Sideantall: 192 (Innbundet
Utgitt: August 2012
Sjanger: Roman
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Linnéa Myhre er kjent for mange som bloggeren som står bak Alt du vet er feil, som var en av Norges mest leste blogger. Denne boken er hennes debut, og førsteopplaget ble utsolgt allerede første dag boken utkom. Den har ligget på bestselgerlisten siden da.
Nådeløst ærlig
Jeg er en av dem som fulgte Linnéas blogg, og likte den veldig godt. Jeg hadde i utgangspunktet ventet meg en bok litt i tråd med tekstene hun la ut på sin egen blogg, men slik ble det ikke. Boken er skrevet slik at man kjenner igjen Linnéa fra bloggen, men den er mye mer enn det. Evig søndag skildrer et år i Linnéa Myhres liv. Vi blir med på opp - og nedturer, leser om tvangstanker, spiseforstyrrelser og depresjoner. Her er mørk humor og kynisme, akkurat slik som vi kjenner det fra Linnéas blogg, men Linnéa viser også en litt annen side av seg selv.
Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinktet og spart på hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakelig starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke en gang hvilken begynnelse jeg siktet til.
Bunnløst ærlig deler hun av sine erfaringer fra nåtiden og fra barndommen. Hun forteller om joggeturer til og fra postkassen i bare sokkelesten, utført tidlig om morgenen slik at moren ikke skulle få det med seg. Hun forteller om innleggelse på sykehus for å bli tvangsforet - et resultat av spiseforstyrrelsene hun har slitt/sliter med. Hun skriver om dager i leiligheten sin i Oslo, hvor hun ikke ønsker å gå ut og møte noen, og tilbringer tiden i sengen i sovepillerus.
Det er ikke store spenningshøydepunkt i denne teksten, det som skildres er Linnéas hverdag, turer til psykologen og blikk tilbake på tidligere hendelser i livet hennes. Det kunne forsåvidt ha gjort teksten kjedelig, men jeg opplever at det er en nerve her som driver meg som leser fremover likevel til tross for at språket er noe lavmælt og til tider enkelt. Noen vil kanskje hevde at språket er for enkelt - for meg bidro enkeltheten i prosaen til å høyne leseropplevelsen. Linnéa gjemmer seg ikke bak fine formuleringer eller svulmende setninger. Hun luller ikke leseren inn i lyrisk prosa. Hun skriver rett fra leveren, dønn ærlig uten noe å gjemme seg bak. Språket er strippet helt ned og viser Linnéa på hennes mest sårbare. Det er veldig sterkt for meg som leser, og det er fryktelig modig gjort.
Min største innsigelse mot denne boken er at den blir klassifisert som en roman, og i bokhandelen finner du den da også side om side med andre skjønnlitterære utgivelser. Men jeg ser ikke på dette som en roman. Linnéa skriver om et år i sitt liv - i så måte ville jeg heller ha klassifisert den som en biografi. Kanskje har Linnéa valgt å kalle det en roman, for å skape en distanse til jeg - personen i teksten og ikke ta fullt innover seg det denne personen føler og opplever. Kanskje blir det lettere å stå frem på denne måten. Jeg vet ikke. Som roman føler jeg at boken mangler dybde og det lille ekstra, men en sterk leseropplevelse var det.
Linnea klarer å formidle en sårhet som treffer leseren og gjør at man bare har lyst til å trekke personen ut av teksten og kjøpe fiskegratengen hun har så inderlig lyst på, men som hun ikke vil unne seg fordi den er for usunn. Hun setter ord på det som er vondt og vanskelig på en slik måte at det blir umulig for leseren ikke å forholde seg til det.
Julies bokbabbel
Beathes bokhylle
Sukkerør
Forfatterfruen Karen
19 comments:
Jeg lever tydligvis i min egen lille (bok)boble, for jeg har verken hørt om forfatteren, boka eller bloggen før.
Boka høres på mange måter fin ut, men jeg må innrømme at jeg nok er skeptisk til romaner som er biografier...
Denne har jeg lyst til å lese. Fin omtale.
Jeg har en utfordring til deg: Les "Hvis jeg forsvinner - ser du meg da?" av Kristine Getz. Også utkommet i høst, om samme tema. Hadde vært interessant å høre hva du synes om den. En sammenligning ... for eks :-)
Jeg har kun lest boken av Getz. Den er STERK!
fin anmeldelse av boken :)
har vurdert å lese den flere ganger.
på ark oppdaget eg boken både blandt skjønnlitteratur og biografi :)
Eg har nettopp lese boka sjølv, og held på å skrive litt om akkurat dette med roman/biografi og om måten Linnéa ser på seg sjølv og framstiller seg sjølv på. Det kjem ein bloggpost om akkurat dette, så snart eg er ferdig. Eg synest det er veldig spennande at grensa mellom verkelegheit og dikting eller fiksjon og fakta blir stadig mindre tydeleg, ikkje bare i romansjangeren, men i underhaldningsindustrien generelt.
Einig med deg i at det var ei sterk lesaroppleving.
Den Getzboka lå forresten på lørdagens bokbord. Gjorde ikke Linnea også det? Skulle ha grabbet til meg begge. Men Linnea ligger uansett på biblioteket og venter på meg.
Likte omtalen din godt, men det mer jeg leser om boka, det mer usikker blir jeg på om jeg skal lese den. Er litt redd for at den skal forenkle og ødelegge det bilde jeg har av henne og bloggen. Den komplekse brytningen mellom ekshibisjonisme og isolasjon.
Denne boken SKAL leses, så fort som mulig :)
Denne boka har jeg vurdert, men har funnet den for "lett". Din omtale styrker min oppfatning av at den ikke kommer opp på leselisten - med mindre den skulle ramle i fanget mitt en eller annen gang. ;-) Some day - når jeg klarer å skuffe unna 200 bøker i året og ikke "bare" 120-130 - skal jeg vurdere den ...
Hadde eigentlig ikkje tenkt at eg skulle lese boka før eg las omtalen dim. Las ein litt annleis omtale i Vårt Land der boka ikkje fekk så god kritikk, men nå trur eg kanskje eg skal lese boka likevel.
Eg er einig med deg i at det er litt rart det blir rekna som skjønnlitteratur, og nå i desse dagar står boka på topp 10 skjønnlitteratur hjå Ark, men eg bør kanskje lese boka før eg kan uttale meg?
Jeg sto med denne i hånda på bokbloggtreffet og angrer på at jeg ikke tok den med.
Det er spennende ting du peker på - det er utfordrende å skrive en god historie fra selvbiografisk materiale uten å "piffe" det opp for å få opp den dramatiske spenningen. Det er på en måte to forskjellige ting: Det ene er Linnea sitt liv og historie som er helt unik. Det andre er boka; altså selve det å gjøre livet hennes til et litterært prosjekt - og det er ganske vrient å få til tror jeg. Derfor fikk jeg lyst til å lese denne boka, da det virker at hun har lykkes. Det at du skriver at boka har nerve uten å være så dramatisk oppbygd er interessant - det må jo handle om fortellerstemmen hennes?
Har akkurat skrevet en omtale av en lignende bok, men det har jeg ikke publisert enda.
Jeg har også skrevet om denne i dag, etter at jeg tok den med meg fra bokbloggertreffet på lørdag. Jeg var så glad for at den lå der, for jeg har stått på venteliste til den i hundre år på biblioteket og jeg har gledet meg veldig til å lese den. Selv om jeg kanskje ikke ble overbegeistret, så ble jeg ikke skuffet.
Jeg fikk lyst å lese boka da jeg så henne på Skavlan. (Eller var det Lindmo? ) Jeg vet den har fått sånn passe kritikk, og det har gått på at bloggformatet ikke helt var overførbart til bok, i dette tilfelle--
Men jeg synes historien hennes er sterk. Jeg har ikke fulgt bloggen hennes, men har hørt mye om henne..og bloggen.
Din anmeldelse synes jeg var veldig god, og jeg får fortsatt lyst å lese denne boka, på tross av innvendingene.:) Da vil hvertfall ikke forventingene skrus opp.
Treffende & god omtale! Er så enig med deg i det du sier om språkbruken; jeg syns den enkle, likefremme og ærlige stilen virkelig understreket budskapet; form og innhold harmonerte virkelig. Jeg har også anmeldt boka på bloggen min forresten, men jeg vurderte den opp mot Baby Jane, en roman med lignende tematikk. Jeg tror nok Linnéas bok den letteste av de to for vanlige jenter å kjenne seg igjen i, og det er så utrolig viktig at noen tør å gå ut offentlig med at de sliter med både anoreksi og depresjon. Det er en rosablogger eller sju som burde lest denne boka...
Tusen takk for mange interessante kommentarer!
@Lena: Hadde vært spennende å se hva du tenker om den!
@gunhild: Den står på leselisten, skal forsøke å ta utfordringen din :)
@Mary-Anne: Ville absolutt gitt den et forsøk :)
@Bjørg: Den bloggposten ser jeg frem til å lese. Det er i det hele tatt et interessant tema.
@Ingalill: Ja, begge lå der. Jeg leste denne i august, men har ikke rukket å blogge om den enda. Jeg syntes ikke boken ødela bildet jeg hadde av henne, snarere fikk jeg se henne fra en helt annen side og hun vokste litt i øynene mine på grunn av den brutale ærligheten hun legger til grunn i boken.
@Anja:Den anbefales!
@Rose-Marie: Noen bøker er ikke for alle. Jeg synes ikke den var for lett, men språklg sett har enkelte kritikere pekt på at den er det. Hvis du skulle ombestemme deg, så kan du låne mitt eksemplar :) Det er ikke så tykk, så man kan lese den ut på en kveld.
@Mai Lene: Hadde vært fint å se hva du mener om den! Jeg opplevde dette mer som en biografi enn som skjønnlitteratur.
@Lise: Sier som jeg sa til Rose-Marie: du må gjerne låne mitt eksemplar. Noen kritikere har ment at boken er altfor kjedelig, fordi det ikke skjer noe i det hele tatt - men det er nettopp det som er hennes liv. Hun venter på at tiden skal gå, og måten dette er lagt frem på gjør at man er med henne hele veien. Jeg synes hun har lykkes i å skrive en interessant og leseverdig bok og hun drar meg inn i teksten sin og engasjerer meg, men som romanprosjekt syntes jeg likevel ikke hun har lyktes helt. Der mangler boken litt dybde og utvikling.
Jeg har tenkt mye på det i etterkant, dette med å gjøre seg selv til et litterært prosjekt. Det er uhyre vanskelig. Ser frem til bloggposten du snakker om.
@Kathleen: Da skal jeg gå inn og lese!
@Anita: Jeg synes ikke boken bærer preg av bloggformat, riktignok er det episoder i livet hennes, men den er mer litterær enn tekstene på bloggen hennes. Og det enkle språket syntes jeg, som sagt, at fungerte for denne teksten. Det passet den. Takk for fine ord :)
@Karen: Da må jeg gå inn og lese. Skal legge til link i teksten min. Jeg tror også slike bøker er veldig viktige, samt det å vise at man bak en kjendismaske også kan være veldig sårbar og bære på ting som ikke offentligheten så lett får øye på. Man er et menneske, som alle andre, med alt det innebærer.
Så bra omtale:) Holder akkurat på å lese boken nå:) Liker den så langt:) Ønsker deg en flott dag videre:)
Jeg er litt sånn avventende om jeg skal lese denne boken eller ikke. Tok den med hjem fra "treffet" men er ikke sikker på om boken er noe for meg.
Jeg har nemlig ikke lest, eller vært innom bloggen hennes. Synes du man bør gjøre det før man leser boka?
Eg er enig i mykje av det du seier her. Har lese boka sjølv, og likte ho kjempegodt. Det er veldig interessant å sjå ei anna side av Linnéa enn kva ho har gitt oss gjennom bloggen sin. Det er meir ein sjølvbiografi/ei dagbok enn ein roman, men eg tykkjer dette formatet fungarar bra.
@Ingalill: Eg synest denne brytninga mellom isolasjon og ekshibisjonisme (godt ordval!) er tydeleg i boka og, og eg har eit avsnitt om akkurat dette i det innlegget eg driv og jobbar med. Sjølvframstillinga er i stor grad den same i boka som i bloggen, men i boka framstår ho som litt ærlegare. Eg synest ikkje du skal vere redd for at biletet ditt av henne skal bli øydelagt.
@Karete: Eg tenker at det ville vore veldig spennande å høyrd kva du synest om boka, utan å ha lese bloggen først. Eg lurer på om eg likte boka, fordi eg følte eg kjende Linnéa frå før, eller om eg likte boka.
Bra omtale! Jeg har nettopp fullført BIOGRAFIEN selv. Som deg reagerte jeg på at den er 'sjangert' som romanen og ikke en dokumentar eller biografi. Hovedsakelig vil jeg kalle det en dokumentar da det er nært opp til en dagbok..men det er meg og jeg har ikke peiling på det meste :-D
Post a Comment