BOKELSKERINNEN

Fremtidige Favoritter #3

2012-03-09T01:23:00.001+01:00

Fremtidige favoritter er en spalte jeg kommer til å legge ut hver eneste fredag. Her skriver jeg litt om bøker jeg ønsker meg, bøker jeg gleder meg til å lese, bøker jeg er spent på osv. Du kan også være med. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive et innlegg, kalle det "Fremtidige Favoritter" og legge igjen linken til din bloggpost nederst i dette innlegget. Link også gjerne tilbake til denne bloggposten slik at flere som har lyst kan bli med.

Her er bøkene jeg gleder meg til denne uken:

Ingrid Paulson: Valkyrie Rising

En engelsk ungdomsroman med handling fra Norge. Den må jeg jo bare lese, virker kjempespennende. Ut fra forfatterens navn kan det også se ut som hun har skandinaviske aner.

Nothing ever happens in Norway. But at least Ellie knows what to expect when she visits her grandmother: a tranquil fishing village and long, slow summer days. And maybe she’ll finally get out from under the shadow of her way-too-perfect big brother, Graham, while she’s there.

What Ellie doesn’t anticipate is Graham’s infuriating best friend, Tuck, tagging along for the trip. Nor did she imagine boys going missing amid rumors of impossible kidnappings. Least of all does she expect something powerful and ancient to awaken in her and that strange whispers would urge Ellie to claim her place among mythological warriors. Instead of peace and quiet, there’s suddenly there’s a lot for a girl from L.A. to handle on a summer sojourn in Norway! And when Graham vanishes, it’s up to Ellie—and the ever-sarcastic, if undeniably alluring Tuck—to uncover the truth about all the disappearances and thwart the nefarious plan behind them. Deadly legends, hidden identities, and tentative romance swirl together in one girl’s unexpectedly-epic coming of age

Jane Borodal: Fyrverkeri makerinnen

Jeg elsker historiske romaner, og etter at jeg hørte en presentasjon av denne på et bokmøte fikk jeg bare enda mer lyst til å lese den. Ord som "Dickens - aktig" ble brukt, og det skal bli spennende å se om det virkelig er slik. (Dette omslaget er av den engelske utgaven, det norske omslaget fant jeg ikke nå, det samme med beskrivelsen av handlingen).

It is 1752 and seventeen-year-old Agnes Trussel arrives in London pregnant with an unwanted child. Lost and frightened, she finds herself at the home of Mr. J. Blacklock, a brooding fireworks maker who hires Agnes as an apprentice. As she learns to make rockets, portfires, and fiery rain, she slowly gains his trust and joins his quest to make the most spectacular fireworks the world has ever seen.

Jane Borodale offers a masterful portrayal of a relationship as mysterious and tempestuous as any the Brontës conceived. Her portrait of 1750s London is unforgettable, from the grimy streets to the inner workings of a household where little is as it seems. Through it all, the clock is ticking, for Agnes's secret will not stay secret forever.

Deeply atmospheric and intimately told from Agnes's perspective, The Book of Fires will appeal to readers of Geraldine Brooks, Sarah Waters, Sheri Holman, and Michel Faber.

Arild Stavrum: Golden boys

Denne boken har akkurat kommet ut, og skal kjøpes inn snart. Jeg synes det er spennende å lese bøker fra krimdebutanter, og her skriver forfatteren om et miljø han kjenner fra innsiden.

Norges mektigste fotballagent, Arild Golden, blir funnet brutalt drept på kontoret sitt i Ullevål stadion. Karismatiske Golden frontet Norges beste forballspillere og var en skruppelløs forretningsmann som presset alle konkurrenter ut på sidelinja. Hvem hadde et motiv for å drepe ham? Forsmådde fotballspillere, utkonkurrerte agenter, rundspilte klubbledere, for å nevne noen.
I kjølvannet av drapet på Arild Golden virvles det opp rykter om utroskap og uhørte allianser, om milliardbeløp som ikke lar seg spore, og historier om afrikanske fotballtalenter som dumpes uten papirer når de ikke innfrir.
Steinar Brunsvik, tidligere Ajax- og landslagsspiller, nå advokat, havner midt i sakens sentrum når drapsmistenkte Taribo Shorunmo hyrer ham som forsvarsadvokat. Brunsvik oppdager dessuten at hans egen fotballkarriere hadde tilknytning til Golden-saken. Han er midt i et skittent spill som blir stadig farligere.

Hvilke bøker gleder du deg til å lese? Lag gjerne et innlegg og link det opp i Mr Linky under her:

Bokanmeldelse: Brødrene fra Iron House, John Hart

2012-03-08T20:04:00.002+01:00

Forlag: Font forlag
Sideantall: 426 (innbundet)
Utgitt: Januar 2012
Utfordring: 100 books a year
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Dette er den fjerde bok av John Hart som er utgitt på norsk. Han har mottatt flere priser for sine tidligere bøker, blant annet the Edgar Award for Best Novel for Det siste barnet og Ved elven.

Ved guttehjemmet Iron House får to foreldreløse brødre lære at livet er noe man må slåss for. Skjøre, lille Julian overlever bare fordi storebroren Michael er fryktløs nok til å beskytte ham og ofre seg når et brutalt drap ryster institusjonen. På rømmen i New York tas Michael inn i varmen av en beryktet mafiaboss, og blir etter hvert så fryktet på gaten at han sjelden trenger å ty til våpen for å sette seg i respekt. Men etter to tiår i brutalitetens og voldens tjeneste, treffer han Elena. Drømmen om en ny begynnelse, et familieliv som han selv og Julian aldri fikk oppleve, oppfattes imidlertid som et svik av mafiaens nye overhode, og nok en gang må Michael flykte for å beskytte sine nærmeste. Denne gangen bringer flukten ham tilbake til fortiden – til gjenforening med Julian, men også til en verden av hensynsløst politisk maktspill, svimlende grådighet og livsfarlige ambisjoner. Til den brutale arven fra Iron House.

Sterk thriller

Det er nesten litt flaut å si at jeg ikke har lest en eneste bok av John Hart enda, det vil si, før jeg leste denne. I fremtiden blir det en forandring på det. Brødrene fra Iron House var en svært kløktig og overbevisende thriller som hektet meg fra første side.

Brødrene Michael og Julian får en tøff start på livet. Da de er små, blir de funnet forlatt ute og brakt til guttehjemmet Iron House. Julian klamrer seg såvidt til livet, og man antar at han overlever kun fordi broren Michael passer på ham. I årene som følger fortsetter Michael å holde en beskyttende hånd over Julian, men det er ikke nok. Julian blir plaget og hundset av de andre guttene på hjemmet, noe som resulterer i et drap. Michael må flykte og kommer etter hvert i kontakt med mafiasjefen Otto Kaitlin, og mannen blir som en far for ham. Da Michael møter Elena, bestemmer han seg imidlertid for å legge det kriminelle livet bak seg. Det skal vise seg å bli alt annet enn enkelt. Snart må Michael igjen gjøre alt han kan for å beskytte Julian, en bror han ikke har sett siden han var liten.

Trærne vaiet i vinden. Stammene var harde og svarte og grove som stein, greinene bøyd under vekten av snø. Det var mørkt, natt. En gutt løp mellom trærne. Han falt, reiste seg og løp videre. Snøen smeltet på den varme kroppen hans, gjorde klærne gjennomvåte før de frøs til is. Han verden var svart og hvit, men også rød. På hendene og under neglene. Frosset fast til et knivblad som ingen barn burde eie.

Slik innledes Brødrene fra Iron House, og som leser ble jeg automatisk interessert i å få vite hva som hadde skjedd. Jeg blir tatt med inn i Michael og Elenas verden, er flue på veggen i en krig mellom mafiamedlemmer og er vitne til mord fra fortiden avdekkes. Jeg får se hva traumatiske hendelser i fortiden har for betydning på livet i nåtiden. Det er spenning på hver eneste side, hver gang jeg hadde lest ut et kapittel ville jeg lese videre.

I motsetning til mange thrillerforfattere, som fører et ganske enkelt språk, kan også Hart kunsten å skrive. Han er god på skildringer, på å skape mørke og dystre atmosfærer og la deg føle råheten gjennom sidene. Karakterportrettene er også gode. Karakterene har dybde og man tror på dem. Michael, som hovedpersonen, er en av dem man fester seg ved, men portettet av hans bror Julian er også godt og så uendelig sårt. Det samme med Victorine.

Vi kan alle leve med tvilen. Det er vissheten som tar knekken på oss.

Hart skriver om kjærligheten i alle dens fasetter,om lojalitet og hat og hvordan man umulig kan flykte fra sine røtter. Mye av budskapet i boken kan også summeres opp gjennom noe en karakter sier i boken:

Hovedpersonene hans kjemper og lider. Ondskap og vold og barn. (...)Men bøkene handler om noe langt mer enn det, ikke sant? De handler om skakkkjørte mennesker som finner en vei forbi det som ødela dem. De handler om håp og offer, kjærlighet og tillit og kampen for å klare seg.

Jo lenger ut man kommer ut i boken, jo mer forstår man at mye ikke er slik som det tilsynelatende ser ut som, og at boken er noe langt mer enn en renspikket thriller. Flere mørke hemmeligheter kommer til overflaten, vi får høre om spesielle valg og hendelser i fortiden. Med dreven hånd nøster Hart opp i de ulike trådene og slutten er både god og overraskende. Boken er følelsesmessig slitsom, det er endel sterke og voldelige scener her i tillegg til at man som leser føler seg dypt engasjert i hovedpersonene og deres skjebne.

Mange thrillerforfattere har plot som i en stor grad henvender seg til menn, først og fremst. John Hart sine bøker har noe som vil appellere til begge kjønn. Det er spenning og dramatikk kombinert med sterke følelser. Det er en god historie i bunn, og det er overraskelser på flere sider. Hvis du vil ha med en god thriller til påskefjellet, kan du trygt velge denne. Jeg gleder meg til å hente frem flere bøker av John Hart fra bokhyllen.

Jeg synes forøvrig omslaget på boken er veldig godt, og det står i stil til innholdet.

Vinner av signert Perla

2012-03-05T15:51:00.000+01:00

Tusen takk til alle som deltok i konkurransen om signert eksemplar av Perla. Jeg har trukket vinneren ved hjelp av Random.org. 15 stykker deltok i konkurransen, og vinneren ble Wenche. Gratulerer! Jeg har sendt deg beskjed på epost.

Smakebit på søndag #50: The Long Walk

2012-03-04T14:20:00.000+01:00

Da er det søndag og klart for en ny runde med smakebiter. Som alltid arrangeres denne spalten av Mari ved Flukten fra virkeligheten, og det hele går ut på at man deler noen linjer fra en bok man leser nå.

Jeg leser som vanlig flere bøker samtidig, og velger meg en smakebit fra The Long Walk av Stephen King. Boken inngår i et samleverk kalt The Bachman Books:

"Warning! Warning 7! Third warning, 7!"
"I've got a charley horse!" Curley shouted hoarsely. "It ain't no fair if you've got a charley horse!"
He was almost beside Garraty now. Garraty could see Curley's adam's apple going up and down. Curley was massaging his leg frantically. And Garraty could smell panic coming off Curley in waves, and it was like the smell of a ripe, freshly cut lemon.

Uansett hva slags trend som kommer innen populærlitteraturen, særlig for ungdom, kan du være sikker på at Stephen King har vært innom det tidligere. Han skrev om vampyrer i Salem's Lot og han har også skrevet dystopi. The Long Walk blir anbefalt lesere som liker Dødslekene. Her legger hundre ungdommer, alle med hvert sitt nummer, ut på en lang marsj, de kan ikke slå ned på farten eller stanse, for da risikerer de advarsler. Etter tre advarsler kan du bli skutt uten videre om og men. Vinneren av marsjen er den som står igjen til slutt.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne

God søndag!

Mars 2012- utgivelser ute denne måneden

2012-03-03T16:54:00.000+01:00

Her kommer en oversikt over noen av bøkene som utkommer for voksne, og som du bør merke deg denne måneden.

I likhet med februar blir også mars en fin måned for krimleseren. Birger Baug, som blant annet Line har skrevet mye fint om, er ute med Død sjel. Dette er tredje bok om etterforsker Halvor Heming og her blir blant annet en kjendis myrdet på bestialsk vis i en eksklusiv klesforretning. En annen krim som det kan være verdt å merke seg er Max Mausers Rittet fra Olesko. Max Mauser var et pseudonym for Jonas Lie, og det er Kurer forlag som nå utgir hans bøker på nytt.

Alice LaPlantes debutroman Den jeg en gang var er en krimroman om en kvinne med Alzheimers. Jennifer, en kirurg, er hovedpersonen og da hennes beste venninne Amanda blir myrdet, blir Jennifer mistenkt. Problemet er at Jennifer ikke husker om hun har utført udåden. Boken har gjort det svært godt i utlandet og vant også en pris.

Jan Sverre Syvertsen er ute med en ny roman. I Barnevakten møter vi ikke Sander Mørk, som vi kjenner fra Syvertsens tidligere romaner. I denne boken er forretningsadvokat Pål Berger i førersetet. Knut A. Braa er også aktuell med ny roman. I Den fjerde tjeneste handler det blant annet om korrupsjon.

Det blir gjensyn med Victoria Bergman i bok nummer to fra forfatterparet Blomquist og Sundquist.Naomi Woods De gudløse er noe så spesielt som en dystopisk roman fra 1980 - tallet. Her befinner vi oss i et samfunn hvor kirken har all makt, og de som forsøker å opponere, blant annet ved å brenne kirker, er forvist til en øy i Nordsjøen. Debutromanen Lobotomisten markedsføres som en krim for dem med sterke nerver. Anita har alt skrevet om den her. Hvis du liker å lese om zombier, kan Max Brooks roman Z være et godt tips. Denne romanen skal snart bli film med Brad Pitt.

Geir Stian Ulstein debuterte med Piggtrådroser i 2007 og har gitt ut en roman til etter det. Nå er han aktuell med sin tredje roman, En vakker dag. Kristin Ribe kommer også med ny roman. I hennes Natt regn møter vi en ung lege. Stig Beite Løken debuterer med novellesamlingen Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd, og Morten Borgersen debuterer med Jeg har arvet en mørk skog. Borgersen skal forøvrig samtale med Finn Skårderud om romanen på Litteraturhuset 12. mars.

Julian Barnes vant Man Booker prisen for sin roman Fornemmelse for slutten i 2011. I mars kommer den endelig på norsk. Det gjør også en annen av de nominerte romanene det året, nemlig Brødrene Sisters. Flere av bøkene er omtalt hos Ann Helen her. Hvis du får dette brevet av Sarah Blake har fått svært god omtale hos Ellikken. Boken har også vært utvalgt i flere bokklubber internasjonalt og har gjort det veldig godt.

Simona Ahrstedt skal visstnok ha introdusert en helt ny sjanger i Sverige med boken Frihet og fangenskap, en historisk roman fra Sverige. En annen bok som kan være verdt å merke seg er Jakten på tjenerens uforklarlige forsvinning av Tarquin Hall. Peter Carey, som tidligere har vunnet Bookerprisen, er aktuell med Parrot og Olivier i Amerika på norsk. Her befinner vi oss i Frankrike rett etter revolusjonen. The Guardian var veldig begeistret for romanen da den kom ut første gang.

Lina Ben Mhenni var en av bloggerne som var med på å styrte diktaturet i Tunisia. I mars kommer hennes bok Tunisian Girl ut på norsk. Pønskens gudmor. Patti Smith, er aktuell med sin selvbiografi Just Kids, og Per Asle Rustad skriver om de klarsynte vi blant annet kjenner fra Tvprogrammene på TVNorge i boken som nettopp heter Klarsynt.

Julie M. Brodtkorb har skrevet Bare en kvinne. Her handler det blant annet om likestilling og hennes egne erfaringer. Siren Henschien har skrevet om Ragnhild - saken i boken Hun ville jo ikke dø. Stein Morten Lier har skrevet om Mafia i Norge.

Skyldig til det motsatte er bevist vil trolig skape endel debatt, her handler det om å bli siktet og fengslet i årevis for et drap man ikke har begått. Vil du lese spennende forfatterportretter, kan du sjekke ut boken Døde fedre, her finner du stoff om forfattere som Haruki Murakami, Kjell Askildsen og Jon Fosse.

Lavkarboentusiuaster får nye oppskrifter å bryne seg på i boken Lavkarbo til hverdags av Lena Beatrice Aronsen, bloggeren bak den populære bloggen Lena Beatrice; Slank og frisk med lavkarbo. Norges mest leste blogger, Caroline Berg Eriksen, er aktuell med Fotballfruens dagbok, og på bloggen sin har Caroline fortalt at det vil være mange lavkarbooppskrifter i denne boken. Ønsker du å vite mer om hva lavkarbo kan bidra til rent helsemessig, er boken Frisk med lavkarbo, Bekreftelsen et mulig valg.

Godt i pocket:

Flere gode titler er ute i pocket denne måneden. Fedrenes løgner av Tom Egeland har vært ute i storpocket en stund, nå kommer boken i vanlig pocketformat. Thomas Enger sin Fantomsmerte, som nå er nominert til Rivertonprisen, er også ute i pocket i mars. Kurt Aust sin roman Når døde hvisker kan også være verdt å sjekke ut denne måneden.Hvis du ønsker en roman som virkelig utfordrer seg som leser, kan jeg anbefale Kråkejenta.

En roman jeg skal skaffe meg i pocket nå er Overgangen av Justin Cronin. Jeg har romanen i innbundet og har begynt på den, men siden den er så tykk ble det innbundede formatet vanskelig å ta med seg rundt. Jeg anbefaler dessuten Alle sjelers natt av Deborah Harkness. Litteraturinteresserte kan også merke seg at Flommens år av Margaret Atwood kommer i pocket i mars.

God lesemåned!

Februar - oppsummering

2012-03-02T13:30:00.000+01:00

Februar ble måneden hvor kjøpebegrensningsmålet mitt gikk rett ut av vinduet. Jeg sprakk så det sang etter, men har likevel ikke dårlig samvittighet. Det har vært mammut, og jeg innså raskt at det var en smule ambisiøst å tro at jeg så glatt skulle klare å overse det. AdLibris/Capris har hatt salg på svenske bøker, og jeg har gått på et par smeller inne på Bookdepository. Jeg tør ikke å stille min manglende selvkontroll helt til åpent skue, så bøkene under er bare et utvalg av det jeg kjøpte i februar. Det endelige antallet holder jeg strengt hemmelig, men det er langt over de 4 bøkene jeg hadde lov til å kjøpe.

Mammut:
Det ble kun ungdomsbøker på meg på Mammut i år, jeg endte opp med disse:

Kerstin Gier: Rubinrød

Har lest denne før, men da lånte jeg et leseeks, siden jeg har Smaragdblå i hyllen, må jeg ha den første boken også for å få hele serien som hittil er utkommet.

Michael Grant: Gone

Har denne i pocket og har lest den, men siden jeg har de tre neste i serien i innbundet ville jeg ha denne innbundet også så det matchet i bokhyllen.

Jay Asher: 13 Gode grunner

Har hørt masse flott om denne, og da jeg så den var med på mammut måtte jeg ha den.

Rick Riordan: Percy Jackson og Lyntyven og Percy Jackson og Monsterhavet

Denne serien har jeg snust på lenge, og når de to første bøkene var på mammut, var valget enkelt.

Et utvalg andre bøker jeg har kjøpt:

Kurt Hanssen: Nattegjest

Jeg likte Kurt Hanssens første bok veldig godt, og denne har stått på ønskelisten min siden jeg hørte at den skulle komme ut.

Kristenn Einarsson: En bokpushers bekjennelser

Jeg er interessert i bokbransjen, og denne boken virker interessant.

Alison Weir: The Lady in the Tower

I februar begynte jeg å se på The Tudors igjen og ble helt hektet, jeg måtte derfor ha litt litteratur om personene fra den tiden.

Sally Bedell Smith: Elizabeth the Queen

Jeg har alltid vært interessert i de kongelige, og synes det er kjempeinteressant å få innblikk i deres liv gjennom biografier. Det engelske kongehuset er et av de mest spennende, så jeg måtte bare ha denne biografien.

Johan T. Lindwall: Victoria, Prinsessan privat

Denne kjøpte jeg på salg, også fordi jeg liker å lese om de kongelige.

Kristen Callihan: Firelight

Steampunk fra Victoriatidens London er rett i min gate. Denne har også fått veldig gode anmeldelser, og kostet veldig lite (ca 40 NOK)

Påskekrim 2012

Jeg har de andre i denne serien, så da måtte jeg ha denne til samlingen min. Det er også et knippe gode forfattere som deltar i samlingen.

Hans Koppel: Kommer aldrig mer igen

Denne beskrives også som "den nye Stieg Larsson" (Forlagene blir visst aldri lei av å bruke den karakteristikken). En engelsk oversettelse av boken er alt ute.

Jeg har også fått mange spennende leseeksemplarer, så jeg kommer ikke til å mangle lesestoff med det første.

Jeg leste åtte bøker i februar, og er godt fornøyd med det. Henger fortsatt litt etter på bokanmeldelsene mine, så skal forsøke å skjerpe meg på det punktet i mars.

Jeg tror ikke det blir spesielt lett å holde kjøpsbegrensningen levende i mars heller. Mars måned åpnet med Krimfestival i går, og jeg kjøpte med meg fire bøker bare den dagen, i tillegg fikk jeg sikret meg signaturen til Lee Child som gjester festivalen. Det har vært en fin start på måneden. Nå er det sol og deilig vær her, og jeg har noen dager skrivefri - det betyr masse lesing i solveggen. De to siste ukene før påske blir det dessuten mye krim her på bloggen. Jeg har intervjuet krim- og spenningsforfattere fra inn - og utland som forteller om sine nye utgivelser og anbefaler deg sine krimfavoritter. Hvis du trenger lesestoff til påskefjellet eller hjemmepåsken kan det være lurt å titte innom bloggen min da. Mer informasjon om disse ukene kommer snart.

Apropos krim, jeg var som sagt tilstede på åpningen av Krimfestivalen i går og syntes det var kjempespennende å få vite hvem som var nominert til årets Rivertonpris. Det kan du lese mer om her. Jeg var litt overrasket over at Hans Olav Lahlum ikke var nominert, jeg holdt en knapp på ham, men synes de hadde valgt gode kandidater. Hvis du ikke har anledning til å delta på selve krimfestivalen, blir flere arrangementer streamet live på nett. Les mer om det her.

Håper dere alle får en fin lesemåned. Ikke glem at jeg har en konkurranse gående nå hvor du kan vinne et signert eksemplar av Perla av Carolina De Robertis. Du kan delta i konkurransen her.

Vinn signert eksemplar av Perla

2012-02-29T23:04:00.001+01:00

I dag var jeg til stede på en signering Carolina De Robertis hadde i Sandvika, og siden jeg likte boken så godt kjøpte jeg med et ekstra signert eksemplar som skal gå til en heldig leser av denne bloggen. Det står ikke bare et navnetrekk der, men en hyggelig hilsen.

Det eneste du trenger å gjøre for å vinne er å skrive en kommentar i kommentatorfeltet her om at du vil delta i konkurransen, legg gjerne igjen epostadressen jeg kan nå deg på også. Jeg trekker en heldig vinner førstkommende mandag 5. mars. Konkurransen er åpen til klokken 12.00 den dagen. Lykke til :)

PS: Hvis du vil vite hva jeg synes om boken, finner du min anmeldelse her.

Bokanmeldelse: Perla av Carolina de Robertis

2012-02-28T12:49:00.003+01:00

Forlag: Schibsted
Sideantall: 277 (Innbundet)
Utgitt: Februar 2012
Kilde: Anmeldereksemplar
Passer for deg som liker: Forfattere som Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez
Verdt å vite: Robertis debuterte med romanen Det usynlige fjellet, en roman som høstet sterke anmeldelser og som forfatteren vant flere litterære priser for. Perla har norsk verdenspremiere i dag, 28. februar, og kommer først ut på engelsk i mars i år.

En ung argentinsk kvinne gjør en sjokkerende oppdagelse om sin familiebakgrunn ved hjelp av en ubedt gjest. Under Argentinas "skitne krig", som varte fra 1976 til 1983, "forsvant" 30 000 borgere, inkludert rundt 500 gravide kvinner hvis nyfødte barn ble gitt til militære familier. Perla Correa er vokst opp med en iskald mor og en stiv marineoffiser av en far som hun forguder, men hvis yrke bringer skam over familien i tiden etter diktaturet. Da hun får uventet besøk av en fremmed mann, får hun gradvis en forståelse av sin egen rolle i den skitne krigens tragedie

Tragisk kjærlighet

Hvordan kan man elske noen som har gjort grusomme ting og samtidig bevare sin egen selvrespekt i det hele? Det er noen av spørsmålene som Carolina de Robertis tar opp i sin nyeste roman, Perla.

Perla Correa vokser opp i Argentina, et land som tidligere har ligget under for et militærdiktatur. Under diktaturet gjorde general Jorge Videlas alt det han kunne for å kvitte seg med revolusjonære og mennesker som engasjerer seg politisk og faglig. Tusenvis av mennesker blir arrestert, torturert og drept på grusomt vis under det som senere har fått navnet Den skitne krigen. Perlas far er offiser i marinen, og var delaktig i grusomhetene, men Perla vet lite om hva faren bedrev tiden med når han var på jobb. Hun forguder og elsker ham.

På skolen får Perla av og til høre om «de forsvunnede», mennesker som forsvant under Den skitne krigen. Onklene til en av hennes venninner, Romina er bare noen av dem som forsvant, men det er først en dag Romina er på besøk hjemme hos Perla at Perla begynner å ane hva slags rolle hennes far har spilt i disse forsvinningene. Oppdagelsen ryster henne langt inn i sjelen. Hvordan kan en mann hun elsker, en hun aldri har sett på som ond, gjøre slike onde ting?Og hva sier dette om henne?

Kanskje ingen noen gang hadde elsket mennesker på begge sider av avgrunnen. Det virket umulig, intet hjerte kunne strekke seg så langt. Jeg forsøkte, og følte at jeg ble revet i stykker i forsøket – men i disse første dagene lengtet jeg likevel etter å strekke meg over gapet og svelge alt, bygge bro over alt. Jeg trodde fremdeles på brobygging med hele ungdommens lidenskap og blindehåp.

For å forsøke å forstå faren, og samtidig slippe å forholde seg til de tragiske fakta, flykter Perla inn i bøkene. Tidligere har hun hatt lyst til å studere medisin, men hun finner fort ut at det er psykologien hun brenner for. Hun møter også en mye eldre journalist, Gabriel, som skal ha betydning for hennes personlige utvikling, men det er et uventet besøk som blir katalysatoren som hjelper Perla videre. Et besøk fra en av de forsvunnede.

Jeg må fortelle deg mer om Gabriel, og om den jeg var da jeg møtte ham. Jeg kan ikke fullføre maleriet av min verden uten de strøkene med penselen – og jeg vil at du skal se helebildet, som er malt med ord istedenfor farger, fordi dette er den beste måten jeg kan gi deg denne historien på

Jeg elsket Robertis sin første roman, Det usynlige fjellet, og hadde høye forventninger til Perla. Ikke bare innfrir Robertis alle mine forventninger, hun overgår dem. I Perla har hun tatt et skritt videre som forfatter, eksperimentert med teksten og hun imponerer med et nydelig, metaforisk og dypt språk. Det er en sårbar tekst hun har komponert og hun lykkes godt i å få fram de motstridende følelsene Perla kjenner for sin far og senere hennes tvil om hun skal fortelle Gabriel om hvem som er hennes foreldre.

Boken har driv og Robertis har en egen evne til å få leseren så oppslukt av sine karakterer og av teksten til at boken blir vanskelig å legge fra seg. Samtidig er ikke dette en bok du sluker der og da, til det er historien hun formidler for sterk. Det er gripende å lese om opplevelsene til den forsvunnede som oppsøker Perla. Gjennom ham setter Robertis liv til en mørk del av Argentinas historie, en historie hun med all tydelighet har studert grundig før hun skrev denne boken.

Lite skjønte de at disse ordene kunne bli noe han søkte tilflukt i. Det som ikke eksisterer, kan ikke føle smerte. Smerten smøg seg ennå innpå ham med vidåpen kjeft, men fant ingenting å bite i. Ingenting spilte noen rolle. Han gled vekk. Selv navnet hans var borte, visket ut fra fortiden.

Et annet av bokens temaer er gjenfødelse, og derfor passer det bra at vann går som en rød tråd gjennom handlingen. Ord som "strømmer", og "bølger" brukes ofte i teksten, og når Perla føler behov for å tenke blir hun trukket mot vannet. Den forsvunnede har også kommet til henne fra vannet. Vann brukes ofte som et bilde på følelser, det er tilstede når vi døpes og tilbyr renselse. Vann kan ha dype strømninger, skjulte dyp og dekker over det som gjemmer seg nede på bunnen.

Vann gynger og puster og i vannet er det ting som våkner. I det våte er det ting som skylles vekk.

Perla vil nok appellere til den delen av bokleserne som forventer seg mer av en roman enn bare en god fortelling, de som er opptatt av et språk med setninger du kan dvele ved, sitater du reflekterer over og som du leser igjen og igjen. Det er en flott bok å lese i lesesirkler, her er det mye man kan ta tak i og diskutere og tolke. Perla er en roman man ønsker å bruke tid på, og jeg skal helt sikkert lese den igjen ved en senere anledning. For å få fullt utbytte av denne historien kreves det at man som leser aksepterer noen av de mer spesielle premissene i fortellingen. Jeg hadde ikke noen vanskeligheter med det.

Robertis er blitt sammenlignet med Isabel Allende, og denne boken rokker ikke ved den oppfatningen. Den forteller om tragisk kjærlighet, formidlet på en sterk måte med et vakkert språk. Det er en roman om å bevare selvrespekten under tragiske omstendigheter, om hvordan man håndterer skam og klarer å bevege seg videre. Om hvordan man definerer seg selv og sin egen rolle i verden ut fra familie og miljø. Perla er ikke en roman du sluker og glemmer etter noen dager, til det er budskapet og historien for sterk.

Bokelskerinnen intervjuer: Torgrim Sørnes

2012-02-24T09:00:00.000+01:00

I dag synes jeg det er veldig spennende å ønske Torgrim Sørnes velkommen til bloggen min.

Foto: Berit Roald

Torgrim Sørnes er fra Moss, men bor i dag i Lørenskog. Han har studert medisin ved Universitetet i Bergen, og jobber i dag som overlege ved fødeavdelingen på Akershus Universitetssykehus.

Sørnes har alltid vært fascinert av historie og menneskenes mørkere sider. Dette har resultert i to bøker som tar for seg de henrettedes historie i Norge. Ondskap - De henrettede i Norge 18-15-1876 utkom i 2009, og i 2011 kom oppfølgeren Uten nåde - De henrettede i Norge 1783 1814.

I Uten nåde skriver Sørnes om bestialske og grusomme mord, om ofrene og misdederne som utførte ugjerningene. Vi får høre om barnedrap, rovmord og sjalusidrap. Vi får innblikk i rettssakene og samfunnet på den tiden som ugjerningene skjedde.

Under kan du blant annet lese om hva som ga Sørnes ideen til å skrive disse bøkene, og hva han tenker om å jobbe henholdsvis med livet og med døden.

Du har gitt ut to bøker om de henrettede i Norge, Ondskap og Uten nåde.Hva ga deg ideen til å skrive disse bøkene?

Det var egentlig to linjer som ble krysset:Den ene er at jeg drev med slektsgranskning, og der finner man av og til mystiske hull: en person er døpt, konfirmert – og så tilsynelatende forsvunnet fra kirkebøkene og folketellingene. Da må man bla i tingbøkene for å se om vedkommende har gitt livstegn fra seg der. Det var da jeg så hvilket vell av detaljer og til dels spennende historier som sorenskriverne nitid hadde notert ned.

Den andre linjen er at jeg i en periode i livet interesserte meg for bødlenes psyke og leste da en god del britiske og amerikanske bøker om henrettelser, bødler og dødsdømte forbrytere. Da jeg så tittet etter om vi i Norge hadde noen litteratur om dette ble jeg slått av hvor lite det var. Det er nesten som om vi som nasjon hadde valgt å vende blikket bort fra denne delen av vår historie, mens amerikanerne har mye litteratur om emnet og britene omtrent velter seg i det. Det å se et svart hull i historien ble en for stor fristelse, - jeg ville se om det lot seg gjøre å fylle det igjen.

Du arbeider til daglig som leder ved fødeavdelingen ved Akershus sykehus.Det kan nesten virke som en selvmotsigelse at du arbeider med døden ibokform ved siden av. Hvor kommer denne interessen for liv og død fra?

I 1803 skrev William Blake «Auguries of innocence»:

Every night and every morn
Some to misery are born.
Every morn and every night
Some are born to sweet delight.
Some are born to sweet delight,
Some are born to endless night

Jeg synes det summerer opp kontrastene ved arbeidet på en fødeavdeling på en treffende måte. Liv og død er tvillinger; det barnet du tar imot begynner dødsprossessen i det samme øyeblikk livmoren forlates. Jeg har aldri hatt noe imot kontraster, snarere tvert imot, de gjør at man ser detaljene bedre. Jo mørkere natten er, jo lettere er det å se stjernene.

Når det er sagt, kan jeg vel også si at fra jeg var ytterst ung hadde jeg tre ambisjoner som konkurrerte i mitt liv – jeg ville ta imot barn, studere historie og bli forfatter. Nå har alle tre ambisjonene blitt oppfylt. Bedre kan ikke livet bli.

Bøkene dine bærer preg av veldig grundig research. Hvor lang tid bruker du på å skrive en bok?

Jeg skriver en bok i året. Imidlertid er det en rimelig hakkete prossess med start og stopp, ettersom materialet jeg skriver om viser seg fra sin bedre eller dårligere side. For eksempel kan det være en sak hvor store deler av materialet har forsvunnet. Så, etter noe leting og reising og plundring dukker det opp, - ofte i en pakke merket «diverse» eller «andre saker» på de forskjellige arkivene. Da går det hele fortere igjen, for så å stoppe opp på ny ved en annen sak.

Andre ganger har jeg egentlig fullt innsyn i materialet, men stopper opp ved selve hovedpersonen – jeg forstår dem ikke, jeg vet hva de har gjort og hvordan de døde, men begriper ikke hva som fikk dem til å tikke; for meg virker noen av dem helt meningsløse når det gjelder motivene deres. Da begynner en mer omstendelig prosess – jeg må skrive om igjen deres liv, og se etter små ledetråder; ble de foreldreløse som barn? hva slags traumer kan de ha sett? hvordan var deres oppvekst – og da dukker ofte motivene opp. De anklagedes egne forklaringer om sine motiver er som regel villedende, og ment å være villedende. Dette er personer som ofte løy selv der hvor sannheten ville ha frelst dem.

Andre ganger må jeg være såpass kreativ at det blir rene gjetninger. I så tilfelle markerer jeg det i teksten. Bygdebøkene og de lokalhistoriske tidsskriftene inneholder også informasjon av helt usikker type – ”gamle folk sa at….” – jeg pleier å ta med det også, men da markert at det er rene rykter som jeg nå sprer videre.

Materialet du arbeider med er både mørkt og dystert. Har det gjort skriveprosessen vanskelig?

Nei, ikke i det hele tatt. Tvert i mot – dette er gamle saker, og gjennom dette arbeidet ser jeg stadig hvor mye lengre menneskeheten nå har kommet på sin kronglete vei mot sivilisasjonen. Jeg blir stadig mer takknemlig over å være født i riktig århundrede, jo mer jeg ser hvor rått og brutalt samfunnet var tidligere. På 1700-tallet var det ikke mye lykke i dette landet – selv Kongen ble regelmessig banket opp og plaget. Husbonden slo tjenerne, tjenerne slo konene sine, mødrene slo barna og barna pinte dyr. Lærerne slo elevene og fulle bønder slo hverandre. Presten banket konfirmantene og prostituerte ble drept for en skilling. I mellomtiden frøs de, sultet og hadde lus. Det hele ble med ujevne mellomrom avbrutt av krigføring og faranger.

Kontrasten til det lykkeland jeg lever i nå kunne ikke vært større. På den måten har dette arbeidet gjort meg tilfreds og fornøyd med den situasjonen jeg nå har.

Du har brukt utallige timer på å gå gjennom tingbøker og dokumenter. Har du lært ting underveis som har overrasket deg?

Den første overraskelsen kom da jeg var ferdig med «Ondskap» - nemlig «var det virkelig ikke flere?» Norge henrettet svært få forbrytere, også i forhold til svenskene, men ganske særlig i forhold til England hvor folk på 1700-tallet ble hengt i en skala som nærmet seg utryddelse. Her i landet ble de fleste benådet, sågar for helt opprørende forbrytelser.

Den andre overraskelsen var hvor tilfeldig jusen er. Alle som ble henrettet – i alle fall i «Ondskap» og «Uten nåde» var skyldige og hadde gjort fryktelige ting, men mange av de som ble benådet hadde gjort adskillig verre gjerninger. I denne prosessen var det ikke noe system, i alle fall ikke noe jeg har klart å finne; - det ser ut som om juristene anbefalte benådning etter den frie innfalls metode, av og til kan man mistenke at de kastet mynt og krone.

Det var heller ingenting av det vi i våre dager kaller «justismord». På den tiden dødsstraffen faktisk ble praktisert, var både dommerne og Kongen ytterst tilbakeholdne med å henrette noen så lenge det fantes en skygge av tvil. Derfor slapp man heller en god del mordere fri, og noen av dem begikk så nye drap etter å ha blitt benådet for dødsstraffen. Disse nye misgjerningene kan i så tilfelle godt også kalles «justismord», men da med en annen betydning av ordet.

Å skulle lese gamle rettsdokumenter og protokoller kan være et tidkrevende arbeid, ikke minst på grunn av den gotiske skriften. Har du noen råd til mennesker som bedriver research i disse kildene som kan lette deresarbeid?

Den gotiske skriften får man lært seg via internett. Begynn å transkriber tekst, så blir det mer og mer flytende etter hvert. Men av og til er det skrivere som tydelig har hatt hastverk, slurvet, brukt grov penn; noen var tvangsnevrotikere som skulle spare på papiret og knudrer skriften ned til minste størrelse. I en tidsalder hvor pensjon ikke var noe man automatisk fikk fortsatte sorenskrivere og prester i jobben til de falt på post, og det bærer dokumentene til tider preg av. Andre ganger kan en stakkar gledes over en nydelig penn, store, flotte bokstaver, vakkert skrevet.

Det som har hjulpet meg når jeg har stått fullstendig fast er å skrive det jeg tror jeg ser. Når jeg så leser min egen tekst i sammenheng, dukker ofte det umulige ordets sanne betydning opp ut fra sammenhengen – så er det tilbake til grunnteksten og sjekke. Blir det enda vanskeligere får man gå gjennom teksten til du finner en annen bokstav som ligner, og håpe at den er i et ord som er kjent. I verste fall bruker du iphone og ta et bilde av teksten, legg det inn på pc og forstørr det opp. Det gjør av og til susen.

Du har tidsvis en ironisk og lett humoristisk skrivemåte i bøkene. Har dette vært nødvendig for å få formidlet dette dystre stoffet?

Ja, så absolutt. Jeg tror ikke jeg kunne ha gjort det på noen annen måte. Ironi og sarkasmer er en del av min natur som jeg ikke klarer å utradere. Dessuten - hvis man først får folk til å gråte, tar man på seg ansvaret for å få dem til å le etterpå.

Er det noen av skjebnene du skriver om i bøkene dine som har berørt deg personlig, altså noen du husker bedre enn andre?

Det er flere av de personene som ble benådet, eller deres ofre, for å si det slik. Vold mot vergeløse er grusomme ting. Snilsberg i «Ondskap», han som brukte hele juleferien på å myrde sin hustru ved å jule henne opp, – men som så ble benådet; Gjertrud Holter som helte svovelsyre ned i gapet på en fire år gammel gutt, Gjermund Strømmen som forsøkte å myrde sin gravide hustru to ganger og som ti år senere myrdet en medfange før han hengte seg selv. Mange av dem gjorde mye verre ting enn andre – Jakob Urdal myrdet sin gravide kjæreste, og da hennes sønn Asbjørn gråt over sin døde mor truet han ham med juling. Det er derimot andre som ikke fester seg i det hele tatt – brutale mennesker som ble drept av andre råskinn; for eksempel hustrumishandleren og barneskjenderen Støvre.

Foruten dine egne bøker, har du noen tips til videre lesestoff for mennesker som er interessert i dette temaet?

I Norge er det Nils Johan Stoas to bøker . «Kjødets Lyst» og «I hine haarde dage», og Per Hohles «De endte på skafottet». Ut over dette er det bygdebøkene og lokalhistoriske magasiner man må holde seg til. På engelsk derimot, er det en overveldende litteratur, de engelske bødlene skrev sine memoarer neste alle sammen, og de som ikke skrev har fått sine biografier.

Kan vi vente oss flere bøker om de henrettede i Norge?

Det skal ikke stå må meg: Det tredje bindet – fra 1771 til 1783 – er sendt inn til forlaget til vurdering; forhåpentligvis vil de publisere det. I mellomtiden skriver jeg på bind IV (1763-1771). Planen er å skrive alle tolv bind tilbake til 1735 slik at det blir en fullstendig oversikt over dødsstraffens historie i Norge. Men om bøkene blir trykket og solgt er jo i bunn og grunn et spørsmål om når markedet blir mettet med den slags. Tiden vil vise det.

Er det noe du har lyst til å legge til?

Ikke annet enn at jeg håper leserkretsen vil ta imot «Uten nåde» og de kommende bind på samme positive måte de har tatt imot «Ondskap». Ingen ting vil glede meg mer.

Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet Torgrim Sørnes.

Sørnes har laget en egen hjemmeside for bøkene, hvor det blant annet er informasjon om de henrettede, lovene som ble brukt til å dømme dem og hvilke metoder som ble brukt når de måtte bøte med livet. På hjemmesidene til Sørnes' forlag finner du dessuten linker til flere artikler om hans siste bok, blant annet en fra VG og en fra Glåmdalen.

Bokanmeldelse: Uten nåde, Torgrim Sørnes

2012-02-24T01:19:00.001+01:00

Forlag: Schibsted
Sideantall: 340(Innbundet)
Utgitt: Oktober 2011
Kilde: Kjøpt
Passer for deg som liker: Mørke beretninger fra virkeligheten og historie
Verdt å vite: Sørnes har skrevet en bok som utkom før denne, Ondskap. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre.

I denne boken gir Torgrim Sørnes deg urovekkende fortellinger om 25 drapssaker i perioden 1783 - 1814. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, grufulle detaljer om drapene, etterforskningen, rettssakene og vitnemålene. Ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det om delinkventenes siste ord og skarpretterens og publikums reaksjoner. Den første av historiene handler om Anna Henriksdatter Østmo, som i 1783, bare 29 år gammel, ble halshugget for å ha drept tre av sine barn etter fødselen. Hun dukket overraskende opp i avisene høsten 2010 da man fant skjelettet av en hodeløs kvinne under arbeidet med en sykkelsti ved Flisa. Skjelettet viste seg å tilhøre Anna Østmo. Kroppen hennes ble uten seremoni begravd like ved retterstedet, mens hodet ble satt på en stake.

En mørk virkelighet

Tidlig om morgenen den 8. juni 1783 opplever Island et vulkanutbrudd. Asken fra utbruddet kommer også til Norge og Europa, som blir innhyllet av en svart tåke denne sommeren. Det er denne hendelsen som innleder Torgrim Sørnes' nyeste sakprosa bok om de henrettede i Norge, skjønt vi skal først ledes tilbake til januar 1782 for å få høre om ugjerningen som skulle bli Anne Henriksdatter Østmo sin skjebne. Østmo var en tjenestepike som hadde drept sitt nyfødte barn, og en slik udåd kvalifiserte til dødsstraff på denne tiden.

Østmos skjebne er ikke den eneste vi får høre om. I boken er det skildret sjalusidrap og rovmord, drap for å skaffe penger og drap for å skjule graviditet. Den ene udåden verre enn den andre. Selv en garvet leser kan bli rystet over endel av de voldsomme drapsmetodene som gjerningsmennene benyttet seg av. Øksen synes å ha vært et flittig brukt drapsredskap, men det finnes også beretninger om nøye planlagte giftmord.

Sørnes skriver på en måte som gjør stoffet levende for leseren. Han viser stor kunnskap for samfunnet på den tiden disse ugjerningene skjedde, og boken er dermed ikke bare en innføring i de henrettedes historie i Norge på denne tiden, men gir også et bilde av et samfunn hvor enkelte følte trang til å ty til voldsomheter i et håp om å få det litt bedre. Et samfunn hvor fattigdom og nød, sykdom og elendighet regjerte, men samtidig et samfunn hvor menneskene, akkurat som i dag, har elsket og blitt elsket og har hatt drømmer og håp om en bedre virkelighet. Enkelte skjebner er rystende lesning.

Vi må nærmest gjøre vold på fantasien for å forestille oss hvordan de virkelig ubemidlede eiendomsløse levde, med den daglige sulten, lusene, skitten, stanken, og over det hele frykten for sykdom som ikke kunne forhindres eller leges, skader som ikke kunne repareres, død som ikke kunne utsettes. Selv ikke døden var noen befrielse - den kunne i utgangspunktet bare være porten til den evige fortapelse i helvete. Mange var kalt, få var utvalgt. Og dog klarte ikke disse samfunnets laveste og ulykkeligste å la hverandre i fred.

Det er med hell brukt mye ironi og litt humor i boken, noe som gjør stoffet enklere å fordøye. Den sorte humoren kler sidene godt, og Sørnes har også en rekke gode og treffende sitater underveis i boken.

Detaljene om selve samleiet er tapt for ettertiden. Muligens bør vi være takknemlige for det. Leseren får bruke sin fantasi.

En mann som var for motbydelig til å bli nattmann. Det faktum alene forteller adskillig om hans personlighet.

i motsetning til hva Herren gjorde på den syvende dag, så de ingen grunn til å hvile fra sine gjerninger i den uskyldige pastorale idyll.

Jeg likte veldig godt Sørnes sin første bok, og har ventet spent på Uten nåde. Jeg synes han lykkes svært godt med denne oppfølgeren. Det er skrekkelig og gruoppvekkende, men samtidig veldig godt skrevet. Språket har et driv som gjør boken til en skikkelig sidevender, og ikke minst er det spennende lesing. Så spennende at jeg glatt kunne lest ut boken på en dag, eneste grunnen for at jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville at boken skulle vare lenger. Ventetiden på en mulig oppfølger blir altfor lang.

Det er også interessant å lese at veien mellom galgen eller livsvarig straffarbeid eller tukthus ikke alltid var like lang. Det kan synes som de reneste tilfeldigheter hvem som ble sendt i døden for en forbrytelse og hvem som ble benådet. Ofte kan det dessuten synes merkelig for en leser at en morder som sto overfor overveldende bevis fortsatt nektet for ugjerningen, og i så måte gjorde veien til bøddelens hender kort. Tilsto man var det en viss sjanse for benådning.

Det skal sies at enkelte av sakene fremstilles noe svart/hvitt. Mange av gjerningsmennene, særlig de mannlige, fremstilles som ondskapen på to ben. Det er ikke, i boken, noen tvil om at de er skyldige i de ugjerninger de er tiltalt og senere dømt for, og med få unntak gjøres det heller ikke noe forsøk på å fortelle hvorfor de ble som de ble. Samtidig kan man kanskje se til det samfunnet som eksisterte på denne tiden og som Sørnes tegner et bilde av, det er nesten utrolig hvordan enkelte i de lavere klasser klarte seg på denne tiden.

Jeg stusset forøvrig på en ting i boken. Et av ofrene het Helge Jonsdatter, og ut fra teksten er det klart at dette er en jente. Jeg var ikke klar over at Helge ble brukt som jentenavn tidligere, men i og med at dette er gjentatt mange ganger regner jeg med at det er riktig.

Hvis du er interessert i historie, og ønsker en medrivende og lærerik men samtidig sterk og dyster skildring av en mørk del av vårt lands historie, kan denne boken anbefales. Jeg venter i spenning på neste, for det må jo bare komme flere.

Andre anmeldelser:
Anitas blogg

Hvis du vil vite mer om boken, kan du stikke innom bloggen min i morgen, lørdag. Da kommer et lengre intervju med Torgrim Sørnes hvor han blant annet forteller om arbeidet med disse mange skjebnene, og hvilke skjebner som berørte ham sterkest.

J.K. Rowling skriver på roman for voksne.

2012-02-23T16:34:00.004+01:00

Little Brown har klart å sikre seg de engelskspråklige rettighetene til J.K. Rowlings første bok for voksne. J.K. Rowling er aller mest kjent som forfatteren bak den populære Harry Potter - serien, men hun sier at den neste romanen vil bli veldig ulik Harry Potter. - Friheten til å utforske nye områder er en gave jeg har fått som følge av Harrys suksess, og med et slikt nytt område virket det som en logisk progresjon å ha et nytt forlag, sier Rowling i en pressemelding.

Tittel og nærmere utgivelsesdato på romanen vil annonseres senere i 2012. Det har tidligere gått rykter om at Rowling skriver på en krimroman fra Edinburgh.

Bokelskerinnen intervjuer: Silvia Henriksdottir

2012-02-23T11:13:00.000+01:00

I dag synes jeg det er hyggelig å ønske Silvia Henriksdottir velkommen til bloggen min:

Foto: Mona Johansson

Silvia Henriksdóttir er født i Tønsberg, men vokste opp på Færøyene. I dag bor hun i Halden. Hennes oppvekst ble preget av sterkt religiøse foreldre, og hun tilbrakte flere somre i Norge på leir hos menigheten de tilhørte. Etter hvert brøt Silvia ut av dette livet.

Silvia har tatt sin utdannelse innen naturvitenskap, og forsker i dag på datasikkerhet. Hun har lenge følt behov for å fortelle om alt det hun opplevde i oppveksten, og resultatet ble debutromanen Si at du lyver.

I Si at du lyver får vi et innblikk i hvordan Silvia opplevde oppveksten i en religiøs familie. Vi får høre om overgrep og fortielser, kjønnsdiskriminering og skjulte hemmeligheter. Romanen vakte mye debatt på Færøyene da den først utkom i 2011, og den ble også debattert i Danmark hvor den også utkom samme år.

I intervjuet under kan du blant annet lese om hvorfor Silvia følte behov for å skrive denne romanen, hvordan hun brukte Knausgårds tekster som en slags ordbok og hvorfor hun har valgt å navngi overgripere i teksten sin.

Hva er årsaken til at du bestemte seg for å skrive Si at du lyver?

Trangen til å fortelle min historie har dukket opp mange ganger, men det var først da jeg fikk avstand til de miljøene som opplevelsene skjedde i at jeg faktisk satte meg ned og skrev den. Det var nødvendig for meg å fortelle historien, ikke bare for å komme videre, men også for å kunne bruke det jeg hadde opplevd til noe konstruktivt, slik at det kunne gi mening.

Nå har jeg gitt fra meg min egen historie, og på den måten er jeg tvunget til å finne meg en annen å være. Figuren i romanen er jo gjort offentlig nå, så henne kan jeg ikke gå rundt og identifisere meg for mye med, for da er jeg ikke min egen lenger. At det ville kjennes slik, tenkte jeg ikke på da jeg begynte å skrive. Da var det bare en trang til å fortelle, som presset seg på, og jeg reflekterte ikke så mye over hvor den kom fra. Men følelsen av at jeg hadde en historie som kunne brukes som stoff til å skildre noe viktig, som kunne hjelpe andre, har jeg hatt lenge.

Si at du lyver handler om din egen barndom, har det vært vanskelig å skrive denne romanen?

Det var på mange måter befriende endelig å få sette ord på alt sammen, men det var også krevende. Den største befrielsen kom etter at boka var ferdig. Etter mange år med konstant tenkning rundt hvordan det hele nå egentlig hang sammen, og hvorfor, var det fint å ha formulert det og satt et punktum. Nå er opplevelsene blitt til blekk på papir og på den måten objektiviserte. Da er det lettere å ha avstand til dem. Hele skriveprosessen handlet egentlig om å skape avstand.

Hvor lang tid brukte du på å skrive Si at du lyver, og hvor hentet du inspirasjon når du skulle arbeide med språket i boken?

Det tok ett år fra jeg begynte å skrive til jeg sendte manus til forlagene. Det første halve året brukte jeg til å skrive første utkast, en tekst som er veldig forskjellig fra den som nå foreligger innbundet. Fortellingen hadde ikke romanform, og alt var sett fra perspektivet til en voksen. Jeg sendte utkastet til en konsulent for en uttalelse, og hun hadde tre ting å si: Skriv dette om til romanform, la fortellerstemmen gro med hovedpersonen, og plasser sinnet hos romanfiguren og ikke hos forfatteren. Etter dette satt jeg som limt til stolen, og skrev og skrev og skrev.

Å finne en fortellerstemme og holde fast ved den gjennom en hel roman, tror jeg både er den vanskeligste og den viktigste delen av skrivearbeidet. Det var ekstra krevende at jeg også skulle få stemmen til å utvikle seg i takt med hovedpersonens modning. Jeg tror det hjalp veldig at stoffet var selvopplevd, slik at det jeg skulle gjøre "bare" var å reise tilbake i tid og kjenne etter hvem jeg var på den tiden erindringen stammet fra, hvordan verden så ut for meg da, og hvilken stemme som harmoniserte med det.

Jeg leste mye mens jeg jobbet med romanen. Den forfatteren som jeg tror påvirket språket mest, er Per Olov Enquist. Ikke fordi språket i romanen min nødvendigvis er så likt det jeg leste av ham, men det var noe med stemningen i språket hans som preget det jeg skrev. Jeg leste også mye eldre satire, for eksempel av Hans Scherfig og Gustav Wied, og jeg tror at både humoren og karakterskildringene ble påvirket av dem. Det var viktig for meg å få det humoristiske fram i fortellingen. Historien er tragisk nok i seg selv, så hvis det ikke fantes humor i den kunne den fort bli uutholdelig å lese.

Etter at romanen hadde kommet ut i Danmark, skrev jeg den om til norsk. Å ha skrevet den på norsk selv betyr mye for meg, siden jeg da også formelt sett er norsk forfatter, og med det tar jeg tilbake noe av den norske identiteten min. Det var en utfordring for meg å skrive på norsk, siden det er mitt tredjespråk. For å få språket inn under huden, leste jeg Knausgårds Min kamp. Det fins nesten ikke den tingen Knausgård ikke skriver om, så der fant jeg utrolig mange ord og vendinger som jeg trengte. Så jeg brukte Knausgård som en slags ordbok.

I boken din tar du et oppgjør med en rekke personer. Opplevde du en form for personlig renselse når du skrev boken?

Oppgjøret jeg tar er like mye et oppgjør med normene og kulturen som har styrt disse personene. Hele romanen, både i form og innhold, er et stort nei til kravet om å tie. Og kravet om å tie kommer ikke bare fra enkeltpersoner - det henger i luften over alt. Man kan alltid si mye om hvem som har gjort hva feil, men uansett så ligger ikke problemet der. Menneskers oppførsel er et produkt av omgivelsene de lever i. Det virkelige problemet er miljøene som skaper grobunn for at grusomme ting skjer og lar dem fortsette med å skje. Jeg tror ikke at alle er klar over hvor stor påkjennelse fortielsen kan være for mennesker som har opplevd vanskelige ting. Fortielsen er med på å få skylden og skammen til å gro, selv om hensikten kanskje er å vise hensyn.

Karl Ove Knausgårds romaner har fått mye oppmerksomhet fordi han skriver om navngitte personer og hendelser som har funnet sted. Det gjør du også i din bok. Ser du at dette med å navngi enkeltpersoner og deres angivelige handlinger kan oppfattes som problematisk, eller synes du at det må være greit å gjøre det?

Den formen jeg har valgt til romanen skal ses i lyset av det tema den behandler. Hele boken handler om fortielse - fortielse av overgrep, fortielse av navn (!), fortielse av identitet. Den handler om hva som kan skje når alle er enige om at noe er for stygt til å bli sagt. Hvis ikke dette kravet om fortielse fantes, ville denne romanen aldri bli skrevet.

Formen jeg har valgt å formidle budskapet i, er en slags demonstrasjon mot kravet om fortielse. Når hovedbudskapet mitt er: Slutt å dekke over ting! da hadde det kjentes paradoksalt for meg, hvis jeg i formidlingen av det budskapet selv dekket over ting. Det betyr ikke at det er umulig å formidle dette budskapet på andre måter. Men dette var den rette måten for meg. At det kan synes provoserende og problematisk, skjønner jeg godt. Men det er ikke nødvendigvis mindre problematisk hvis jeg formidlet på en annen måte. Jeg tror faktisk at det er lettere for dem som jeg skriver om at jeg gjør det så direkte. Da er det ingen tvil om hva det er jeg forteller, de kan ta stilling til det, de kan ta avstand fra det. Eller for å snakke romanbudskapets språk: Det blir lettere for dem å fortelle om det og vanskeligere for andre å kreve at de tier om det. For meg er dette en mer human måte å gjøre det på.

Hvis jeg pakket ting inn, ville det faktisk være meg selv jeg pakket inn og tok hensyn til. Det jeg gjør er en måte å ta det fulle ansvaret på, samtidig som det er en måte å trå ut av offerrollen på. Jeg ber ikke om medlidenhet. Jeg forteller en historie som viser hva fortielse kan gjøre, og jeg gjør det på en måte som demonstrerer at man ikke trenger å si ja til kravet om å være med på å fortie ting. Det problematiske ved å skrive så direkte som jeg gjør, er opplagt. Men jeg synes det er viktig at man har lov til å fortelle sin historie, også selv om den ikke er vakker. Fortelling er veien ut av ting, men kulturen vår blokkerer den veien for mange mennesker. Mennesker med vonde opplevelser har i praksis lavere grad av ytringsfrihet.

Vet du om noen av de du nevner i boken har lest den, og i så fall, har du fått noen reaksjoner på det du har skrevet?

De reaksjonene jeg har fått har alle vært positive, men det er mange jeg ikke har hørt fra, og som jeg ikke vet om har lest romanen.

Du valgte å fortelle om overgrepene du opplevde til menigheten, men de tok ikke, i følge boken, dette på alvor og la lokk over saken. I et intervju med TV2 sier lederen for Nardus-menigheten at de ville gjort det samme igjen i dag. Hva tenker du om det?

Jeg tenker at det var godt jeg skrev boken. Jeg tenker også at det var godt at jeg skrev den så direkte, for det er det som gir anledning til så konkret konfrontasjon. Slike holdninger som kommer fram på TV2-innslaget tror jeg dessverre ikke er så uvanlige i lukkede kristne miljøer. Det uvanlige er at de kommer fram, og det tror jeg er en følge av at det er få konkrete anledninger til det. Og da er vi tilbake til fortielsen igjen. Den er en veldig sterk stabiliserende faktor, som gjør at mange holdninger som samfunnet hadde hatt godt av at kom fram, forblir i det skjulte.

Boken din skapte voldsom debatt da den utkom i Danmark. Har noe av det som er blitt diskutert i kjølvannet av utgivelsen overrasket deg?

De store reaksjonene har vært på Færøyene, der de fleste hendelsene i romanen foregår. Jeg har ikke blitt overrasket over diskusjonene, men jeg hadde nå heller ikke så konkrete forventninger til dem. Men hva det er blitt fokusert på i diskusjonene har vært tankevekkende. For eksempel reagerer folk veldig på at jeg navngir en overgriper, men ingen har reagert på at jeg navngir et overgrepsoffer.

Debatten handlet nesten utelukkende om hvordan man kan beskytte mennesker mot å bli skrevet om. Det fikk meg til å tenkte på om jeg kanskje ikke burde ha skrevet så direkte, siden det kunne se ut til at det egentlige budskapet druknet i jussprat. Men på den andre siden så skriver jeg ikke til pressen, jeg skriver til leserne, og jeg tror at måten jeg gjør det på kan skape en virkelighetsnærhet som øker intensiteten. Jeg er heller ikke sikker på at jeg ville lykkes med å skrive om akkurat dette på noen annen måte. Og når jeg hører mennesker fortelle at de nå endelig kan prate om ting som før var umulig å prate om, da er det verdt det hele.

Si at du lyver tegner et bilde av en sterk kvinne, hvordan har du funnet styrken til å komme igjennom det du har opplevd og skrive om det i romanform?

Det er et vanskelig spørsmål. Men kanskje det er slik at hvis man ikke synker, da kommer man styrket ut av ting? Om det går den ene eller den andre veien, tror jeg har mye med omstendigheter å gjøre. Hvis du skal klare å bryte med et miljø, tror jeg det er avgjørende at noen står på den andre siden og tar imot deg. Om det fins noen som står klar der, er litt tilfeldighetenes spill.

Å skrive romanen har gitt meg en mulighet til å se meg selv fra avstand, og da ser jeg tydelig at det fins en god porsjon stahet i meg. Den er en grunnleggende egenskap, som jeg tror har hjulpet meg mye mer enn jeg selv kan skjønne. Det kjennes litt rart å innse at en så lite flatterende egenskap har vært nødvendig når det virkelig gjaldt.

Det må være vanskelig å bevare troen sin gjennom det du har skildret i boken din. Omtaler du deg selv som kristen i dag?

Jeg tror det som er viktigst for meg akkurat nå er å være fri og slippe å ha på meg noen tros-merkelapp.

Tusen takk for at du tok deg tid til å stille opp til dette intervjuet, Silvia Henriksdottir.

Hvis du er interessert i å lese mer om Silvias roman, finner du min anmeldelse av den her. Julie har også skrevet om den her. Silvias bok har også fått bred omtale på nettstedet Søkelys her.

Les utdrag fra Insurgent

2012-02-22T16:01:00.000+01:00

Som mange av bloggleserne mine sikkert har fått med seg, er jeg stor tilhenger av Divergent, debutromanen til amerikanske Veronica Roth. I mai kommer endelig oppfølgeren, Insurgent, og jeg venter utålmodig på at den skal komme ut.

Nå har forlaget gitt fans av bokserien en liten godbit. De har sluppet et lite utdrag fra romanen på 10 sider. Utdraget kan leses her.

Carolina De Robertis til Norge

2012-02-21T13:38:00.000+01:00

Tirsdag 28. februar er det verdenslansering på den nye boken til Carolina De Robertis, forfatteren av Det usynlige fjellet, og i den anledning kommer Carolina til Norge for å møte norske lesere og snakke om den nye romanen sin.

En ung argentinsk kvinne gjør en sjokkerende oppdagelse om sin familiebakgrunn ved hjelp av en ubedt gjest.Under Argentinas «skitne krig», som varte fra 1976 til 1983, «forsvant» 30 000 borgere, inkludert rundt 500 gravide kvinner hvis nyfødte barn ble gitt til militære familier.

Perla Correa er vokst opp med en iskald mor og en stiv marineoffiser av en far som hun forguder, men hvis yrke bringer skam over familien i tiden etter diktaturet. Da hun får uventet besøk av en fremmed mann, får hun gradvis en forståelse av sin egen rolle i den skitne krigens tragedie.

Carolina skal delta på to arrangementer på Litteraturhuset 28. februar. Klokken 17.00 holder hun kurs i kreativ skriving, og 19.00 skal hun bokbades av Signe Prøis. Kurset koster 90 kroner, og bokbadet er gratis. Jeg gleder meg veldig, og skal få med meg begge deler. Robertis underviser i kreativ skriving ved universitetet i San Francisco, så jeg tror kurset hennes kan være veldig inspirerende og lærerikt. Dessuten gleder jeg meg til å høre henne snakke om bøkene sine. Ifølge hjemmesiden hennes er hun allerede i gang med arbeidet på bok nummer tre.

Schibsted forlag, som gir ut Carolinas bøker på norsk, har lagt ut et utdrag av Perla her

Bokanmeldelse: Si at du lyver, Silvia Henriksdottir

2012-02-20T00:01:00.001+01:00

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall: 313 (Innbundet)
Utgitt: Februar 2012
Kilde: Anmeldereksemplar
Passer for deg som liker: Krystallslottet
Verdt å vite: Dette er Silvia Henriksdottirs debutroman. Den skapte voldsom debatt da den utkom i Danmark, blant annet fordi hun navngir overgripere i boken. Henriksdottir er bosatt i Norge.

Silvia vokser opp med foreldre og en storebror på Færøyene. På de grønne øyene ligger husradene som perlekjeder langs fjorden, og avstandene mellom stedene er store. Alene og sammen er de fire på reise, men står samtidig fast – i seg selv og med hverandre. Som medlemmer av en Nardus-menighet er deres liv preget av en streng og bokstavtro religiøsitet. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår, for ikke å vekke lyst hos mennene. For Silvia betyr det en oppvekst full av paradokser. For farens lyst blir etter hvert påtrengende, og moren lever ikke bare ut sin religiøsitet. På Nardus’ sommerleir i Norge kommer i tillegg en mørk statistikk for dagen. Gradvis, og til tross for en mor som motarbeider henne, avdekker Silvia en annen historie under menighetslivet og familieforholdene, blant annet om sin egentlige far.

Sterk virkelighetsberetning

Silvia Henriksdottir vokste opp på Færøyene, i en familie med en svært sterk Gudstro. Faren var familiens overhode og guttebarn ble favorisert. Familien bekjente seg til en menighet ved navn Nardus og dyrket sin tro uavhengig av kirken. Kirken var nemlig Satans verk, og hadde ansvaret for å føre sjeler på villspor. Pikene måtte kle seg tradisjonelt, bukser var ikke lov, man måtte gå med skjørt for ikke å vekke lyst og begjær hos mennene. I starten stiller ikke Silvia så mange spørsmål om livet hun lever, men etter hvert som hun blir eldre er det mye som endrer seg. Hun finner ut at han hun trodde var hennes far, ikke er det likevel, og hun blir utsatt for overgrep.

Jeg åpnet øynene. Var det noen fisk? Nei det var bare svart. Ingen rødfisk og heller ingen tang. Bare mørke.

Slik starter Silvia beretningen om livet sitt. Hun har falt fra en kai og er i ferd med å drukne, men blir fisket opp av vannet av familiemedlemmer. Så blir vi med inn i livet hennes, får høre om den største broren hennes som ofte er til sjøs, storesøsteren som bor i Norge og forskjellsbehandling av jenter og gutter i familien.

Faren min la to skiver på brødskiven sin og tegnet en stor S av remulade. Størstebroren min gjorde det samme. Uhmm, det så lekkert ut. "Jeg vil ha pølse og remulade på", sa jeg. "Nei", sa faren min. "Det er bare til oss. Kanskje jeg var for liten. Kanskje måtte man være skikkelig stor for å få pølse. For den største broren min var skikkelig stor og hadde et kjemperom i den andre enden avhuset, og det var fylt med karameller.

Vi får høre om hvordan moren knuser fjernsysapparatet med øks, fordi barna ikke skal sitte og se på en slik avgud. Om stefarens mange forsøk på å skaffe seg inntektskilder, etter at han får sparken som vaktmester, enten som skomaker eller ved å holde hønsv og vi får skildret sommerferier i Norge på stevner med Nardus - menigheten. Og om kjærtegn som langsomt tas videre til overgrep. Silvia forsøker å fortelle moren om det stefaren gjør med henne, men dette faller ikke i god jord.

Så sa jeg det. "Hvis alt han har gjort, kom fram, ville han komme i fengsel." "Hva er du sier, Silvia? Det må du ikke si! Si at du lyver"", ropte hun.

Da boken innledes, er den skrevet i en barnlig røst, men alvoret siger likevel frem under dette perpektivet. Etter hvert som Silvia blir eldre, utvikler også fortellerstemmen seg. Vi leser ikke lenger alt mellom linjene, den eldre Silvia begynner å se og forstå mer enn hun har gjort tidligere. Vi følger også Silvia da hun forsøker å få stefaren straffet for det han gjorde mot henne i barndommen.

Akkurat på samme måte som Knausgård har gjort det i sin romanserie, gjenforteller forfatteren av denne boken sin fortid og tar et oppgjør med den, slik som hun husker den. Navngitte mennesker presenteres slik som hun erindrer at de oppførte seg, og hun skildrer en dysfunksjonell familie. I likhet med Knaugårds berømte verk kommer også farens grep over familien godt frem under måltidene, de illustrerer dessuten hvordan familien forskjellsbehandler barna sine ut fra kjønn. Det er også ved kjøkkenbordet vi får høre de første ymtene om at Silvia har en annen far.

Boken er en sidevender. Silvias unge fortellerstemme drar oss med fra side til side, innimellom hopper handlingen noen år frem i tid. Jeg fløy gjennom sidene og leste den ut nesten med en gang jeg hadde begynt på den. Den er også sterk å lese og jeg fikk assosiasjoner til Krystallslottet, som jeg leste i fjor høst. Men i denne boken er det tydeligere at forfatteren holder noe mot sine egne foreldre, blant annet moren som ikke gjorde noe for å stanse overgrepene. Da Silvia blir eldre er hun veldig bevisst på at hun ikke ønsker at noen skal sammenligne henne med foreldrene.

Si at du lyver gir et sterkt innblikk i hvordan det kan være å være en del av en streng sekt, en verden som kan virke fremmed for mange av oss. Det er ikke et glansbilde som presenteres heller, snarere kan man se de første setningene av boken (som jeg siterte over) som et slags bilde på hvordan Silvia vil komme til å få det.

Boken reiser flere problemstillinger, ikke minst i forbindelse med at Silvia navngir overgripere. Det er hun som forteller historien, dette er hennes versjon og fremstilling av det som hendte. Det skaper i hvert fall tankeprosesser hos meg. Hva slags grep er det greit å ta når man skriver en roman basert på det virkelige liv, hvor langt man kan gå i å navngi enkeltpersoner? Det er en debatt som ble startet med Knausgårds verk og som igjen aktualiseres her i Norge med denne boken.Hvis du liker å lese sterke beretninger om en hverdag som kanskje skiller seg litt fra din egen, er dette boken for deg. Det er også en bok som handler om søken etter sine egne røtter og etter seg selv og ens plass i verden. En bok om å reise seg etter motgang og forsøke å ta et oppgjør med det som skjedde og dem som var ansvarlige for det.

Andre anmeldelser:
Julies Bokbabbel

Du kan også se og høre om Silvias bok og noe av det hun opplevde i denne reportasjen.

Topp 10 ungdomsromaner du bør lese

2012-02-17T22:48:00.001+01:00

Lisa Parkin, bokbloggeren bak Read.Breathe.Relax har laget en liste over ti fantasyromaner for ungdom du bør lese. Listen er publisert hos Huffington Post og ser slik ut:

1. Poison Study av Maria V. Snyer.

Denne serien har flere lesere blant bokbloggerne i Norge, les hva Maria skriver om den på sin blogg her.

2. Under the Never Sky av Veronica Rossi

Denne boken ble jeg nylig ferdig med, og jeg forstår veldig godt hvorfor den er valgt ut. I påvente av min anmeldelse, kan du lese Nina sin hos Escape in a Book.
3. Incarceron av Catherine Fisher

Schibsted har skaffet seg de norske rettighetene til denne serien, og den vil komme i salg i februar. Bloggeren JustMelissa skrev nylig en omtale av den engelske versjonen her.

4. The Hunger Games av Suzanne Collins

Rett og slett en fantastisk serie. Collins skriver bøker det er umulig å legge fra seg, og snart kommer den første filmen i serien. Se hva jeg mente om første bok her.

5. Divergent av Veronica Roth

Nok en fantastisk bok. Oppfølgeren kommer i mai og år, og jeg går og venter i spenning på den. Les hva jeg syntes om boken her.

6. The Girl in the Steel Corset av Kady Cross

Denne boken står høyt på leselisten min, og jeg er ikke den eneste som har lyst til å gi meg i kast med den. Les bare hva Silje skriver om sine forventninger til boken her.

7. Wither av Lauren DeStefano

Denne boken har fått flere gode omtaler av bokbloggerne. Her i Norge har blant annet Maria og Silje lest og likt den.

8. Incarnate av Jodi Meadows

Denne kom ut ganske nylig, og skal være veldig originale. Nina har også anmeldt denne hos Escape in a Book.

9. The Hero and the Crown av Robin McKinley

Jeg har hørt fantastiske ting om Robin McKinley sine bøker. Denne boken er utgitt på norsk av Eide forlag.

10. The Girl of Fire and Thorns av Rae Carson

Denne boken har jeg enda til gode å lese endel om, men jeg fant denne anmeldelsen hos The Book Smugglers.

Alt i alt en veldig fin liste, selv om jeg biter meg merke i at med unntak av to bøker, er alle på denne listen utgitt i 2012 eller 2011. Handler det om at det er de nyeste leseropplevelsene vi husker best? Er forlagene blitt flinkere på denne sjangeren? Jeg vet ikke svaret på det, men kan uansett stille meg bak at mange av bøkene på denne listen er veldig gode.

Bokanmeldelser: Solstorm, Kjærlighetsgata og Da terroren rammet Norge

2012-02-17T15:26:00.000+01:00

Her er noen av bøkene jeg har lest de første månedene i år, men ikke skrevet om enda:

May Grete Lerum: Himmelslør, Solstorm 1

Jeg er så glad for at flere norske forfattere forsøker seg på dystopi - sjangeren og skriver historier beregnet på norske forhold. Denne boken er blitt en skikkelig sidevender og spennende utover handlingen som finnes innimellom permene. Lerum skriver om forhold som kan bli en realitet i fremtiden, og det fikk det til å gyse nedover ryggen min. Av og til blir noen av karakterene litt for stereotype, men jeg synes likevel dette er en god førstebok som gir meg lyst til å lese videre. Ungdom kommer sikkert til å like den svært godt.

Anne Ch Østby: Kjærlighetsgata

Østby skriver om Nat'ene, en kaste i India. Det er kjærlighetsarbeiderne som står i fokus, kvinnene som må ta seg "passasjerer" for å skaffe inntekter til sin familie. Vi blir kjent med Tammanna som har rømt fra et slikt liv, og som nå kjemper for å hjelpe datteren som fortsatt er fanget i spiralen av overgrep. Østby har til tider et nydelig språk og skildrer et tema og et samfunn som hun har satt seg godt inn i. Jeg hadde ikke god kjennskap til denne delen av India, og ble rystet av flere ting jeg leste. Det som trakk litt ned for meg, er at det er veldig mange karakterer som skal fortelle sin historie innimellom hverandre. Men absolutt en god roman som jeg anbefaler til deg som liker historier fra andre kulturer og samfunn. Flott at en norsk forfatter går utenfor våre egne grenser på denne måten og bringer oss et bit av India.

Kjetil Stormark: Da terroren rammet Norge

Denne boken kjøpte jeg da den utkom i fjor høst, men jeg ble ikke ferdig med den før i år. Den var rett og slett for sterk. I kronologisk rekkefølge redegjør Stormark for hendelsene som fant sted den 22. juli 2011. Han har snakket med vitner, ofre og hjelpearbeidere. Med pårørende og folk i regjeringsapparatet. Vi får historier som ikke tidligere har vært kjent gjennom mediene. Særlig sterkt er skildringen av ungdommene som mistet livet ved pumpehuset på Utøya. Boken har endel skrivefeil og manglende ord, det trekker ned, men den vil nok ruve som en viktig beretning om hva som skjedde denne forferdelige julidagen, og vil kunne gi fremtidige generasjoner et detaljert og godt innblikk i begivenhetene.

Trailer tirsdag: A Breath of Eyre

2012-02-14T23:45:00.000+01:00

Trailer tirsdag organiseres av Maria på Marias Bokblogg, og her deler vi trailere for kommende eller eksisterende bøker.

Jeg har akkurat kommet over trailen til A Breath of Eyre. Den er skrevet av debutant Eva Marie Mont og er løselig basert på Jane Eyre. Traileren er veldig informativ, jeg gleder meg til å lese denne (kommer i salg i april).

Hovedrollene i Beautiful Creatures - filmatiseringen er offentliggjort

2012-02-13T17:15:00.001+01:00

Det har lenge vært kjent at Beautiful Creatures, den første boken i en serie skrevet av Kami Garcia og Margaret Stohl skal bli film. Nå er det også offentliggjort hvem om skal spille hovedrollene:

Ethan Wate: Jack O'Connell


Lånt fra BeautifulCreaturesAuthors.com

Jack er kjent fra tv - serier som the Runaway og Skins, og har også spilt i flere filmer.

Lena Duchannes: Alice Englert

Lånt fra BeautifulCreatursAuthors.com

Alice er et ganske nytt fjes i filmverdenen og rollen som Lena må nok sies å være hennes største.

Fans av bokserien har hatt filmskuespiller Liam Hemsworth (the Last Song) som en het kandidat for rollen som Ethan. Selv synes jeg O'Connell virker som et godt valg ut fra hvordan jeg har sett for meg Ethans utseende. Alice må jeg bruke litt tid på å venne meg til. Emma Thompson og Viola Davis skal også ha roller i filmen.

Det er Alcon Entertainment som skal finansiere og produsere filmen, og denne vil gis ut via Warner Bros. Tanken er å gjøre Beautiful Creatures til en god merkevare for filmselskapet.

Richard LaGravenese, som blant annet har skrevet manus til filmene The Bridges of Madison County, the Fisher King og Vann til elefantene, skal skrive manus og regissere. Filminnspillingen starter i april i år.

Tips til mammutsalget

2012-02-10T13:40:00.000+01:00

På mandag ble årets mammutkatalog offentliggjort og her er det mange spennende godbiter for liten og for stor. Her er mine tips til bøker det kan være verdt å skaffe seg. Selve katalogen finner du på nettsidene til ulike bokhandlere.

Krim:

Merete Junker: Tvillingen

Anne og Even Holt: Flimmer

Jo Nesbø: Hodejegerne

Espen Holm: Syk pike

Hans Olav Lahlum: Menneskefluene

Tom Kristensen: Dypet

Jørn Lier Horst: Bunnfall

Øystein Wiik: Dødelig applaus

Terje Bjøranger: Den tredje søsteren

Alexandra Beverfjord: Kretsen

Romaner:

Susan Abulhawa: Morgen i Jenin

Simon Mawer: Glassrommet

Carolina de Robertis: Det usynlige fjellet

Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn

Johann Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser

Tom Egeland: Fedrenes løgner

Belinda Starling: Bokbindersken

Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg

Hertha Müller: Pustegynge

Barn og ungdom:

Kerstin Gier: Rubinrød

Neil Gaiman: Kirkegårdsboken

Michael Grant: Gone

Håvard Tjora: Mattemagi

Inger Hagerup: Så rart

Selv planlegger jeg å kjøpe de to første bøkene i serien om Percy Jacson og Jay Ashers 13 gode grunner (blir visst litt mammuthandling i år likevel). Hva har du planer om å kjøpe på årets salg?

Bokanmeldelse: Tiger Hills, Sarita Mandanna

2012-02-08T15:25:00.002+01:00

Forlag: Phoenix Fiction
Sideantall: 593 (Pocket)
Utgitt: 2010
Sjanger: Historisk roman
Kilde: Kjøpt
Utfordring: Historical Fiction Reading Challenge, 100 books a year
Passer for deg som liker: Tatt av vinden, The Kitchen House
Verdt å vite: Boken er Mandannas debut og har blitt oversatt til over 15 språk. Den norske oversettelen har fått tittelen Hegrenes dal; Den indiske kaffeplantasjen og utgis i dag, 8. februar.

As the first girl to be born into the Nachimanda family in over thirty-five years, the beautiful Devi is the object of adoration of her entire family. Spirited and strong-willed, she befriends the shy Devanna, a young boy whose mother has died in tragic circumstances. Together they grow up amidst the luscious jungles, rolling hills, and coffee plantations of Coorg in Southern India; cocooned by an extended family whose roots to this beautiful land can be traced for centuries. Their futures seem inevitably linked, but everything changes when, one night, they attend a 'tiger wedding'. It is there that Devi gets her first glimpse of Machu, the celebrated tiger killer and a hunter of great repute. Although she is still a child and Machu is a man, Devi vows to marry him one day. It is this love that will gradually drive a wedge between Devi and Devanna, sowing the seed of a devastating tragedy that will change the fate of all three - an event that has unforeseen and far-reaching consequences for generations to come.

Fantastisk familiesaga

Tiger Hills er en frodig og stor fortelling fra en eksotisk og spennende kultur.

Devi blir født en fin dag i juli og allerede før fødselen er i gang vet Devis mor at datteren kommer til å bli spesiell, de mange hegrene som flyr innover Coorg er tegn på dette. Allerede fra tidlig av er Devi en bestemt pike og hun tilbringer mye tid med sin venn Devanna. De to er uadskillelige i barndommen og Devanna er fast bestemt på at Devi en dag skal bli hans kone. Devi på sin side drømmer om tigerdreperen Machu...

Muthavva knew her seventh child was special, had known from the very day of her birth, the day of the herons. It was a clear day in July. With almost two months to go before the baby was due, and the sowing season upon them.

Tiger Hills spenner over flere generasjoner. Vi er med karakterene i gleder og sorger, tar del i deres valg og konsekvensene av disse. Av og til tar handlingen hjerteskjærende vendinger. For Devi og Devanna er ikke lykken noe som skal komme lett til dem, begge må kjempe for sine ønsker og drømmer og ikke alt blir slik som de opprinnelig har ønsket seg det.

They became a staple sight in the village, the pale-skinned firebrand and her scrawny worshipper, if Devi had fascinated him before, Devanna now clung to her like a bedraggled puppy. Devi, in turn, was his guardian and protector.

Mandanna skriver på en måte som gjør at jeg blir trukket rett inn i historien. Hun er veldig god på skildringer og jeg følte at jeg var til stede når hun beskrev Coorg og det Devi og Devanna opplever. Her får vi innblikk i skikker og seder i en kultur som jeg ikke kjenner veldig godt til. Vi er med når det gjøres forberedelser til begravelser, bryllup og andre høydepunkter i livene til menneskene i denne boken. Vi får oppleve hvilken betydning status og ære hadde for livene til disse menneskene, familien kom foran alt annet.

Det er sterke følelser som er i sving mellom sidene. Karakterene tar valg som skal hjemsøke dem i årevis. Devi er fast bestemt på hvordan hun ønsker å ha det i sitt liv, men hun blir nødt til å kjempe, både på den ene og den andre måten. Hun er en svært sterk kvinne og passer godt som hovedperson i en fortelling av dette formatet. Devanna er Devis rake motsetning, begge to er følsomme, men Devanna noe mer enn Devi. Han preges sterkt av forskjellige traumer han opplever i livet sitt og forfatteren av boken har gjort en god jobb med å skildre ham. Hva kan man gjøre for å styre sin egen skjebne? Hvor viktig er tilgivelse for livet man lever? Ens røtter og herkomst? Dette er temaer som tas opp i romanen. Romanen viser dessuten viktigheten av kommunikasjon. Den tiden handlingen i romanen foregår på var ikke en periode hvor det var lett å snakke om nære og intime ting med dem som sto deg nær, og nettopp dette er med på å danne grobunn for alle tragediene som oppstår i historien.

One has to fight for happiness. Devi looked at the river for a long time, at the currents urging her to slip forward. One must fight. Moving very deliberately, she withdrew her feet from the water. Rising from the bank, she turned and walked back towards the house, her damp footprints flaring briefly upon the grass before vanishing in the sun.

Vi lærer også litt om Indias historie gjennom handlingen, som strekker seg fra 1878 og helt frem til 1936. Gjennom karakterenes øyne ser vi hvordan Coorg og India endrer seg etter hvert som årene går forbi.

Tiger Hills er en bok det er vanskelig å legge fra seg, hvis du er glad i historiske romaner og bøker fra andre kulturer vil du nok like denne. Jeg har fått kjempelyst til å sette meg ned med flere historiske romaner fra dette landet og denne tiden, så hvis du har noen anbefalinger tar jeg veldig gjerne i mot.

Andre anmeldelser:
Reading the Past
Stargazerpuj's Book Blog
Historical Tapestry

Det norske omslaget:

Bokanmeldelse: Jenta med ballongen, Merete Junker

2012-02-03T23:33:00.000+01:00

Forlag:Gyldendal
Sideantall: 336 (Innbundet)
Utgitt: 2008
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Utfordring: 100+ Books in a Year, Off the Shelf
Passer for deg som liker: Karin Fossum og Unni Lindell
Verdt å vite: Merete Junkers krimdebut. Boken var hovedbok i Bokklubben da den utkom, og fikk også Nytt Blod - prisen. Junker har skrevet to bøker etter denne, Tvillingen og Pumasommer som nettopp utkom.

I skumringen beveger to skikkelser seg gjennom et skogholt i utkanten av Skien: en liten jente med en rød ballong og en kvinne med en liten hund. Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter.

God debut

Merete Junker har skrevet en krimroman som gir meg mersmak. Jenta med ballongen er en god debut med en litt ukarakteristisk krimheltinne.

Frid Bengtsen er ute og går tur med hunden sin da hun faller og ødelegger kneet. Hun kontakter alarmsentralen, men innen ambulansepersonellet kommer frem er Frid død. Kvalt med hundens halsbånd. På brystet hennes ligger det en punktert ballong. Mette Minde fatter interesse for saken, ikke minst fordi Frid var søsteren til en av hennes barndomsvenninner. Minde snuser også på en mulig sak som omhandler den døde kvinnens arbeidsplass. Kan de to hendelsene være koblet sammen på noe vis?

Jeg kjøpte denne boken da den kom ut, men på den tiden leste jeg ikke så mange bøker. Boken ble stående ulest i bokhyllen, men heldigvis kom jeg på å ta den frem nå.

Jenta med ballongen er for det første en pageturner fra starten av. Jeg ble sugd rett inn i handlingen og leste veldig mange sider da jeg startet på den. Det er hele tiden et driv i teksten og i handlingen som får meg til å ville vende sidene. Starten er nifs og jeg synes Junker er dyktig på å sette en uhyggelig stemning, samt flette inn denne uhyggen i det hverdagslige. En tur med hunden i skogen vil neppe bli det samme etter dette. Hun bruker tid på detaljer for å skape stemningen. Et eksempel på det er dette utdraget:

Litt senere er de på vei innover på stien mot sletta med båra mellom seg. Lysene fra hodelyktene danser muntert over gresstråene, som snart skal fryses levende og pakkes inn i en hvit likskjorte.

Mette Minde har tatt politihøyskolen, men jobber nå som journalist i NRK Telemark. Hun og jeg måtte jobbe litt for å komme ut av det med hverandre. Jeg ble nysgjerrig på henne, på hennes maskuline væremåte. Etter hvert syntes jeg at hun ble litt irriterende, men så utviklet hun seg underveis i boken. Vi fikk se flere sårbare sider hos henne og jeg fant ut at jeg likte henne godt likevel. Jeg tror at dette kommer til å bli et spennende bekjentskap videre i de neste bøkene i serien.

Junker skriver om karakterer som alle har ting de sliter med eller savner. Portrettet hennes av Charlotte Iselin er veldig, veldig godt og av og til litt uhyggelig. Jeg syntes også skildringene av fru Madsen var fine. Jeg fikk assosiasjoner til Unni Lindell når det kommer til sistnevnte.

Jeg skrev at boken i starten er en pageturner. Dette dabber litt av utover i boken, men den var likevel interessant å lese. Krimgåten er akkurat så intrikat at du vil kunne ha mulighet for å løse den selv, men samtidig famler litt i blinde fordi det er så mange spor og så mange røde tråder. Jeg klarte ikke å gjette morderen på egen hånd.

Det er mye lokalkunnskap i boken, hvor handlingen finner sted i Skiens - området. Jeg vil tro at dette vil gi innbyggerne på dette stedet en ekstra dimensjon når de leser.

Junker viser i det hele tatt veldig mange spennende kvaliteter i denne boken og jeg gleder meg til å følge forfatterskapet hennes videre. Det blir ikke lenge til jeg setter meg ned med Tvillingen. Den står heldigvis også i bokhyllen.

Maggie Stiefvater med ny serie

2012-02-02T16:29:00.000+01:00

Maggie Stiefvater, forfatteren bak the Wolves of Mercy Falls - trilogien og boken The Scorpio Races, og hennes forlag har akkurat annonsert at hun snart er klar med en splitter ny serie for ungdom.

The Raven Cycle skal bli en serie på fire bøker, og første bok, The Raven Boys, utgit 18. september i år. Stiefvater har selv kalt bøkene for "magiske", her er det overnaturlige elementer, mysterier og kjærlighet. Forlaget beskriver den første boken i serien slik:

The Raven Boys introduces readers to Richard “Dick” Campbell Gansey, III and Blue Sargent. Gansey has it all—family money, good looks, devoted friends—but he’s looking for much more than that. He is on the hunt to find Glendower, a vanished Welsh king. Legend has it that the first person to find him will be granted a wish—either by seeing him open his eyes, or by cutting out his heart. Blue Sargent, the daughter of the town psychic in Henrietta, Virginia, has been told for as long as she can remember that if she ever kisses her true love, he will die. But she is too practical to believe in things like true love. Her policy is to stay away from the rich boys at the prestigious Aglionby Academy. The boys there—known as Raven Boys—can only mean trouble. When Gansey and his Raven Boy friends come into her life, Blue realizes how true this is. She never thought her fortune would be a problem. But now she’s not so sure.

-Dette prosjektet føles som noe helt annet enn det jeg har arbeidet med tidligere, skriver Stiefvater i et innlegg på sin blogg.

Februar 2012 - utgivelser denne måneden

2012-02-01T16:56:00.001+01:00

Som jeg nevnte i en annen post kommer jeg til å gjøre om litt på denne spalten fremover. Istedenfor å liste opp mange av bøkene som kommer hver enkelt måned, vil jeg skrive litt om den kommende måneden, tendenser og bøker som jeg mener det kan være lurt å få med seg innen kategoriene skjønnlitteratur og fakta/dokumentar. Bøker om barne - og ungdomslitteratur finner du fortsatt hos Mari. Du kan også lese om kommende bøker hos Silje her.

Den store krimmåneden
Det kommer til å bli kamp om krimleserne denne måneden. Krimutgivelsene er mange og blant dem finner vi flere store navn. Ekteparet som skjuler seg bak pseudonymet Lars Kepler er klare med Ildvitnet på norsk. Boken ble nominert til Svenska Deckarakademins pris i 2011, før den i det hele tatt hadde kommet ut. Her handler det om synske mennesker og uhygge som kryper inn i folks hverdag.

Journal 64 av Jussi Adler-Olsen er en annen etterlengtet bok blant norske krimlesere. I midten av februar vil den være klar i butikkene. Nynazisme er ett av temaene som tas opp i boken. Det kommer også ny krim fra Robert Wilson (Den største straffen), Harlan Coben (Ringer i vann), Lee Child (Det øyet ikke ser) og Linwood Barclay (Ute av syne). Mo Hayder, som er kjent for sine mørke kriminalromaner, er også klar med ny utgivelse på norsk Den heter Hanging Hill.

Tilhengere av historisk krim kan se frem til Undergang av C.J. Samson. Det er sommeren 1545 og vi befinner oss i et England som er i krig. Forlaget Press har lagt ut første kapittel av boken på internett, det kan du lese her. Det kommer ny krim fra søskenparet Lotte og Søren Hammer, Ensomme hjerter heter den boken. Arnaldur Indridason er klar med Hjemstavn og Ann Rosman kommer ut med Sjelekisten. For dere som likte Mannen som ikke var morder, kommer oppfølgeren Dødens disippel ut denne måneden.

To andre krimutgivelser som kan være verdt å merke seg er Tilfellet Vincent Franke av Christoffer Carlsson og Blåmandag av Nicci French. Carlssons bok fikk meget gode kritikker da den utkom i Sverige, og mange sa at dette var en meget god debut som skilte seg ut fra mengden med sitt gode språk og en ikke helt standardisert krimroman-handling. Blåmandag er trukket frem av Publishers Weekly (PW) som en av de beste krimromanene denne våren.

Camilla Läckberg er også endelig klar med ny krimroman på norsk. Englemakersken kommer ut helt i slutten av denne måneden og er også hovedbok i Bokklubben Krim og Spenning. Her kan du lese mer om boken. En ny svensk krimdebutant skal også presenteres for de norske leserne, Jenta med snø i håret er skrevet av Ninni Schulman. Jeg leste boken i fjor, og du kan lese hva jeg syntes om den her. En annen krimdebutant som skal ut på norsk er Stefan Tegenfalk, mannen bak Vredens tid, den første boken i en trilogi. Her er det et meget spesielt plott og litt action. Jeg leste også denne boken i fjor, og kommer med mine tanker om den snart. Jeg kan uansett si så mye som at dette var veldig spennende.

Det kommer ny bok fra Gillian Flynn. Åpne sår er forfatterens debut og jeg har skrevet om den her. Det blir flere grøssende noveller fra John Ajvide Lindqvist, og Rivertonprisvinner Chris Tvedt kommer ut med Av jord er du kommet. Her er en ny hovedperson i fokus, men Mikael Brenne er litt med. Cappelen Damm utgir en samling krimnoveller, og jeg har lagt merke til at Juritzens påskekrimsamling også er kommet i butikkene.

Kurt Hanssen følger opp sin debut med romanen Nattegjest i slutten av februar. Hvis du forøvrig er opptatt av debutanter kan du merke deg ikke mindre en seks stykker blant krimutgivelsene. Korrupsjonsjegeren Eva Joly krimdebuterer med Liras øyne, Ulrik Imtiaz-Rolfsen gjør sin debut med Gass og Jaran Dammann krimdebuterer med Mørkets ansikt. Sigbjørn Mostue krimdebuterer sammen med Johnny Brenna, de har skrevet Operasjon Helena. Inger Marie Spanges krimdebut heter Grand Marine.

Gripende historier og spennende navn
Av andre skjønnlitterære titler bør du merke deg Grand Mal, som er skrevet av Linda Boström Knausgård, hustruen til Karl Ove Knausgård. Dette er hennes debut som skjønnlitterær forfatter, og i boken finner du 20 noveller. Si at du lyver av Silvia Henriksdottir skapte stor debatt da boken utkom i Danmark. Forfatteren bor i Norge og dette er hennes første bok på norsk. Jon Fosse er ute med ny bok, oppfølgeren til Andvake,og den heter Olavs draumar. Den anerkjente forfatteren Stig Sæterbakken, som døde for kort tid siden, har en samling med essays ute denne måneden.

Hvis du er tilhenger av de store fortellingene som griper tak i følelser og sinn, er det flere titler som kan passe for deg. Hegrenes dal av Sarita Mandanna er en god roman som tar til i India på 1800 - tallet. Jeg har lest den på engelsk og synes absolutt dette er bok man bør få med seg om man liker historiske romaner. Jeg tror også det kan være lurt å merke seg Solfuglen av Christie Watson. Dette skal også være en oppslukende og gripende roman, og den får gode tilbakemeldinger blant annet på Amazon. Historien om vakre jente av Rachel Simon skal etter sigende også være god og gripende.

Du bør også få med deg Perla av Carolina de Robertis. Dette er roman nummer to fra forfatteren bak Det usynlige fjellet. Forfatteren kommer på norgesbesøk i forbindelse med lanseringen som er satt til den siste uken i februar. Håvard Rem kommer endelig med ny lyrikksamling 30 40 50 og også denne tittelen er en bok jeg tror man bør merke seg. Michel Rostain har skrevet den selvbiografiske romanen Sønnen. Det er også en debutant denne måneden innen skjønnlitteratur. Laila Sognæs Østhagen har skrevet Konglehjerte.

Leif Enger er norskamerikaner og hans debut Ned til elva gikk rett inn på bestselgerlisten til the New York Times da den utkom. Navn som John Irving og Mark Twain trekkes frem når romanen skal beskrives. Dette er også en bok det kan være verdt å merke seg denne måneden. PW kalte den "a stunning debut novel".

Det er snart klart for en ny sesong med A Game of Thrones på tv - skjermene, og i februar kommer Kongenes kamp ut på norsk. Dette er den andre boken i serien, men i og med at den første utgivelsen ble splittet opp i to bøker på norsk vil den være nummer tre i rekken av bøker på norsk. Perleblekk forlag kommer med ny bok av John McGregor, Selv ikke en kjøter. Er du opptatt av det gode språket er dette en tittel å feste seg ved.

Fakta og dokumentar
Blant faktautgivelsene vil jeg trekke frem den uautoriserte biografien om Putin av Masha Gesser, den tror jeg vil være veldig interessant. Bare en mamma er Berit Riise sin beretning om livet som fotballmamma. Boken har hun skrevet i samarbeid med Martine Aurdal. En bok som jeg tror har forutsetninger for å skape debatt er Skyldig til det motsatte er bevist. Her handler det om en mann som satt ni måneder i varetekt beskyldt for et drap en annen mann tilsto. Paranormalitet av Richard Wiseman er også en bok jeg mener det er verdt å merke seg.

Jeg synes også det er verdt å nevne Jeg vil leve av Marthe Wexelsen Goksøyr. De som er interessert i bokbransjen vil nok bli enda bedre kjent med mekanismene i denne i boken En bokpushers bekjennelser.Er du glad i historie vil jeg peke på Det hvite hus av Ole O. Moen. Moen har skrevet flere bøker med utgangspunkt i USA, som han er ekspert på. Det kan også være interessant å lese Idrettskongen, hvor Dag Erik Pedersen har skrevet om Kong Haralds idrettsinteresse. Hege Holm kommer med dokumentarbok fra 22. juli.

Pocket-perler
Flere bøker kommer i pocket denne måneden, her nevner jeg noen av dem jeg anbefaler.

Vinterstengt, boken som Jørn Lier Horst vant Bokhandlerprisen for i 2011, utkommer i pocket denne måneden. Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen er endelig i pocket og det samme er Flukt av Tana French. Fantomsmerte, bok nummer to fra Thomas Enger, er også ute i pocket. Jeg anbefaler dessuten en gammel krimklassiker, Intriger og begjær av P.D. James nyutgis denne måneden.

En av fjorårets sterkeste leseopplevelser for mitt vedkommende var Rom av Emma Donoghue. Nå får du også den romanen i pocket. Flere bloggere har lest og likt Cee Cee Honeycutts reddende engler, og den boken er også ute i pocket denne måneden. Sørg også for å få med deg Snøbarnet. Boken kom nylig ut på engelsk, og også internajonalt er lovordene om romanen mange. Ønsker du deg litt mer humor kan du plukke opp Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. Silke forlag gir ut den historiske romanen Alltid Amber rett i pocket. Du kan lese utdrag fra den boken her.

Jeg synes dessuten du skal bruke februar til å planlegge sommerlesningen. Kristine Toftes andre bok i serien Song for Eirabu kommer på norsk i juni, men allerede nå kan du bestille boken fra nettbokhandelen. Både den første boken og bok nummer to står på min liste over bøker som skal leses i år og jeg gleder meg veldig. Se bare på hva en blogger mener om den første boken her.

NB: Denne listen er ikke uttømmende og kan inneholde feil. Jeg får ikke betalt for å linke til nettbutikker eller andre steder, og lager disse innleggene kun fordi jeg ønsker å gi leserne av bloggen en oversikt over nye bokutgivelser. Hvis du klikker her og her ser du oversikt over flere kommende bøker.
God lesemåned!

Januar - oppsummering

2012-01-31T01:26:00.001+01:00

Inspirert av flere bloggere skal jeg forsøke meg på månedlige oppsummeringsposter her inne. Ikke for å ha med en oversikt over hva jeg har anmeldt og sånn, men først og fremst for å holde et øye med om jeg klarer målet mitt som er å kjøpe færre bøker.

Dette var den første måneden med bokkjøpsbegrensninger. Jeg kjøper som sagt alt for mange bøker og har som mål å kun kjøpe 4 stykker hver måned (unntatt fra dette er bøker jeg allerede forhåndsbestilte i 2011).

Jeg hadde ikke helt troen på at jeg skulle klare å begrense meg helt, og det har ikke manglet på fristelser. Haugenbok har hatt salg på salg, CDON har fristet med kampanjen "3 svenske pocket for 99 kr" og Barnes & Nobles slo like så godt til med et tilbud hvor man fikk 50 % avslag på absolutt alle ungdomsbøkene de selger. Jeg har flere ganger endt opp med bøker i den digitale handlevognen før jeg har klart å klikke vekk sidene.

Det har heller ikke vært lett å gå inn i en bokhandel, og når man av og til jobber i en og er omgitt av fristelser er det ikke alltid lett å holde seg på den smale sti, men jeg har klart meg forholdsvis bra synes jeg. Denne måneden har jeg kjøpt intet mindre enn 5 bøker, en bok over maksgrensen min. Er fornøyd med det. Lenge siden jeg har kjøpt så få bøker.

Bøkene som er kjøpt er følgende:

Maeve Binchy: Glassjøen

Jeg har en kollega som skryter veldig av denne forfatteren, så jeg fikk lyst til å sjekke henne ut.

Alyson Richman: The Lost Wife

Denne boken blir sammenlignet med Saras nøkkel og er anbefalt av en engelsk blogger som har veldig lik lesesmak som meg. Jeg har høye forventninger. Dette er også en historisk roman, som er en sjanger jeg vil lese mer av i år.

Jane Robins: The Magnificient Spilsbury and the Case of the Brides in the Bath

Krim fra virkeligheten, nærmere bestemt victoria-tiden. Høres veldig ut som noe rett i min gate.

Marit Reiersgård: Stolpesnø

Har store forventninger til denne debutanten rett og slett fordi historien virker interessant. Når jeg leser bak på omslaget får jeg litt "Karin - Fossum - følelse". Gleder meg veldig til å lese denne.

Franny Billingsley: Chime

I år er det tydelig at jeg skal lese om hekser. Denne boken har vært nominert til en pris og jeg har sett flere gode anmeldelser av den. Det er også denne boken som er årsaken til at jeg ikke klarte maksgrensen min på 4 bøker denne måneden, så den bør være god synes jeg. Gleder meg til å lese denne etter hvert.

Jeg har også fått hjem flere forhåndsbestilte bøker. Blant dem er Cinder, Tempest og the Book of Blood and Shadow. I og med at de var forhåndsbestilt har jeg teknisk sett ikke kjøpt dem i år, og de teller således ikke.

Men til tross for uoppfylte mål er jeg overrasket over at jeg kun endte på 5 bøker i innkjøp, og jeg har mistanke om at det er en faktor som har bidratt til det: biblioteket. Denne måneden har jeg for alvor gjenoppdaget biblioteket og jeg har lånt flere bøker. Det er veldig fint at man kan sitte hjemme i sin egen stue, søke gjennom bibliotekets samlinger og reservere de bøkene man har lyst til å låne. De bøkene det lokale biblioteket ikke har, de kan bestilles. Jeg er også glad for å se at flere biblioteker låner ut ungdomsbøker på engelsk.

Jeg har reservert til lån litt chick - lit signert Carole Matthews og Marian Keyes. Sistnevnte fikk jeg anbefalt av Silje, som har denne fine bloggen. Hos Beathe plukket jeg opp anbefaling om Carole Matthews. Jeg må innrømme at jeg har hatt litt fordommer mot denne sjangeren, så det er på tide å sette seg litt inn i hva dette egentlig er.

Til neste måned skal jeg klare meg med kun 4 bøker i innkjøp. Jeg skal glatt overse alt som heter mammutsalg, ryddesalg og annet fristende og være sterk. Men det hjelper at jeg blant annet har et par gavekort liggende, de bøkene teller ikke med i utfordringen.

Sånn ellers har jeg bestemt meg for at jeg de neste månedene ikke kommer med det vanlige innlegget mitt om utgivelser. Det er veldig tett program for tiden med bryllupsplanlegging og annet. Jeg kommer istedenfor til å poste et innlegg hvor jeg skriver om noen av bøkene og pocketnyhetene du bør få med deg den aktuelle måneden. Disse innleggene vil komme tilbake senere, men akkurat nå må jeg legge dem litt på is.

Har heller ikke vært så flink til å poste anmeldelser jevnlig etter som bøkene er lest, flere ligger på vent. I følge listene mine har jeg lest 9 bøker i januar, men det er egentlig ikke så mange. Flere av bøkene, som Tiger Hills, Da terroren rammet Norge og Sirkelen begynte jeg på før 2012 tok til. Bokopplevelsene har vært fine, alle bøkene har hatt gode kvaliteter og er således bøker jeg anbefaler videre. Anmeldelser av flere av dem kommer etter hvert.

Ønsker dere alle en fin februar - måned.

Bokbloggerpris til Sirkelen

2012-01-30T15:15:00.004+01:00

Den svenske ungdomsromanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren har vunnet Bokbloggernes Litteraturpris 2011 i Sverige.

Prisen ble etablert høsten 2010 av bokbloggen Breakfast Book Club. En jury bestående av 47 bokbloggere stemmer frem vinneren blant de nominerte, og Sirkelen fikk 22 prosent av stemmene. Antall nominerte var 14 stykker.

Korparna av Tomas Bannerhed kom på andre plass, og en delt tredjeplass gikk til Mörk jord av Belinda Bauer, Gå hel, gå sönder av Sofia Nordin og Den enögda kaninen av Christopher Carlsson.

I Norge er det Gyldendal som utgir Sirkelen. Bauers debutroman kom på norsk i fjor og Bazar forlag utgir Carlssons debutroman, Tilfellet Vincent Franke i februar.

Min anmeldelse av Sirkelen finner du her

Smakebit på søndag #49: The Book of Blood and Shadows

2012-01-29T01:01:00.000+01:00

Da er det søndag og klart for en ny runde med smakebiter. Som alltid arrangeres denne spalten av Mari ved Flukten fra virkeligheten, og det hele går ut på at man deler noen linjer fra en bok man leser nå.

Min smakebit i dag kommer fra boken the Book of Blood and Shadow av Robin Wasserman

I should probably start with the blood. If it bleeds it leads and all that, right? It's all anyone ever wants to know about, anyway. What did it look like? What did it feel like? Why was it all over my hands?

Dette er en av titlene som Random House har store forventninger til denne våren. Jeg har riktignok ikke begynt å lese boken enda, men da jeg fikk den i posten for litt over en uke siden bladde jeg, som jeg pleier når jeg får nye bøker, opp på den første siden i første kapittel. Jeg hadde mest lyst til å sette meg ned og lese med en gang. Utdraget jeg har lagt ut her er måten boken starter på, den vekker godt interessen min for å si det sånn. Blir ikke lenge før jeg for alvor tar fatt på den.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne

God søndag!

Engelske utgivelser denne våren

2012-01-28T01:33:00.000+01:00

Hver eneste sesong, vår og høst, pleier bransjebladet Publisher's Weekly å sette opp lister over spennende utgivelser den sesongen. Bladets redaktører velger ut de ti bøkene i hver kategori som de mener er de aller beste. Her er et lite utdrag av bøker som magasinets ansatte mener du bør holde et øye med denne våren:

Karen Thompson Walker: The Age of Miracles (Kommer også ut på norsk denne våren)

Noah Hawley: The Good Father

Madeline Miller: The Song of Achilles

Toni Morrison: Home

John Irving: In One Person (Kommer også på norsk denne våren)

Lauren Groff: Arcadia

Robert Goolrick: Heading out to Wonderful

John Lanchester: Capital

Richard Ford: Canada

Jodi Picoult: The Lone Wolf

N.K. Jemisin: The Killing Moon

Saladin Ahmed: Throne of the Crescent Moon

Robert Jackson Bennett: The Troupe

Caitlin R. Kiernan: The Drowning Girl

Benedict Jacka: Fated

Suzanne Johnson: Royal Street

Ted Kosmatka: The Games

T.C. McCarthy: Exogene

Sharon Shinn: The Shape of Desire

Benjamin Busch: Dust to Dust; a Memoir

Jeanette Winterson: Why be Happy, When You Could be Normal?

Cheryl Strayed: Wild; From Lost to Found on the Pacific Trail

Wenguang Huang: The Little Red Guard; A Family Memoir

Aria Minu-Sepehr: We Heard the Heavens Then

Colin L Powell: It Worked for Me

Marcus Samuelsson: Yes, Chef

Joe Blair: By the Iowa Sea

Jenny Lawson: Let's Pretend This Never Happened

Mitch Winehouse: Amy, My Daughter

Christopher Andersen: Mick; The Wild Life and Mad Genius of Jagger

Lech Walesa: Arab Spring Dreams

Carole King: A Natural Woman; A Memoir

Leon Hendrix & Adam Mitchell: Jimi Hendrix; A Brother's Story

Stephanie Newman: Mad Men on the Couch

Dette er bare et lite utvalg av titlene som kommer ut på engelsk denne våren, og er noen av de titlene som Publisher's Weekly som sagt har mest tro på. Ønsker du en bedre oversikt, har bransjebladet laget en egen database som du kan søke i, den finner du her.

Bokanmeldelse: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

2012-01-25T14:41:00.001+01:00

Forlag: Gyldendal
Sideantall:524 (Innbundet)
Utgitt: Januar 2011
Sjanger: Barn- og ungdom,overnaturlig
Kilde: Anmeldereksemplar
Passer for deg som liker: La den rette komme inn, The Secret Circle
Verdt å vite: Sirkelen blir betegnet som Sveriges svar på Twilight og har fått enorm oppmerksomhet. Rettighetene til boken er solgt til flere land og Hollywood snuser på filmrettighetene.

Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles – bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve.
Sosialrealistisk spenning

John Ajvide Lindqvist har vist oss at nitriste forsteder og byer kan danne kulisser for skumle fortellinger. Forfatterne av Sirkelen, Mats Strandberg og Sara B. Elfgren, fortsetter denne tradisjonen ved å slå oppvekstromanen og den overnaturlige fortellingen sammen til noe helt spesielt og veldig spennende. Dette er La den rette komme inn som møter The Secret Circle.

Vi befinner oss i Engelsfors, et lite sted omgitt av dype skoger og hvor det ikke skjer spesielt mye spennende. Her har flere ungdommer nettopp begynt på videregående og dette skal by på flere forandringer i livene deres, mer enn hva de kunne ha drømt om på forhånd. Det begynner med at en elev blir funnet død, og snart må ungdommene kjempe mot en ondskap, en ondskap som gjør det den kan for å ta livet av dem, en etter en. De er utvalgt, men de har ikke valgt hverandre. Det skaper konflikter.

Engelsfors er en by som gjør seg best på avstand og i mørket, når alt som synes er gatelykter og opplyste vinduer.

Det begynner å bli ganske mange bøker med overnaturlig tilsnitt for ungdom nå, og felles for mange av dem er at du møter overjordiske karakterer med overjordiske attributter og egenskaper. Heltinnen er alltid vakker, viljesterk og handlekraftig. Helten er kjekk og god og kjærligheten dem i mellom udødelig. Handlingen i seg selv er også ganske fantastisk og ikke alltid noe ungdommer av i dag kan relatere seg til. Her skiller Sirkelen seg kraftig ut. Forfatterne har tatt utgangspunkt i vanlige ungdommer i denne historien. Du møter mobbeofferet, den pliktoppfyllende og skoleflinke piken, den populære jenta som holder hoff for de andre jentene og snakker nedsettende til alle som hun ikke er venner med. Du har emo - jenta og hun som er i opprør mot alt og alle. Om man ikke identifiserer seg direkte med en av ungdommene, vil man likevel kunne finne trekk man kjenner igjen. Dette er nemlig ungdommer som sliter med vanlige tenåringsproblemer som dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og lignende. De kunne bodd i din grend eller i din by.

Forfatterne har gitt hver og en av karakterene egne avsnitt hvor de står for synsvinkelen. Det tok noen sider før jeg kom inn i dette, fordi det er mange personer vi skal bli kjent med. Samtidig synes jeg at dette fungerer veldig godt. Det gjør at vi kommer under huden på flere av dem og gir mer substans til fortellingen og handlingen. Jeg følte at jeg ble godt kjent med alle sammen.

Det er også noe hypnotiserende ved selve boken. Jeg ble sugd inn i handlingen og slet med å legge boken fra meg. Egentlig en liten bragd for det er ikke noe spesielt unikt med hverken språket eller oppbyggingen i denne historien. Språket er faktisk til tider ganske enkelt, men det er nettopp det som appellerer. Det kler den hverdagslige fortellingen og gjør alt som skjer mer troverdig. Her skildres vonde følelser og vanskelige hendelser direkte og uten omsvøp.

Noen vil kanskje innvende at det tar litt lang tid før det overnaturlige bryter ut i full blomst i handlingen, men for meg var dette en bonus. Jeg likte at forfatterne brukte tid på å bygge opp handling og karakterer, og når det overnaturlige virkelig får grep om handlingen vendes sidene i en rasende fart.

Sirkelen har også smak av oppvekstroman. Vi følger flere ungdommer i medgang og motgang, og leser om hvordan de utvikler seg gjennom boken. Temaer som lojalitet, det å våge å være seg selv og ikke følge strømmen, mobbing, forelskelse, fyll og dop og seksualitet blir behandlet her. I det hele tatt har forfatterne strukket historien sin bredt ut. Boken har ingen spesiell cliffhanger på slutten, men man ser kimene til noe som vil utvikle seg i kommende bøker.

Jeg ville ha elsket denne boken som ung, og jeg likte den godt nå også. 2012 skal tydeligvis bli året hvor hekser skal stå i fokus, til fordel for vampyrer og engler. Flere ungdomsromaner fokuserer nettopp på hekser dette året og i så måte har forfatterne av Sirkelen virkelig klart å slenge seg med på en begynnende trend. Jeg tror også at denne boken har det som skal til for å hevde seg mot konkurransen fra de engelsksprålige titlene nettopp fordi den er både troverdig og hverdagslig. Det oppleves som mer uhyggelig når det overnaturlige og fantastiske blir gitt spillerom på en trøtt og lite sted hvor det bor mennesker som minner om deg og meg.

Den neste boken i denne serien kommer på svensk til våren og det er mulig at jeg må kaste meg over den allerede da. Jeg er kjempespent på hva som vil skje videre i denne serien. Forfatterne har lagt ned grunnsteinene til noe som kan bli veldig, veldig interessant å følge med på fremover. Den norske oversettelsen av bok nummer to kommer i 2013.

Andre anmeldelser:
Bokhora
Flukten fra virkeligheten
Ellikkens bokhylle
Anitas blogg
Julies bokbabbel
I Ninas bokverden
Så rart
Siljes skriblerier
Moonstar's Bokverden
Ikke bare ei bok
Stine Jensen

Smakebit på søndag #48: Jenta med ballongen

2012-01-22T01:34:00.001+01:00

Da er det søndag og klart for en ny runde med smakebiter. Som alltid arrangeres denne spalten av Mari ved Flukten fra virkeligheten, og det hele går ut på at man deler noen linjer fra en bok man leser nå.

Min smakebit i dag er hentet fra boken Jenta med ballongen av Merete Junker:

-Hjelp meg, roper hun, men ballongen kommer ikke. Den røde ballongen daler sakte ned mot skogbunnen. Som om den legger seg for å hvile. Hun hører en kvist som knekker et sted bak hodet hennes. Ambulansefolkene allerede? Nei, en jogger? -Hjelp, hikster hun.

Jeg har gått på jakt i bokhyllene mine, som et ledd i årets mål om å lese flere av bøkene som jeg allerede har stående på vent her hjemme. Denne boken kjøpte jeg da den først utkom i 2008, men jeg fikk aldri startet på den. Det har jeg gjort noe med nå og jeg koser meg med boken. Den er en skikkelig sidevender. Jeg startet å lese den på toget, og i løpet av turen på drøyt femti minutter hadde jeg lest omlag femti sider. Er veldig glad for at jeg har oppfølgeren Tvillingen i bokhyllen også.

Junker er akkurat kommet ut med sin krimbok nummer tre, Pumasommer, og den fikk strålende kritikk i Varden denne helgen. Gleder meg til å lese mer av denne krimforfatteren.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne.

God søndag!

Fremtidige Favoritter #2

2012-01-20T20:18:00.002+01:00

Om bøker jeg ønsker meg,har lyst til å lese, gleder meg til å lese og så videre.

Kurt Hanssen: Nattegjest (25.2)

Jeg har gledet meg til denne boken helt siden jeg leste Hanssens debut. Liker å lese krim fra stedet hvor jeg vokste opp. Omslaget til denne boken var også veldig stilig.

Kunstneren Mogens Lassen skal snart ha utstilling. Bildene hans ligger i det øvre prissjiktet, og galleristen ser endelig en mulighet til å redde galleriet fra konkurs. Men også andre, mer pengesterke kunstinvestorer er ute etter ham. På den ærverdige familiegården i Lommedalen i Bærum legger Mogens siste hånd på utstillingens hovedarbeid. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men på utstillingsåpningen skal det skje verre ting. Og snart må politietterforskerne Brede Monsen og Rikke Lindstad rykke ut til det som er en drapssak: Mogens Lassen er funnet drept i atelieret. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne.

Peter Carey: The Chemistry of Tears (15.5)

Denne ønsker jeg meg rett og slett fordi jeg synes handlingen i boken virker spennende. Har også sans for historier hvor det er parallellhandlinger som foregår i fortiden og det virker det som det er her.

An automaton, a man and a woman who can never meet, a secret love story, and the fate of the warming world are all brought to incandescent life in this hauntingly moving novel from one of the most admired writers of our time. London 2011. Catherine Gehrig, a museum conservator, learns of the death of her colleague and lover of thirteen years. As the mistress of a married man, she must keep her grief a secret. She is rescued by the only person who knew of this affair--her boss. It is he who arranges a project that demands she work in isolation. In deep mourning, she will bring back to "life" a nineteenth-century automaton. Usually controlled and rational, but now mad with sorrow, Catherine discovers a series of notebooks written by Henry Brandling, who, in 1854, commissioned the extraordinary, eerie mechanical creature. Henry's is a personal account of his adventures in the wilds of Germany, a diary that brings Catherine unexpected comfort and wonder. But it is the automaton itself, in its beautiful, uncanny imitation of life, that will link Henry and Catherine, as they are confronted with the mysteries of life and death, the miracle and catastrophe of human invention, and the body's astonishing chemistry of love and feeling

Rachel Simon: Historien om vakre jente (10.2)

Denne har jeg hørt mye bra om. Boken er også valgt med på vårens liste i Richard & Judy's Bookclub og jeg har fått veldig mange gode tips fra denne bokklubben tidligere.

1968, Pennsylvania, USA.Regnet pøser ned, og vinden uler gjennom trekronene. Det har allerede vært mørkt lenge da det plutselig banker på døren til Marthas hus. Hun bor alene, og tvilende bestemmer hun seg for å åpne. Utenfor står to fremmede. De sier ikke et ord, men skjelver av kulde og utmattelse, og det er noe ved dem som er annerledes. Martha tar mot til seg og lar den vakre jenta og den mørkhudede mannen komme inn, og det er først da hun oppdager at kvinnen holder rundt et nyfødt spedbarn.
Martha vet ikke at både kvinnen og mannen har rømt fra en institusjon i nærheten og blir forfulgt. Da vaktene kommer til huset, gjemmer paret barnet uten at Martha merker det. Mannen klarer å flykte og forsvinner i stormen, mens den unge moren føres brutalt bort. Før hun slepes av sted, rekker hun å hviske én ting til Martha: ”Hold henne skjult …”

Kate Summerscale: Mrs Robinson's Disgrace (10.5)

Jeg likte veldig godt forfatterens forrige bok, Mr Whichers mistanker, så da jeg oppdaget at hun kommer med en ny bok måtte den forhåndsbestilles. Jeg synes det er kjempeinteressant med bøker som er basert på virkelige hendelser, spesielt dersom disse hendelsene har funnet sted i victoria - tiden. Vet ikke hva det er med den epoken, men jeg er i hvert fall veldig fascinert av den.

"I think people marry far too much; it is such a lottery, and for a poor woman—bodily and morally the husband’s slave—a very doubtful happiness." —Queen Victoria to her recently married daughter Vicky Headstrong, high-spirited, and already widowed, Isabella Walker became Mrs. Henry Robinson at age 31 in 1844. Her first husband had died suddenly, leaving his estate to a son from a previous marriage, so she inherited nothing. A successful civil engineer, Henry moved them, by then with two sons, to Edinburgh’s elegant society in 1850. But Henry traveled often and was cold and remote when home, leaving Isabella to her fantasies. No doubt thousands of Victorian women faced the same circumstances, but Isabella chose to record her innermost thoughts—and especially her infatuation with a married Dr. Edward Lane—in her diary. Over five years the entries mounted—passionate, sensual, suggestive. One fateful day in 1858 Henry chanced on the diary and, broaching its privacy, read Isabella's intimate entries. Aghast at his wife’s perceived infidelity, Henry petitioned for divorce on the grounds of adultery. Until that year, divorce had been illegal in England, the marital bond being a cornerstone of English life. Their trial would be a cause celebre, threatening the foundations of Victorian society with the specter of "a new and disturbing figure: a middle class wife who was restless, unhappy, avid for arousal." Her diary, read in court, was as explosive as Flaubert’s Madame Bovary, just published in France but considered too scandalous to be translated into English until the 1880s. As she accomplished in her award-winning and bestselling The Suspicions of Mr. Whicher, Kate Summerscale brilliantly recreates the Victorian world, chronicling in exquisite and compelling detail the life of Isabella Robinson, wherein the longings of a frustrated wife collided with a society clinging to rigid ideas about sanity, the boundaries of privacy, the institution of marriage, and female sexuality.

Juliet Kagawa: The Immortal Rules (24.4)

Vi har ikke akkurat mangel på bøker med vampyrer, men når det utgis som i dette tilfelles; som en del av en dystopisk roman, blir jeg litt mer interessert. Denne boken virker dessuten mørk, og det liker jeg.

In the dark days since the insidious Red Lung virus decimated the human population, vampires have risen to rule the crumbling cities and suburbs. Uncontested Princes hold sway over diminished ranks of humans: their "pets." In exchange for their labor, loyalty and of course, their blood, these pets are registered, given food and shelter, permitted to survive.Unregistered humans cling to fringes, scavenging for survival. Allison Sekemoto and her fellow Unregistereds are hunted, not only by vampires, but by rabids, the unholy result of Red Lung-infected vampires feeding on unwary humans. One night, Allie is attacked by a pack of rabids, saved by an unlikely hero...and turned vampire.Uncomfortable in her undead skin, Allie falls in with a ragtag crew of humans seeking a cure, or cures: for Rabidism and for Vampirism. She's passing for human...for now. But the hunger is growing and will not be denied. Not for friendship—not even for love

Kieran Shields: The Truth of All Things (27.3)

Denne virker veldig spennende. Jeg liker å lese om hekser og her trekkes det paralleller til hekseprosessene i Salem. Det er heller ikke negativt at dette er en krimroman med handling fra slutten av 1800-tallet.

Two hundred years after the Salem witch trials, in the summer of 1892, a grisly new witch hunt is beginning….When newly appointed Deputy Marshal Archie Lean is called in to investigate a prostitute’s murder in Portland, Maine, he’s surprised to find the body laid out like a pentagram and pinned to the earth with a pitchfork. He’s even more surprised to learn that this death by “sticking” is a traditional method of killing a witch. Baffled by the ritualized murder scene, Lean secretly enlists the help of historian Helen Prescott and brilliant criminalist Perceval Grey. Distrusted by officials because of his mixed Abenaki Indian ancestry, Grey is even more notorious for combining modern investigative techniques with an almost eerie perceptiveness. Although skeptical of each other’s methods, together the detectives pursue the killer’s trail through postmortems and opium dens, into the spiritualist societies and lunatic asylums of gothic New England. Before the killer closes in on his final victim, Lean and Grey must decipher the secret pattern to these murders—a pattern hidden within the dark history of the Salem witch trials.

Elizabeth Wein: Code Name Verity (6.2)

Nok en bok med historisk handling. Jeg har ikke lest så mange ungdomsbøker med historisk tilsnitt, men denne virker spennende.

Only in wartime could a stalwart lass from Manchester rub shoulders with a Scottish aristocrat, one an Air Transport Auxiliary pilot, the other a wireless operator with the WAAF. Yet whenever their paths cross, they complement each other perfectly and before long become devoted friends. But then a vital mission goes wrong, and one of the friends has to bail out of a faulty plane over France. Almost immediately she is arrested by the Gestapo, and it seems her mission may be over before it's even begun. The story begins in "Verity's" own words, as she writes her account for her captors...Elizabeth Wein is a member of the Ninety-Nines, the International Organization of Women Pilots. She was awarded the Scottish Aero Club's Watson Cup for best student pilot in 2003 and it was her love of flying that partly inspired the idea for Code Name Verity.

Boktema: Denne boken gleder jeg meg til å lese i år

2012-01-19T13:39:00.000+01:00

Det er torsdag og klart for boktema hos Anette. I dag handler det om hvilken bok vi gleder oss til å lese i år. Det er nesten helt umulig å bare velge seg en bok, det er jo så mange spennende titler som utkommer. Jeg har blant annet skrevet om flere her. Siden jeg har som mål å lese flere historiske romaner i år, plukker jeg meg ut denne tittelen som står på ønskelisten min:

Frihet og fangenskap av Simona Ahrnstedt

Det er desember 1880 i Stockholm, og på Operaen møtes de for første gang. Hun - den rødhårede Beatrice Löwenström, lever et innestengt og regelstyrt liv hos onkelen sin og hans familie. Han - den karismatiske Seth Hammerstaal, er byens mest beryktede ungkar. Han er en av Sveriges rikeste menn, og har aldri latt seg styre av regler og konvensjoner. Etter kvelden på Operaen krysses deres veier stadig oftere. Seth fascineres av Beatrices intelligens og frittalenhet. Hun er ulik alle andre kvinner han har møtt, og det tar ikke lang tid før de to vikler seg inn i en komplisert, men lidenskapelig romanse. Men beruselsen blir kortvarig. Det finnes en avtale som mennesker i Beatrices nærhet har fått i stand - en plan for Beatrices fremtid som innebefatter verken frihet, lykke eller Seth...

Forfatterens hjemmeside finner du her.

NRK om bokvåren

2012-01-17T13:36:00.002+01:00

NRK har lagt ut artikkel om bokvåren, og jeg er en av dem som er intervjuet. Du finner hele saken her.

Smakebit på søndag #47: Kjærlighetsgata

2012-01-15T14:41:00.000+01:00

Da er det søndag og klart for en ny runde med smakebiter. Som alltid arrangeres denne spalten av Mari ved Flukten fra virkeligheten, og det hele går ut på at man deler noen linjer fra en bok man leser nå.

Min smakebit i dag kommer fra boken Kjærlighetsgata av Anne Ch. Østby:

Sonas mage vokser. En klump av liv under sarien som hun må surre litt strammere for hver dag, en kul av avmakt under hjertet. Abborter skjer ikke i Jabbar Aslams hus, på en eller annen måte får han avling av ny kapital til å høres ut som omsorg.

Jeg har sans for bøker med handling fra andre kulturer og denne boken er basert på et sted og et tema som forfatteren kan mye om. Du kan høre forfatteren snakke om boken her:

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne

God søndag!

Bokanmeldelse: Presteskapet av Sonja Holterman

2012-01-14T14:31:00.000+01:00

Forlag: Juritzen
Sideantall: 342 (Innbundet)
Utgitt: Januar 2012
Sjanger: Krim
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Presteskapet er Holtermans krimdebut. Holterman har arbeidet som kriminaljournalist i Dagbladet i flere år.
Utfordring: Les en debutant 2012, 100 bøker i året

En nidstang er reist i hagen, og en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen ligger i postkassen. Like etterpå bortføres en kvinne og druknes etter et middelaldersk ritual. Og det stopper ikke der.Flere kvinner forsvinner i Oslo. Krimjournalist Ira Torgrimsson dekker sakene og finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet. Men hva er motivet etter så mange år, og hvem er med i grupperingen som blir kalt Presteskapet? Presteskapet må stanses før flere liv går tapt – og saken blir mer og mer personlig for Ira, som også kjemper for omsorgsretten til stebarnet sitt.

Krimroman med viktig tema

Sonja Holterman har skrevet en sidevender med et veldig viktig tema i bunn.

Likestillingsombudet i Oslo er drept, brent til døde i sitt eget hus. En kvinne blir kidnappet og druknet og hun er ikke den eneste som står i faresonen. Krimjournalist Ira Torgrimsson blir satt til å dekke sakene. Ira er noe motvillig i starten, hun har fremdeles friskt i minne det dramatiske hun opplevde sist hun dekket en kriminalsak. Tankene til Ira dveler dessuten rundt stesønnen Kevin som hun gjerne vil tilbringe enda mer tid med. Etter hvert som Ira graver seg ned i saken, finner hun ut at den kan sammenheng med hekseprosessene på 1600 - tallet.

Planen var bra. Den var perfekt. Likestillingsombudet. Så heksene. Det var sånn han hadde sett det for seg. Det skulle være tilfredsstillende. En renselse. Han kjente den gode forventningen fylle kroppen. Deilig. Sånn skulle det være. Det var sånn hevnen skulle smake.

Det er to store og sterke temaer som er brukt i denne krimromanen. Hekseprosessene, som var på sitt verste i Norge på 1600 - tallet, tok livet av mange kvinner og menn. Temaet har vært dokumentert i flere sakprosautgivelser opp igjennom årene, og det har også kommet en og annen skjønnlitterær roman. Men jeg kan ikke huske mange norske kriminalromaner som har hekseprosessene som en del av temaet. Holterman har også tatt for seg barnefordeling. Dette er et tema som naturlig nok vekker mange følelser og noe man ofte kan lese om i media.

Boken starter med en voldsom scene, før vi blir presentert for Ira Torgrimsson. Det tar ikke lang tid før Ira er innblandet i dramatiske hendelser. Holterman har bygget opp handlingen med korte kapitler nesten helt uten dødpunkter. Sidene vendes fort og lett, og plutselig så jeg at jeg hadde lest ut halve boken. Parallelt med handlingen fra Iras Oslo får vi et tilbakeblikk til Bergen på 1600 - tallet, hvor Johanne Pedersdatter opplever hekseprosessene personlig.

Forventningsfulle rop overdøver knitringen i den fuktige veden. Flammene brafrer fram og tilbake over Nordnes. Regndråpene freser i det de møter de nytente plankene.

Det Holterman er best på er når hun skildrer tanker og følelser, og da spesielt hos de mannlige karakterene i denne boken. Jeg har nevnt tidligere at barnefordeling er et viktig tema i denne krimromanen, og jeg synes Holterman behandler dette temaet veldig godt. Hun skriver med en innsikt som gjør at man får dyp sympati for de mannlige karakterene som ikke ønsker noe annet enn samvær med sine barn.

Han sitter i den hvite barnesenga og stryker over det rosa dynetrekket. Pekefingeren følger konturene av prinsessen som smiler mot ham. Så tynn den prinsessen er. Hun ser ikke så god og rundt ut som jenta hans. Sengetøyet er ubrukt. Har han husket å vaske det? (...)Han både vasket og strøk sengetøyet før han la det på. Det er noen uker siden nå, men ingen har brukt det.

Det er mange karakterer som tar plass og som får sin historie skildret i denne boken, noe som for min del gjorde at jeg følte at jeg ikke ble godt nok kjent med Ira. Jeg hadde ønsket meg enda mer av henne. Det jeg likte var at Holterman bruker minimalt med tid på å skildre Iras privatliv, kun de delene som er av relevans for handlingen. Politietterforskningen og etterforskerne kom veldig i bakgrunnen. De burde kanskje vært hentet mer frem. Jeg likte spesielt godt forholdet mellom Ira og Lars, og synes scenene med dem sammen er fine. Det er også veldig mye research som ligger i bunn for boken, det er tydelig gjennom teksten. Ikke bare får man et innblikk i barnefordeling, men man lærer også noe om hvordan hekseprosessene på 1600 - tallet i Norge foregikk. Holterman tegner et grufullt men realistisk bilde av hvordan det kunne være å bli beskyldt for å være heks.

Når det kommer til plottet og hvem som har gjort hva, bød boken på flere overaskelser. Jeg ble overasket over hvem som hadde relasjoner til hvem og hvem som hadde gjort slik eller slik. Holterman hadde flere ess i ermet som hun viftet med på bokens siste sider, faktisk helt opp til den siste siden.

Alt i alt er dette blitt en god kriminaldebut. En viktig del av kriminalsjangeren er muligheten til å sette fokus på kritikkverdige forhold i samfunnet. I denne boken er det som sagt barnefordeling og omsorgsrett som gis mest fokus. Det er fortsatt slik i Norge at mange menn må kjempe for sine rettigheter når det kommer til barna deres. I stygge brudd kan det av og til skje at kvinnen bruker barna for å straffe sin tidligere partner, og skal mannen kjempe mot dette er det en lang, tøff og vanskelig prosess. Det er bra at Holterman setter fokus på dette og hun gjør det godt. Jeg er spent på hvilket tema hun tar for seg i neste bok, for jeg håper hun vil fortsette å skrive. Hun viser veldig gode takter i denne utgivelsen og et talent for sjangeren. Det er viktig med kriminalforfattere som har et budskap utover det å underholde leseren og det har Holterman.

Philippa Gregorys bøker blir tv-serie på BBC

2012-01-12T18:44:00.000+01:00

Den britiske forfatteren Philippa Gregorys bøker om rosenes krig skal bli tv - serie. Det melder BBC News. Bøkene i denne serien består hittil av The White Queen, The Red Queen og The Lady of the Rivers. To andre bøker er også under planlegging. I Norge har Bazar forlag så langt utgitt Den hvite dronningen og forlaget skal også utgi flere andre bøker i denne serien.

I Gregorys serie fortelles det meste fra kvinnenes perspektiv, og det vil naturlig nok også bli rettledende for den kommende TV - serien. -Vi har ikke helt bestemt oss for hvor mange episoder det vil bli i serien, men det kommer til å bli mange, opplyste Ben Stephenson ved BBC. Håpet er at Rosenes krig skal klare å oppnå samme suksess som det tvserien the Tudors har hatt.

BBC har også andre spennende tv-serier under utvikling. The Moonstone av Wilkie Collins, som forøvrig er en av bøkene vi skal lese i Lines lesesirkel dette året, skal filmatiseres. Det samme skal James Herberts The Secret of Crickley Hall. Sistnevnte bok handler om en familie som flytter inn i et hjemsøkt hus.

Fremtidige Favoritter #1

2012-01-12T01:31:00.001+01:00

Jeg har latt meg inspirere av flere utenlandske bloggere, som bloggeren bak Electrifying Reviews, når jeg lager denne spalten. Her skriver jeg om bøker som jeg gleder meg til, men som ikke er utkommet. Noen har jeg forhåndsbestilt, noen står på ønskelisten, noen er jeg nysgjerrig på, noen har jeg hørt masse bra om og så videre.

Kate Alcott: The Dressmaker (21.2.)

Siden det er Titanic - år i år vil jeg lese en roman med handling fra dette legendariske skipet som sank så tragisk. Dette er boken jeg har bestemt meg for å forsøke meg på.

Just in time for the centennial anniversary of the sinking of the "Titanic" comes a vivid, romantic, and relentlessly compelling historical novel about a spirited young woman who survives the disaster only to find herself embroiled in the media frenzy left in the wake of the tragedy. Tess, an aspiring seamstress, thinks she's had an incredibly lucky break when she is hired by famous designer Lady Lucile Duff Gordon to be a personal maid on the "Titanic's" doomed voyage. Once on board, Tess catches the eye of two men, one a roughly-hewn but kind sailor and the other an enigmatic Chicago millionaire. But on the fourth night, disaster strikes. Amidst the chaos and desperate urging of two very different suitors, Tess is one of the last people allowed on a lifeboat. Tess's sailor also manages to survive unharmed, witness to Lady Duff Gordon's questionable actions during the tragedy. Others--including the gallant Midwestern tycoon--are not so lucky. On dry land, rumors about the survivors begin to circulate, and Lady Duff Gordon quickly becomes the subject of media scorn and later, the hearings on the "Titanic." Set against a historical tragedy but told from a completely fresh angle, "The Dressmaker" is an atmospheric delight filled with all the period's glitz and glamour, all the raw feelings of a national tragedy and all the contradictory emotions of young love.

Ashley Ream: Losing Clementine (6.3.)

Jeg husker ikke helt hvor jeg leste om denne første gang, men jeg synes den virker interessant og har lyst til å lese den.

A fresh, fun, totally addictive debut--by turns hilarious and tragic--by a gifted new writer, Losing Clementine follows a famous artist as she attempts to get her messy affairs in order en route to her eventual planned suicide a month later. First time author Ashley Ream takes a usually macabre subject and makes it accessible, relatable, and funny, and, in Clementine, has created one of the most endearing and unforgettable characters in recent fiction.

Marit Reiersgård: Stolpesnø (12.1)

Jeg er alltid spent på nye krimdebutanter, siden det er en sjanger jeg leser mye av. Denne debuten virker interessant og jeg gleder meg til å lese den.

Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.

Jessica Spotswood: Born Wicked (7.2.)

Denne handler om hekser og har høstet veldig gode anmeldelser på Goodreads. Jeg forhåndsbestilte den for lenge siden og venter i spenning.

Everybody knows Cate Cahill and her sisters are eccentric. Too pretty, too reclusive, and far too educated for their own good. But the truth is even worse: they're witches. And if their secret is discovered by the priests of the Brotherhood, it would mean an asylum, a prison ship—or an early grave.Before her mother died, Cate promised to protect her sisters. But with only six months left to choose between marriage and the Sisterhood, she might not be able to keep her word . . . especially after she finds her mother's diary, uncovering a secret that could spell her family's destruction. Desperate to find alternatives to their fate, Cate starts scouring banned books and questioning rebellious new friends, all while juggling tea parties, shocking marriage proposals, and a forbidden romance with the completely unsuitable Finn Belastra.If what her mother wrote is true, the Cahill girls aren't safe. Not from the Brotherhood, the Sisterhood—not even from each other.

Julie Cross: Tempest (17.1.)

Jeg liker bøker hvor tidsreiser er en del av handlingen og denne boken har det vært mye "buzz" rundt i bloggosfæren. Filmselskapet bak Twilight - filmene har allerede kjøpt opsjon på filmrettighetene, og bokens rettigheter er solgt til mange land.

The year is 2009. Nineteen-year-old Jackson Meyer is a normal guy… he’s in college, has a girlfriend… and he can travel back through time. But it’s not like the movies – nothing changes in the present after his jumps, there’s no space-time continuum issues or broken flux capacitors – it’s just harmless fun. That is… until the day strangers burst in on Jackson and his girlfriend, Holly, and during a struggle with Jackson, Holly is fatally shot. In his panic, Jackson jumps back two years to 2007, but this is not like his previous time jumps. Now he’s stuck in 2007 and can’t get back to the future.Desperate to somehow return to 2009 to save Holly but unable to return to his rightful year, Jackson settles into 2007 and learns what he can about his abilities. But it’s not long before the people who shot Holly in 2009 come looking for Jackson in the past, and these “Enemies of Time” will stop at nothing to recruit this powerful young time-traveler. Recruit… or kill him. Piecing together the clues about his father, the Enemies of Time, and himself, Jackson must decide how far he’s willing to go to save Holly… and possibly the entire world.

Vaddey Ratner: In the Shadow of the Banyan (31.7)

De amerikanske forlagene sloss om rettighetene til denne boken. Jeg har sans for bøker med handling fra andre kulturer, og denne virker veldig interessant. Jeg ble enda mer overbevist om at jeg skal lese denne etter at jeg så et innslag på Youtube hvor forfatteren snakker om boken.

Told from the tender perspective of a young girl who comes of age amid the Cambodian killing fields, this searing first novel--based on the author's personal story--has been hailed by "Little Bee" author Chris Cleave as "a masterpiece...utterly heartbreaking and impossibly beautiful."For seven-year-old Raami, the shattering end of childhood begins with the footsteps of her father returning home in the early dawn hours bringing details of the civil war that has overwhelmed the streets of Phnom Penh, Cambodia's capital. Soon the family's world of carefully guarded royal privilege is swept up in the chaos of revolution and forced exodus. Over the next four years, as she endures the deaths of family members, starvation, and brutal forced labor, Raami clings to the only remaining vestige of childhood--the mythical legends and poems told to her by her father. In a climate of systematic violence where memory is sickness and justification for execution, Raami fights for her improbable survival. Displaying the author's extraordinary gift for language, "In the Shadow of the Banyan" is testament to the transcendent power of narrative and a brilliantly wrought tale of human resilience.

Bokanmeldelse: Before I Go to Sleep

2012-01-11T00:51:00.000+01:00

Forlag: Doubleday
Sideantall: 368 (Innbundet)
Utgitt: April 2011
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Dette er Watsons debutroman og den har opplevd stor suksess så langt. Boken er solgt til mer enn 30 land og filmrettighetene er solgt til Ridley Scotts produksjonsselskap. Kate Winslet skal etter sigende være interessert i hovedrollen. Boken kommer på norsk 19. januar i år.

Memories define us.So what if you lost yours every time you went to sleep?Your name, your identity, your past, even the people you love—all forgotten overnight.And the one person you trust may be telling you only half the story. Welcome to Christine's life.

Slitsomt spennende

S.J. Watson har skrevet en spennende thriller om hukommelsestap, identitet og minner.

Christine har mistet hukommelsen som følge av en tragisk hendelse. Hver eneste morgen når hun våkner, husker hun ikke noe fra dagen før eller dagen før den. I hennes hode er hun fortsatt en ung kvinne som lever på 1980 - tallet. Hun kan ikke huske mannen hun bor sammen med eller noe annet hun har opplevd i livet sitt, og hun får sjokk når hun kikker seg i speilet og ser ansiktet til en middelaldrende kvinne, ikke ansiktet til den unge kvinnen hun tror hun er.

Christine har kontakt med Dr. Nash som ønsker å hjelpe henne å huske. Han oppmuntrer henne til å føre en dagbok, det kan kanskje hjelpe på hukommelsen hennes. Og det gjør det. Dagboken blir et svært nyttig verktøy for Christine, men etter hvert som hun husker, begynner hun å lure på hvem hun egentlig kan stole på og hva som har skjedd i fortiden hennes.

The face I see looking back at me is not my own. The hair has no volume and is cut much shorter than I wear it, the skin on the cheeks and under then chin sags, the lips are thin, the mouth turned down. I cry out, a wordless gasp that would turn into a shriek of shock were I to let it ...

Before I Go to Sleep fører leseren inn i en like paranoid verden som den Christine opplever. Alt i boken fortelles gjennom Christines øyne og det er utrolig vanskelig å vite hvem man kan stole på og hva man skal tenke om alt sammen. Jeg måtte hele tiden vende sidene for å få vite nøyaktig hva som hadde skjedd, og selv om jeg forsto noen deler av plottet syntes jeg likevel at boken var spennende. Så spennende at jeg var sliten etter at den var lest ut.

Watson tegner et svært godt bilde av hvordan det må være å leve med hukommelsestap. Christine oppleves som virkelig og leseren blir raskt dratt inn i hennes tanker og hennes verden. Jeg trodde en lang stund at forfatteren av denne boken var en kvinne, inntil jeg så et innslag på youtube om boken. Der sier også forfatteren at han valgte bevisst å kun bruke initialene sine på boken, slik at ikke leserne skulle henge seg opp i om dette var skrevet av en kvinne eller en mann. Smart trekk.

I realized I do not have ambition. I cannot. All I want is to feel normal. To live like everybody else, with experience building on experience, each day shaping the next. I want to grow, to learn things, and from things.

Plottet i boken er godt, men det er likevel mulig for den våkne leser å forstå noe av det. Jeg ante noen deler, men det var likevel mange overraskelser på slutten. De siste sidene var i det hele tatt ulidelig spennende.

Tomorrow? I have no tomorrow, I thought. Just as I had no yesterday.

Jeg synes også temaet i boken er interessant. Det er sant som forfatteren sier, minnene våre definerer hvem vi er. Vi er formet av erfaringene og opplevelsene våre, av ting vi har sett og mennesker vi har møtt. Hva om alle disse tingene bare forsvant. Hva om vi våknet i huset vårt i morgen og ikke husket noe av de siste tyve årene. Tanken er skremmende. Jeg fikk veldig lyst til å ta opp dagbokskriving igjen etter at jeg leste denne boken. Ikke fordi jeg er redd for å få hukommelsestap, men fordi vi glemmer små biter av livet vårt etter hvert som årene flyr og har vi først glemt kreves det mye for å hente minnene tilbake igjen. Det viser denne romanen til fulle.

Andre anmeldelser:
Geeks of Doom
Booking Mama
The Savvy Reader

Smakebit på søndag #46: Before I Go to Sleep

2012-01-08T13:41:00.000+01:00

Smakebit på søndag er en fast spalte som organiseres av Mari hos Flukten fra Virkeligheten. Her deler vi noen linjer fra boken vi for eksempel leser nå.

Min smakebit denne uken er hentet fra Before I Go to Sleep av S.J. Watson:

"What's going on?" I say. I am screaming, tears run down my face. The man is sitting up in bed, his eyes half closed. "Who are you?" "I'm your husband", he says. His face is sleepy without a trace of annoyance. He does not look at my naked body. "We've been married for years."

I denne boken handler det om Christine som våkner opp hver morgen og ikke husker noe av sin fortid. Det har vært veldig stor oppmerksomhet rundt denne boken i utlandet, og den kommer også på norsk i slutten av januar.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne

God søndag!

BoktemaÅrskavalkade 2011

2012-01-06T20:48:00.001+01:00

Jeg har enda ikke laget et oppsummeringsinnlegg av fjoråret, så da passer det fint at det første boktemaet til Anette handler nettopp om 2011. Her skal vi oppsummere våre beste og verste leseopplevelser:.

Årets beste bøker:
Det er vanskelig å plukke seg ut bare en bok, 2011 har vært et år med mange store leseopplevelser og mange av dem har jeg hatt de siste seks månedene av året. Her er bøkene som gjorde størst inntrykk på meg.

Årets dårligste bok:

En historie som falt helt igjennom hos meg grunnet svært lite troverdig handling og karakterer.

Årets skuffelse:

Denne boken hadde jeg høye forventninger til, og selv om den på ingen måte er den dårligste boken jeg leste i 2011 ble jeg skuffet.

Årets overraskelse:

Dødslekene hadde jeg også skyhøye forventninger til, og de ble innfridd til gangs. Jeg kunne ikke legge boken fra meg.

Hvis du vil lese hva andre bokbloggere mener om 2011, finner du linker inne hos Anette.

Bokoverveldet - om valgets kvaler og bokverdenens fristelser

2012-01-04T19:06:00.001+01:00

De siste ukene har jeg opplevd en litt spesiell problemstilling. Jeg har følt og føler meg litt bokoverveldet.

Jeg har alltid vært en bokelsker og i forlengelse av det også en ivrig bokkjøper. Hvis jeg leser om en bok som virker bra, en bok som andre skryter opp i skyene eller som på andre måter appellerer til meg havner den ofte på ønskelisten og senere i handlekurven min. Det samme gjelder dersom jeg er innom en bokhandel. Jeg har for eksempel sluttet med impulsive besøk i en bokhandel, fordi jeg alltid ender opp med å kjøpe en bok - det er jo ofte et resultat av at man titter seg rundt og finner interessante titler. Hadde jeg enda vært like flink med ikke å legge turen om Goodreads og senere Bookdepository ville alt egentlig vært veldig fint, men det er jeg dessverre ikke. På Goodreads har de nemlig noe som heter "listopia". Her er det for eksempel lister over kommende bøker innen historiske romaner, bøkene flere venter på etc. Slike lister finner du også mange av hos bokbloggere under spalter som Future Favorites og Tantalizing YA Releases

En annen måte bokinteressen min kommer til uttrykk på er at jeg bruker mye tid på å lese om bøker. Jeg følger med på litteratursidene til aviser og andre medier, leser bokblogger og snuser innom sidene til de ulike forlagene. Informasjonsstrømmen om aktuelle eller kommende bøker er stor, og de fristende titlene mange.

Hvis man kombinerer det jeg har nevnt over, kan resultatet fort bli at man blir litt bokoverveldet, noe jeg opplever nå. Jeg har veldig mange bøker hjemme som jeg ikke har lest, og mange bøker som ligger klar i lesebunken. Mange bøker jeg klør i fingrene etter å starte på eller bøker som jeg har gledet meg til å lese siden jeg kjøpte dem. Jeg har spennende leseeksemplarer som jeg har fått tilsendt av forlag via Netgalley eller per post her hjemme. Valgmulighetene er mange og gode, og det er det som er problemet.


Kilde: iStockphoto

De siste ukene har jeg nemlig hatt vanskeligheter med å velge hva jeg skal lese. Det er litt sånn at alle bøkene frister, men samtidig ikke. Jeg har lyst til å lese Daughter of Smoke and Bone, Cinder, The Night Circus og Isle of Night. Jeg klør etter å plukke opp Uten nåde, En plass i solen, Gjenferd, Store forventninger og Solstorm. Jeg har lyst til å lese mer Camilla Läckberg, bli kjent med bøkene til Cassandra Clare og endelig få lest Barnepiken. Jeg har lyst til å lese flere bøker på svensk, flere historiske romaner på engelsk og mer sakprosa, men jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal starte. Alle bøkene i bokhyllene mine synes å skrike på meg: "ta meg, ta meg!"

Hvis du hadde kikket inn på nattbordet mitt, ville du fått sett med egne øyne hvor lite flink jeg er til å velge. Der ligger det ikke bare en bok, men av og til fem og noen ganger ti. Når jeg skal gå og legge meg om kvelden kan det ofte hende at jeg har planlagt å lese kriminalromanen som jeg holder på med for tiden, men så ser jeg et program eller et innslag på fjernsynet eller internett som fører til at jeg plutselig blir i humør til å lese den historiske romanen som jeg kjøpte for tre måneder siden. Sakprosaboken fra samme periode frister også, og resultatet blir at alle tre bøkene blir med inn på soverommet og jeg ender som regel (men ikke alltid) opp med å lese boken jeg bestemte meg for i utgangspunktet. Samtidig ligger de andre bøkene der og frister og frister.


Kilde: iStockphoto

Jeg er flink til å sette opp leselister, men når lysten endrer seg fra uke til uke er det ikke alltid like lett å følge dem. I 2012 skal jeg gi litt mer blaffen i listene. Jeg skal forsøke hardt på ikke å lese flere bøker enn to stykker samtidig, og jeg skal ikke kjøpe så mange bøker slik at jeg får enda flere valgmuligheter. Jeg har vurdert å legge de uleste bøkene i kasser, slik at jeg ikke ser på dem daglig og kjenner valgfrustrasjonen bre seg, men jeg liker jo å ha bøkene i hyllene mine.

Jeg skal også bruke litt mindre tid på bøker generelt, det er lettere sagt enn gjort men i og med at dette blir et travelt år får jeg uansett drahjelp fra andre kanter. Jeg har også kuttet ut feed-abonnementene på flere bokblogger jeg følger i utlandet, leser man ikke om bøkene er det heller ikke så lett å bli fristet får jeg håpe. Jeg tror også jeg skal kutte bokkjøpsbegrensningene mine fra fire til to bøker i måneden. Bøkene forsvinner jo ikke selv om man ikke kjøper dem der og da.

Jeg har ikke mistet leselysten, den forsvinner ikke sånn plutselig, men fordi jeg ikke alltid klarer å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese, ender jeg opp med å gjøre noe annet enn å lese; rydde huset, kontoret, skrive i enda flere timer eller researche litt mer.

En annen sak som ofte påvirker måten jeg velger bøker på er at jeg har vært opptatt av ikke å lese for mye i en sjanger eller serie kort tid etter hvert, da jeg er redd for at jeg skal gå lei. Kanskje jeg ikke skal tenke så mye på det, men lese alle bøkene i en serie etter hverandre om det er det som frister og la det stå til. Det å være bokoverveldet har jeg ikke funnet noen kur mot, men jeg tar gjerne i mot tips. Hvordan velger du ut bøkene du leser, og har du også blitt bokoverveldet.

Om e-bøker og fastpris

2012-01-04T16:38:00.002+01:00

De siste dagene har e-bøker blir kommentert i flere medier. I Dagbladet finner du en kommentar som peker på at forlagene er i ferd med å gjøre den samme feilen plateselskapene gjorde.

Vidar Kvalshaug hos Aftenposten har også skrevet en kommentar om e-boken i Norge her og har fått svar her.

NRK har skrevet at norske forlag ikke har planer om å senke prisene på e-bøker .

Bloggeren hos Ebokhylla mi pleier også jevnlig å skrive om e-bøker her.

Januar 2012 - bøker ute denne måneden

2012-01-03T00:01:00.006+01:00

Godt nytt bokår alle sammen. Her kommer en oversikt over bøkene som utgis denne måneden:

Espen Holm: Kong Salomos Sverd (2.1)

Jørgen Brekke: Drømmeløs (2.1)

Ai Mi: Under hagtorntreet (2.1)

Yrsa Sigurdadottir: Jeg vet hvem du er (4.1)

Eleanor Brown: Skjebnesøstrene (5.1)

Amanda Hodgkinson: Britannia Road 22 (5.1)

Linda Olsson: Din godhet (6.1)

Christie Watson: Solfuglen (9.1)

Thomas J.R. Marthinsen: Rekkehusblues (9.1)

Arnold Eidslott: Postludium (10.1)

Mary Higgins Clark: Helt alene (10.1)

Vanessa Diffenbaugh: Blomstenes hemmelige språk (10.1)

Lars Haga Raavand: Hvalfall (11.1) (Debutant)

Jan P. Solberg: Senor Stig (12.1) (Debutant)

Annie Riis: En som het En (12.1)

Rolf & Alexandra Becker: Dickie Dick Dickens; den farligste mannen i Amerika (12.1)

Anne Ch Østbye: Kjærlighetsgata (15.1)

Frank Schätzing: Grensen (15.1)

Åsa Larsson: Rebecka Martinson roman 5 (15.1)

Mo Hayder: Borte (15.1)

Christer Mjåset: Hvite ravner (16.1)

Maggie O'Farrell: Hånden som først holdt min (16.1)

Sonja Holtrman: Presteskapet (16.1)(Debutant)

Michael Connelly: Den andre siden av loven (16.1)

Antologi: Gruppe 12 (16.1)

Anders Malm: Massemenneske (16.1)

Melanie McGrath: Iskald glød (17.1)

Erin Morgenstern: Nattens sirkus (17.1)

Paulo Coelho: Alef (17.1)

Michelle Paver: Mørketid (17.1)

Belinda Bauer: Mørke dager (18.1)

Anders Lunde: Mørkerom (18.1)

S.J. Watson: Før jeg sovner (19.1)

Susana Fortes: Vente på Robert Capa (19.1)

Karin Wahlberg: Trøsteren (20.1)

Kahlil Gibran: En bok om kjærlighet (20.1)

Arto Paasilinna: Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting (20.1)

Johan Theorin: Sankta Psyko (24.1)

Susan Henderson: Det blå rommet (25.1)

Marit Reiersgård: Stolpesnø (25.1) (Debutant)

Carolyn Jess-Cooke: En skytsengels dagbok (26.1)

Æbro & Thornbjerg: Skrik under vann (26.1)

Virginia Woolf: Et eget rom (30.1)

Leif G.W. Persson: Grisefesten (30.1)

Alexander McCall Smith: Tetid for damer med tradisjonell figur (31.1)

Charlotte Riise: Eg treng tid til å sakna deg (31.1)

Gunvor Hofmo: Etterlatte dikt (31.1)

Fakta og dokumentar:

Atala Dorothy Toy: Vi er ikke alene (1.1)

Angie Bakerella Dudley: Cake Pops (2.1)

Ingeborg Solbrekken: Kors og kårde (3.1)

Ulrika Davidsson: Detox med Raw Food (5.1)

Ulrika Davidsson: 6 kilo på 6 uker (5.1)

Ronny Hansen: Røykfri nå (5.1)

Russ Harris: Lykkefellen (5.1)

Fredrik Paulun: 50 snarveier til fettforbrenning (5.1)

Fred Arthur Asdal: Hardt og langt (5.1)

Bente Klarlund Pedersen: Sannheten om sunnhet (5.1)

Mia Törnblom: Alt om selvfølelse (5.1)

Sneve & Lauvstad: Maks fettforbrenning på 6 uker (6.1)

Lucinda Ganderton: Stingleksion (10.1)

Terje Tvedt: Nilen, historienes elv (12.1)

Brian Lavery: Skip (15.1)

Edwards, Foster & Wallack: Den ultimate løpeguiden (15.1)

Annika Dopping: Røykfri (15.1)

Ericsson, Porsman og Reimhult: Mat for deg som trener (15.1)

Kvistum & Hagen: Guide til mannens midtlivskrise (16.1)

Jahrman & Borchsenius: Tren deg sprek, spis deg slank (16.1)

Eliq Maranik: Smoothier, forføreriske fruktfantasier (16.1)

Ola Lauritzon: Lavkarbo ekspress (18.1)

Jekka McVicar: Urter; hage, hjem, helse (23.1)

Timothy Snyder: Dødsmarkene (24.1)

Stefan Aust: Baader - Meinhof (26.1)

Finn Wischmann: Norsk fargeflora (30.1)

Svendsen & Launes: Foreldrehjelpen (30.1)

Gunnar Asbjørnsen: Lev godt med din alder (30.1)

Ute i pocket denne måneden:

Tom Bakkeli: Terrorjegerne (1.1)
Katherine Pancol: Krokodillens gule øyne (2.1)
Maria Ernestam: Alltid hos deg (2.1)
Paulo Coelho: Pilegrimsreisen (3.1)
Paulo Coelho: Seierherren står alene (3.1)
Paulo Coelho: Zahir (3.1)
Paulo Coelho:Veronika vil dø (3.1)
Paulo Coelho: Valkyriene (3.1)
Paulo Coelho:Ved elven Piedra satt jeg og gråt (3.1)
Paulo Coelho: Djevelen og frøken Prym (3.1)
Paulo Coelho: Heksen fra Portobello (3.1)
Paulo Coelho: Alkymisten (3.1)
Paulo Coelho: Elleve minutter (3.1)
Paulo Coelho: Brida (3.1)
Paulo Coelho:Håndbok for lysets krigere (3.1)
Roslund & Hellström: Tre sekunder (4.1)
Lucinda Riley: Orkideens hemmelighet (5.1)
Bjørn Ringom: Fra tanke til handling (5.1)
Ingvild H. Rishøi: Historien om fru Berg (5.1)
Mari Moen Holsve: Halvgudene (6.1)
Conn Iggulden: Et rike av sølv (6.1)
Heidi Linde: Nu, jävlar (6.1)
Katherine Webb: Arven (6.1)
Felix J Palma: Tidskartet (6.1)
Kazui Ishiguro: Resten av dagen (5.1)
Kathleen Grissom: Tilbake til Tall Oaks (9.1)
John Hart: Ved elven (10.1)
Daniel Glattauer: Den syvende bølgen (10.1)
Gayle Tzemach Lemmon: Syersken i Kair Khana (12.1)
Ole Henrik Moen: Den amerikanske borgerkrigen (12.1)
Nina Drolsum Kroglund: Hitlers norske hjelpere (12.1)
Karl Jakob Skarstein: Slaget om Gettysburg (15.1)
Ann Rosman: Fyrmesterens datter (15.1)
Helene Uri: Kjerringer (16.1)
Mo Hayder: Hud (16.1)
Hunter S. Thompson: Hells Angels (16.1)
Jan Kjærstad: Oppdageren (16.1)
Jan Kjærstad: Forføreren (16.1)
Jan Kjærstad: Erobreren (16.1)
Olav W. Rokseth: Et spørsmål om beskyttelse (16.1)
Haruki Murakami: Blindepilen og den sovende kvinnen (16.1)
Marianna Fredriksson: Simon og eiketrærne (18.1)
Kaaberbøk & Friis: Et stille, umerkelig drap (20.1)
Leif G.W. Persson: Den døende detektiven (20.1)
Peter Temple: Sannhet (20.1)
Grebe & Träff: Bitrere enn døden (20.1)
Jeannette Walls: Krystallslottet (20.1)
P.C & Kristin Cast: Jaget (21.1)
P.C. & Kristin Cast: Fristet (21.1)
Renate Nedregård: Mirakel (23.1)
Antologi: Den skandinaviske gullrekka (23.1)
George R.R. Martin: I vargens tid (23.1)
Simone Elkeles: Grenseløs kjærlighet (24.1)
Jandy Nelson: Himmelen begynner her (24.1)
Ingrid Betancourt: Selv tausheten tar slutt (27.1)
Clive Cussler: Isfront (27.1)
Harlan Coben; Tilgi meg (27.1)
Kristian Klausen: Akilles (27.1)
Tess Stimson: Alt ditt er mitt (27.1)
Elizabeth Kostova: Svanetyvene (27.1)
Charlaine Harris: Dødens time (27.1)
John Ajvide Lindqvist; Lille stjerne (27.1)
Raymond Khoury: Tegnet (27.1)
Magne Hovden: Mgp (29.1)
Jo Nesbø: Panserhjerte (30.1)
Chris Cleave: Little Bee (30.1)
Chelsea Cain: Mørketid (30. 1)
Peter Høegh: Elefantpasserens barn (30.1)
Nevil Shute: En by som Alice (30.1)

OBS: Denne listen er ikke uttømmende, og kan inneholde feil. Datoene som er oppgitt kan bli endret eller flyttet. Jeg er ikke en del av et affiliate-program, og tjener ikke noe på at du klikker deg inn på linkene i denne saken. For oversikt over utgivelser innen barne - og ungdomsbøker, ta en kikk innom Flukten fra virkeligheten.

Vinnere

2012-01-02T22:56:00.000+01:00

I dag er det morsomt å kunne annonsere tre vinnere her på bloggen. Først gjelder det debutantutfordringen. Jeg er kjempeglad for at så mange har hatt lyst til å være med og lese debutanter i 2011. Det er blitt lagt ut 54 bloggposter hvor en bok av en debutant blir omtalt. Det har vært lest debutanter innenfor skjønnlitteratur, krim, lyrikk og novellesamlinger.

Den meste leste debutantboken blant bloggere dette året er ikke en, men to bøker. Forglemmegei av Kurt Hanssen og Mellom oss av Ruth Lillegraven. Begge bøkene har falt i smak hos alle som har lest dem.

Jeg fortsetter debutantutfordringen i 2012 og håper dere har lyst til å bli med i år også. Jeg har lest flere gode romaner skrevet av debutanter i 2011 og gleder meg til å fortsette å lese debutanter dette året.

Men over til vinnerne. Det er tre premier som skal deles ut.

Vinner av Blomstenes hemmelige språk:

Anette

Gratulerer! Boken er snart på vei til deg i posten.

Vinner av debutantutfordringen oktober, november og desember ble:

Silje

Gratulerer. Du får en overaskelsesbokpakke i posten

Vinner av debutantutfordringen hele året:

Alle som leste 6 bøker eller mer i løpet av året var også med i trekningen av en større premie. Det var det en som gjorde, Karin, og hun leste attpåtil 12 bøker skrevet av debutanter. Siden jeg skal fortsette med debutantutfordring i år også tenkte jeg at vinneren skulle få en lesepakke hun kan starte året med, her er det både norske og utenlandske debutanter. Premien er sponset av meg.

Ønsker dere et flott bokår alle sammen!

Smakebit på søndag #45: Presteskapet

2012-01-01T15:17:00.000+01:00

Smakebit på søndag er en fast spalte som organiseres av Mari på Flukten fra Virkeligheten. Her deler vi noen setninger fra en bok vi for eksempel leser nå.

Som vanlig leser jeg flere bøker samtidig, en av dem er Presteskapet av Sonja Holterman.

"Du skal bli prøvet på vannet." Mennene så ikke på henne lenger. De stirret på hverandre. De rugget henne fram og tilbake et par - tre ganger før de slapp henne. Hun skrek. Vannet var kaldt. Det klemte seg mykt rundt kroppen hennes.

Presteskapet er en av bokvårens krimdebuter og kommer i salg om litt over en uke. Smakebiten er hentet fra et leseeksemplar som ikke er korrekturlest, så det kan bli endringer i dette utdraget i den ferdige boken.

Håper dere alle har hatt en fin nyttårsfeiring. Jeg vil komme tilbake med vinnere av debutantutfordringen for selve 2011 samt de siste månedene snart. Ikke glem at du også kan vinne et eksemplar av Blomstenes hemmelige språk her inne, jeg trekker konkurransen i morgen så du har fortsatt tid på deg.

Vil du være med på Smakebit på søndag?

* Åpne boken du leser i nå og finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din (vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken). Hvis du ikke har en egen blogg så kan du dele en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet hos Mari.

* Skriv en liten bloggpost med en link tilbake til innlegget hos Mari, og deretter legger du igjen en link til din egen bloggpost i inLinkz oversikten hos henne

Les en debutant januar og februar 2012

2012-01-01T00:24:00.000+01:00

Velkommen til den første og andre måneden av denne utfordringen. Under detteinnlegget kan du legge inn link til bøker du har lest av debutanteri januar og februar. Jeg vil fortløpende legge inn linkene i dette innlegget.

Alle som leser en bok av en debutant i disse månedene, er med i trekningen av en overaskelsesbokpakke.

Les en debutant 2012

2012-01-01T00:18:00.003+01:00

Jeg fortsetter med leseutfordringen jeg startet i 2011. I år ble det postet mange spennende anmeldelser og omtaler av bøker skrevet av debutanter. Jeg gleder meg til å lese om flere debutanter i år.

Hvis du vil være med på leseutfordringen, foregår det på denne måten:

1. Alle kan være med, du behøver ikke en egen blogg for å delta. Det hele er så enkelt som at du bestemmer deg for at du i 2011 vil lese minst 6 bøker, hvorav alle må være skrevet av en debutant

2. Bøkene som gjelder er alle bøker skrevet av en norsk forfatter innen enten lyrikk, krim, novellesamlinger, skjønnlitteratur ellerbarne - og ungdomsbok. Boken må være utgitt i 2011 eller 2012.

3. Hver måned vil jeg ha et eget innlegg her på bloggen hvor du kan linke opp dine anmeldelser den måneden, alle som har anmeldt en debutant den måneden er også med i trekningen av en bokpremie. Du trenger ikke å være blogger for å delta i denne leseutfordringen. Du kan twitre om boken, men husk da å legge igjen link til twittermeldingen.

4. Du kan når som helst trekke deg fra leseutfordringen, men de som er med gjennom hele året og fullfører lesingen av minst 6 bøker skrevet av norske debutanter er med i trekningen av en flott premie på slutten av året. Hva det blir er foreløpig en overraskelse.

Bloggpost med oversikt over vårens debutanter kommer snart.

Godt leseår!