Bokelskerinnen intervjuer: Yrsa Sigurdardottir, Deon Meyer og Robert Wilson

I dag er jeg veldig glad for nok en gang å kunne ønske flere internasjonale krimstjerner velkommen til bloggen min:

Yrsa Sigurdardottir:

Foto: Kagge.no

Yrsa Sigurdardottir er utdannet sivilingeniør, og debuterte som barnebokforfatter i 1998. Hun fulgte opp med flere barnebøker de neste årene. I år 2000 vant hun IBBY - prisen, og i 2003 den islandske barnebokprisen. Men Yrsa ville ikke bare skrive barnebøker, og hun vendte seg mot et litt mørkere materiale. I 2005 kunne leserne så stifte bekjentskap med Det tredje tegnet. Her ble vi kjent med advokat Thora Gudmundsdottir. Boken er så langt oversatt til mer enn 30 språk. I 2006 kom neste bok om Thora: Den som graver en grav. Også denne boken er solgt til flere land. Aske ble utgitt i 2007, og i 2008 kom The Day is Dark. Look at me kom i 2009, og i 2010 solgte hun over 16.000 eksemplarer av sin nyeste roman Jeg vet hvem du er den første uken boken var i salg på Island.

Norske lesere kan stifte bekjentskap med salgssuksessen denne våren. Jeg vet hvem du er er nå ute på norsk, og har fått svært god mottakelse blant norske anmeldere: 

Tre unge mennesker pusser opp et hus i det gamle fiskeværet Hesteyri i Jökulsfjörður på nordvestkysten av Island. Vinteren er i anmarsj og de begynner å ane at de ikke er alene i det forlatte været. Samtidig blir en ung lege Ísafjörður dratt inn i etterforskningen av et selvmord. Avdøde er en eldre kvinne som ser ut til å ha vært besatt av legens sønn, som ble borte tre år tidligere - og fremdeles er forsvunnet.

Hva er den viktigste grunnen til at norske lesere skal plukke opp Jeg vet hvem du er?

Tilbakemeldingene jeg har fått fra lesere både i Island og i Tyskland  har vært ekstremt positive, og folk mener at boken er veldig skummel og vanskelig å legge fra seg. Dette gjør meg veldig glad siden det er akkurat det jeg forsøkte å få til da jeg skrev boken. I boken fortelles det to ulike historier fordelt på ulike kapitler. Den ene historien er en krimhistorie, og den andre er en thriller. En typisk krimfortelling beveger seg fra at det har skjedd noe fælt til en løsning, mens en thriller beveger seg fra et normalt platå til at noe fælt er i ferd med å skje.Jeg hadde lyst til å se hva som ville skje hvis disse to sjangerne ble kombinert, og jeg håpet at det ville føre til et høyt spenningsnivå gjennom hele boken, noe jeg har blitt fortalt at jeg har lykkes med.

Hvilke krimbøker anbefaler du å lese denne påsken?

I håp om at barn eller foreldre leser dette vil jeg anbefale Salamandergåten av Jørn Lier Horst, en bok skrevet for unge lesere. Jeg kjøpte den for å lese mens jeg var i Norge, slik at jeg kunne friske opp norskkunnskapene mine. Jeg følte meg ikke kapabel til å lese krim for voksne på norsk akkurat da. Jeg pleide også å skrive for barn, så jeg vet litt om hva som er bra og hva barn liker, og halvveis inn i boken kan jeg konstatere at dette er en god bok.

Du kan lese mer om Yrsa og bøkene hennes på hennes facebookside her.

Deon Meyer: 

Foto: Philippe Matsas/OPALE

Deon Meyer er født i Sør-Afrika. Etter endt førstegangstjeneste og studier, begynte han å arbeide som journalist. Han har også blant annet arbeidet som presserådgiver, innenfor markedsføring, med merkevarebygging og som web designer. Han skrev sin første bok da han var fjorten år, men fortsatte ikke på denne karriereveien før han hadde fylt tretti år. Da begynte han å skrive noveller for et magasin i Sør - Afrika, og i 1994 debuterte han med Wie met vuur speel. Han har skrevet en lang rekke bøker siden da, og bøkene hans er oversatt til 25 språk, selger svært godt og flere av dem skal etter hvert filmatiseres. Deon har også vunnet mange priser for sine verk.

Denne våren kommer det en ny roman av ham utgitt på norsk: Brennende spor. En bok som blant annet har fått karakteristikken "åndeløs lesefest" av Knut Faldbakken i VG.

Det er Lemmers første lov: Ikke bli involvert. Men når Emma le Roux ser på ham med bedende øyne og saken er god, kan lover brytes. Likevel ender han opp på en støvete landevei med en Smith & Wesson mot hodet. Overfallsmennene sparker ham, slår ham og stjeler pistolen. Han vil ha den tilbake. Han vil ha hevn.Samtidig forbereder islamske nettverk en terroraksjon under fotball-VM i Sør-Afrika. Aksjonen innebærer våpen- og diamantsmugling for å finansiere det hele. Det vil koste liv å stoppe den. Mange liv. Etterforsker Janina Mentz i President Intelligence Agency har en stor utfordring foran seg. Men vil etterforskningen overleve de interne maktforholdene i organisasjonen? Er det mer enn bare våpen som smugles? Og hvilken rolle spiller Lemmer og hans overfallsmenn?

Hva er den viktigste grunnen til at norske lesere skal plukke opp Brennende spor?

Forholdet mellom lesere og bøker - og hvorfor folk plukker opp ulike bøker - er altfor personlig og magisk til at jeg vil spøke med det. Videre vil en hver intelligent lesere øyeblikkelig forstå at ingen forfatter kan være objektiv i forhold til hennes eller hans verk, så uansett hva jeg svarer her vil svaret ikke inneholde noen kredibilitet. Og helt til slutt synes jeg helt ærlig at bøker bør snakke for seg selv.

Hvilke krimbøker anbefaler du å lese denne påsken?

En hvilken som helst bok i den eminente Ed McBains 87th Precinct - serie.

Du kan lese mer om Deon Meyer og bøkene hans på hans hjemmeside her.

Robert Wilson: 

Foto: Jerry Bauer

Robert Wilson er født i England, men bor i dag i Portugal. Hans far arbeidet i flyvåpenet, og familien flyttet mye i Roberts oppvekst. Han bodde blant annet flere år i Frankrike, men ble sendt tilbake til England for å studere videre der. Etter hvert gikk veien til Universitetet i Oxford, hvor han studerte Engelsk. Det var også her han bestemte seg for at han ville bli forfatter. Veien til forfatteryrket gikk via jobber innen shipping og markedsføring. I 1995 gjorde han sin debut med romanen Mørkets makter. Flere kritikerroste romaner fulgte. Norske lesere vil sikkert huske Et lite drap i Lisboa, som ble kjempepopulær da den utkom på norsk i 2002. Den blinde mannen i Sevilla, som kom i norsk språkdrakt året etter, ble av mange omtalt om årets påskekrim det året. De forsvunne hendene kom i 2005, De skjulte morderne i 2007 og i 2009 kom Blodets bånd. Gyldendal har også gitt ut fire andre bøker av Robert.

Denne våren er Robert aktuell med Den største straffen på norsk. Boken lanseres på norsk før den utgis på engelsk, og også i år har flere anmeldere trukket frem en Robert Wilson - utgivelse som en av de beste krimbøkene man kan velge seg til påskeferien:

Alyshia D'Cruz lever et perfekt liv i London. Hun er 25 år gammel, blendende vakker – og datteren til en av Indias rikeste menn, mangemilliardæren Francisco D'Cruz, og den britiske forleggeren Isabel Marks. Så blir hun bortført. Francisco D'Cruz insisterer på at forhandlingene med gisseltakerne, representert ved den mystiske Jordan, skal ledes av Charles Boxer, tidligere militær og mordetterforsker, nå privat ekspert på gisseltakere og bortføringer. Dersom politiet blir blandet inn, betyr det den sikre død for Alyshia. Men saken er for stor, og snart er The Metropolitan Police hemmelig involvert. Saken blir ikke enklere da Dan og Skin, de to muskelmennene som ble hyret til å bortføre Alyshia, bestemmer seg for å kidnappe henne – en gang til.

Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Den største straffen?

Først og fremst fordi det er en veldig god historie. En veldig vakker og priviligert ung kvinne, datteren av en indisk billionær, blir kidnappet i London. Men det er noen merkelige aspekter ved denne kidnappingen. Gjengen som har kidnappet henne kontakter ikke foreldrene umiddelbart, men venter på at moren skal ringe først. Når hun gjør det kommer de ikke med noen krav, hverken økonomiske eller andre. Kidnapperne virker ikke innstilt på å trekke ut informasjon fra sitt offer, informasjon som vil kunne gjøre det lettere for dem å sikre seg høyest mulig sum på løsepengene, de er mer intereressert i å la henne gjennomgå tøffe psykologiske prøvelser.

Helten i historien er en kidnappingskonsulent, en eks - militær og en tidligere politimann kalt Charles Boxer. Han arbeider nå frilans etter at han akkurat har forlatt jobben sin i et privat sikkerhetsselskap i London, som har ført forhandlinger i 70 prosent av kidnappingssakene på verdensbasis, for å kunne tilbringe mer tid sammen med sin rebelske datter. Han har også nylig etablert en veldedig stiftelse som skal arbeide for å finne savnede personer, denne stiftelsen finansierer han ved å tilby spesielle tjenester til klientene i kidnappingssakene.

Charles Boxer er en plaget mann, noe som stammer fra at hans far forsvant under mystiske omstendigheter da Boxer bare var syv år gammel. Forsvinning har ført til en sårbarhet hos Boxer som gjør at han gjerne vil hjelpe andre, og teften hans er god, noe man kan se på hans tidligere jobber, men hans plagede sinn gjør ham også til en farlig og uforutsigbar person.

Så, ved siden av denne sterke historien og levende karakterer som drar leserne fra side til side, finnes det også endel moralske dilemmaer i boken, dilemmaer som karakterene opplever og som også leserne vil stifte bekjentskap med.  Når, om noen gang, er det akseptabelt med hevn?

Hvilke krimbøker anbefaler du å lese denne påsken?
Jeg har alltid vært interessert i forfattere som er unike, som produserer bøker jeg aldri kunne ha tenkt ut eller skrevet på egenhånd. Det er tre forfattere jeg vil anbefale til en hver leser som er fascinert av stil: Raymond Chandler, Elmore Leonard og James Ellory.

Du kan lese mer om Robert Wilson og bøkene hans på hans hjemmeside her.

Traileren til Insurgent er sluppet

I disse dager har jeg, som dere vet, krim og spenningsuker på bloggen og hovedfokuset skal ligge på den sjangeren, men jeg var bare nødt til å lage et innlegg om noe annet da jeg så at Harper Collins har sluppet boktraileren til Insurgent, oppfølgeren til Divergent (skrevet av Veronica Roth).

Hvis du ikke har lest Divergent, bør du kaste deg over boken, spesielt hvis du er en av dem som elsker Dødslekene av Suzanne Collins. Divergent er den eneste boken jeg har lest som klarer å gi meg noe av den samme intense leseopplevelsen som jeg hadde da jeg leste Dødslekene.

1. mai kommer Insurgent ut i butikkhyllene, og traileren får meg bare til å glede meg enda mer.

Edit: Det ser ut som om forlaget har fjernet traileren. Jeg oppdaterer med ny informasjon når de legger traileren ut igjen.

Bokelskerinnen intervjuer: Espen Holm

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Espen Holm velkommen til bloggen min:

Foto: Rolf M. Aagaard

Espen Holm bor på Kolbotn utenfor Oslo. Han er utdannet siviløkonom og arbeidet lenge innenfor næringslivet, blant annet som IT - direktør. Den travle hverdagen førte etter hvert til et ønske om å skifte karriere, og han utdannet seg i fortellerkunst ved Emerson Collage of Storytelling i London og hos Norsk Fortellerforum. I dag arbeider Espen som eventyrforteller på heltid. Han reiser rundt til barnehager, bibliotek, skoler og holder også foredrag for næringslivet.

Espen kom med sin første bok i 2005. Sakprosaboken Penga eller livet! handlet om hvordan man kunne bruke historiefortelling innenfor organisasjoner. I 2010 gjorde han sin skjønnlitterære debut med thrilleren Syk Pike. Denne våren er han aktuell med sin neste thriller: Kong Salomos sverd:

Handlingen i Kong Salomos sverd foregår i Midtøsten. En uforklarlige lidelse har rammet Israel, og dette fører til flere aborter og barn som blir født med misdannelser. Agent og soldat Zev Weissmann må forsøke å finne ut hva dette skyldes, en søken som skal bringe ham i kontakt med smugling og Gazas mørkere sider.

Her kan du blant annet lese om hvordan Espen fikk ideen til denne romanen, og hvilke andre bøker han anbefaler at du leser denne påsken:

Du er aktuell med Kong Salomos sverd. Hvordan fikk du ideen til boka, og hvor lenge arbeidet du med den?

Helt siden jeg var guttunge og gikk på Søndagsskole, der vi lærte om Moses, David og Goliat, steintavlene og Jonah som ble slukt av en hval, har Midtøsten interessert meg. Videre plager det meg å se hvordan de med mye våpen og penger tar land og vann fra dem som først bodde der. Eller som Amos Oz sier: «Hvorfor må en som ble mishandlet som liten, bli voldsforbryter som stor?»

Jeg skrev på Kong Salomos sverd i over tre år, boka kunne lett blitt på 1200 sider. Med heftig verbal fettsuging fikk jeg slanket den ned til 400. Jeg liker å tro at lesere foretrekker å tenke selv, leve seg inn i folks liv og dikte med. Sier jeg for mye, ødelegger jeg denne muligheten. Boka foregår jo i hodet på leseren, ikke sant?

Hva var det vanskeligste med Kong Salomos sverd, og hva er du mest fornøyd med?

Et takknemlig spørsmål, Elin. Jo, det vanskeligste var å ikke ta parti for Zev Weissmann eller Ghassan Bishara, de to hovedpersonene. Dette er unge menn, den ene soldat, den andre lege. Begge slåss for sin familie og sitt folk. Gang på gang måtte jeg minne meg selv om bakgrunnen for konflikten og at de er født inn i en tid der de neppe har annet valg en å fortsette som før. Eller?

Jeg liker avslutningen, de siste 50. Kunsten å lande en krim kunne jeg skrevet en hel roman om. Jeg vil at leseren skal sluke de siste sidene, lukke boka, legge den i fanget, puste ut og si til seg selv: «Puh. Ja. Sånn måtte det gå.» Du skal kjenne en slags renselse, få en følelse av at verden også kan gi mening i alt kaoset.

Hvorfor skal leserne plukke opp Kong Salomos sverd?

Vil du ha meg til å skryte av meg selv? Heldigvis har jeg Gyldendal og anmeldere til å snakke om sånt. De sier Kong Salomos Sverd er vanvittig spennende, måten den er skrevet på gir følelsen av at du er med i historien, du lider og ler med hovedpersonen og hans familie. Plukker du opp boka vil du også lære om bakgrunnen for konflikten mellom jøder og palestinere, uten at du egentlig er klar over at jeg forteller historie. Litt sånn som i Morgen i Jenin. Forskjellen er at i Kong Salomos Sverd står det personlige drama i forgrunnen, historien danner bakteppet. Vil du lese påskekrim, er det jo litt artig å kose seg med en boka fra Det hellige land.

Foruten din egen bok, hvilke krimbøker vil du anbefale denne påsken?

Godt spørsmål. Vi må bli flinkere til å sile og sortere i mylderet.
Tre forslag:
a) Forbrytelser av Ferdinand von Schirach falt jeg pladask for. Boka er skrevet uten forsøk på å manipulere leseren med øks, blod, naken kvinne og alt stæsjet krimforfattere stapper inn på sidene for å virke skumle. Dessuten befriende å lese annet enn svenskekrim og oversatt amerikansk. I Norge går vi glipp av mye god litteratur fordi vi tror Amerika og England er verden.

b) Elskede Poona av Kari Fossum er et lavmælt mesterverk av en roman. Lite action og rock and roll, dog medrivende om kjærlighet og forbrytelse.

c) Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij. I disse Utøya-tider, der vi har behov for å senke tempo og skuldre, puste ut og spørre: Hva skjedde? Og hvorfor? er boka om Raskolnikov et godt valg. Den er en langsom kriminalroman, en moderne forlagsredaktør ville kuttet og klippet på annenhver side. Nettopp på grunn av langsomheten mener jeg boka er bra, du reflekterer og får dyp innsikt i den gale mannens motiver og verdensbilde .

Hva skal du lese denne påsken?

Skal lese En glad gutt. Boka er en narkomans selvbiografi og samtidig et bilde på hvordan Norge har endret seg fra Bjørnson fortalte om Øivind og Marit for 150 år siden. I den nye versjonen dør Marit av en overdose og Øyvind er så hekta på kjemikalier at han sitter i limet mens verden ramler sammen rundt ham. Og det er sant.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Espen Holm. 

Kong Salomos Sverd har fått flere gode anmeldelser, Dagbladets anmelder kalte blant annet boken "imponerende".  Er du interessert i å lese mer om forfatteren og boken, kan du kikke på denne artikkelen i Østlandets Blad. Gyldendal har også pulisert et lite utdrag fra boken her. Silje har også delt et utdrag fra romanen her.

Vinnere av krimkonkurransen

Krimkonkurransen som jeg har hatt gående i disse første krimukene på bloggen min hadde innsendelsesfrist klokken 12.00 i dag, og jeg har nå trukket vinnerne. Hver deltaker fikk et tall i den rekkefølgen eposten ble sendt inn i, og så brukte jeg random.org for å finne vinnerne.

Og vinnerne ble ....

Mai Lene og Desiree

Gratulerer! Bøkene er ganske snart på vei til dere slik at dere kan kose dere med dem i påsken.


Tusen takk til alle som deltok i konkurransen og som kom med fine ord. Jeg håper dere har fått mange fine krimtips til påske her på bloggen. Krimukene er forøvrig ikke ferdig enda, det kommer flere saker med spennende forfattere de neste dagene.

Vil du ha ytterligere krimtips, har Dagbladet en fin artikkel her. I onsdagens utgave av Aftenposten var det også flere sider med krimtips blant årets utgivelser og Side2 har også laget en artikkel med krimtips.

Ordknuseren har laget en liste med krimtips her, og hvis du besøker Anettes boktema kan du se en oversikt over hva ulike bokbloggere skal lese i påsken. Mange fine tips å hente der også.

Bokelskerinnen intervjuer: Knut A. Braa

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Knut A. Braa velkommen til bloggen min:

Foto: Lasse Berre

Knut A. Braa vokste opp på Heimdal utenfor Trondheim. Etter endt førstegangstjeneste, bar det avgårde til Libanon hvor han skulle tjenestegjøre som FN - soldat. Dette var tidlig på 1980 - tallet, på den tiden urolighetene der nede var store. Opplevelsene i Libanon gjorde et dypt inntrykk på unge Knut.

Han utdannet seg senere som ingeniør og økonom,  og fikk seg jobb innen reklamebransjen hvor han også arbeider i dag. Fantasien hans har alltid vært frodig, men da han debuterte første gang var det innenfor dokumentarsjangeren med boken Den lange veien hjem i 2001. Her skriver han om sine opplevelser i Libanon. Boken skapte stor debatt i forsvaret. Knut hadde mer på hjertet, og i 2003 gjorde han sin skjønnlitterære debut med Delete. Her møtte leserne for første gang etterretningsoffiseren Tom Falck. Knut fulgte opp debuten med Dreamland.com i 2004, og i 2008 kom Endgame. I 2009 kom Fastball, og i 2010 Aftermath, hvor han kommer med en alternativ løsning på Orderud - drapene.

Denne våren er Knut A. Braa aktuell med en ny roman med Tom Falck i hovedrollen: Den fjerde tjeneste:

I Den fjerde tjeneste må Tom Falck lete  etter en FSK - soldat som er kidnappet i Afghanistan. Hendelsen har tilsynelatende sammenheng med en korrupsjonssak i Norge og en hendelse i 1996. Det skal bli nok en farlig sak for Tom Falck.

Her kan du blant annet lese om hvordan Knut fikk ideen til denne boken, og hva han skal lese i påsken:


Du er aktuell med ny bok denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Alle mine bøker fødes i slutten av den foregående. Med det mener jeg at research jeg gjør i forbindelse med forrige prosjekt skaper nye interessante innfallsvinkler som fortjener en bok. Jeg har jo lenge jobbet med å titte våre maktgavere og hemmelige tjenester i kortene, og en masse graving i arkiver og tekster gjorde at plottet til Den fjerde tjeneste ble født.

Arbeidet med en bok kan ta opptil to år.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Det vanskeligste er som alltid å begrense informajonen som jeg føler bør med. Å holde tråden og få på plass alle elementene er en jobbig affære. Men noen ganger går skriving lett, og andre ganger lurer jeg på hvorfor jeg begynte med dette.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

Jeg skriver virkelighetsnære thrillere, som har vist seg å være veldig aktuelle. Jeg prøver å skrive inforlivent om mennesker og miljøer. Det er viktig å få frem at mine bøker egentlig ikke handler om store internasjonale hendelser og aller minst militære ting. Jeg skriver om banditter og helter, kjærliget og følelser. Macho imaget bøkene mine har fått er litt feil. Jeg burde ha noe å tilby alle. Mitt ønske er å gi noen timers spennende lesing. Og kanskje folk er litt klokere også, etterpå.

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

Paul Temples bøker fra Australia, Mørk kyst og Lapidus Stockholm triologi anbefales. Og ikke minst: Lars Mytting: Vårofferet. (Mannen som skrev Hel ved) Hans andre bøker er knallgode.

Hva skal du selv lese denne påsken?

Jeg ligger etter på lesing av bøker. Men Jan-Sverre Syvertsens Barnevakten, gleder jeg meg til. Jan Mehlum: Straffen er også noe jeg kommer til å lese. Liza Marklunds siste leses alltid.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Knut A. Braa. 

Hvis du vil vite mer om Knut og bøkene hans, kan du besøke hans innholdsrike hjemmeside her. Den fjerde tjeneste har fått flere fine anmeldelser, en anmelder trekker sågar linjene til John Le Carré.

Bokelskerinnen intervjuer: Jaran Dammann

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Jaran Dammann velkommen til bloggen min:

Foto: Aschehoug.no

Jaran Dammann er fra Oslo, og er utdannet som tømrer og økonom. Han jobber i dag som logistikksjef i selskapet Baneservice. Jaran har tidligere skrevet flere humorbøker, hvor han sammen med Petter Ruden blant annet har tatt for seg trykkfeil i norske aviser. Levende torsk i skiver var den første boken, og den kom i 2005. Senere fulgte Vi har pissa i frysern, Frittgående egg, Vi er plutselig tilbake og Flådd av frisøren.

Denne våren beveger Jaran seg inn i et noe mørkere terreng. Han debuterer skjønnlitterært som krimforfatter med boken Mørkets ansikt. 

Mørkets ansikt karakteriseres som en grøssende bygdekrim. Byggmester Jørgen Haug befinner seg i Valdres, hvor han forsøker å få tankene vekk fra skilsmissen han nettopp har vært igjennom og setter opp en hytte. Bygdefolket er ikke spesielt blide for hyttebyggingen, og snart forsvinner en av håndverkerne...

Her kan du blant annet lese om hvordan Jaran Dammann fikk ideen til denne boken, og hvilke andre bøker han anbefaler at du leser denne påsken:

Du er aktuell med ny bok denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Ideen til boka kom en høst da jeg bodde på en hytte i nærheten av Fagernes – det samme fjellområdet som jeg har lagt handlingen til. En ettermiddag gikk jeg tur innover en øde kjerrevei. Det var i ferd med å skumre og det svevde vektløse tåketunger mellom trærne. Helt innerst i veien holdt en enslig hyttebygger på grave i bakken. Hele settingen med den enslige mannen, den mørke skogen og tåken, var som tatt ut av en film. Jeg tenkte med en gang at fjellet og naturen ville vært en fin setting for en krim med psykologiske undertoner.

Det er rundt fem år siden jeg fikk skrev plottet. Ideen ble liggende ubrukt et par år før jeg kom i gang med skrivingen.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Det er et møysommelig arbeid å skrive en krim. Det er veldig mange faktadeler som må flettes inn i handlingen, og som ofte må tas opp igjen for å få alt til å gå opp. Det å få til dette puslespillet på en naturlig måte, uten at det går ut over driven i historien, er en utfordring. Likeledes er det selvfølgelig en utfordring å få tid å skrive. Med full jobb og barn krever det disiplin å få fullført et bokmanus.

Aller mest fornøyd er jeg med at boken nå endelig er ute i hyllene. At jeg har klart å fullføre prosjektet på en sånn måte at Aschehoug ville utgi manus. Når det gjelder selve handlingen er jeg nok mest fornøyd med stemningsbeskrivelsene oppe på fjellet, og hvordan jeg har fått frem redselen hyttebyggeren føler når han vikles inn i ting han ikke har kontroll over.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

I denne boken spiller vanlige personer hovedrollene, ikke politiet eller en etterforsker. I tillegg foregår handlingen hovedsakelig utenfor byen. På fjellet kan man i større grad spille på skiftningen i vær og årstider for å underbygge stemningen. Forhåpentlig gjør dette at boken skiller seg litt ut. Med fjellet som bakteppe bør denne boken også fungerer godt som påskekrim.

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

Jeg vil anbefale debutromanen til Ira Levin – Et kyss før døden. Selv om boken kom så langt tilbake som i 1941, og selv om forfatteren da bare var 22 år, oppleves handlingen som genial og annerledes – selv 70 år etter utgivelsen.

Hva skal du selv lese denne påsken?

Døden ved vann av Torkil Damhaug.


Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Jaran Dammann.

Du finner mer informasjon om Jaran og hans bøker på hans facebookside her. Du kan også lese et utdrag fra boken her. Du kan også lese om boken og forfatteren i dette intervjuet.

Dagens spørsmål: Hvilket forlag er det Jaran Dammann utgir Mørkets ansikt på?

Dette er det siste spørsmåler jeg stiller. Nå kan du sende inn svarene på alle spørsmålene i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og være med i trekningen av en pakke med krimbøker. Husk at du må sende inn før torsdag 29. mars klokken 12.00. Merk eposten med "Krimkonkurranse". To heldige vinnere får en bokpakke med 5 krimbøker hver. De andre spørsmålene finner du i de forutgående intervjuene. Det er til sammen 11 spørsmål. Det første ble stilt i intervjuet søndag 18. mars. Har du ikke sett alle spørsmålene? Trykk på tagen "krimuker 2012", da vil du finne alle intervjuene så langt. Les mer om det her.

Bokelskerinnen intervjuer: Marit Reiersgård Bredesen

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Marit Reiersgård Bredesen velkommen til bloggen min:

Foto: Rolf M. Aagaard

Marit Reiersgård Bredesen vokste opp i Lier utenfor Drammen, og bor i dag i Tranby. Hun har arbeidet som dekoratør, og jobber i dag som forfatter og ufaglært kokk.

Den kreative åren hennes har vært sterkt til stede lenge. Hun har i flere år skrevet noveller for ukebladene, i påskenummeret til Norsk Ukeblad kommer det en ny novelle fra hennes hånd. I 2006 fikk Marit også delta med noveller i antologiene Det er bare å lukke øya (Ungdomssignaler 2006) og Signaler. I 2007 ga hun ut sin egen roman, ungdomsboken Alt jeg ser er sant. Ungdomsromanen gjorde at hun ble nominert til Brakeprisen 2007, en lokal litteraturpris i Drammen. Hun var blant annet nominert sammen med Karin Fossum. I 2010 kom barneboken Valpen til Vilde.

Den våren er Marit klar med debut innen en ny sjanger, nemlig med en krimroman som har fått tittelen Stolpesnø: 

I Stolpesnø starter handlingen i Drammen i slutten av januar. Femåringen Oda forsvinner når hun er ute for å ake, og en kvinne blir funnet kvalt. Det er mange hemmeligheter som skjuler seg i den mørke årstiden, og Bitte Røed og Verner Jacobsen fra politiet får en vanskelig jobb med å nøste i sakene.

Her kan du blant annet lese om hvordan Marit fikk ideen til denne romanen, og hvem hun mener boken vil appellere til:

Du er aktuell med ny bok denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

I 2006 var det et voldsomt snøvær der jeg bor. Brøytekantene ble skyhøye, vi måkte til vi gikk i tuneller, og jeg fikk til slutt en uhyggelig fornemmelse av at det aldri mer kunne bli vår. Hver gang jeg sendte ungene ut i vintermørket for å leke var jeg redd for at de skulle fryse, at de skulle gå seg bort, eller ake ned på den trafikkerte veien. Kunne jeg bruke snøen til noe annet en irritasjon og engstelse? Hva om jeg lagde en historie med utgangspunkt i min egen frykt?

Siden den vinteren har det vært en årelang prosess med refusjoner og omskrivninger, lange perioder har manuset ligget på is, veien til utgivelse har vært omtrent som å kave seg gjennom dyp stolpesnø.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?
Den største utfordringen var å skru sammen et plott som ville være troverdig. Jeg tenker veldig visuelt og jeg hadde etter hvert mange løsrevne bilder av mennesker og ting de gjorde som jeg måtte få til å henge sammen. I tillegg måtte jeg lese mye om avhørsteknikker og gjøre research på politiarbeid.

Det jeg liker best å skrive, og som jeg også er mest fornøyd med, er beskrivelsene av menneskene. Jeg liker å titte inn, forbi fasaden, og inn i de små mørke bakrommene som vi mennesker liker å holde skjult.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?
Har du noen gang lurt på hva som gjør et menneske til morder? Kunne du selv under visse forhold ha drept? Lurer du i tillegg på hva som skjuler seg bak fasaden til naboene dine, bak frekke blikk til tøffe ungdommer, eller hvilke hemmeligheter har egentlig stødige politifolk? Hvis du vil lese en bok som er fri for bestialske utspekulerte drapsmetoder, og er mer interessert i å utfordre deg selv med disse spørsmålene, skal du lese Stolpesnø.

Jeg tror Stolpesnø kan appellere også til deg som vanligvis ikke er en dedikert krimelsker, og forhåpentligvis blir du glad i personene, inkludert morderen.

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?
Skygge av Karin Alvtegen, fordi du vil bli berørt av språket og menneskene.
Nattefokk av Johan Tehorin, fordi den er nydelig fortalt og deilig skummel.
Mannen på balkongen av Sjöwall og Wahlöö, fordi du vil bli overrasket over hvor moderne og helstøpt den gamle klassikeren er.

Hva skal du selv lese denne påsken?

Har planer om å lese masse i påsken og i bunken ligger: Usynlige hender av Stig Sæterbakken. Vinterstengt av Jørn Lier Horst, Si at du lyver av Silvia Henriksdottir, og krimnovellesamlingen Den skandinaviske gullrekka.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Marit Reiersgård Bredesen.

Mange har allerede vist interesse for Stolpesnø, i følge Lierposten er allerede førsteopplaget av boken utsolgt. Hvis du er nysgjerrig på romanen, finner du et utdrag fra boken her.  Beathe fra Beathes Bokhylle har skrevet om romanen her.


Dagens spørsmål: Hva er navnet på den fem år gamle piken som forsvinner i Stolpesnø?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer i morgen 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Bokelskerinnen intervjuer: Jan-Sverre Syvertsen

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Jan-Sverre Syvertsen velkommen til bloggen min:

Jan-Sverre Syvertsen er oppvokst på Ski utenfor Oslo, men bor i dag i Bærum. Jan-Sverre har studert teatervitenskap og sosialantropologi og har arbeidet mye med språk i sin karriere. Han har skrevet for Natt & Dag, og levert artikler til Morgenbladet.Han har vært tekstforfatter i et reklamebyrå, kommunikasjonsrådgiver i et pr-byrå og arbeidet som forlegger. Han har også vært forbundssekretær i Nordisk Kunstforbund. I dag arbeider han i kommunikasjonsbyrået Konstabel.

Jan-Sverre debuterte som forfatter i 2002 med kokeboka Slipp råvarene løs. I 2003 kom PES! En bok om dårlig tid og hvordan få mer av den gode og i 2004 Plan for en bedre verden, en bok om bistandsarbeid. Jan-Sverre drømte imidlertid ikke bare om å skrive sakprosa, og i 2006 gjorde han det mange kritikere kalte en brakdebut som kriminalforfatter med romanen Øyne blå. Boken ble også solgt til utlandet allerede før utgivelse i Norge. I boken ble leserne kjent med psykolog Sander Mørk og politikvinnen Lisa Lunde. I 2007 fulgte Jan-Sverre opp suksessen med Stillest vann og i 2008 kom Prikkedøden.

Denne våren er Jan-Sverre klar med ny krimbok som har fått tittelen Barnevakten:

I Barnevakten blir vi kjent med en helt ny hovedperson. Pål Berger er stjerneadvokaten som arbeider som dommer i Oslo Tingrett. Da Pål får i oppdrag å dømme i saken mot Herman Flink, som er tiltalt for overgrep mot barn, opplever han at barndoms minner kommer opp til overflaten igjen.

Her kan du blant annet lese om når Jan-Sverre fikk ideen til denne romanen, og hva han selv skal lese denne påsken:

Du er aktuell med ny bok denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Ideen kom for flere år siden og har ligget og ventet i en mappe på PC’en inntil jeg begynte å skrive i begynnelsen av 2011. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville skrive en bok som ikke handlet om Sander Mørk og Lisa Lunde fra de tre foregående bøkene, og laget i stedet forretningsadvokaten Pål Berger. Han slutter plutselig i firmaet der han jobber, starter som tingrettsdommer og må frikjenne en mann som har forgrepet seg på ham i barndommen, i den første saken han dømmer. Og akkurat den situasjonen var det jeg først så for meg, for mange år siden, da jeg fikk ideen til det som nå har blitt til Barnevakten.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Jeg tror jeg er mest fornøyd med selve plottet og intrigen, og håper en del av de som leser ikke klarer å forstå hvem gjerningsmannen er, før ganske sent i boken. Så synes jeg også det var gøy å blande mitt oppvekstmiljø på Ski med min yrkesbakgrunn fra næringslivet, og liker egentlig ganske godt vekslingen mellom dyre advokatkontorer og fine villaer, og det mer jordnære miljøet i Follo-området.

Det vanskeligste har rett og slett vært å få tid til å skrive den. I den siste fasen reiste jeg ned til familien min i Wien og skrev i 10 dager sammenhengende, 12 timer hver dag. Da kom jeg i mål.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

Fordi historien er god, menneskene engasjerer og intrigen overrasker, språket irritere neppe noen og leseren får et lite innblikk i en del av næringsliv og politikk som det ikke står så mye om i avisene.

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

Hvis jeg skal anbefale en bok akkurat nå, så blir det Forbrytelser av Ferdinand von Schirach. Han er forsvarsadvokat fra Berlin og skriver om sakene sine med en fantastisk innlevelse og medfølelse. Jeg har nettopp lest den neste, Skyld, som ikke var i nærheten av å være like god, så som bok nummer to vil jeg anbefale den siste av Birger Baug som jeg ikke har rukket å lese selv enda.

Hva skal du selv lese denne påsken?

Hvis jeg kommer igjennom to bøker i påsken, innimellom tre barn og litt jobbing, så blir det The Darlings av Christina Alger og The Map and the Territory av Michel Houellebecq.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Jan-Sverre Syvertsen.

Jan-Sverre Syvertsen skriver en egen blogg som du finner her, og han er også tilstede på twitter.Vil du ha en liten smakebit på Barnevakten, finner du en her.

Dagens spørsmål: Hvilket yrke har hovedpersonen i Jan-Sverre Syvertsens nyeste roman? 


Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Bokelskerinnen intervjuer: Sonja Holterman

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Sonja Holterman velkommen til bloggen min:

Sonja Holterman er født i Harstad, men vokste opp i Sandnes. I 1997 ble hun uteksaminert som radiojournalist ved Høgskolen i Volda. Sonja har også studert kriminologi, sosiologi og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Etter endt utdannelse var ikke veien inn i mediene lang, og hun har arbeidet som reporter i Dagsrevyen og Redaksjonen 21 på NRK samt vært nyhetsoppleser i NRK Dagsnytt. Sonja har også arbeidet som kriminaljournalist i Dagbladet, og er i dag ansatt som journalist i fagbladet Utdanning.

Denne våren debuterte Sonja også litterært med krimromanen Presteskapet:

Presteskapet innledes med at likestillingsombudet i Oslo blir drept. Snart blir også en ung kvinne bortført og drept. Journalist Ira Torgrimsson blir satt på saken, og hun oppdager snart at mordene kan ha sammenheng med hekseprosessene på 1600-tallet.

Her kan du blant annet lese om hvordan Sonja fikk ideen til denne boken, og hun gir en liten "teaser" på hva den neste boken om Ira Torgrimsson skal handle om:

Du er aktuell med ny bok denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Jeg fikk ideen da jeg jobbet som nyhetsjournalist i Dagbladet. Jeg laget en serie om menn som kjemper om omsorgen for barna sine. Det å snakke med disse mennene og se hvor fortvila de er, gjorde meg ganske opprørt. I boka prøver jeg å vise hvor vondt det er å ikke få se eller være med barna sine. I tillegg har jeg siden historietimene på skolen vært opptatt av hekseprosessene i middelalderen. Ideen om å slå sammen de to temaene og skrive om en ekte moderne hekseprosess kom litt etter litt, og da jeg var i svangerskapspermisjon og trillet vogn time etter time, tenkte jeg ut hele plottet.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Det vanskeligste var å få manuset tilbake fra redaktøren med beskjed om å skrive om nesten alt!! Første utkast var vinglete i forhold til synsvinkel og derfor forvirrende lesing. Dette var jula for litt over ett år siden. Det var en travel jul!

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

Den er spennende. Det er tilbakemeldingen jeg har fått fra lesere og anmeldere :) I tillegg har jeg fått tilbakemeldinger fra lesere om at boka viser gråtonene. Jeg har tid og sider på å vise motivet og fortvilelsen som ligger bak en kriminell handling. Også er det jo hekseprosessen da. Også kan man lære litt om middelalderen og heksa Johanne Pedersdatter!

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

Islandske Arnaldur Indridason kommer eller er kanskje allerede ute med en ny bok! Han skriver spennende og underholdende krim. Til de tøffeste vil jeg anbefale Lobotomisten av Sæther. Den skal jeg prøve meg på!

Hva skal du selv lese denne påsken?

Lobotomisten. Mer enn det vet jeg ikke om jeg rekker. Jeg skriver på min neste bok om krimjournalist Ira Torgrimsson nå. Denne gangen går motivet tilbake til verdenskrig og NS og tyskerbarna.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Sonja Holterman.

Jeg har alt lest og likt Presteskapet, og hva jeg syntes om boken finner du ut her. Du kan også bli mer kjent med Sonja i dette intervjuet i Akers Avis Groruddalen.

Dagens spørsmål: Hvor jobbet Sonja Holterman da hun fikk ideen til Presteskapet?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Bokelskerinnen intervjuer: Lars Kepler, Bødker & Bruun, Lee Child og Peter Temple

I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske flere internasjonale krimstjerner velkommen til bloggen min.

Lars Kepler:

Foto: Anna-Lena Ahlström

Bak pseudonymet Lars Kepler finner vi ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril. Begge har hatt egne forfatterkarrierer før de begynte å skrive sammen. Alexandra arbeidet lenge i tilknytning til flere teater, og har en doktorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Stockholm. Hun debuterte i 2003 med romanen Stjärneborg, første boken i en trilogi. Nummer to, Birgitta og Katarina kom i 2006 og i 2009 utkom Mäster. Alexander har skrevet en lang rekke teaterstykker. Hans romandebut skjedde i 1989 med Den äkta kvinnan, og han har skrevet tilsammen ni romaner på egen hånd.

Ekteparet debuterte som forfatterduo i 2009 med Hypnotisøren. De ønsket å forbli anonyme, men en svensk avis klarte til slutt å finne ut hvem som skjulte seg bak navnet Lars Kepler. Hypnotisøren ble en stor suksess, og i 2010 kom oppfølgeren Paganinikontrakten. Dette året er ekteparet aktuelle med Ildvitnet. Bøkene deres selger i store opplag og er oversatt til en lang rekke språk.

Et uhyggelig mord skjer på en institusjon for «vanskelige» tenåringsjenter. Ingen har sett noe. Ingen vil fortelle noe. Sporene fører Joonna Linna i retning av Vicky, som forsvant samme natt som mordet. Samtidig ringer det spiritistiske mediet Flora Hansen til politiet. Først vil hun ha penger for å snakke, snart ber hun dem bare desperat om å lytte.

Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Ildvitnet?

Vi tycker själva att Eldvittnet är en mycket originell och spännande thriller med många vändpunkter. En berg- och dalbana som börjar på en institution för omhändertagna flickor med destruktivt beteende där en av de intagna hittas mördad på sängen i isoleringsrummet med båda händerna för ansiktet.

Vad vi strävar efter är att få läsarens hjärtan ska slå lika snabbt som våra när vi sitter och skriver. Eldvittnet är vår bästa krimibok hittills. Dessutom kommer man för första gången mycket nära vår kriminalkommissarie Joona Linna och får veta vad det är för fruktansvärd hemlighet som han gömt i sitt förflutna.

Hvilke krimbøker anbefaler dere å lese denne påsken? 

Många! Det finns så många bra! Både nya och gamla. Vi gillar att läsa olika sorters krimböcker, även om de inte alls påminner om våra. Belinda Bauer, Åsa Larsson, Chris Tvedt, Sören och Lotte Hammer, Georges Simenon, Arthur Conan Doyle, Friedrich Dürrenmatt, Dennis Lehane och varför inte William Peter BlattysExorcisten. 

Du kan lese mer om forfatterekteparet og bøkene deres på deres hjemmeside her.

Bødker & Bruun:

Foto: Bødker & Bruuns hjemmeside

Karen Vad Bruun og Benni Bødker utkommer med sin første bok på norsk denne våren. Karen og Benni har jobbet med litteratur en god stund. Hun som litterær agent, og han som forfatter av flere barne - og ungdomsbøker samt sakprosa om kriminallitteraturen. Bennis barnebøker utgis av Gyldendal i Norge, og han er i følge forlagets hjemmesider en av de mest populære forfatterne som skriver bøker for barn i småskolen her i landet.

Karen hadde tidligere arbeidet sammen med Benni, og det var også hun som fikk ideen om at de burde skrive en krim sammen. I 2011 kom boken Blod vil ha blod ut på dansk, og den solgte veldig godt. Rettighetene er også solgt til flere land. Bok nummer to i serien om knokkeleksperten Linnea Kirkegaard utkom på dansk denne måneden, og heter Før døden lukker mine øjne.

Benrester fra et menneske blir funnet ved en fjord i Danmark. Linnea Kirkegaard arbeider som rettsantropolog i politiet og blir koblet på saken. Hun skal forsøke å rekonstruere den døde slik at liket kan identifiseres. Etterforskningen peker i mange retninger, Danmarks engasjement i krigene i Afghanistan og Irak peker seg ut som et spor. Så skjer et nytt drap.

Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Blod vil ha blod?

Vi var fra begyndelsen enige om, at den mest bedste krimi er den, som både er thriller og underholdning, men som også handler om noget vigtigt og samtidig. Så i Blod vil ha blod introducerer vi knogleeksperten Linnea Kirkegaard, som både er med til at afdække internationale massegrave, men som også assisterer politiet i vigtige mordsager. Og rundt om hende et ikke mindre vigtigt persongalleri bestående af en amerikansk lejemorder, en britisk bagmand og en skadet dansk soldat fra krigen i Irak.

Hvilke krimbøker anbefaler dere å lese denne påsken?
Leif GW Persson: Den døende detektiven og Dorph/Pasternak: Avgrunnens rand. Persson er altid umulig at sætte i bås. Skriver han dokumentariske politiromaner eller er det hele satire? Men at han er en af Nordens bedste krimiforfattere er hævet over al tvivl. Og Dorph/Pasternak er et af de bedste krimimakkerpar fra Danmark. Deres ambitiøse serie er inspireret af noir og James Ellroy, og fortæller den nyere Danmarkshistorie i krimiform.

Les mer om forfatterparet og bøkene deres på hjemmesiden deres her. 

Lee Child:

Foto: Cappelen Damm

Lee Child er født i Coventry, og har studert juss. Han har også arbeidet ved et teater. I 18 år arbeidet han med TV - produksjon, og med suksesser som Cracker og Crime Suspect. Da selskapet han arbeidet for skulle omorganisere, mistet Lee jobben. Det førte til at tankene hans igjen begynte å dvele ved en karakter han hadde skapt allerede som barn. Han begynte å arbeide med Killing floor, den første boken med Jack Reacher i hovedrollen. Boken utkom i 1997 og ble en umiddelbar suksess. Siden den gang har han kommet ut med en ny roman i året. I 2012 kommer også den første filmatiseringen av en av hans romaner. Tom Cruise skal spille Jack Reacher.

Lee har også en ny roman ute på norsk denne våren: Det øyet ikke ser

Klokka to om natten blir Jack Reacher vitne til at en kvinne begår selvmord på undergrunnsbanen i New York. Politiet mener at saken ikke trenger noen videre etterforskning, men Reacher er uenig. Er virkelig alle så uskyldige som det later til? Han vet at det må ligge noe under. Snart er han innblandet i hemmeligheter som både Al-Qaida og politiet vil gå over lik for å holde skjult. Reacher blir jaget av alle – og det er nettopp det han ønsker. I en halsbrekkende thriller presenterer Lee Child en historie som spenner over tre tiår, og som borer seg rett inn i hjertet på Amerika.

Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Det øyet ikke ser?

Jeg mener at krimsjangeren er fantastisk når det kommer til det å introdusere leserne for ukjente kulturer, og jeg tror at det å lese Det øyet ikke ser vil gi de norske leserne en liten smakebit på hvordan det føles å leve i Amerika akkurat nå - spesielt i New York. Boken er en ren krimthriller og også veldig spennende, i det minste håper jeg det. Som de aller fleste krimromaner har boken også røttene sine i den samtidige sosialrealismen.

Hvilke krimbøker anbefaler du å lese denne påsken?

Jeg synes det er lettest å være entusiasisk ovenfor bøker som er veldig forskjellige fra min egen, så jeg svarer Stardust av Joseph Kanon.

Du kan lese mer om Lee Child og hans bøker på hans hjemmeside her.

Peter Temple:

Foto: Forlaget Press

Peter Temple er fra Australia og har arbeidet som journalist samt undervist i journalistikk ved universitetet i Melbourne. Han har også vært redaktør i magasinet Australian Society. I dag regnes han som Australias ledende krimforfatter. Han debuterte i 1997 med boken Bad Debts, den første boken i hans serie om Jack Irish. Siden den gang har han skrevet åtte bøker. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med boken Mørk kyst, og har vunnet en rekke priser for sine bøker. Han er svært kritikerrost, og her i Norge har anmelderne stort sett trillet bare femmere og seksere på terningen. Han har også vunnet the Duncan Lawrie Dagger. Den største krimprisen i verden.

Denne våren er han aktuell med en ny bok i norsk språkdrakt: Stjerneskudd

Anne Carson er femten år. Hun er vakker og vilter – og kidnappet. Hennes velstående familie har samlet seg og besluttet å tilkalle Frank Calder, en tidligere soldat og gisselforhandler som nå har falt i unåde. Familien ønsker at han skal overlevere løsepengene til kidnapperne. Frank vil at de skal tilkalle politiet, men familien nekter, siden rot i politiets rekker nesten kostet et annet barn i Carson-familien livet flere år tidligere. Er det noen sammenheng mellom de to hendelsene? Er det grådighet som er motivet? Eller hevn? Eller kan det være noe helt annet? For å finne ut av det, må Frank gå langt ut over sine fullmakter. Mens Frank leter febrilsk etter mistenkte i nettet av Carson-familiens forretninger og avtaler, ekteskap og sidesprang, rivalisering og intriger, vet han at hvis instinktet hans er galt, vil jenta han leter etter helt sikkert dø.

Hva er den viktigste grunnen til at de norske leserne skal plukke opp Stjerneskudd?

Det finnes ikke grunn for at de norske leserne skal plukke opp Stjerneskudd.

Hvilke andre krimbøker anbefaler du å lese denne påsken?

Livet er kort, og de norske og alle andre lesere ville hatt det mye bedre om de leste Proust, Henry James og Norges egen Knut Faldbakken, et stort talent og en veldig hyggelig mann.

På hjemmesidene til Peters norske forlag, kan du se videoer hvor forfatteren snakker om bøkene sine.

-------------------------------------------------------------------------------

Dagens spørsmål: Hvem skal spille Jack Reacher i filmatiseringen av en av Lee Childs bøker?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Bokelskerinnen intervjuer: Helge K. Fauskanger

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Helge Kåre Fauskanger velkommen til bloggen min:

Foto: Frank Robert Fauskanger

Helge Kåre Fauskanger er oppvokst og bosatt på Askøy ved Bergen og har studert religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I samme forbindelse har han også studert klassisk hebraisk, koptisk og gresk. Hans hovedoppgave, Bibelen på norsk, sammenlignet tekstene fra tre norske bibeloversettelser.

Forfatteren bak Ringenes Herre, J.R.R. Tolikien, har lenge betydd mye for Helge og han har vært bidragsyter til Angerthas, medlemsbladet til Norges Tolkienforening, siden 1990-tallet. Han driver også nettsiden Ardalambion som tar for seg studiet av de oppdiktede språkene i Tolkiens verker.

I 2009 debuterte Helge som forfatter med fantasyromanen Fullmåne over Uroba. I denne boken gjør Helge blant annet narr av USA.  Denne våren gjør Helge en ny debut, denne gangen som krimforfatter med romanen Skrinet:

Skrinet er en hyllest til Sherlock Holmes. En journalist på besøk i Bergen blir kontaktet av en kvinne som har funnet et etterlatt manuskript etter sin oldefar. I manuskriptet påstår oldefaren at han møtte Sherlock Holmes i Kristiania i 1895, og fungerte som tolk for den berømte detektiven og Dr. Watson. Etter innledningen gjengir boken nettopp dette manuskriptet som forteller om hendelsene under Holmes' norgesbesøk i 1895, der han etterforsket et brutalt øksemord. Mordet skal vise seg å ha sammenheng med jakten på det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva.


Her kan du blant annet lese om hvordan Helge fikk ideen til denne boken, og hva han anbefaler at du leser denne påsken:

Du debuterer som krimforfatter denne våren. Kan du fortelle kort hvordan du fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge du har arbeidet med den?

Min roman «Skrinet» er – hold deg fast – en pastisj om mesterdetektiven Sherlock Holmes! Figuren kan jo benyttes av alle, siden copyrighten forlengst er utløpt: Arthur Conan Doyle, som skapte Holmes, døde for 82 år siden.

Ideen kom på sett og vis fra en av Conan Doyles egne Holmes-noveller, «The Adventure of Black Peter» (utgitt 1904, men henlagt til 1895). Den slutter med at mesterdetektiven sier han skal til å dra til Norge! Men «Dr. Watson» skrev aldri noen beretning om selve norgesbesøket. Dette var en løs tråd som var for god til å overse!

Jeg brukte omtrent et år på å skrive «fortsettelsen», historien om hva Sherlock Holmes kom til Norge for. Selv om Dr. Watson sviktet oss, kunne jeg skape et «nyoppdaget manuskript» skrevet av den unge nordmannen som i 1895 møtte både Holmes og Watson i Kristiania. Han ble leid inn til å være deres tolk under norgesoppholdet. Samtidig ønsket jeg å trekke inn materiale fra mine årelange studier, både på universitetet og privat – av religiøs mystikk, kabbala, hebraisk språk og skrift, frimureri, bibeloversettelse, underlige symboler etc.: Endelig kunne jeg «bruke» denne kunnskapen til noe!

Ifølge «Skrinet» ble Holmes trukket inn i jakten på det forsvunne relikvieskrinet til Norges eneste kvinnelige helgen, St. Sunniva. Dette (høyst virkelige) skrinet forsvant i Bergen i 1536. Men i kjølvannet av et øksemord i Kristiania i 1895 kommer det fram informasjon om at Sunniva-relikviene ennå kan eksistere. Ikke bare det, skrinet viser seg å inneholder nøkkelen til en stor hemmelighet i forbindelse med Norges grunnleggelse for tusen år siden. Enkelte ting gikk selv Snorre hus forbi ...

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med?

Når jeg var så dristig å bruke en slik verdensberømt figur, ble fallhøyden selvsagt stor. Jeg måtte gjenskape Holmes' personlighet så nær som mulig slik den er i de opprinnelige historiene. Det falt noen kampesteiner fra mitt hjerte da jeg fikk en positiv tilbakemelding fra selveste Gunnar Staalesen, som beskrev boken som en av de beste Sherlock Holmes-pastisjene han hadde lest (jeg rødmer) og gav forlaget lov til å sitere ham slik på omslaget: «For en gammel Sherlock Holmes-beundrer er dette fabelaktig lesning. Anbefales på det varmeste!» Tro meg, DET var jeg ytterst fornøyd med.

Ting som var vanskelige? Vel, jeg la visse begrensninger på meg selv. En løpende gimmick er den kabbalistiske mystikken i bokstavene i det hebraiske alfabetet. Hver kapitteloverskrift inkluderer en hebraisk bokstav (og de kyndige vil oppdage at kapitlet som følger, begynner med den tilsvarende norske bokstaven!) I utgangspunktet måtte historien derfor innpasses på eksakt 22 kapitler, etter tallet på bokstaver i det hebraiske alfabetet. Mot slutten måtte jeg faktisk begynne å «rasjonalisere» med de bokstavene som var igjen, for ikke å slippe opp for tegn før historien var fullført! Dette er grunnen til at sluttkapitlene er merkbart lengre enn de tidligere kapitlene. (Men her raser jo også historien i vei mot sitt klimaks, så jeg håper leseren ikke synes kapitlene blir uhåndterlig lange!).

Enda noe jeg er fornøyd med? Vel, plottet krevde at jeg var nødt til å «komponere» flere forskjellige kodesystemer. Kodene skulle være helt uforståelige (men for all del se spennende ut!) når leseren først møter dem. Samtidig måtte prinsippene være lett forståelige og til og med interessante når forklaringen etter hvert kommer. Jeg er så ubeskjeden å mene at kodene i min bok er mer sexy enn noe Dan Brown og Petter «Shakespeare» Amundsen har presentert så langt, men andre får gjøre seg opp sin egen mening!

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken din?

(Fælt spørsmål å få, i jantelovens hjemland!) Da jeg valgte å skrive en Holmes-pastisj, ble fallhøyden som sagt stor, men hvis jeg faktisk lyktes, ville min bok ha «det lille ekstra» (eller til og med det KOLOSSALE ekstra) som resten av årets norske krim ikke kunne skilte med. Som nevnt har jeg også trukket på mange års studier av religionsvitenskap, utdødde språk osv.

«Bakgrunnen» for romanteksten er autentisk nok, og basert på temmelig spesialisert kunnskap (om jeg nok en gang tør å være ubeskjeden ...) Forfatteren kjenner sin egen bok både bedre og dårligere enn andre. Men når en størrelse som Gunnar Staalesen liker «Skrinet», må jeg vel våge å tro at jeg ikke har produsert det aller reneste møl. Jeg hører om flere som har lest romanen – mye over 400 sider – nesten i ett strekk. (Best å ikke spekulere over hva Arthur Conan Doyle ville ha syntes om boken. Han er for så vidt nevnt i teksten, men innenfor romanens univers er han selvsagt bare den litterære agenten til Dr. Watson!)

Foruten din egen bok, hvilke(n) krimbøker vil du anbefale å lese denne påsken?

En klassiker jeg har sans for, en André Bjerkes «Døde menn går i land». Da jeg var omkring 20, tenkte jeg faktisk på den som en nesten forbilledlig krim, og det er rart den aldri har vært filmet. Jeg leste den nylig om igjen, og jeg har faktisk fullført et utkast til en ny roman som har visse tematiske paralleller med «Døde menn går i land». All ære til André Bjerke!

Hva skal du selv lese denne påsken?

Et uventet svar: Jeg kommer til å arbeide meg gjennom sluttkapitlene i Matteus-evangeliet, i original gresk versjon! (Jeg har studert en del eksotiske språk, ikke sant?) Dette er jo selve ur-påskekrimmen, faktisk henlagt til påsketid. Historien forteller om en konspirasjon på høyt nivå for å ta livet av en predikant som makthaverne finner brysom. Plottet løser seg på høyst usedvanlig vis ...

Saken er nemlig den at jeg holder på å lage min egen oversettelse av det greske nytestamentet – komplett med litt mer kritisk annotering enn en del troende mennesker vil sette pris på: Tross mine studier av mystisisme kan jeg nemlig være litt av en skeptiker! Men da er vi over i den «faglige» heller enn den «skjønnlitterære» delen av mitt forfatterskap.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Helge Kåre Fauskanger.
 

Hvis du har lyst til å vite mer om Helge og utgivelsen hans, kan du besøke hans hjemmeside her.   Skrinet har også en egen side på facebook, som du finner her.  Conan Doyle-novellen som slutter med at Holmes skal til å reise til Norge, kan du lese  her.

Dagens spørsmål: Hvilket år er det Sherloch Holmes og Dr. Watson ankommer Norge, i følge Helge Kåre Fauskangers roman Skrinet?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.

Fremtidige Favoritter #5

Fremtidige favoritter er en spalte jeg legger ut hver eneste fredag. Her skriver jeg litt om bøker jeg ønsker meg, bøker jeg gleder meg til å lese, bøker jeg er spent på osv. Du kan også være med. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive et innlegg, kalle det "Fremtidige Favoritter" og legge igjen linken til din bloggpost nederst i dette innlegget. Link også gjerne tilbake til denne bloggposten slik at flere som har lyst kan bli med.

Siden jeg har krim - og spenningsuker her inne på bloggen nå, er titlene jeg har plukket ut denne gangen tilhørende i den sjangeren:

Ninni Schulman: Pojken som slutade gråta

Jeg likte veldig godt debutromanen til denne forfatteren, og har gledet meg til neste siden jeg leste den. Bok nummer to er alt ute, men jeg venter på at den skal komme i pocket. Det skjer vel til sommeren/høsten en gang, antar jeg.

En mörk augustikväll kommer ett larm till Hagfors räddningstjänst: en villa står i brand. När journalisten Magdalena Hansson kommer till platsen har huset nästan helt brunnit ner, väggarna har rasat och svart rök pulserar från de förstörda fönstren. Dagen därpå avlider en fyrtiotreårig kvinna av skadorna hon ådrog sig i branden.Några dagar senare brinner nästa hus. Och sedan ytterligare ett. Hagforspolisen står inför en av sina största utmaningar medan den lilla värmländska staden lever i skräck.Magdalena Hansson dras in allt mer i jakten på seriepyromanen och till slut är hennes engagemang djupt personligt. Och mycket riskabelt. 

Michael Olson: Strange Flesh (April 2012)

Jeg ble oppmerksom på denne fordi noen mente at romanen ville bli den neste krim-hiten. Boken fikk en "starred review" i Publishers Weekly og i Booklist, nok til at jeg forhåndsbestilte den. Du finner et utdrag fra boken her.

Ten years ago, Blythe Randall broke James Pryce’s heart. Now she needs his help. Her enigmatic appeal lures the elite hacker into his most tantalizing, and most personal, assignment yet. A Harvard dropout employed by Manhattan-based RedRook Security, James makes a living finding people who don’t want to be found, pursuing their digital tracks around the globe, flushing out criminals, and exacting creative high-tech revenge on behalf of his clients. But this time he’s following his target—billionaire multimedia artist Billy Randall—into an exotic and treacherous world: a virtual one. Capping off an erratic, increasingly violent series of stunts meant to plague his family’s media empire, black sheep Billy sends a video of his own suicide to his older siblings, aristocratic twins Blythe and Blake. In it, Billy “jacks out,” reanimating onscreen as an avatar in a decadent online world called NOD. The performance is pure Billy—he has always been obsessed with “the Bleed”: the moment when real and virtual selves intersect, where actions in one life breed consequences in another. Blythe uses her influence to install James at GAME, a downtown media collective and one of Billy’s recent haunts. Posing as a documentarian, James gains access to a small band of artists and programmers—contemporaries, and in some cases enemies, of Billy Randall—whose top secret project represents the holy grail of virtual reality. Meanwhile, James learns that as part of his most recent scheme, Billy himself has designed a lavish alternate reality game, an escalating, high-stakes virtual landscape of strange flesh. In order to find him, James must play along.

Unni Lindell: Djevelkysset (Juni 2012)

 Jeg liker det meste Unni Lindell har skrevet innenfor krimsjangeren, og skal selvsagt ha med meg denne også. Gleder meg veldig til den utkommer. 

Vivian Glenne, en trettini år gammel trebarnsmor som bor i en falleferdig tomannsbolig på Lambertseter, blir funnet halvt nedgravd i et skogholt like ved. Hennes femten år gamle sønn Dan og vennen Jonas setter i gang sin egen etterforskning. Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken.  Vivian Glennes samboer, Roy Hansen, søker trøst hos naboene Birgit og Frank Willmann, men Marian kjenner raskt at ikke alt er som det skal med dette ekteparet. Så viser det seg at dagen før Vivian ble drept, ble hun forfulgt av en mørk BMW kjørt av en gråhåret mann. Dan gjenkjenner mannen når han kommer med BMW-en til verkstedet der han jobber for Frank Willmann etter skoletid.  Etter hvert kommer det fram at Vivian hadde et forhold til en mye eldre mann. Men hvem er han, og hvorfor ble hun drept? Som vanlig er ikke ting som de ser ut til. Når det skrapes i overflaten, kommer dystre familiehemmeligheter fram i lyset. Flere av de involverte har ting å skjule og er villige til å bruke alle midler for å dekke over sannheten.

William Landay: Defending Jacob (Mars 2012)

Jeg har sett denne på flere lister over bøker man bør lese i 2012. Plottet virker også interessant. Boken er forøvrig alt ute i innbundet format, bildet er fra pocketutgaven som kommer denne måneden.

Andy Barber has been an assistant district attorney in his suburban Massachusetts county for more than twenty years. He is respected in his community, tenacious in the courtroom, and happy at home with his wife, Laurie, and son, Jacob. But when a shocking crime shatters their New England town, Andy is blindsided by what happens next: His fourteen-year-old son is charged with the murder of a fellow student. Every parental instinct Andy has rallies to protect his boy. Jacob insists that he is innocent, and Andy believes him. Andy must. He’s his father. But as damning facts and shocking revelations surface, as a marriage threatens to crumble and the trial intensifies, as the crisis reveals how little a father knows about his son, Andy will face a trial of his own—between loyalty and justice, between truth and allegation, between a past he’s tried to bury and a future he cannot conceive. Award-winning author William Landay has written the consummate novel of an embattled family in crisis—a suspenseful, character-driven mystery that is also a spellbinding tale of guilt, betrayal, and the terrifying speed at which our lives can spin out of control.

Hvilke bøker gleder du deg til å lese? Lag gjerne et eget innlegg og link det opp i Mr.Linky under her:  

Mister Linky's Magical Widgets -- Easy-Linky widget will appear right here!
This preview will disappear when the widget is displayed on your site.
For best results, use HTML mode to edit this section of the post.

Bokelskerinnen intervjuer: Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna

I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna velkommen til bloggen min:

Foto: Fredrik Arff

Johnny Brenna har gått på Befalsskolen og etter dette utdannet han seg ved Politiskolen. Han fikk senere en stilling ved et lensmannskontor og ved Ordensavdelingen i Oslo Politidistrikt. Dette ble starten på en lang og innholdsrik karriere i politiet, hvor Johnny blant annet arbeidet som spaner. I 2006 sluttet han i politiet, og begynte å arbeide som reporter og krimekspert i TV2 Nyhetene. Dette året startet han også sitt eget konsulentfirma innen personlig sikkerhet. I 2012 ble Johnny kriminalpolitisk rådgiver på et prosjekt for Høyres Stortingsgruppe, og senere startet han som reporter og krimredaktør i mannebladet Alfa. I dag er Johnny ansatt som prosjektleder for Salutt Oslo, et prosjekt som er rettet mot å gjøre utelivet i Oslo tryggere.

Johnny har lenge drevet med idrett på høyt nivå. Han er formann og instruktør ved en kampsportklubb, og holder blant annet kurs innen selvforsvar og Kettlebells. Johnny stiftet bekjentskap med forfattervirket i 2009, da han sammen med Kjetil S. Østli skrev boken Politi og røver. Boken mottok Brageprisen for beste sakprosabok samme år.

Sigbjørn Mostue er oppvokst på Kløfta, men bor i dag på Jessheim. Han har hovedfag i Idéhistorie fra Universitetet i Oslo, og arbeidet i flere år som redaktør i Bokklubben. Det å skrive har alltid ligget Sigbjørns hjerte nært, og det var også en av grunnene til at han etter endt utdannelse valgte et yrke som handlet om bøker.

Det var boken For noen troll av Birger Sivertsen som satte i gang tankevirksomhetene som senere ble kanalisert i Sigbjørns debutroman Gravbøygen våkner i 2005. Boken er første bind i fantasytrilogien Alvetegnet og vant ARKs barnebokpris samme år. I 2006 fulgte han opp suksessen med Nissedreperen, og i 2007 kom Krakens gap som også ble nominert til Brageprisen. SF Norge har kjøpt filmrettighetene til trilogien. I 2009 kom Mørkeboka, som også henger sammen med bøkene i Alvetegnet.  I 2010 ga Sigbjørn seg i kast med en ny trilogi, og første bok i denne serien heter Den siste magiker. Samme år ga han også ut Historien om vampyrer. I 2011 kom Den siste magiker II: Belz & Ebub. Sigbjørn er en av Norges mest populære ungdomsbokforfattere.


Denne våren debuterer Johnny og Sigbjørn som krimforfattere med Operasjon Helena:

I Opreasjon Helena møter vi politispaneren Axel Th. Munthe.  Sammen med partneren Tobben må Axel forsøke å finne den kidnappede datteren til en nyrik investor. Det blir en ferd inn i Norges underverden, og bringer begge i kontakt med en kriminalitet som har forgreininger langt utenfor landegrensene.

Her kan du blant annet lese om hvordan forfatterparet fikk ideen til denne boken og hvorfor de mener boken er virkelighetstro.

Dere debuterer som krimforfattere sammen denne våren. Kan dere fortelle kort hvordan dere fikk ideen til denne romanen, og hvor lenge dere har arbeidet med den?

Vi luftet ideen for hverandre høsten 2010, på Krav Maga-trening, og begynte å skrive omtrent på denne tiden i fjor. Vi var begge enig om hva slags hovedperson vi ville ha: ingen asosial antihelt med rusproblemer som løser saken på egenhånd, men en grepa kar med bred og allsidig bakgrunn, hentet ut fra virkelighetens politi. Handlingen skulle også være slik at dette virkelig kunne ha hendt, og vi ønsket å fremstille politiarbeidet så realistisk som mulig.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne romanen, og hva er dere mest fornøyd med?

Det vanskeligste med å skrive en roman er vel rett og slett å komme i gang, å utforme plottet. Men når det er sagt, gikk det forbausende fort å stake ut hvor vi ville og hva vår helt Axel Th. Munthe hadde å hanskes med. Vi er i det hele tatt godt fornøyde med både Axel og boka for øvrig - den ble akkurat slik vi ønsket at den skulle bli: realistisk, rå og spennende, og en bok som i klartekst viser kriminalitetens grimme ansikt.

Kan vel kanskje også nevne at etter at boka er blitt skrevet, så har det dukket opp saker som tangerer nettopp områder vi belyser i Operasjon Helena - både i presse, og i rapporter fra bl.a. KRIPOS og Oslo Politidistrikt. Dessverre, får man nesten si, selv om vi selvsagt er fornøyde med å være aktuelle.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp boken deres?

Ønsker du en spennende og kanskje litt annerledes krim, som attpåtil er lagt tett opptil virkelighetens verden, og med en ny, sympatisk hovedperson som det vil bli skrevet flere bøker om i årene som kommer, så er Operasjon Helena verdt å bruke tiden på.

Foruten deres egen bok, hvilke(n) krimbøker vil dere anbefale å lese denne påsken?

Det spørs akkurat hva slags krim man liker: "hyggelige" drap ala Agatha Christie, eller mer virkelighetsnære skildringer. Har du ennå ikke lest den historiske og filosofiske Rosens navn av Umberto Eco, er det på tide - kanskje tidenes beste krim. Ellers er amerikanske James Lee Burke en aldeles eminent forfatter som herved anbefales på det aller varmeste. Og John Hart, også amerikaner, er for meg et nytt bekjentskap som man trygt kan bruke penger på.

Hva skal dere selv lese denne påsken?

Johnny leser knapt krim, da de fleste kriminalromaner ligger så langt fra virkeligheten at han blir forarget over dem. Selv skal jeg lese ferdig Vidar Sundstøls Minnesota-trilogien, som jeg har begynt på. Meget lovende, som herved også anbefales! Og tar jeg ikke feil, blir nok også en av James Lee Burkes romaner med i ryggsekken.

Tusen takk for at dere tok dere tid til dette intervjuet.

Hvis du vil lese mer om forfatterne, finner du Johnnys hjemmeside her. Sigbjørn har sin hjemmeside her og han har også en facebookside her.


Dagens spørsmål: Hvor luftet forfatterparet for første gang ideen til det som skulle bli romanen Operasjon Helena?

Ta vare på svaret. Når du har svaret på alle spørsmålene (siste kommer 28.3), sender du dem i en epost til bokelskerinnen@gmail.com og er med i trekningen av en pakke med krimbøker. Les mer om det her.