Bok nummer fire i serien om Anita Blake, har plassert heltinnen midt i et skikkelig trekantdrama. Hun og varulven Richard går på stevnemøter og er i ferd med å finne tonen, men det vil ikke vampyren Jean-Claude ha noe av. Og Jean-Claude er ikke den som gir seg når han har satt seg et mål.
Ved siden av kjærlighetslivet, får Anita nok overnaturlig kriminalitet å henge fingrene i. Flere varulver er forsvunnet fra byen og resten av flokken har bedt frøken Blake om hjelp. Det har også politiet, som har funnet et særdeles maltraktert lik.
The Lunatic Cafe er en underholdende bok og jeg synes Hamilton er flink med karakterportrettet av Anita Blake. Hun fremstår akkurat så passe bitchy at man ikke får avsmak av henne, men tvert i mot får skikkelig sansen for henne. Og jeg liker humoren i bøkene. Sitater som dette får i hvert fall meg til å kose meg når jeg leser:
" You don't volunteer for slugfests with vampires. It shortens your life expectancy."
Hamiltons bøker har ofte en noe ujevn spenningskurve - handlingen starter bra, faller litt, for så å ta seg opp noe skikkelig i løpet av de siste kapitlene. Det har i hvert fall vært gjengs for de siste bøkene og denne er intet unntak. I denne boken har Hamilton dessuten brukt mye mer tid på Anitas kjærlighetsliv, fremfor å fokusere på kriminalhistorien og de forsvunne varulvene. Jeg synes ikke det er direkte positivt. Og jeg synes vel også det brukes for liten tid på å underbygge enkelte avgjørelser Anita tar i denne boken, uten at jeg skal skrive for mye om det av hensyn til dem som ikke har lest boken enda.
Men alt i alt en helt grei bok, selv om den langt fra er den beste i denne serien så langt
.
(Jeg kommer til å gi bøkene jeg leser terningskast fra nå av, da jeg synes det komplementerer anmeldelsen. )Labels: Anita Blake, Laurell k, paranormal, spenning, terningkast 4, the lunatic cafe, vampyrer, varulver
