Forlag: Aschehoug
Sideantall: 368
Format: Innbundet
Fra bokens omslag:
Palestina, 1941. I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne, faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde. 1948. Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som blir stjålet i kaoset som oppstår og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.
Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet.
Noen ganger kan en bok forandre folks måte å tenke på. "Morgen i Jenin" er en slik bok.
Jeg elsker bøker fra andre kulturer, bøker som gjør meg i stand til å lære noe nytt og tilegne meg kunnskap om andre tankesett og tradisjoner.
"Morgen i Jenin” handler om Abulheja - familien som blir fordrevet fra sine hjem i 1948. Livene deres tar til på ny i en flyktningleir i Jenin, og vi følger medlemmene i familien helt frem til 2003. Vi er med dem gjennom sorger og opptur, bunnløs fortvilelse og himmelsk lykke. Det er sterke følelser i sving her i en hverdag vi umulig klarer å sette oss helt inn i . Her er hvordan en av personene i boken beskriver det:
" Jeg tror de fleste (..) ikke elsker på samme måte som oss. Det er ikke fordi de er dårligere eller bedre enn oss. De beveger seg i den trygge, grunne delen av livet der de sjelden er nødt for å dykke ned i dypet av menneskelige følelser, slik vi er nødt til."
"Morgen i Jenin" er skrevet av en arabisk kvinne, og det er svært synlig i språket. Det er til tider et syngende og poetisk språk i boken. Det er ord der du helst ikke vil smake på, og ord du gjerne vil ha i munnen lenge. Noen av setningene er vakre og viser at skjønnheten bor i de små detaljene, som lukten av eple og honning og kanel en stille morgenstund.
Dette er en hjerteskjærende og rystende bok som spiller på hele følelsesregisteret ditt. Det er bok om kjærlighet; til sitt land, sin familie, sine venner og seg selv. Det er en bok om å leve, selv når alt man ønsker egentlig er å gi opp.
Det er helt umulig å holde seg nøytral til det man leser i "Morgen i Jenin". Jeg måtte flere ganger legge fra meg boken underveis, fordi det jeg leste var så rystende og gjorde så inntrykk at jeg måtte ha pause før jeg orket å lese videre. Og jeg måtte ofte ty til papirservietter. Stadig er det nye overrraskelser i boken, helt til siste side.
"Morgen i Jenin" rystet meg langt inn i sjelen. Men av og til har vi godt av å bli rystet på en slik måte. Jeg håper flere leser denne boken. Den kommer til å leve i meg, lenge.
Labels: anbefaler, morgen i jenin, susan abulhawa, terningkast 5
