Forlag: Gyldendal
Sideantall: 312 sider
Format: Innbundet
" Den 19 år gamle BI-studenten Helle Isaksen blir funnet naken, maltraktert og drept i sin egen leilighet. Senere forsvinner andre jenter med tilknytning til Helle, for så å dukke opp igjen som torturerte lik. Krimreporteren Joakim Lund Jarner og den urutinerte, men pågående kollegaen Agnes Lea får i oppdrag å dekke drapet. Journalistarbeidet leder dem til noen av samfunnets mektigste, men også mørkeste sfærer, og setter snart deres eget liv i fare. Den erfarne journalisten Alexandra Beverfjord debuterer med en intens krim fra et hektisk pressemiljø, preget av både journalistiske idealer og etiske overtramp."
(Hentet fra Gyldendal.no)
Imponerer med journalistkrim
Alexandra Beverfjord har skrevet en kriminalroman som er Liza Marklund verdig.
Bi-studenten Helle Isaksen blir funnet drept på Majorstua i Oslo, og journalistene Joakim Jarner og Agnes Lea fra Nyhetsavisen blir sendt ut for å dekke saken. Agnes er en fersk journalist som ivrer etter å gjøre en god jobb for avisen. Joakim Jarner har også sitt å bevise etter en blunder som førte til at Nyhetsavisen måtte trykke en beklagelse over nesten hele forsiden. På åstedet kommer Agnes i kontakt med Ester, Helles romkamerat. Ester er livredd. Og det skal snart vise seg at Ester har all mulig grunn til å frykte for sitt liv. Det får Agnes og Joakim også erfare.
Det var vært hevdet fra flere hold at det er lite nyskapning i krimsjangeren, og en journalistkrim i dette formatet er i så måte heller ikke noe nytt. Beverfjord viser at hun er seg bevisst sin sjanger og "Kretsen" holder seg godt innenfor den rammen som vi har blitt så kjent med gjennom forfattere som Marklund.
Så er da spørsmålet: må en krim av dette formatet være original og stake ut nytt terreng for å kunne motta høye terningkast? Skal og bør alle krimromaner være nyskapende? Eller er det nok å skrive en kriminalroman som er ekstremt tro mot sjangeren, har en effektiv handling og personer som fascinerer leseren?
Joakim Jarner og Agnes Lea er to meget godt utviklede rollekarakterer. Beverfjord skildrer dem med dybde og substans. Vi får vite akkurat nok om dere forhistorie til at vi blir interessert i dem, men ikke så mye at det stiller den andre handlingen i skyggen. Det er også et spennende grep å la en av dem ha noen evner litt på siden av det som er vanlig i en krimroman.
Skildringene fra et pressemiljø hvor jakten på neste toppsak står i fokus, er også gode, noe annet ville vært merkelig tatt i betrakning Beverfjords erfaring på dette området. Man sitter innimellom med spørsmålet om hun har brukt mye av seg selv i Katarina Hoff, nyhetsredaktøren i Nyhetsavisen.
Beverfjord har godt grep om alle ledetrådene, som porsjoneres ut på akkurat passe måte, og hun klarer å overraske stort på slutten av kriminalromanen.
"Kretsen" er en uhyre spennende kriminalroman, som det er vanskelig å legge fra seg. Det er, som nevnt, sjangerbevisst, meget spennende og med høy sidevendingsfaktor, har et godt plott og hovedpersoner man gjerne vil vite mer om. Hva mer kan en krimelsker ønske seg?
"Kretsen" går rett inn på listen over de beste bøkene jeg har lest i år og jeg sitter kun igjen med et spørsmål: Når kommer neste bok om Agnes Lea og Joakim Jarner? Jeg stiller meg først i køen i bokhandelen.
Labels: alexandra beverfjord, kretsen, terningkast 6
