I dag har jeg den store ære av å ønske Tom Kristensen velkommen til bloggen min:
(Foto:Lånt fra Aschehoug.no)
Tom Kristensen har opplevd en eventyrlig suksess denne sommeren med sin nyeste roman "Dypet". Boken har ligget høyt på bestselgerlistene, selger fortsatt godt og er kritikerrost. " Han skaper troverdige personer, bygger opp handlingen ufravikelig logisk og oppfyller lesernes forventninger hele veien fram til siste side", skrev anmelderen i Dagbladet. "Perfekt thriller", mente Oppland Arbeiderblad og VGs anmelder mente dette var "Gjennomprofesjonelt utført krim" og trillet terningen til en femmer.
Tom Kristensen er utdannet siviløkonom og ingeniør, og er i dag blant Norges mest leste krimforfattere. Siden debuten med "En kule" i 2001, har publikum trykket thrillerne hans til hjertet og også kritikerne har vært imponert. Kristensen fulgte opp debuten med "Hvitvasking" i 2002. I 2003 kom "Freshwater", i 2005 "Profitøren" og i 2006 "Dødsriket". Sistnevnte fikk han også Rivertonprisen for. I 2009 kom "Dragen". Kristensen er kjent for å gjøre grundig research forut for hver bok, og han har ikke en fast hovedperson som går igjen i bøkene. Bøkene hans er oversatt til flere språk.
Her kan du lese litt mer om hva Tom Kristensen tenker om suksessen til "Dypet" og hvordan han har gått frem for å skape denne kritikerroste boken:
”Dypet” har ligget høyt på bestselgerlistene i Norge i sommer, og må vel kunne betegnes som din største suksess så langt. Hvordan føles det?
Det føles litt rart. Når boken slippes har jeg absolutt ingen formening om mottakelsen, hverken om den vil bli bra, middels eller dårlig. Og så nesten ”eksploderte” salget denne gangen, og jeg står vel egentlig måpende tilbake og lurer på hva som skjedde.
Kan du fortelle litt om boken til dem som enda ikke har fått den med seg?
"Dypet" kan vel kalles en politisk thriller. Den handler om utpressingsforsøk mot norske myndigheter; oljerigger vil bli sabotert dersom ikke utviklingen av Trollfeltet i Nordsjøen stanses, den handler om norske myndigheters hemmelighold og om en skadet nordsjødykker som uforvarende havner midt opp i dette.
I ”Dypet” settes det fokus på historien til Nordsjødykkerne, hva er bakgrunnen for at du valgte nettopp dette temaet?
Bakgrunnen var en henvendelse fra en dokumentarfilmprodusent. Han hadde arbeidet i fem år med en kontroversiell nestenulykke med en oljeplattform som heter Cormorant Alpha. Saken var som følger: To dykkere forteller at de, gjennom en svært dramatisk dykkeroperasjon, reddet riggen fra å kantre og synke ned på 350 meters dyp utenfor Stord vinteren 1977. Dagen etter skal dykkerne ha blitt møtt av en politiinspektør fra Justisdepartementet. Han ba dem om aldri å snakke om det som hadde hendt. Så i nesten tretti år holdt disse dykkerne munn.
Spørsmålene rundt Cormorant Alpha var mange og er fremdeles uavklarte: Skjedde denne nestenulykken, og snakker dykkerne sant om redningsaksjonen? Ble riggen utsatt for et sabotasjeforsøk, og i tilfellet ja, av hvem og hvorfor? Og hvorfor skulle norske myndigheter ønske å legge lokk på saken?Historien fascinerte meg, og jeg fikk tillatelse til å sette meg inn i alt researchmaterialet som denne produsenten hadde samlet, deriblant 12-15 timer med intervjuer av nordsjødykkerne. Men det er viktig å understreke at min historie er fiksjon og ikke en historie om all mystikken rundt Cormorant Alpha.
Du gjør alltid svært grundig research når du forbereder en ny bok, hvor lang tid har du brukt på å samle informasjon til denne boken og har du støtt på noen problemer underveis i informasjonsinnhentingen?
Jeg har brukt cirka to år på hele prosjektet; research, lage historien samt å skrive manus. Personlig har jeg ikke støtt på noen problemer underveis, men filmprodusenten som overlot sitt researchmateriale til meg har støtt på mange og store hindre i sin søken etter informasjon om Cormorant Alpha, blant annet fra norske myndigheter.
Mange norske krimforfattere har etablert en hovedperson som følger dem fra bok til bok, i dine bøker møter vi derimot forskjellige hovedpersoner. Er det en spesiell grunn til at du har valgt å fokusere på ulike hovedpersoner i bøkene dine?
Fra lang tid tilbake kom jeg over noen tips til folk som ønsket å skrive skjønnlitterratur. Tipset var som følger: Forsøk å skrive i en sjanger som du liker å lese. Vel, siden jeg likte å lese bøker av krimforfattere uten spesielle gjennomgangsfigurer, så ble det bare slik. Dette ville jeg også forsøke meg på.
Hvorfor bestemte du deg for å bli forfatter?
Tror utgangspunktet var en slags 40-årskrise. Kanskje jeg hadde lyst til å finne tilbake til den kulturelt interesserte personen jeg var, før jeg ble slukt opp av forretningslivet etter NHH i Bergen i 1981. Jeg begynte ikke å skrive før jeg var 41 år gammel.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?
En vanlig skrivedag varer fra kl 10 til 14. Da er kona på jobb og ungene på skole. Jeg har ingen spesielle ritualer og trenger bare en stol, en PC og sånn noenlunde stillhet.
Vil leserne dine få oppleve å se noen av bøkene dine festet til filmlerretet en dag?
Håper det! Flere forskjellig produksjonselskaper har tatt opsjon på filmrettighetene til bøkene, men foreløpig har det ikke blitt noen ferdig film av det.
Hvilke forfattere er dine favoritter og hvem har du lært mest av?
Jeg har mange favoritter! Foruten James Lee Burke vil jeg trekke fram: Robert Wilson, John le Carre, Philip Kerr, Tom Wolfe, Douglas Kennedy og Harlan Coben. Pluss sikkert mange flere hvis jeg hadde tenkte meg nøyere om …
Hvis du kun skulle lese 3 bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge?
Akkurat nå holder jeg på med en av mine favorittforfattere; James Lee Burke og hans ”I skyggen av Swan Peak”. Det er den ene jeg velger. I tillegg velger jeg to av mine gode kollegaers bøker nå i høst: ”Fedrenes løgner” av Tom Egeland og ”Sukkerdøden” av Unni Lindell.
Tusen takk Tom Kristensen, for at du tok deg tid til å dele litt av bakgrunnen for suksessboken "Dypet" med oss. Jeg leser selv romanen for øyeblikket, og jeg kan allerede signere anmelderne som mener at dette er spennende lesing. Jeg kommer tilbake med en grundigere anmeldelse senere.
Har du fortsatt ikke lest boken? Kanskje denne traileren kan gjøre deg litt mer nysgjerrig:
