Kristine Isaksen, leder for arbeidsutvalget for Seksjon for litteratur i Norsk kritikerlag, mener at det er viktig med profesjonelle litteraturkritikere som har ryggen fri, og ikke er bundet av noen forlags interesser. (...)de som leser anmeldelser kan være sikre på at de som har skrevet dem ikke har en interesse i å selge eller markedsføre bøkene som er anmeldt.Her insinueres det at bokbloggere har skjulte bindinger til forlag, og har en interesse av å selge og markedsføre bøker. Nå kan jeg naturligvis ikke stå inne for alt det andre bokbloggere gjør på sine blogger, men mitt inntrykk så langt er at dette er veldig galt. Jeg driver i hvert fall Bokelskerinnen etter journalistiske retningslinjer, og jeg anmelder aldri en bok her dersom jeg kjenner forfatteren personlig. Jeg har heller ingen avtaler med forlag som gjør at jeg har noen interesse av å være annet enn ærlig i mine omtaler her inne på bloggen.Jeg får ingen penger av noen for bokbloggingen min, og det ønsker jeg naturligvis ikke å motta heller. Etterettelighet og integritet er veldig viktig for meg.
Hun tenker at bokbloggerne fyller et tomrom i den norske litteraturkritikken – for eksempel når det gjelder romanseriebøker og typiske dameromaner. – Bloggene er ofte lite selvhøytidlige, umiddelbare, morsomme, raske på labben, og omtaler "høyt og lavt" – som på nevnte bokhoran.se. De er underholdende å lese - ofte litt magasinaktige og løs i snippen – og bidrar på sin måte inn i den litterære samtalen. Isaksen mener bloggerne som omtaler serieromaner for å få gratis bøker, ikke bidrar så mye. – De har ingen ambisjoner om å kvalitetsvurdere dem, slik som jeg har når jeg anmelder, sier hun.Noen bloggere har en mer personlig stil når de skriver, og det er riktig at de kan være litt lite selvhøytidelige. Det synes jeg er veldig fint. Jeg har dog ikke et inntrykk av at det er en overvekt av blogganmeldelser om dameromaner. Det er en utrolig stor spennvidde i det som skrives på bloggene. Nå for tiden er det mange norske bokbloggere som blogger om de nominerte til Bookerprisen, sjekk for eksempel ut bloggene Har du Lest, Den har jeg lest, Migrating Coconuts og My first, My last, My Everything. Det skrives også mye om klassikere, som her hos Lines bibliotek, eller om andre eldre bøker som her hos Knirk.
Litteraturkritiker Anne Cathrine Straume mener det kan være et etisk problem at bloggere ikke forholder seg til journalistiske retningslinjer.Det går for eksempel på at man ikke anmelder bøker av mennesker man kjenner personlig, og at man ikke selv har gevinst av å skrive positivt om en bok, sier Anne Cathrine Straume.Her syntes jeg det hadde vært fint om hun hadde kunnet komme med eksempler på bokbloggere som gjør dette, hvis ikke synes jeg det er ufint å insinuere at bokbloggerne har gevinster av å anmelde en bok, og at de ikke er uhildet slik jeg opplever at det gjøres gang på gang i denne artikkelen. Jeg opplever mange av de bokbloggerne jeg kjenner som mennesker med mye integritet, og som ikke lar seg kjøpe. De anmelder ikke bøker av folk de kjenner personlig, og jeg kjenner heller ikke til eksempler hvor man er blitt tilbudt noen form for gevinst ved å blogge positivt om en bok. Forlagene legger ingen føringer på bloggomtalene, og du finner også ganske mye slakt her.
Det som eventuelt kan bli problematisk, er om leserne tror de får en uhildet litteraturkritikk. Bokomtalene i bloggene er ofte ”con amore” – dette er lesere som skriver om en bok de har likt godt og vil anbefale.
- Forlagene siterer ofte begeistret kritikker på bokomslaget. Dersom bloggere slipper til her, har skruen gått rundt en gang til i systemet, spesielt dersom det er bloggere som får gratiseksemplarer av forlagene mot å skrive positive ting, eller viss bloggerne på andre måtar er i litt for nær kontakt med forlaget. Det er en gråsone her. Det hadde vært ryddig hvis bloggerne oppga hvilken status de har i forhold til forlaget, slik at ikke bøker får masse godord som blir oppfatta som kritikk men som i realiteten er reklame betalt av forlaget.Forlagene sender ikke ut anmeldereksemplarer til bokbloggere for at de skal skrive positive ting om boken i retur. Mange bokbloggere foretrekker å be om anmeldereksemplarer selv, fremfor å få dem ubedt tilsendt, og de har ingen interesse av å være annet enn ærlige når de skriver om en bok. Igjen, jeg kjenner ikke alle bokbloggere personlig og deres motiver, jeg kan kun snakke for meg selv og de jeg kjenner godt, og i disse tilfellene vet jeg at hverken jeg eller dem får noen som helst betaling for å skrive om en bok, og det ligger heller ingen føringer på at boken skal omtales i positive ordelag. De fleste er ryddige og oppgir når de har fått boken tilsendt av et forlag, noen andre bindinger enn dette opplever jeg ikke at det finnes. Hvis det mot formodning skulle gjøre det, håper jeg at det kommer frem i lyset.
Labels: bokblogging, nrk