Forlag: Aschehoug
Sideantall: 496
Format: Innbundet
"En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Dagboken kaster ikke bare nytt lys over forsvinningen til klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere, men blir også et vendepunkt for hans sønn, den unge journalisten Victor Scott. Victor blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre: Faren som forsvant sporløst i Vestisen, farfaren som var forfatter, nobelprisvinner og krigshelt, oldefaren som bodde tjue år på en øde øy. For å samle informasjon legger Victor ut på en verdensomspennende reise som skal endre livet hans."
(Hentet fra Aschehoug.no)
På sitt beste er Fedrenes Løgner en skikkelig fortellerfest, men gjennomføringen er noe ujevn.
La det bare være sagt med en gang: Det er ingen tvil om at Egeland vet å turnere språket. Det er ingen middelmådig forfatter vi her har å gjøre med, men tvert i mot en av Norges enere, og da er naturlig nok forventningene mine store til en bok fra hans hånd.
Egeland har lagt ambisjonene høyt, gjennom en periode på hundre år får vi innblikk i tre menn og deres skjebner, fire om vi regner med Victor – bokens oppdiktede forteller. Og det er ikke småtterier disse mennene har opplevd, så er de da også blitt store navn i sin egen generasjon. Og med hver berømthet følger som kjent også mysterier og ubesvarte spørsmål.
Boken tar for seg livshistoriene til disse mennene, gjennom Victor Scotts imaginære fortellerstemme. Vi møter Victors far, Carl Christian Scott, som forsvant i Vestisen, beveger oss videre til den verdensberømte forfatteren William Scott og så til naturvitenskapsmannen Alexander Scott, som gjennomlevde nesten samme skjebne som Robinson Crusoe. Gradvis avdekkes sannheten om disse sterke personlighetene. Vi får også et innblikk i Victors liv. Victor skriver blant annet for Aftenposten, et sted Egeland selv har virket som journalist. Juvdalen, som pleier å gå igjen i Egelands bøker, er også nevnt i denne boken.
Fedrenes Løgner er en fortelling om menneskelige relasjoner, om sjeler som hungrer etter kjærlighet, og bekreftelse og hva som kan skje når man ikke får den bekreftelsen man søker etter. Det er en fortelling om løgner, svik og bedrag. Til tider en rent eventyrlig fortelling.
Romanen åpner godt og suger seg fast i deg. De korte kapitlene bidrar til å kaste deg fra side til side og underholdningsverdien er stor. Aller best er det når Egeland skildrer opplevelsene til Carl Christian Scott – jeg kunne veldig gjerne lest en egen bok om den mannen. Men Egeland makter ikke å holde spenningsnivået oppe gjennom hele romanen, historien faller noe mot siste halvpart og virker av og til litt langtekkelig.
Jeg er ganske sikker på at mange vil finne stor underholdningsverdi i Fedrenes Løgner i høst, og jeg ser med spenning frem mot flere slike romaner fra Egelands hånd. Egeland besitter en fortellerglede det er umulig ikke å la seg rive med av og det er ingen tvil om at han også mestrer den skjønnlitterære sjangeren.
Les Egelands egne ord om romanen her.
Her er et lite utdrag fra romanen.Labels: aschehoug, bokanmeldels, fedrenes løgner, terningkast 4, tom egeland
