Jeg klarte meg sytten dager inn i oktober før jeg kjøpte så mye som en eneste bok. Rimelig stolt av det! I dag møtte jeg imidlertid Silje fra Siljes Skriblerier i Oslo, og sammen reiste vi opp til det som etter min mening er Oslos beste bruktbokhandel. Lucky Eddie ligger rett ved siden av trikkestoppet "Sofienberg", og er et skikkelig paradis for alle bruktbokelskere. Her er det haugevis med pocket og innbundet innen de fleste sjangere. Butikken har dessuten et svært godt utvalg av tegneserier, LP - plater og singler, DVD' er, Blu-ray, gamle ukeblader og magasiner, og annet som kan vekke iveren hos samlere. Jeg var her jevnlig da jeg bodde og studerte i Oslo.
Vi tilbrakte et par timer inne i butikken, og fangsten min ble som følger:
1) Første bind i Amalie Skrams serie Hellemyrsfolket, utgaven er fra 1974
2) Jorun Thørrings debutkrim Tarantellen. Det skal spilles inn film basert på tre av Thørrings krimbøker, med start fra den andre boken, Glassdukkene. Jeg liker å lese kronologisk, så jeg starter med debuten.
3) Karen Sundt: Arbeiderliv - Som serieromanforfatter må jeg lese boken til damen som var en av de første innen min sjanger her til lands.
4) Selma Lagerlöf: Gösta Berlings Saga - 1001 bok, utgaven er fra 1968
I tillegg kjøpte jeg med to sakprosabøker av Willy Dahl, rett og slett fordi jeg synes det er spennende å lese om populærfiksjon, og generell litteraturhistorie. En liten kikk på den første boken, I kiosken og på skjermen, viser at lite har endret seg i litteraturdiskusjonene siden den utkom i 1973. Et kapittel er for eksempel viet kjendiser som skriver bok, og stammer fra 1969. Her skriver Dahl om bøker som kun utgis fordi forfatteren har et kjent navn fra før. Hør bare på dette:
Jeg skal ikke bebreide forfatterne så mye. Ingen av dem har jukset med vitende og vilje. De synes ikke selv at det er skrale saker de har laget, - det er det ingen som synes om sine verker. Men la meg antyde noe i retning av et råd: Når fjernsynsfolk oppdager hvor lett det er å nedkomme og utkomme med bok, bør de mobilisere litt skepsis og forsiktighet overfor både sitt eget manuskript og forlagets omdømme. Og som lytter og seer og lisensbetaler vil jeg jo også antyde at jeg synes ikke programmene er så overveldende gode at medarbeiderne med god samvittighet kan ta seg tid til noe særlig omfattende litterære sysler.
I tillegg tok jeg med en utgave av Eilert Sundts Om sedelighetstilstanden i Norge, fordi det er en fin bok å bruke til research. Boken kom ut for første gang i 1857, men denne utgaven er fra 1968.
Den siste boken ble med som ren kuriosa, og vekket stor interesse hos Bogart:
Den dresserte mann er et innspill i kjønnsrolledebatten på 1970-tallet, utgitt i 1972,og er skrevet av legen og sosiologen Esther Vilar. Her hevder hun blant annet at kvinnene utnytter mennene, og at de sågar har mer frihet enn mennene. I boken står blant annet dette, i kapittelet om "Hva er en mann":
Håret har han slik at det greier seg med et kvarters hårklipp hver andre eller tredje uke for å pleie det. Det er ikke ønskelig med krøller, bølger eller toning. (...)Men selv om han hadde den slags hårfasong og ville kle den, ville dette helt sikkert ikke øke hans suksess hos kvinnene. I motsetning til menn som bedømmer kvinner, anvender nemlig kvinner aldri estetiske kriterier når de bedømmer menn. Menn som forbigående går med en individualistisk sveis, merker dette for det meste selv etter kort tid og går tilbake til en av de to eller tre varianter av mannlig standardsveis med enten kort eller langt hår.
Boken regnes som en klassiker innen sjangeren, og er stadig i salg.
Vi avsluttet dagen passende med middag på Litteraturhuset, og da jeg kom hjem lå det en anmelderbok i postkassen som jeg har ventet på (og bedt om å få tilsendt):
Stephen King er en av mine store favorittforfattere, men jeg har enda til gode å lese denne boken og da kan jeg like gjerne gjøre det på norsk, når den er utkommet her til lands.
Har du kjøpt noe nytt og spennende i det sist?
Labels: Amalie Skram, bokshopping, brukte bøker, Eilert Sundt, Esther Vilar, Jorun Thørring, Karen Sundt, Lucky Eddie, Nytt i bokhyllen, personlig, Selma Lagerlöf, stephen king, Willy Dahl
