Min smakebit denne uken er hentet fra boken Dødens seillas av Kjell Ola Dahl
De etterlatte etter katastrofer som terroraksjonen 22. juli eller mordbrannen på Scandinavian Star ble ikke bare rammet av forbryterens grusomme handling der og da, de er i tillegg blitt utsatt for en dypt krenkende urett. Ikke noe overgrep er mer brutalt enn å være forhindret i å lindre sitt barns eller sine foreldres lidelser. Alle sto maktesløse da det brant i Skagerrak. Det er en sorg som alltid vil ulme et sted dypt inne og som alltid vil være knyttet til båtens navn.
Jeg hadde behov for å lese en dokumentarbok innimellom alle skjønnlitterære bøker jeg leser, og valget falt på denne. Jeg husker selv veldig godt denne hendelsen og ønsket å få vite mer om den, og det som kanskje skjedde den gangen.
Vil du være med på Smakebit på søndag?
* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.
* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz












7 comments:
Tusen takk for smakebiten:-) husker godt den tragedien der og kanskje dette blir den neste dokumentaren jeg leser for jeg kan vel egentlig ikke så veldig mye om den saken der. Ha en fin kveld!
Takk for smakebiten. Jeg husker også godt tragedien og media i etterkant. Ser fram til å høre hva du synes om boka.
Husker denne saken så pass lite at det er litt skam:) Kanskje jeg burde lese denne bare for å bli litt opplyst:) Takk for boktips og smakebit!:)
Takk for smakebiten. Jeg har ventet med litt nervøsitet på denne boken. Scandinavian Star ulykken vil jeg aldri glemme. Jeg var passasjer på Stena Saga som lå ved siden av båten og tok opp overlevende. Det tok lang tid før vi ble informert om hva som hadde skjedd. Det må ha vært helt absurd for de overlevende å se folk oppføre seg som om ingenting hadde skjedd.
Brand på båtar är något riktigt otäckt och faktiskt undviker jag numera att åka längre sträckor. Och jag vägrar att bo i ekonomihytt.
Høres ut som et sunt avbrekk fra all skjønnlitteraturen som mang gjerne trenger av og til. Fine linjer fra boka!
Uff, denne saken er ikke lett å glemme! Det er merkelig hvor mye usikkerhet som fortsatt råder rundt hva som faktisk skjedde. Kanskje boken kan gi flere svar? Jeg kommer ikke til å lese denne boka selv, men ser fram til omtalen din:)
Post a Comment