I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Gøril Emilie Hellen velkommen til bloggen min:
 |
| Foto: Julie Pike |
Gøril Emilie Hellen vokste opp i Trondheim, og er i dag bosatt i Sandefjord med mann og tre barn. Hun har studert journalistikk ved Universitetet i Nordland, og har mellomfag i drama, film og teater fra NTNU. Her har hun også studert sosialpsykologi, sosialantropologi og religionshistorie. Gøril har arbeidet som journalist og tekstforfatter i en rekke år, og vært ansatt i mediebyrå. Hun har også vært med på å skrive tekster til tv2-serien Hotel Cæsar.
Skriving og kreativitet har alltid vært viktig for Gøril, og hun har drømt om å bli forfatter siden hun var liten. I 2003 skrev hun en egen reisehåndsbok om Trøndelag for Aschehoug i serien Opplev Norge. Denne høsten gjør hun sin debut som skjønnlitterær forfatter med romanen Veien over klippene:
I Veien over klippene møter vi Lucia, som lever sammen med sin forlovede Jack i London. Lucia er flau over sin herkomst, og ønsker ikke at forloveden skal være med henne hjem på ferie til Helgelandskysten. Hun forteller ham derfor at moren er syk, og tilfeldighetene vil ha det til at Lucias mor død. Lucia bestemmer seg for å reise til Italia for å sette ned morens urne her.
I dette intervjuet kan du blant annet lese om hvordan Gøril fikk ideen til denne romanen, og hva hun tenker om at boken hennes nå ligger på bestselgerlisten til Ark bokhandel:
Du debuterte nylig med Veien over klippene. Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Ideen til romanen fikk jeg da min mann og jeg var på bryllupsreise ved Liguriakysten i 2006. En av hovedkarakterene, Raffaela, kom til meg som et sterkt visuelt, indre bilde, og jeg visste med én gang at hun var starten på en historie. Først noen år senere, da jeg bestemte meg for å si opp den faste jobben min for å kunne realisere forfatterdrømmen, fikk jeg det praktiske og følelsesmessige rommet jeg trengte for å begynne på historien. Ved siden av nesten full jobb som frilansjournalist, familieliv og andre forpliktelser, tok det drøyt fire år å komme i mål.
Du har vokst opp i Trondheim, men har lagt deler av handlingen i romanen din til Helgelandskysten og London. Hva er bakgrunnen for dette?
Jeg har en forkjærlighet for det nordnorske landskapet etter å ha bodd der et par år, men valget av Nord-Norge er også en konsekvens av selve historien. Hoveddelen av historien utspiller seg i Italia, og jeg lette etter en forbindelse mellom Norge og Italia. Nord-Norge og tørrfiskproduksjonen kom som en naturlig konsekvens, for mye av tørrfiskeksporten går nettopp til Italia. Slik ble Liguriakysten og Helgeland knyttet sammen i romanuniverset. London, derimot, representerer et miljø som er radikalt annerledes enn miljøet på den karrige øya der hovedkarakteren Lucia vokste opp, en avstand som også representerer den følelsesmessige avstanden Lucia har valgt å ta til sin egen bakgrunn.
I romanen beskriver du en kvinnes leting etter seg selv og sitt opphav. Hva er årsaken til at du valgte nettopp dette temaet for boken din?
Vi tar hele tiden valg – men hvorfor velger vi som vi gjør? Mange av oss tar valg basert på ytre kriterier, eller kanskje basert på hva andre mener er riktig for oss. Konsekvensen kan være at vi lever et liv som er ytre drevet, der vi risikerer å gå på akkord med våre innerste behov. Hovedkarakteren Lucia har i stor grad tatt sine valg basert på slike ytre kriterier, men er også drevet av et behov for å ta følelsesmessig avstand fra det hun vokste opp i, blant annet fordi morens undertrykte sorg ligger som et ubevisst avtrykk i henne selv.
Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?
Det meste utfordrende har vært å stå i den krevende prosessen det er å skrive en roman samtidig som jeg har hatt nesten full jobb som frilansjournalist og et familieliv med svært aktive barn. Jeg er stolt over at jeg ikke ga opp, at jeg stolte på min egen drøm om at denne romanen kunne bli en realitet. Det er utfordrende og krevende å stå ved store drømmer, men av respekt for meg selv kunne jeg ikke la det være uprøvd.
Du har en veldig kreativ bakgrunn, og har blant annet studert teater og arbeidet som journalist. Hvordan har dette hjulpet deg i arbeidet med romanen?
Den viktigste erfaringen fra andre prosjekter, og som jeg har tatt med meg inn i skriveprosessen, er vissheten om at kreativitet først og fremst er et resultat av målrettet og fokusert innsats, sjeldnere gylne bobler av inspirasjon. Når flyten og inspirasjonen er der, er det fantastisk, men som regel er det som en konsekvens av å ha jobbet hardt og ploget vei inn i det ukjente.
Boken føyer seg inn i rekken av liknende romaner fra storheter som Kate Morton og Katherine Webb. Hva tror du er årsaken til at disse romanene er så populære?
Både film og litteratur gir oss en mulighet til å legge ut på reiser inn i andre menneskers liv, erfare sider av livet vi ellers ikke ville fått mulighet til. Mange av disse romanene våger seg inn i de store følelsene, og jeg tror vi kan lære mer om det å være menneske ved å våge å kjenne på disse følelsene. Vi lever i et utpreget hodesamfunn, der vi i stor grad er styrt av fornuft og intellekt. Slike romaner gir kanskje et pusterom fra fornuftsbaserte hverdagskrav, for ikke alt trenger å være så dyptpløyende og flinkt. Personlig har jeg jobbet mye med meg selv for å fjerne meg nettopp fra det ”flinke”, det hodestyrte. Romaner av nevnte forfattere, min egen roman inkludert, er historier som leses med hjertet. Den som ikke våger å åpne opp for den følelsesmessige reisen de byr på, vil sannsynligvis ikke ha noe særlig utbytte av slike bøker.
Din roman er også populær, og har gått inn på bestselgerlisten til Ark. Hadde du ventet at boken din skulle slå så godt an?
Jeg er positivt overrasket over mottakelsen, selv om forlaget har sagt at boka har potensial til å treffe en bred lesergruppe. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lesere som ikke har klart å legge fra seg boka, folk i ulike aldre, menn og kvinner, kjente og ukjente, som har latt seg rive med av historien. Men slikt vet man aldri på forhånd, og jeg er ydmykt takknemlig over alle som har glede over å tre inn i mitt romanunivers.
Har du noen råd til andre forfatterspirer som drømmer om å skrive og bli utgitt i samme sjanger som deg?
Mitt beste råd er å innstille seg på en skikkelig lang og hard arbeidsøkt, være forberedt på at det krever til dels store forsakelser. Kanskje er det sant som det sies, at det handler om10 prosent talent og 90 prosent hardt arbeid.
Og helt til slutt: Hvilken bok/bøker skal du lese denne høsten?
Jeg leser alltid flere bøker samtidig, både skjønnlitteratur og sakprosa. Akkurat nå leser jeg Raushetens tid av Cathrine Aspaas og Det du tror på av Zoë Heller. Liv etter Liv av Kate Atkinson og Monstermenneske av Kjersti Skomsvold ligger klare på nattbordet. Stoner av John Williams står på vent. Det samme gjør 33 av Kjersti Skomsvold og de siste utgivelsene til Anne Gavalda og Alice Munroe. Listen er lang, for det er så mange bøker jeg gjerne vil lese!
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Gøril Emilie Hellen.
Veien over klippene har, som jeg skriver, gått inn på bestselgerlisten til Ark bokhandel denne uken. Jeg kommer tilbake med min omtale av romanen senere.
Labels: bokelskerinnen intervjuer, debutant, Gøril Emilie Hellen, gyldendal, Helgeland, Italia, London, roman, Veien over klippene
