I dag har jeg den store ære av å ønske Unni Lindell velkommen til bloggen min:
(Foto: Aschehoug)
Unni Lindell debuterte med ungdomsromanen "Den grønne skogen" i 1986, og er i dag en av Norges mestselgende og mest folkekjære forfattere. Hun har skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom, men det er krimromanene med Cato Isaksen i hovedrollen som for alvor har gitt henne en plass på bestselgerlistene og definert henne som hele Norges krimdronning. "Besettende lesing", "uhyggelig bra" og "en overlegen spenningsskaper" er noen av ovasjonene de norske kritikerne har drysset over bøkene hennes. Lindells bøker er oversatt til en rekke språk, og krimbøkene hennes er forlengst blitt tvserier
I dag utkommer den åttende boken med Cato Isaksen: Sukkerdøden
I "Sukkerdøden" møter vi Kari Helene Bieler, som under et konditoribesøk plutselig husker hva som egentlig skjedde den gangen lillebroren hennes døde. Denne vissheten setter snart flere liv i fare. Marian Dahle blir personlig involvert i saken når selveste kripossjefen blir drept, og det setter hennes profesjonelle forhold til Cato Isaksen på en hard prøve. "
Her kan du lese hvordan Unni Lindell har jobbet frem sin nye bok og blant annet om hvilke forfattere hun har lært mest av:
Du kommer altså ut med din nyeste krimromanen ”Sukkerdøden” i dag. Kan du fortelle litt om den boken?
Sukkerdøden er den åttende boka om Cato Isaksen og den tredje der Marian Dahle er med. Denne gangen er det mest hennes bok. Hun er en spennende politietterforsker som er litt på kanten av det en etterforsker bør være. Jeg digger henne. Hun er en spennende, litt farlig sprø og sårbar dame. Hvordan fikk du ideen til å skrive ”Sukkerdøden”, og hvor lenge har du arbeidet med boken?
Ideen fikk jeg på Pascal i Henrik Ibsensgate. Gå inn på You Tube, på Sukkerdøden, der ligger det en ”bakfilm” fra opptakene på nettopp Pascal der jeg forteller om det. Det er to hovedpersoner i boka som vi følger tett, overvektige og groteske Kari Helene Bieler og etterforsker Salanderaktige Marian Dahle. To ekstremt heftige damer.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Sukkerdøden”?
At det er MYE skriving. 420 sider krever sitt. Alt skal stemme. Det skal være spennende og språket skal gli. Det tar kverken på meg hver gang, et sånt stort prosjekt. Jeg begynte å skrive i oktober 2009. ”Sukkerdøden” blir den åttende boken med Cato Isaksen i hovedrollen, en karakter som leserne er blitt glade i og som har utviklet seg i takt med ditt forfatterskap. Hvordan er det som forfatter å leve så tett med en karakter som Cato over flere år, og er det elementer i hans utvikling gjennom bøkene som også har overrasket deg?
Jeg er veldig glad i Cato alias Reidar Sørensen, som spiller ham i TV serien. For meg er han levende og jeg liker ham bedre og bedre. Dessuten er det et tett vennskap mellom ham og Marian, som han selvsagt helst ikke vil innse selv. I Sukkerdøden går det så langt at det nesten blir katastrofe for hele politietaten pga noe Marian gjør, som Cato ikke klarer å oppdage før det nesten er for sent.
En av dine styrker er å skape nifse intriger fra en hverdag som er nær mange av leserne. Hvor kommer alle ideene dine fra, og hvordan makter du hele tiden å fornye deg selv og presentere oss for det ene gode plottet etter det andre i bok etter bok?
Å, takk. Det med plott er veldig spennende. Denne gangen tror jeg også at jeg overrasker på slutten. Ting er aldri som de ser ut i mine bøker. På en måte føler jeg at hver bok har sin ”tone”, sin stemme. Ingen av dem er helt like. I denne trekker jeg tråder mellom internasjonal kriminalitet og hverdagsmennesker i Norges skjebne og hvordan de tingene syes sammen. Det store i det lille og det lille i det store.
Språket i bøkene dine er et annet element som bidrar til stor leselyst. Jeg vet jeg ikke er alene om å mene at du til tider har et språk som nærmest er poetisk. Hvor finner du inspirasjon til å skrive så godt?
Faktisk føler jeg at dette varierer litt fra bok til bok, mens Slangebæreren og kanskje Sørgekåpen er ganske poetiske, er nok f.eks Nattsøsteren mer språklig enkel. Honningfellen er kanskje den mest perfekte sett fra mitt ståsted når det gjelder story og språk, men smaken er forskjellig. Sukkerdøden er en kompleks bok med flere historier som fortelles parallelt med hovedhistorien. På slutten syes hendelsene sammen. Håper jeg har lykkes med det.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg? Har du noen spesielle skriveritualer?
He, he. I de verste periodene er det vel heller snakk om skriveuker, for ikke å si måneder. Da går det i ett, morgen, dag og kveld. Har kun en liten sovepause på noen timer midt på natta. Litt manisk, litt sykt, ganske fælt og veldig, veldig levende. Kommer alltid ut som et slakt på den andre siden. Det tar uker å bli menneske igjen etterpå.
Du er aktivt engasjert i utformingen av bokomslagene til bøkene dine, og de siste viser nesten uten unntak en person sett bakfra. Hva er bakgrunnen for at du ønsker nettopp dette gjennomgangstemaet på omslagene?
Jeg er et mareritt på den fronten. Har så sterke meninger om omslaget at designerne ligger strødd etter å ha jobbet med meg. ( Neida, ikke nå lenger for nå jobber jeg med Terese Moe Leiner, Jan Kjærstads fantastiske samboer. Hun er helproff!!!!!!!!)Det er så viktig med omslag og siden det er jeg som har laget historien har jeg sterke bilder i hodet av hvordan de må være. Ideen med personene sett bakfra er jeg veldig fornøyd med. Det begynte med Honningfellen og Marian Dahles inntog. At man ikke vet hvordan de ser ut forfra lader spenningen forhåpentligvis.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvilke har du selv lært mest av?
Om jeg må velge en blir det uten tvil Gøran Tunstrøm. Ellers er det jo så mange, men jeg ser ofte mot Sverige. Kerstin Ekman er også fantastisk. Selv anser jeg at jeg har lært mye ved å lese en miks av såkalt høyverdig og ”lavverdig” litteratur.(liker ikke den måten å dele inn litteratur på fordi jeg er opptatt av å ”kjenne en bok i magen”. Om noe treffer meg og jeg tror på det jeg leser, er det en fin og bra bok for meg) Jeg liker alt fra David Gutersons Sneen på Cedertrærne til Øya, Den lukkede bok, Historien om Pi, Den merkelige hendelsen med hunden den natten, Raskolnikov, Larmen og Vreden og masse, masse lyrikk. Jeg er sulten på ALT av bøker og kunne skrevet opp hundre stykker minst.
Har du noen formening om hvor mange bøker du ønsker å skrive med Cato Isaksen i hovedrollen?
Jeg vet ikke. Nå kommer nummer åtte og det er så mange historier å fortelle. Etter at Marian kom med ser jeg ingen ende på serien, men jeg må innrømme at jeg er veldig lysten på å skrive en vanlig skjønnliterær roman snart.
Hvis du kun skulle lese tre bøker denne høsten, hvilke tre bøker ville du da velge?
Jeg har for å være ærlig ikke helt oversikt over hva som kommer ennå. Bokhøsten er som en jordbæråker, den ene boka deiligere enn den andre. Men kan jeg ikke få fortelle om to helt spesielle bokopplevelser jeg har hatt i sommer. Først og fremst ”Utrenskning” av Sofi Oksanen. Helt utrolig fascinerende, vakker, sterk og betent bok fra Estland. Jeg har selv vært mye i Latvia og kjenner denne typen miljø godt. Oksanen fikk jo Nordisk Råds litteraturpris for boka. Vel fortjent! Så er det ”Vidunderbarn” av Roy (Jacobsen). Fy fader for en vakker bok. Jeg har vokst opp i et slikt blokkmiljø selv og kjente igjen ”alt” i denne vakre, vare og tøffe fortellingen. Den skinner, den boka!
Så er det en liten ”fillebok”, "Potensgiverne", om to gamle damer som lager potensmiddel og starter postordrefirma. Har ikke ledd så godt på lenge. Og det er jo godt å le litt også, ikke mye å le av i mine krimmer. Sukkerdøden er nemlig ikke søt.
Tusen takk for at du tok seg tid til dette intervjuet, Unni Lindell. Sukkerdøden lanseres altså i dag, og jeg har gledet meg til å lese denne boken lenge. Et innfløkt mysterium (...) handlingen er mer komplisert enn man tror", skriver Dagbladet, som alt har rukket å anmelde boken. Det gir meg ikke mindre forventninger.
Er du også en av dem som er nysgjerrig på boken, kan du lese et lite utdrag her.
Og her er den spennende boktraileren for utgivelsen:
Intervjuet Lindell har gjort med Bokklubben bygger også opp forventningene:
