NRK skriver: Bokbloggerne tar igjen anmelderme

Det er tittelen på en artikkel publisert på NRK litteratur i dag, og hvor undertegnede er en av dem som er intervjuet. Først vil jeg understreke at jeg kun har svart på noen enkle standardspørsmål jeg ble tilsendt på epost, jeg har ikke svart på det som trekkes frem i artikkelen som sådan da jeg ikke har blitt forelagt dette, og ikke har gitt uttrykk for noen mening om den saken.

Jeg synes det er bra at det settes søkelys på bokblogging, men jeg synes også at mange av svarene vitner om en dårlig kjennskap til norske bokbloggere, og jeg tror ikke de som er intervjuet kan ha lest så mange bokblogger. Jeg skal ta for meg noe av dette her.

Bokbloggere er for det første ikke noen homogen gruppe, og det er store forskjeller på hvordan bokbloggere skriver om en bok, hva de legger vekt på og hvordan de driver bloggen sin. Noen skriver korte omtaler, andre lange avhandlinger. Dette kommer jeg tilbake til. Jeg vil ta for meg noen av påstandene i artikkelen:
Kristine Isaksen, leder for arbeidsutvalget for Seksjon for litteratur i Norsk kritikerlag, mener at det er viktig med profesjonelle litteraturkritikere som har ryggen fri, og ikke er bundet av noen forlags interesser. (...)de som leser anmeldelser kan være sikre på at de som har skrevet dem ikke har en interesse i å selge eller markedsføre bøkene som er anmeldt.
Her insinueres det at bokbloggere har skjulte bindinger til forlag, og har en interesse av å selge og markedsføre bøker. Nå kan jeg naturligvis ikke stå inne for alt det andre bokbloggere gjør på sine blogger, men mitt inntrykk så langt er at dette er veldig galt. Jeg driver i hvert fall Bokelskerinnen etter journalistiske retningslinjer, og jeg anmelder aldri en bok her dersom jeg kjenner forfatteren personlig. Jeg har heller ingen avtaler med forlag som gjør at jeg har noen interesse av å være annet enn ærlig i mine omtaler her inne på bloggen.Jeg får ingen penger av noen for bokbloggingen min, og det ønsker jeg naturligvis ikke å motta heller. Etterettelighet og integritet er veldig viktig for meg.

Isaken siteres videre:
Hun tenker at bokbloggerne fyller et tomrom i den norske litteraturkritikken – for eksempel når det gjelder romanseriebøker og typiske dameromaner. – Bloggene er ofte lite selvhøytidlige, umiddelbare, morsomme, raske på labben, og omtaler "høyt og lavt" – som på nevnte bokhoran.se. De er underholdende å lese - ofte litt magasinaktige og løs i snippen – og bidrar på sin måte inn i den litterære samtalen. Isaksen mener bloggerne som omtaler serieromaner for å få gratis bøker, ikke bidrar så mye. – De har ingen ambisjoner om å kvalitetsvurdere dem, slik som jeg har når jeg anmelder, sier hun.
Noen bloggere har en mer personlig stil når de skriver, og det er riktig at de kan være litt lite selvhøytidelige. Det synes jeg er veldig fint. Jeg har dog ikke et inntrykk av at det er en overvekt av blogganmeldelser om dameromaner. Det er en utrolig stor spennvidde i det som skrives på bloggene. Nå for tiden er det mange norske bokbloggere som blogger om de nominerte til Bookerprisen, sjekk for eksempel ut bloggene Har du Lest, Den har jeg lest, Migrating Coconuts og My first, My last, My Everything. Det skrives også mye om klassikere, som her hos Lines bibliotek, eller om andre eldre bøker som her hos Knirk. 

Det er forsåvidt riktig at bokbloggere kan fylle et tomrom ved å blogge om bøker som ikke får så mye oppmerksomhet i tradisjonell presse, men dameromanene (et begrep jeg forøvrig ikke liker helt), får faktisk endel oppmerksomhet i pressen. Både i form av anmeldelser og intervjuer. Når det gjelder serieromaner, har jeg ikke inntrykk av at det er så mange bokbloggere som fokuserer på disse. Som serieromanforfatter selv er min opplevelse at de anmeldelsene jeg har fått i pressen av bøkene mine er mer basert på en foruinntatt holdning til sjangeren som sådan, og boken kvalitetsvurderes ikke ut fra den sjangeren den hører hjemme i, men blir sett i sammenheng med romaner i andre sjangere. På blogger og nettsider opplever jeg derimot at bøkene jeg skriver blir tatt på alvor innenfor den sjangeren de er skrevet i, og de blir kvalitetsvurdert. Jeg vil særlig trekke frem Tone fra Tones bokside som gjør en fenomenal jobb på dette feltet. Jeg har hentet mye konstruktiv kritikk på egne bøker hos henne.

 Anne Cathrine Straume er også intervjuet: 
Litteraturkritiker Anne Cathrine Straume mener det kan være et etisk problem at bloggere ikke forholder seg til journalistiske retningslinjer.Det går for eksempel på at man ikke anmelder bøker av mennesker man kjenner personlig, og at man ikke selv har gevinst av å skrive positivt om en bok, sier Anne Cathrine Straume.
 Her syntes jeg det hadde vært fint om hun hadde kunnet komme med eksempler på bokbloggere som gjør dette, hvis ikke synes jeg det er ufint å insinuere at bokbloggerne har gevinster av å anmelde en bok, og at de ikke er uhildet slik jeg opplever at det gjøres gang på gang i denne artikkelen. Jeg opplever mange av de bokbloggerne jeg kjenner som mennesker med mye integritet, og som ikke lar seg kjøpe. De anmelder ikke bøker av folk de kjenner personlig, og jeg kjenner heller ikke til eksempler hvor man er blitt tilbudt noen form for gevinst ved å blogge positivt om en bok. Forlagene legger ingen føringer på bloggomtalene, og du finner også ganske mye slakt her.

Mer fra Straume:
Det som eventuelt kan bli problematisk, er om leserne tror de får en uhildet litteraturkritikk. Bokomtalene i bloggene er ofte ”con amore” – dette er lesere som skriver om en bok de har likt godt og vil anbefale.

Dette viser også at Straume ikke har lest så mange bokblogger hvis dette er inntrykket hun sitter igjen med. Du finner slettes ikke bare de helt positive omtalene på bokblogger, du finner også mye slakt rundt omkring. Jeg er ærlig når jeg skriver om en bok, og jeg slakter den om jeg mener den er dårlig.  Jeg ser heller ikke hvorfor en bokblogger ikke skal kunne være like uhildet som en kritiker. Man blir ikke automatisk mer uhildet fordi man har en tittel som profesjonell bokanmelder. Det handler mye om personlig integritet, og det finner man også hos mange bloggere. Jeg forsøker i hvert fall å etterstrebe integritet når jeg skriver om bøker her inne.

Marta Norheim er også sitert i saken: 
- Forlagene siterer ofte begeistret kritikker på bokomslaget. Dersom bloggere slipper til her, har skruen gått rundt en gang til i systemet, spesielt dersom det er bloggere som får gratiseksemplarer av forlagene mot å skrive positive ting, eller viss bloggerne på andre måtar er i litt for nær kontakt med forlaget. Det er en gråsone her. Det hadde vært ryddig hvis bloggerne oppga hvilken status de har i forhold til forlaget, slik at ikke bøker får masse godord som blir oppfatta som kritikk men som i realiteten er reklame betalt av forlaget.
Forlagene sender ikke ut anmeldereksemplarer til bokbloggere for at de skal skrive positive ting om boken i retur. Mange bokbloggere foretrekker å be om anmeldereksemplarer selv, fremfor å få dem ubedt tilsendt, og de har ingen interesse av å være annet enn ærlige når de skriver om en bok. Igjen, jeg kjenner ikke alle bokbloggere personlig og deres motiver, jeg kan kun snakke for meg selv og de jeg kjenner godt, og i disse tilfellene vet jeg at hverken jeg eller dem får noen som helst betaling for å skrive om en bok, og det ligger heller ingen føringer på at boken skal omtales i positive ordelag. De fleste er ryddige og oppgir når de har fått boken tilsendt av et forlag, noen andre bindinger enn dette opplever jeg ikke at det finnes. Hvis det mot formodning skulle gjøre det, håper jeg at det kommer frem i lyset.

Jeg synes også det er synd at bokbloggere og kritikere nok en gang skal settes opp mot hverandre, som om det ene nødvendigvis skal utelukke det andre. Vi trenger profesjonelle litteraturkritikere, og jeg synes det er viktig at media setter av plass til litteraturkritikken i sine spalter. Jeg mener også at vi trenger bokbloggere. I de tabloide publikasjonene synes jeg ofte at litteraturkritikken er svært overfladisk, og ikke går dypt nok inn på boken - det er det sjelden plass til. På bokblogger derimot har man plassen og anledningen til å gå enda mer i dybden på en bok, her vil jeg for eksempel trekke frem Bokmerker.org og Lines bibliotek som gode eksempler på dette.  Jeg synes også det kan være verdt å nevne Jeg leser, som en blogger som evner å skrive godt om bøker. Dette er også eksempler på at bokbloggere kan skrive vel så godt om en bok som det profesjonelle kritikere kan. Bokbloggere kan også trekke frem bøker som ikke får så mye omtale i pressen, som debutanter og titler innen barne - og ungdomslitteraturen, for å nevne noen.

Jeg er helt enig i at det er viktig at man tar seg tid til å begrunne hvorfor man liker eller ikke liker en bok, og det har den siste tiden også pågått en debatt innad i bokbloggermiljøet rundt dette med kvaliteten på det vi driver med.  Les gjerne mitt innlegg i etterkant av bokbloggertreffet her, og Knirks samleside for innlegg her. Det er klart at vi som bokblogger har et ansvar for det vi driver med, og at det er viktig at man er gjennomtenkt når man opererer ute på internett hvor alle kan lese det man skriver. Det er viktig at man tar vare på sin egen integritet, og at man ofte reflekterer rundt det man driver med, og sine egne tekster. Men det at man er bokblogger betyr ikke automatisk at man ikke kan skrive godt og interessant om bøker, ei heller at man ikke har integritet.


Labels: ,