I dag synes jeg det er kjempespennende å ønske krimforfatter Asle Skredderberget velkommen til bloggen min:
( Foto: Rolf M. Aagaard)
Asle Skredderberget er en av krimdebutantene i høst, men han er ikke et ukjent navn for nyhetsinteresserte nordmenn. Etter endt utdannelse som siviløkonom, var veien kort til Finansavisen, hvor han dekket mediebransjen og finans. Han har også arbeidet i Dagens Næringsliv, TV 2 og Aftenposten, virket som rådgiver og kommenterer fast på E24. I dag er han informasjonsdirektør i Yara.
Med denne bakgrunnen er det ikke til å undres over at et av temaene i ”Metallmyk” er norsk finansbransje. Skredderberget har også fokusert på norsk våpenindustri, et område han har bred erfaring fra som journalist. Gyldendal forlag var så begeistret for manuset, at de antok det på første forsøk
I "Metallmyk" møter vi Milo Cavalli, etterforsker i Økokrim. Det er første gang en Økokrim-etterforsker er hovedperson i en norsk krimserie. Cavalli må kjempe mot mektig krefter for å oppklare drapet på en nær venn og studiekamerat. Noen av hendelsene i "Metallmyk" er, i følge Skredderberget, inspirert av ting han selv har bevitnet som journalist. Under kan du lese mer om hvordan Skredderberget har gått frem for å skape "Metallmyk":
Du debuterer altså med krimromanen ”Metallmyk” i disse dager. Kan du fortelle litt om boken?
Bokens hovedperson er den norsk-italienske Økokrim-etterforskeren Milo Cavalli, som blir lånt ut til drapsavsnittet i Oslo, for å bistå i etterforskningen av drapet på en aksjemegler. Milo og drapsofferet er tidligere studiekamerater, og saken bringer Milo tilbake til en bransje han snudde ryggen til for to år siden, da han sluttet som analytiker og i stedet ble spesialetterforsker. Den bringer ham også inn i en heller ukjent del av norsk næringsliv; nemlig våpeneksportindustrien.
Hvis jeg skal gi noen stikkord, så mener jeg boken handler om grådighet, dobbeltmoral og medskyldige.
Mye av handlingen i ”Metallmyk” foregår i finansmiljøet, et miljø du er godt kjent med både som økonomijournalist og rådgiver. Er noe av det du skriver i denne romanen inspirert av faktiske hendelser?
Jeg er definitivt inspirert av alle årene som journalist. Det er enkelte hendelser og kommentarer som er hentet fra det virkelige liv, blant annet en del av det dommeren sier i scenen der Milo vitner i en stor innsidesak. Jeg husker jeg dekket SAS/Braathens-rettssaken, og humret godt av den muntre dommeren, og noterte det ned i notatboken min. Men hovedsaklig har jeg forsøkt å skildre det jeg mener er en relativt ekstrem pengementalitet i finansbransjen, og jeg har latt meg inspirere av typer jeg har møtt.
Jeg er også fascinert av båndene mellom det man kan kalle tradisjonelle kriminelle og enkelte aktører i aksjemarkedet. Men selv om jeg er inspirert av alt dette, er det jo likevel tilpasset min fiktive verden.
Når det gjelder mye av det jeg skriver om våpenteknologi og ammunisjon, så er det hentet rett fra virkelige forhold, men jeg har også der tatt meg store kunstneriske friheter for å tilpasse det.
Er norsk våpenindustri et tema du er spesielt interessert i, siden du valgte å ta med det?
Ja, i aller høyeste grad. Som journalist syntes jeg det var svært interessant med den vanvittige veksten vi har hatt i norsk våpeneksport, samtidig som vi liker å se på oss selv som en fredsnasjon. Og da jeg researchet dette som journalist, fant jeg ut at det ikke finnes noen god kontroll med hvor alle våpnene ender opp. Det er for eksempel ikke lov for norske våpenprodusenter å eksportere direkte til Israel, siden landet er i krig. Men vi vet likevel at norske våpen ender der, fordi det reeksporteres fra blant annet USA.
Det fascinerte meg også hvor lite villige norske utenriksministere er i å snakke om dette, og det faktum at Norge er et av det landene som har profittert mest på den opptrappinggen av krigføring som kom med Bush. Vi snakker om årlig eksportvekst på 40 prosent over flere år, og at Norge er en ledende aktør i det som sannsynligvis er verdens mest korrupte bransje.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen og hvor lenge har du arbeidet med den?
Faktum er at Milo kom til meg først. En dag var han bare der. Halvt italiensk og halvt norsk. Rik nok til å være kompromissløs. Dette var da jeg jobbet i DN. Da jeg i TV 2 jobbet med en serie saker om våpeneksportindustrien begynte ting å falle på plass. På denne tiden var det også en del saker i media om båndene mellom norsk finans og en del kriminelle miljøer, og alt dette passet godt til den karakteren jeg hadde lekt meg med frem til da. Jeg har nok jobbet i minst seks år av og på. Da har det selvsagt gått mange måneder mellom hver skriveøkt, men fra start til mål snakker vi nok om såpass med tid.
Kan du fortelle litt om hvordan du arbeider med bøkene dine. Har du for eksempel noen spesielle skriveritualer og faste tider du skriver?
Jeg skriver i "friminuttene" mine. På båten, på flyet, på hotellene når jeg er på jobbreiser, på hytta, på natten, i ferien. Ofte har jeg notert ned ting for hånd, og deretter bearbeidet det på PC-en. Mitt største problem har vært at jeg ikke har kunnet skrive på dagtid, da man er mest opplagt. Resultatet er at jeg har brukt over et år bare på å redigere historien, stramme inn, justere, flytte scener, kutte, etc, før jeg var fornøyd.
Hovedpersonen i ”Metallmyk” er som nevnt Milo Cavalli, som for øvrig har fått seg en egen facebookprofil. Kan du fortelle litt om ham?
Milo er enebarn, sønn av Maria og Endre. Han har vokst opp på vestkanten, men føler en sterk tilknytning til den italienske slekten på morssiden, spesielt fordi moren er død. Han er utdannet Siviløkonom, og har jobbet som analytiker, men jobber nå altså som spesialetterforsker ved Innside-teamet på Økokrim.
Fra morssiden har han arvet relativt mye penger, så han eier ikke økonomiske bekymringer. Samtidig er han katolikk, som med jevne mellomrom går til skriftemål. Milo er ganske direkte, og tar mange virkemidler i bruk for å nå sine mål. Og han bryr seg ikke mye om hva andre måtte mene om det han gjør - hverken sjefer, advokater eller andre.
Han er i det hele tatt en fin fyr, og kanskje ikke så skadeskutt som mange krimhelter er, men han har absolutt sin bagasje som han bærer på.
Det er svært tydelig at du har en stor forkjærlighet for Italia. Hva er det med Italia som fascinerer deg sånn?
Akkurat som Milo, studerte jeg en periode i Milano, og det ga meg kjennskap til språket og kulturen. Og det igjen åpner mange dører. Jeg har mange venner der nede, og blir aldri lei av det fantastiske landskapet, den genialt enkle maten og de fantastiske råvarene, klimaet, arkitekturen og kulturen. Jeg har reist veldig mye rundt, og hver region har noe spesielt å by på. Enten vi snakker om å stå på ski i nord, tusle rundt i den evige stad Roma eller finne den perfekte stranden i syd.
Den perfekte ferien er å leie en leilighet utenfor allfarvei, med tilgang til basseng, gjerne i Lazio, Umbria eller Toscana. Jeg blir rett og slett lykkelig av å innta kaffen stående i en bar i nærmeste småby, før jeg handler på den lokale COOP´en og lager en enkel og velsmakende lunsj til familien før jeg går i gang med en skriveøkt.
På hjemmesiden til Gyldendal kan vi lese at ”Metallmyk” er første bok i en serie. Hvor mange bøker har du planlagt å skrive, og er det satt noen lanseringsdato for bok nummer to?
Reponsen på Milo som hovedperson er veldig god så langt, og jeg føler det er mye stoff igjen i ham fortsatt. Men jeg tar det bok for bok, og jobber nå med en oppfølger. Jeg har mye av plot´et på plass, og er i gang, men utfordringen min er å finne tid til å skrive, slik at det blir bra nok. Det skal i hvert fall ikke ta seks nye år, og dersom responsen på Metallmyk er god, kan det jo hende det blir lettere å rettferdiggjøre å ta seg en uke fri innimellom til å skrive.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Metallmyk”?
Å holde trådene og oversikten. Det har til tider gått måneder mellom hver gang jeg har hatt tid til å skrive, og det hendte jeg glemte både scener og ledetråder. Jeg måtte derfor først jobbe meg gjennom et førsteutkast over mange år, og deretter begynne å skrive om. Som journalist har jeg vært vant til å jobbe med tekst, men ikke en tekst som går over mange hundre sider. Som forfatter må du ha kontroll over teksten - den må ikke kontrollere deg, og det var svært krevende. Men jeg går inn i neste prosjekt med en annen erfaring og selvtillit nå, så akkurat det skal bli enklere i arbeidet med bok nummer to.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem går du til for å finne inspirasjon?
Da Knausgård kom med "Ute av verden", skjønte jeg at noe helt spesielt var på gang. Og da han fulgte opp med "En tid for Alt" seks år senere fikk jeg bakoversveis. Han er en unik forfatter med et unikt prosjekt.
Av andre norske forfattere setter jeg også Agnar Mykle høyt, og i og med at jeg er svak for poesi må Bjørn Amodt og Jan Erik Vold nevnes, og Thomas Espedal ltreffer meg veldig. Jeg likte også Wergeland-trilogien til Kjærstad, og av en eller annen grunn er jeg veldig opptatt av Hans Jæger.
Av utenlandske forfattere synes jeg John Steinbeck er veldig bra, kanskje aller mest "Natt uten måne" og Philip Roth har de siste årene seilet opp som en favoritt. Murakami har også vært morsom å oppdage. Jeg er ikke alltid så opptatt av hele forfatterskap, men har mange favorittbøker. Sånn som DBC Pierre´s "Vernon God Little", John Irving´s "En bønn for Owen Meany" og Kyrre Andreassens "Svendsens Catering".
Når det gjelder krim har jeg lest veldig usystematisk, men Sir Arthur Conan Doyle´s Sherlock Holmes-bøker kommer jeg ofte tilbake til. Jeg liker også veldig godt bøkene til Jens Lapidus. "Snabba Cash" eller bare "Cash" på norsk er kanonbra.
Hvis du kun skulle lese tre av bøkene som utkommer i høst, hvilke tre bøker ville du da ha valgt?
Heldigvis et hypotetisk spørsmål! Men "Min Kamp 6" går jeg og tripper etter å lese. Og så vil jeg ha med meg med-debutantene mine; Alexandra Beverfjords "Kretsen" og Bjørn Olav Nordahls "Nesten til stede". Etter å ha diskutert litteratur på opptil flere samlinger på Gyldendal-huset gleder jeg meg til endelig å lese dem.
Tusen takk, Asle Skredderberget, for at du tok deg tid til å stille opp på dette.
Undertegnede har kost seg med "Metallmyk" de siste dagene, og hvis dere vil vite hva jeg synes om boken, kan dere stoppe innom bloggen min på søndag for å lese anmeldelsen. Men jeg kan røpe allerede nå at dette er en debutant og en bok du bør få med deg i høst, særlig hvis du har sans for intelligent krim. Labels: Asle Skredderberget, debutant, finans, gyldendal, Italia, Metallmyk, Milo Cavalli, norsk våpenindustri, økokrim, SAS/Braathens, siviløkonom
