder. Man kjenner faget på en helt annen måte, vet hva som ligger bak en bok og kan dermed nærme seg teksten på en annen måte. Så lenge man er profesjonell i det man gjør, synes jeg det er greit. Jeg personlig ville ikke hatt problemer med å se en person som har slaktet min bok i øynene og jeg har heller ingen vanskeligheter med å snakke med folk hvis bok jeg ikke har likt - det handler mye om hvordan man begrunner det man skriver og hvordan man går frem. Når er jeg riktignok ingen anmelder, bare en blogger, men jeg er likevel opptatt av å ha tenkt gjennom ting før jeg gjør det. Jeg mener selv at jeg klarer å være objektiv og er ikke ukomfortabel - da ville jeg ikke hatt bloggen. At man ikke skriver og omtaler bøker av venner, er derimot selvklart. Jeg anmelder og skriver naturligvis ikke om serieromaner. Det ville jeg følt for nært.
Men enig i at det ikke er fasitsvar her og derfor er det så spennende å diskutere og høre hva andre mener :)
@Karin: Tusen takk for fine ord .) Jeg har snakket om problemstillingen med flere utenfor bloggen i dag, og de sier også at de ikke ser det som et problem at jeg skriver om norske forfattere fra Cappelen Damm. Jeg føler meg ikke ukomfortabel med å gjøre det, men har lurt på hva leserne ville tenke og synes om det. Så kanskje jeg gjør om på dette.
At man ikke skriver om venner er en selvfølge. En jeg tidligere hadde som konsulent er også forfatter, og kommer ikke til å skrive om vedkommendes bøker. Det blir for nært, selv om vi ikke er personlige venner.
@Clementine: Tusen takk :) Integritet er veldig viktig, og jeg synes det er spennende å diskutere dette med andre. Husker det var en diskusjon om reklame for en tid tilbake også, og her var meningene ulike. Slikt er lærerikt.
@natalie: Der er jeg helt på linje med deg. Jeg har også sagt nei til å skrive om romanen til en forfatter som også er serieromanforfatter i dag, da jeg følte det ble for nært selv om vi ikke kjenner hverandre personlig. Når du selv har en bok ute, hvor lenge venter du da før du skriver fra den sjangeren igjen? Et år eller til den sesongen er over? Regner med at du gjør unntak for forfattere som skriver på et annet språk, for det er vel ikke konkurrenter på samme måte?
Jeg synes bokbloggen din absolutt er seriøs. En seriøs bokblogg skriver om bøker og ulike aspekter av det, og det er ikke slik i mine øyne at man må skrive lange omtaler av alt man leser for å være seriøs. Jeg synes det er bra å lese korte omtaler også, da kommer man til poenget fortere - jeg bruker bare flere ord på det selv ;) Vi er ulike personer og ulike bloggere og har vår egen stil – det synes jeg er veldig fint. Ville blitt kjedelig om alle gjorde alt helt likt.
@Knirk: Tusen takk :)
Jeg venter til sesongen er over. Synes det er greit. Gjør ikke samme skillet med utenlandske bøker, nei. De er ikke i samme marked, i hvert fall ikke før de er oversatt til norsk. Og jeg ville heller ikke ha omtalt en annen type bok av en serieforfatter. Det føles feil.
Bloggen min er mer en hobby - jeg skriver blogg istedet for å strikke ... :D
Nå har vi allerede snakket om dette utenom blogg, men jeg vil igjen understreke at jeg synes du er veldig streng med deg selv når du utgir bøker i en helt annen avdeling i et forlag som er så stort at du ikke engang kjenner redaktørene eller forfatterne du eventuelt skal omtale bøker av. Og jeg synes det er synd både på forfatternes og lesernes vegne hvis du føler at du ikke kan skrive om det som i realiteten omfatter svært mange bøker og en god del betydelige norske forfatterskap. Jeg har alltid hatt inntrykk av at du er opptatt av ærlighet og integritet på bloggen din, og jeg tror ikke man trenger å ha fulgt bloggen din lenge for å få det inntrykket.
Bare en kommentar til det Anne Marie skriver: Det er komplett umulig å ha en profesjonell norsk anmelderstand uten forfatterne. Kritikere får elendige honorarer og trenger å livnære seg av noe annet i tillegg til honorar fra avisene, og der er forfatterne en gullgruve på mange måter. Dessuten er det farlig å ha gjennomført habilitet som et mål for litteraturkritikken, for da kan man fort få inntrykk av at det finnes noe som heter objektive lesere, og det gjør det ikke.
Det som er viktig, er at alle som bedriver litteraturkritikk enten profesjonelt eller på blogg tenker gjennom habilitetsspørsmål. Ikke en gang for alle, men stadig vekk.
Og jeg er helt enig med Anne Marie i at bokbloggere har et like stort ansvar for det de skriver på bloggen sin som det andre kritikere har. Jeg blir veldig glad for å høre noen si det, det burde sies oftere. Det er et viktig poeng, men virker dessverre som noe mange bokbloggere bare avfeier i lesegledens navn.
@Natalie: Hobby-tankegangen er jeg også på. Jeg blogger istedenfor å se på TV ;)
@Line: Etter å ha lest kommentarene her, og diskutert saken med folk utenfor bloggen har jeg vel landet på at jeg ikke skal være like streng lenger. Jeg har vært redd for at leserne skal føle at det er feil at jeg skriver om bøker fra Cappelen Damm, men jeg ser alle argumentene som kommer. Jeg vil gjerne vise et bredt utvalg av bøker fra flere forlag, for jeg leser jo bøker herfra. Kjøpte meg Emmas Avec på tirsdag, og den vil jeg skrive om her.
Ellers er det veldig interessant det andre du skriver. Jeg har ikke tenkt på det sånn, at anmelderstanden er avhengig av forfatterne og at det er et mål å være objektiv. Man søker jo å være så objektiv som man kan, samtidig er man som leser preget av opplevelser, andre ting man har lest, annen bakgrunn etc så en leseopplevelse vil alltid være subjektiv. Objektivitet finnes vel tilnærmet aldri, for vi er alltid preget av ting som ligger bak oss.
Ellers er jeg helt enig i at man må tenke gjennom hvordan man skriver, og jeg håper på flere diskusjoner i bloggosfæren om hvordan man blogger og ting man kanskje bør tenke igjennom. Det er slikt man lærer av, og som kan gjøre at man kan forbedre seg.
Post a Comment