Bokelskerinnen intervjuer: Åsa Larsson

I dag synes jeg det er veldig flott å kunne ønske Åsa Larsson velkommen til bloggen min:
Foto: Gyldendal forlag


Åsa Larsson er født og oppvokst i Kiruna, og bor i dag i Mariefred utenfor Stockholm sammen med samboer og to barn. Hun er utdannet jurist med spesialisering innen skatterett, men da hun hadde foreldrepermisjon skulle det gi grobunn for en helt ny karriere. Hun lengtet etter å gjøre noe kreativt, meldte seg på skrivekurs og begynte å skrive på Solstorm. Boken utkom på svensk i 2003, og Åsa mottok prisen for Beste svenske krimdebut av Svenska Deckarakademin. I dag har hun solgt over 1,2 millioner eksemplarer av bøkene sine bare i Sverige, og rettighetene er solgt til mer enn 30 land. Debuten Solstorm er også filmatisert.

Hun har så langt skrevet fem bøker til sammen i krimserien sin. I 2004 kom oppfølgeren til Solstorm, Spilt blod, og den ble kåret til Beste svenske kriminalroman. I 2006 ga hun ut Svart sti, og i 2008 kom Til din vrede går over. I 2012 kom Et offer til Molok, som hun også er aktuell med på norsk denne våren.


I Et offer til Molok møter vi nok en gang statsadvokat Rebecka Martinsson, og handlingen i romanen er også denne gangen lagt til Kiruna. En kvinne blir funnet drept, og da Rebecka begynner å grave i saken, finner hun fort ut at familiehistorien til den døde bærer preg av flere mystiske dødsfall. Boken har også en parallellhandling fra starten av 1900-tallet. Romanen fikk prisen for Beste svenske kriminalroman i 2012.


Jeg har vært så heldig å få et intervju med Åsa, og her kan du blant annet lese om hvorfor hun ville benytte en person som virkelig har levd som en av bokens karakterer, og hva slags påvirkning Bibelen har hatt på bøkene hennes:

Du er aktuell med Et offer til Molok på norsk denne våren. Hvordan fikk du ideen til denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jag hade som en liten filmsnutt i mitt huvud. En pojke som klev ombord på en buss. Det var ute på landet. En blandrashund hoppade på bussen och följde med pojken. Jag hade ingen aning om vem grabben var. Inte hunden heller. Men den där lilla filmsnutten ville inte lämna mig. Den kom tillbaka hela tiden med den där sortens envishet som jag har lärt mig betyder att det är ett fragment av en historia som jag skall berätta.

Handlingen i boken veksler mellom nåtiden og starten av 1900-tallet, og leserne får møte disponent Hjalmar Lundbohm. Lundbohm er en person som har levd i virkeligheten. Hvorfor ville du benytte deg av akkurat ham i boken, og er noe av handlingen i boken basert på sanne hendelser?

Jag kommer från en liten gruvstad längst upp i norra Sverige. Hjalmar Lundbohm var vår första disponent. Han är som ett helgon för oss i Kiruna. En man som ville bygga världens mest moderna stad, han ville inte att Kiruna skulle bli ett Klondike. Han umgicks med Selma Lagerlöf, August Strindberg, Prins Eugén. Gymnasieskolan i Kiruna heter Hjalmar Lundbohmsskolan, vår längsta gata heter Hjalmar Lundbohmsvägen. Till slut var jag tvungen att skriva om honom. Göra honom till en verklig människa med fel och brister.

Du er kjent for å skrive bøker som har meget gode skildringer av menneskesinn og psyke. Hvor har du fått denne kunnskapen og interessen til å bore i menneskets mørkere sider fra?

Tack. Jag brukar skylla på bibeln. Lustläser ju mycket i den. Den är ju en samling vansinnigt våldsamma berättelser som samtidigt är så mästerlig på att skildra människan, hur gränsen mellan gott och ont inte går mellan människa och människa, utan rakt genom människohjärtat. I bibeln ställs folk inför moraliska dilemman som vi förhoppningsvis slipper i ett "vanligt" människoliv. Så är det i deckare också tycker jag, man ska läsa en spännande berättelse och samtidigt konfronteras med rätt - fel, ont - gott, skuld- försoning.

Boken foregår, i likhet med dine andre romaner, i Kiruna, stedet du selv vokste opp. Hva er det med dette stedet som gjør det så egnet som kulisser i en krimserie?

Det är väl just det att det inte är en kuliss. Norra Sverige med sitt extrema klimat, med sin kulturblandning av det finska, det svenska, det samiska. Vår historia där vi ständigt exploaterats på olika sätt. För mig är Kiruna, med sin kultur och sin natur, en egen person i mina berättelser. Sedan förstår jag att folk tycker att det är exotiskt med bitande kalla mörka vintrar och magiska ljusa sommarnätter. Men för mig är det inte exotiskt. För mig är det hemma.

Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle ting du gjør for å få mer inspirasjon?

Jag har inga vanliga skrivdagar. Min bästa skrivtid är sjukt tidigt på morgonen, innan någon annan har klivit upp. Vi pratar fyra, fem-tiden. Så jag är århundradets tråkigaste. Orkar aldrig se på TV, lägger mig klockan tio och är ingen partyråtta.

Du har fått mange priser for dine bøker. Hvilken pris har betydd mest for deg?

Tre av mina fem böcker har blivit belönade av Svenska Deckarakademin, ett debutantpris och två gånger Bästa svenska deckare. Det är klart att det betyder jättemycket, det är ju det enda deckarpris vi har i Sverige. Annars betyder det fina kulturpriset Olof Högbergplaketten mycket och Bibelpriset.

Du har sagt at du planlegger å skrive seks bøker om Rebecca Martinsson. Siden serien er blitt en så stor suksess, finnes det noen mulighet for at du vil skrive flere?

Jag tror faktiskt inte det. Det är många andra historier som lever rövare i mitt huvud nu och vill ut.

Er det noe du vil si til dine norske lesere?

Jag vill säga tack för att de läser, förstås. Och så vill jag särskilt hälsa till dem i Nordnorge. Landsgränserna mellan oss i Nordkalotten är bara ett streck på en karta. På många sätt hör vi ihop i ett land som går i öst-västlig riktning, istället för nord-sydlig.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Åsa Larsson.

Et offer til Molok har allerede gått inn på de norske bestselgerlistene, og her kan du blant annet lese hva bokbloggeren Anita synes om boken. Du finner en smakebit av boken her, og kan også høre Åsa fortelle om boken selv i denne videoen:



Labels: , , , , , , , , , ,